Gå til innhold

Fortell dine spøkelsesopplevelser!


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Gjest alegria

Har kjempe mange, men vil ikke fortelle detaljert da historiene lett kan bli gjenkjent her inne. Kan likevel bidra med noen.
Tidligere der jeg bodde, veldig gammelt hus; våknet ofte opp av å bli dratt i foten (ingen der), cdspiller som ofte skrudde seg på ut av det blå, kjøkkenapparater og ovner/komfyrer har skrudd seg på fullt uten at noen har oppholdt seg på rommene på flere timer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

ja både abortere fostre som smitter meg med hvp virus for så og dukke upp for å mumle til meg på fylla som om det gjleper på viruset og daudinger folk som ser ut som lik som har jobber og crack of dawnings skremmer vettet bokstavelig talt av meg det gjør også silent indians som annahole steroiders og andre nazister. mest skremt blir jeg allikevel av kommuistiske regimer soom kveler menneskets skapertrang musikalske evner og selvtillit etc og tvangsmedisinerer uskyldige barn og mennesker men det mest skremmende jeg har opplevd var å våkne opp sammen med en brute og en crack of dawning. blir også redd av spooks som hufser seg ut av sine egne kropper så de begynner å ligne på menn, torturister og annet menneskelig snadder



Anonymous poster hash: a0d03...d86
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan fortelle dere om noe som er helt sant også skikkelig skummelt. For et par år siden tok jeg og en vennine buss til skolen sammen hver eneste dag. Jeg kan ikke akkurat si når jeg la merke til det, men hver gang vi satt ved bussholdeplassen stod det en ganske velkledd kvinne på andre siden av gaten, sikkert ventende på en buss den andre vei.

Hver eneste dag gikk hun i det samme, det var et ganske fantastisk preg over klesvalgene hennes. En riktig stilig kvinne om så jeg tør påstå det selv. En dag valgte jeg å gå bort til andre siden av gaten også spørre henne om en røyk (hun hadde et slikt munnstykke til røken sin og jeg ville bare se hva det var for noe), vel så fikk jeg en røyk, men var en type rullings uten filter, aldri sett noe makan før.

Bussen ankom på andre siden så jeg måtte løpe for å rekke den. Da jeg endelig ankom på sitteplassen ved siden av venninen min begynte jeg å småslarve over denne kvinnen. Venninen min forstod ikke hva jeg snakket om og hadde aldri sett denne kvinnen heller, selv om hun har vært der siden første skoledag. Etter dette så jeg henne aldri igjen men fant ut at røyken jeg fikk var et vanlig merke på 1930-tallet og som ikke produseres lenger i dag. Har forgjeves fortalt historien min til flere og gravd dypt for å finne ut av mysteriet, hvem denne kvinnen er. Er sikker på at det var et spøkelse og at denne kvinnen venter på sin kjære, eller noe sånt.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gang jeg var alene i besteforeldrene mine sitt hus, midt på natten, skjedde noe skikkelig rart. Tidligere på dagen hadde jeg fyrt i peisen, men det var mer enn fem timer siden, og flammen hadde dødd for lenge siden. Rundt klokka 2(ja, er glad i å være våken lenge) gikk jeg for å hente meg en ullgenser fordi det var kaldt, og da jeg kom ut på stua igjen var det fyrt i peisen med en helt ny vedkubbe!

Jeg lo litt av det og tenkte at spøkelsene bare ville passe på at jeg ikke frøs, men det er nok det rareste jeg har opplevd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kjører over fjellet og er lærer i nord-norge. Kommer fra et seminar og er takknemlig for du skal hjem. Midt på vidda når du begynner å kjøre nedover en dal, forbi en sving i bakken og lenger ned kommer ansiktet i vinduet ditt og følger samme fart som bilen. Det blir borte og du kjører videre



Anonymous poster hash: 495a0...ce7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg ble invitert på en langhelg hos min søster som hadde flyttet fra Oslo til en gammel tradisjonrik gård som ikke var i drift som i gamle dager mer.

