Gå til innhold

Er du norsk?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Gjest Badebuksa

Når er man norsk, da? Når besteforeldrene dine bosatte seg i Norge? Hvor mange prosent "utlendinggener" er tillatt før man ikke er norsk lenger?

Jeg kaller meg helnorsk, men sannelig var ikke alle forfedrene mine det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

For meg er det feil at vi utlandingar skal på liv og død "bli" noske. Vi kom hit for nokre år sidan, sonen min har budd her lenge her en i heimelandet, men han kjem aldri til å bli norsk. Rett og slett fordi det er ting man kan ikkje lære seg, eller forandra. Maten vi spiser, gåver han får fra besteforeldre, kven eg gjekk på skulen med, m.m kan ikkje forandras berre fordi vi bur her.

Det er betre å akseptere kva ein er, kvar ein kjem ifrå og vere stolt av det. Det har ingenting med integrering å gjere, kjenner mange som insisterer på at dei er norske, trass i at heime med dei er det heilt annleis enn resten, som berkrasjer re gjer narr av dei. Kor norsk kan ein vere med ei mor som kan for lite norsk?

Og så er det med å nekta sine røter. Det er berre trist men ungene som ikkje ein gong kan komunisere med besteforeldre fordi "dei er norsk" og snakkar berre norsk....

Nei takk. Mine er stolte av vårt språk, hudfarge og familie. Eg skal aldri uttale rett "æ,ø.u" og barna mine skal aldri forandra historien vår og insistere i å vere noko vi ikkje er. Håper at dei vil ikkje det heller.

Vi er utlendingar som bur i Norge, som er godt integrert. :)

Og ja, det finnes sikkert mange språkfeil i innlegget mitt ;)



Anonymous poster hash: 3d8d4...eaf
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det feil at vi utlandingar skal på liv og død "bli" noske. Vi kom hit for nokre år sidan, sonen min har budd her lenge her en i heimelandet, men han kjem aldri til å bli norsk. Rett og slett fordi det er ting man kan ikkje lære seg, eller forandra. Maten vi spiser, gåver han får fra besteforeldre, kven eg gjekk på skulen med, m.m kan ikkje forandras berre fordi vi bur her.

Det er betre å akseptere kva ein er, kvar ein kjem ifrå og vere stolt av det. Det har ingenting med integrering å gjere, kjenner mange som insisterer på at dei er norske, trass i at heime med dei er det heilt annleis enn resten, som berkrasjer re gjer narr av dei. Kor norsk kan ein vere med ei mor som kan for lite norsk?

Og så er det med å nekta sine røter. Det er berre trist men ungene som ikkje ein gong kan komunisere med besteforeldre fordi "dei er norsk" og snakkar berre norsk....

Nei takk. Mine er stolte av vårt språk, hudfarge og familie. Eg skal aldri uttale rett "æ,ø.u" og barna mine skal aldri forandra historien vår og insistere i å vere noko vi ikkje er. Håper at dei vil ikkje det heller.

Vi er utlendingar som bur i Norge, som er godt integrert. :)

Og ja, det finnes sikkert mange språkfeil i innlegget mitt ;)

Anonymous poster hash: 3d8d4...eaf

Eller en nasjonalsosialist som utgir seg for å være innvandrer? ;)

Anonymous poster hash: 1f02d...36a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jaja, det eg er 100% innvandrer. fra eit ikkje vestlige land til og med :)



Anonymous poster hash: 3d8d4...eaf
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det så rart å meine det? Eg kjenner andre som tenkjer det sama, snakkar morsmål heime og reiser på ferie til heimelandet. Min son har ein kompis som kom da han var tre år, snakkar flyttande tysk og presenterer seg som tysk, 12 år etter å ha budd i Norge ;)



Anonymous poster hash: 3d8d4...eaf
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er ikke norsk selv om du er norsk statsborger...

Anonymous poster hash: 6e64e...fb7

Jo, så lenge hun er født og oppvokdt i Norge så er hun Norsk :)

Anonymous poster hash: 6df2c...d4d

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er så lei av det spørsmålet.

Jeg er norsk statsborger ja, men jeg er opprinnelig sett fra et utenlandsk land og har en annen religion.

Jeg er Norsk når jeg er i Norge og utledning når jeg er i utlandet. Det er det jeg pleier å svare.

Hva er det som er rart med det da??

Er 19 år forresten

:)

Anonymous poster hash: 62d15...ed1

Nei da er du ikke norsk i min bok.

For meg må du være etnisk norsk for å kalle deg norsk. Jeg har røtter mange århundrer tilbake i Norge, dermed er jeg norsk. Du har norsk statsborgerskap ja, men norsk er du nok ikke.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei da er du ikke norsk i min bok.

For meg må du være etnisk norsk for å kalle deg norsk. Jeg har røtter mange århundrer tilbake i Norge, dermed er jeg norsk. Du har norsk statsborgerskap ja, men norsk er du nok ikke.

Men hvis en kaller seg norsk, vil det føre til at du blir sur?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis en kaller seg norsk, vil det føre til at du blir sur?

Ja, dersom de har et annet hjemland for da er de ikke norske.

Det handler om å være stolt av sine etniske røtter. Intet annet. Dersom du er norsk statsborger, men kommer fra Sverige, da er du ikke norsk men svensk. Hvorfor ikke være stolt av sine røtter?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dersom de har et annet hjemland for da er de ikke norske.

Det handler om å være stolt av sine etniske røtter. Intet annet. Dersom du er norsk statsborger, men kommer fra Sverige, da er du ikke norsk men svensk. Hvorfor ikke være stolt av sine røtter?

Hvis man er halvt etnisk norsk da?
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er opprinnelig fra et annet land i Asia, men er født og oppvokst i Norge.

Jeg er like norsk som dere andre som er etnisk norske, men jeg kommer aldri til å legge fra meg min religion, min kultur og tradisjon.

Også er det vel noe med tankegangen min, den kommer heller aldri til å endre seg heller, men formelt sett er jeg like norsk som etnisk nordmenn:)



Anonymous poster hash: 6df2c...d4d
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dersom de har et annet hjemland for da er de ikke norske.

Det handler om å være stolt av sine etniske røtter. Intet annet. Dersom du er norsk statsborger, men kommer fra Sverige, da er du ikke norsk men svensk. Hvorfor ikke være stolt av sine røtter?

Men hva om man er født i Norge og har bodd hele sitt liv her uten å ha tilknytning til foreldrenes hjemland; hva gjør man da? Er det ikke litt søkt å omtale seg for eks. som en kineser dersom man ikke har vært i Kina, men blitt født og oppvokst i Norge? Hva om vedkommende føler seg som en del av det norske fellsskapet? Jeg tror du overforenkler det som har med identiteten å gjøre.

En identitet kan forstås slik (fritt etter den tyske psykologen Erik Erikson):

Den tyske psykologen Erik Erikson (1959) hevder at menneskelig identitet er forbundet med en bevisst fornemmelse av hvem man er, en streben etter kontinuitet av sin person, og opprettholdelsen av en indre tilknytning til en spesifikk gruppes idealer og verdier. Man fornemmer kontinuitet, og har et bilde av seg selv og verden som bidrar til å gi livet retning og mening. Det er også en fornemmelse av at andre anerkjenner personen. Den sosiale identiteten går ut på at individet anser seg som medlem av en sosial gruppe. I gruppen er det en felles identitet som forbinder medlemmene gjennom delt kultur, sosiale diskurser og fellesskap.

Så, hva gjør en person som har definert sin identitet ut i fra det norske levsettet? Er det virkelig så enkelt å endre sin følelse av hva/hvem man tilhører?

Det spiller vel egentlig liten rolle hva du definerer/ikke definerer som norsk. Sosialpsykologi og sosiologi gir oss en dypere forståelse av mennesket. Da blir det egentlig av liten betydning hva enkelte måtte mene.

Det er egentlig ingen særnorsk fenomen i og med at alle store grupper definerer de små gruppene verden over. Man kan på kort tid både inkludere og ekskludere mennesker på grunn av definisjonsmakten. Men over tid kan dette faktisk føre til gnisninger i samfunnsgruppene, og da kan vi få et problem.

(Kilde: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/1995/nou-1995-9/6/3.html?id=427461)

Endret av extra
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

bestemor var italiensk og jeg har problemer med å løse kryssord på norsk. jeg kan si officiale particularmente govermenciale bambino bambino på bestemors språk. jeg fant henne i drømme i en italiensk delikatessebutikk. hun kom til meg den dagen hun døde. jeg savner den tiden når hun levde.



Anonymous poster hash: bcab2...27a
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja, jeg er etnisk norsk. Har dokumentert slekt tilbake til 1600-1700-tallet og regner med "mine" folk var her lenge før det også. Alle i min familie er etniske nordmenn, snakker norsk som førstespråk og har ingen andre kulturelle rammer enn det norske. Er lei av av politisk korrekte skal "dekonstruere" norsk identitet for å tekkes innvandring.

Anonymous poster hash: af74c...487

Men, hva mener du da at vi skal kalle oss, kjære AB?

Hva er jeg da? Hva er jeg når jeg lever halve livet mitt i Norge, ikke har besøkt landet mitt på de årene jeg har vært her, ikke har kontakt med mine slektninger, snakker norsk hjemme, har norske verdier, nyter vaffel på en søndag, taco på fredager mens jeg ser på Idol, norske kollegaer og nyter det kalde, norske været? Hva er jeg, da?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man er halvt etnisk norsk da?

Da er man halvt norsk. Alt jeg vil er å få folk til å skjønne at sine røtter er noe man burde være stolt av.

*SNIP*

De teoriene der har jeg lest opptil flere ganger gjennom årenes løp. Kan derfor anbefale Jacques Lacan på det varmeste. Vi søker etter å være en del av en gruppe, dermed bestreber vi oss for å følge gruppens normer og regler. Dette blir dermed en del av vår identitet. Det sosiale vil dermed spille en rolle mtp hvor vi føler en kulturell tilhørighet, hvilket som ikke er et merkelig fenomen. Vi tilpasser oss det miljøet/kulturen/landet/etc som vi ønsker å føle oss en del av. Dette er jo en del av den klassiske (sosial)psykologien. Et annet fenomen som mange glemmer, er at vi også har den kulturelle arven. Med dette mener jeg det våre foreldre har vokst opp med og kjenner. Det å gi avkall på sine røtter blir dermed å gi avkall på en del av den du er, dermed har effekten av konformitet slått til (Jeg har også studert psykologi i sin tid).