Vi gikk til stranda og satte oss ned, jeg satte meg ned i kanoen på bredden. Hun ville vise meg eiendommen, deler av den og spurte om vi skulle gå inn i skogen og se på badehuset. Jeg sa nei, det kan vi gjøre i morn. Men hun klarte å overtale og gikk først, etterfulgt av hunden til vår mor og meg bakerst.

Hunden nølte. Jeg sa også at dette kan vi gjøre i morn. Men hun gikk, hunden løp inn i skogen og da gikk jeg også inn der.

Det var måneskinn. Varmt, tropenatt flere dager på rams.

Jeg gikk etter dem. Og siden det var måneskinn så jeg meg alltid undrende rundt. Men plutselig så jeg noe. Hylte og stoppet så lenge at Søs så på meg, og ikke rakk å stille et spørsmål før jeg begynte å løpe som en gal. Etterfulgt av henne og bikkja.

Vi lo som gærne når vi kom ut i lysningen igjen.

Vi pratet ikke mer om det.

Men fire dager senere satt vi ute på trappa utenfor huset. Og da så hun det samme.

Vi løp som gale inn i huset, tok med oss sigaretter og pils. Og lo hysterisk. Det var ikke morsomt. Jeg vurderte å dra derfra to dager før planen, men nektet å la meg skremme. Det skjedde mer.

Til og med mannen hennes begynte å merke ting, og han var ikke typen.

Det finnes mye mellom himmel og jord..



Anonymous poster hash: 495a0...ce7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er lenge siden. Jeg var tolv år. Hele familien hadde flyttet og jeg hadde fått en venninne som bodde mer sentralt. Min bror spurte om ikke jeg også skulle gå hjem, men jeg sa at jeg drar før halv ti.

Det snedde tett. Jeg var tolv og litt irritert over at storebror hadde maset på meg.

Jeg måtte gå en km. uten gatelys - veldig øde, for å komme hjem.

På en bakketopp, hørte jeg lyden av en som kommer på ski og begynner å gå ved min venstre side. Jeg fikk litt angst ja. Lysta til å løpe, men samtidig var jeg bevisst på at om jeg løp ville jeg bli mer redd hvis det ikke opphørte.

Det opphørte, og da løp jeg de siste 250 meterne hjem.

Da var jeg et barn. Nå ville jeg ikke løpt.



Anonymous poster hash: 495a0...ce7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Cartman

Liker å gå turer midt på natta. Trenger luft :) Har av og til blitt skremt av noe som ser ut som et menneske, men som ikke "er der". Vet ikke åssen jeg skal forklare det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et spøkelse her jeg bor som kaster ting ned fra en bestemt bokhylle.

Aner ikke hvorfor.

Sikkelig oppmerksomhets-sykt spøkelse.

Fikk litt nok av dette spøkelset her forrige dagen. Så jeg kjefta det huden full.

Det virker som det ble litt satt ut av at jeg ikke er redd for aktiviteten dens...

Sprøtt spøkelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Våknet ei natt av et infernalsk spetakkel, ble ganske så redd og tenkte at folk måtte ha brutt seg inn i huset. Gikk forsiktig ned i 1. etasje, fant ut at bråket kom fra kjøkkenet. Der var det ingen å se, men blenderen sto og gikk for fullt. Bor i et gammelt hus, en slektning sier hun så en liten lyshåret gutt mens hun var på besøk der.

Da jeg var 13-14 år drømte jeg at jeg lå i senga, plutselig åpnet døra seg på klem og bestemor kikket inn. Hun var smilende og blid "nei, jeg skal ikke forstyrre, jeg ville bare se at dere hadde det bra", sa hun. Bestemor døde da jeg var 5, så hun hadde blitt litt fjern for meg. Men etter denne drømmen husker jeg nøyaktig stemmen, mimikken, toneleiet. Jeg våknet isende kald av skrekk, skrek og var hysterisk, og nektet å sove på rommet mitt i ukesvis. Kan ikke helt forklare hvorfor, det var jo en hyggelig nok ting hun sa. Men bestemor var ikke bare smilende og snill, hun var også litt psyk, så at hun skal følge med på hva som skjer føles ikke som en god ting. Tror ikke noe har skremt meg så mye noen gang, det med blenderen blir bare barnemat.



Anonymous poster hash: 66dc1...c52
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i et 110 år gammelt hus som ble bygget som arbeiderboliger for fattige familier med mange barn. Innen for disse veggene har folk blitt født, levd, kranglet, ledd og dødd. Det er også en gammel historie om en dame som bodde her som hang seg i uthuset etter at hun hadde mistet både mann og sønner på havet.

Og vet dere hva? Spøkelser finnes ikke!

Ramsøy ulykka?

Anonymous poster hash: 598ab...cfd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 måneder senere...

Har utallige ting å komme med, men kan fortelle noe som gjør meg mest skjelven i buksa.

Pga mye uforklarlig aktivitet på soverommet mitt da jeg var 16 år ble jeg nærmest deprimert og holdt på å falle fra skolen, en natt hadde jeg plaget min lillebror til å sove med meg. Da jeg våknet var det lyst og jeg så tilfeldigvis ut fra døra (den sto på gløtt). Så ser jeg ei dame komme ut fra foreldrene mines rom, hun smilte til meg å gikk. Jeg ble ikke redd, bare i ettertid. Nå 5 år etterpå fikk min mormor tilsendt slektsbilde hvor hennes mor også var avbildet. Og det va akkurat den damen jeg så i dørsprekka!! Så det var altså min oldemor som ville si hei for 5 år siden da, og det fant jeg ut først nå..

Har prøvd å åpne meg mer for slike ting, men da begynner det å skje så utrolig mye rart rundt meg at jeg kan ikke annet enn å stenge det ute. Nå er det min bror som har fått det ekle rommet jeg hadde, og nå merker jeg ingenting til uforklarlige hendelser. han merker ingenting inne på rommet?? Lurer på om det bare er jeg som er gal.

Anonymous poster hash: 0822d...252

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg kjøpte et skipperhus på Sørlandet for noen år siden, og der var spøkelsene veldig plagsomme. Jeg hørte fottrinn i trappen, dører gikk opp og igjen, og i enkelte deler av huset kjente jeg en iskald trekk, selv om det logisk sett ikke burde være kaldt der. Til å begynne med brydde jeg meg ikke så mye om det, men etter hvert så ble spøkelsene mer plagsomme. Hver torsdag hadde de selskap i en av stuene. Jeg sto utenfor døren og hørte på dem. Jeg hørte tydelig summing der inne, en slik summing som man hører når mange mennesker snakker, selv om jeg ikke klarte å skjelne ordene, og jeg hørte det klirret i bestikk og glass. Når jeg ble tilstrekkelig lei, rev jeg opp døren og skrek «Hold kjeft!» alt jeg orket, og da ble det blikk stille, men så snart jeg lukket døren, så begynte summingen igjen.

En natt våknet jeg av et forferdelig rabalder i den innerste stuen. Jeg trodde det var innbrudd, rev til meg revolveren, løp ned trappen, sparket opp døren til stuen og skrek «Opp med hendene!», men det var ingen der. Men en stol var veltet, og en blomsterpotte lå knust på gulvet.

Jeg hadde forbannet meg på at spøkelsene ikke skulle klare å få jaget meg fra huset, men jeg kunne ikke fortsette å fly oppe om nettene bare på grunn av spøkelsene, så til slutt ga jeg opp og annonserte huset for salg. Det var umulig å få solgt huset til lokale folk, for det var godt kjent blant lokalbefolkningen at det spøkte i huset, men jeg klarte å få solgt huset til en idiot fra Oslo. Jeg fikk til og med en pen fortjeneste på huset. Han gikk på meg kort tid etterpå og ville ha annullert kjøpet fordi jeg ikke hadde fortalt ham at det spøkte i huset, men jeg bare hånlo av ham og sa: «Prøv å kjøre det i rettsapparatet». Han bare så dumt på meg og gikk. Han skjønte sikkert at han ikke hadde noen sjanser. Men jeg fikk vite siden at han hadde klart å selge huset til en enda større idiot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, det var ikke så skummelt, men merkelig var det nok.