Det eneste jeg fremmer er at man kan fint være svensk-norsk, dansk-norsk, britisk-norsk etc, men norsk er du ikke. Ved å vise til hvilket land du er fra får du jo det beste av to verdener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er man halvt norsk. Alt jeg vil er å få folk til å skjønne at sine røtter er noe man burde være stolt av.

De teoriene der har jeg lest opptil flere ganger gjennom årenes løp. Kan derfor anbefale Jacques Lacan på det varmeste. Vi søker etter å være en del av en gruppe, dermed bestreber vi oss for å følge gruppens normer og regler. Dette blir dermed en del av vår identitet. Det sosiale vil dermed spille en rolle mtp hvor vi føler en kulturell tilhørighet, hvilket som ikke er et merkelig fenomen. Vi tilpasser oss det miljøet/kulturen/landet/etc som vi ønsker å føle oss en del av. Dette er jo en del av den klassiske (sosial)psykologien. Et annet fenomen som mange glemmer, er at vi også har den kulturelle arven. Med dette mener jeg det våre foreldre har vokst opp med og kjenner. Det å gi avkall på sine røtter blir dermed å gi avkall på en del av den du er, dermed har effekten av konformitet slått til (Jeg har også studert psykologi i sin tid).

Det eneste jeg fremmer er at man kan fint være svensk-norsk, dansk-norsk, britisk-norsk etc, men norsk er du ikke. Ved å vise til hvilket land du er fra får du jo det beste av to verdener.

Men hvem er du til å definere det? Hvis et lite innvandrerbarn sa at det var norsk, ville du da ha sagt at det var vedkommende ikke?

Altså, man kan akseptere at guttungen går i barnehagen med neglelakk eller kler seg ut som en jente. Men å si til det lille innvandrerbarnet at det er norsk, nei det kan man ikke.

Blir litt dumt, ikke sant? Begge deler vil jo være barn som tester ut sine identiteter.

Endret av extra
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg er muslim og målet mitt er å gjøre Norge om til et muslimsk kalifat.

Norge hater oss alle og hvite mennesker er rasister. Menneskelagde lover er dårlig og fungerer ikke.

Bare guds lover virker.

Hvorfor jeg ønsker muslimsk kalifat i Norge?

Fordi hvite mennesker har behandlet meg som dritt. Hvite mennesker har mobbet meg gjennom 7 års barneskole, 3 års ungdomskole og 3 års videregående. 13 års mobbing av hvite mennesker.

Derfor må Norge bli et muslimsk kalifat for å hindre at barn blir mobbet på skolen.

Jeg prøvde å være nordmann, men hvite mennesker liker meg ikke.

Anonymous poster hash: e4241...ac3

Grunnen til at de ikke liker deg, er at du er en kjip person. Det er ikke fordi de er rasister. Hvis en person behandler deg dårlig, kan det hende at denne personen var rasist, men hvis alle gjør det er det 100% sikkert at det er du selv som er problemet. Lær deg manerer og folkeskikk, så vil du få det samme tilbake :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så jeg har bare med å slutte å kalle meg norsk, og må heller spesifisere at jeg er halvt det ene og halvt det andre - enda jeg er vokst opp i Norge, stort sett bare prater norsk og for det meste føler meg Norsk (med stor n).

Wow, okay.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så jeg har bare med å slutte å kalle meg norsk, og må heller spesifisere at jeg er halvt det ene og halvt det andre - enda jeg er vokst opp i Norge, stort sett bare prater norsk og for det meste føler meg Norsk (med stor n).

Wow, okay.

Eller hva med denne: du jobber på et sted og de fleste kollegene dine sier at de oppfatter deg som norsk. Du sier kanskje at du selv ikke gjør det, men det kan de ikke forstå; du som tross alt har bodd hele livet i Norge, snakker flytende norsk og tar del i fellesskapet. Men så møter du andre i samfunnet som mener at du er det ikke. Forvirrende, ikke sant?

Sannheten er at nordmenn flest ikke har opplevd samme type problem og kan derfor ikke relatere seg til denne eksistensielle problemstillingen. Nordmenn har sin historie med tatere og samer, så alt er vel ikke bare fryd og gammen her heller?

Endret av extra
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvem er du til å definere det? Hvis et lite innvandrerbarn sa at det var norsk, ville du da ha sagt at det var vedkommende ikke?

Alle mennesker danner seg en subjektiv opfattelse av verden. Hvem er du til å definere noe? Dersom et lite innvandrerbarn hadde sagt det hadde jeg spurt om hvor foreldrene kom fra og tatt det derfra.

Anonymous poster hash: 52bf1...7e0

Du har ingen argumenter så du må ty til slikt? Det sier i grunn mye om deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...