Det skjedde for en del år siden. Jeg satt her jeg sitter nå ved PC'n da jeg hørte et smell fra stua. Det var midt på lyse dagen (lørdag). Selvsagt så jeg etter, men kunne ikke finne noe. Noe senere skulle jeg ut på kjøkkenet og da fant jeg årsaken til smellet. Oppvaskbørsten som hadde ligget pent på en tallerken oppe på benken lå midt ute på kjøkkengulvet ca. en drøy meter fra kjøkkenbenken.

Det hører med til historien at børsten hadde ligget på samme plass i 2-3 dager. (Ikke flink til å rydde, nei.) Mesteparten av den lå godt inne på tallerkenen. Det var ingen rystelser i huset og alle vinduer var lukket.

Så ett eller annet har kludret med naturlovene et øyeblikk der.

For øvrig så er leiligheten jeg bor i nybygget. Jeg er den første som bor her. Kjøpte den umiddelbart da den var ferdigstilt.



Anonymous poster hash: c8887...acb
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men mine kolleger innbiller seg at det "spøker" på arbeidsplassen vår. Blant annet fordi noen vesker (som det var tilnærmet umulig å holde oppreist) falt ned av noen veldig smale hyller HELT AV SEG SELV, GITT! Det vi andre kaller tyngdekraften, kalte de for at det spøkte. Jaja. :P

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

På noen plasser, hvor jeg har sovet så har jeg fått en følelse av det er noe eller noen der..
I huset til exen min, han hadde sovnet og jeg holdt på å sovne før jeg hørte rare lyder, var som om noe kom opp i senga.
Jeg døset inn i søvn, men det var vanskelig å puste, var som om noe tok kveletak på meg og jeg endte opp med å hikste etter luft..
Dagen etterpå begynte jeg og exen å prate om det jeg opplevde den natten.
Og han fortalte at i det huset, på det rommet vi sover på, hadde en mann drept kona og barnet sitt på ett par år, før han hengte seg selv...! :O
Om det var han, ikke vet jeg... men usj, for en ekkel følelse >.<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja både abortere fostre som smitter meg med hvp virus for så og dukke upp for å mumle til meg på fylla som om det gjleper på viruset og daudinger folk som ser ut som lik som har jobber og crack of dawnings skremmer vettet bokstavelig talt av meg det gjør også silent indians som annahole steroiders og andre nazister. mest skremt blir jeg allikevel av kommuistiske regimer soom kveler menneskets skapertrang musikalske evner og selvtillit etc og tvangsmedisinerer uskyldige barn og mennesker men det mest skremmende jeg har opplevd var å våkne opp sammen med en brute og en crack of dawning. blir også redd av spooks som hufser seg ut av sine egne kropper så de begynner å ligne på menn, torturister og annet menneskelig snadder

Anonymous poster hash: a0d03...d86

:klo:

Anonymous poster hash: 01b34...735

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

På noen plasser, hvor jeg har sovet så har jeg fått en følelse av det er noe eller noen der..

I huset til exen min, han hadde sovnet og jeg holdt på å sovne før jeg hørte rare lyder, var som om noe kom opp i senga.

Jeg døset inn i søvn, men det var vanskelig å puste, var som om noe tok kveletak på meg og jeg endte opp med å hikste etter luft..

Dagen etterpå begynte jeg og exen å prate om det jeg opplevde den natten.

Og han fortalte at i det huset, på det rommet vi sover på, hadde en mann drept kona og barnet sitt på ett par år, før han hengte seg selv...! :O

Om det var han, ikke vet jeg... men usj, for en ekkel følelse >.<

Sikker på at du ikke lider av søvparalyse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...