Irriterende mennsker og deres væremåte

[Gjest BettyBoop]

- Mennesker som tuller med å være frekke. Hadde en venninne som var sånn, hun kom konstant med negative bemerkninger om andre og kalte andre stygge ting, og forventet at de skulle synes det var morsomt. Når noen kommenterte det, eller når hun fikk høre at noen mislikte henne, sa hun bare "herregud, folk må jo skjønne at jeg bare tuller." Trenger ikke forklare hvorfor vi ikke er venner lenger

- Mennesker som avfeier ufyselig oppførsel fra smågutter med at "gutter må jo få lov til å være gutter"

- Som vegetarianer irriterer jeg meg veldig over de som absolutt må kommentere det og ikke skjønner at én vits er nok, eller at jeg ikke vil ha kjøtt dyttet opp i trynet. Ofte er det kommentarer som "du må jo spise skikkelig mat" eller "dyret er jo allerede dødt, hvorfor gidder du?" Og hvis jeg hadde kommet med tilsvarende utsagn hadde jeg blitt beskyldt for å presse matvalgene mine på andre. Ved å takke nei til kjøtt inviterer jeg ikke automatisk til en diskusjon om vegetarianisme, jeg blander meg ikke opp i hva andre spiser og hadde satt veldig stor pris på om andre heller ikke gjorde det...

- Mennesker som ikke evner å planlegge overhodet, er ubesluttsomme og ombestemmer seg hele tiden. Og hvis du har lagt en plan med dem, finner de plutselig noe morsommere å gjøre og avlyser i siste sekund. Typ at jeg har avtalt tid og sted for å møte noen ute, og når jeg kommer dit og ringer og spør hvor de er, er de plutselig på vors på andre siden av byen

sistnevnte er ikke bare irriterende men frekt gjort. Folk eier ikke normal høflighet lengre. Folk må lære at en avtale er en avtale.

[Gjest HarryDotter]

sistnevnte er ikke bare irriterende men frekt gjort. Folk eier ikke normal høflighet lengre. Folk må lære at en avtale er en avtale.

+ en million ! !

[Marie90]

- Mennesker som ikke evner å planlegge overhodet, er ubesluttsomme og ombestemmer seg hele tiden. Og hvis du har lagt en plan med dem, finner de plutselig noe morsommere å gjøre og avlyser i siste sekund. Typ at jeg har avtalt tid og sted for å møte noen ute, og når jeg kommer dit og ringer og spør hvor de er, er de plutselig på vors på andre siden av byen

Dette er blitt en slags epidemi. Og det verste er at det har en selvforsterkende effekt. Dvs. at når du merker at andre ikke tar avtaler alvorlig, blir du tvunget til å ta dem mindre alvorlig selv.

Har en venninne som har streiket ut i siste liten flere ganger. Jeg har holdningen at en avtale er en avtale, så hvis vi skal ut fredag kveld så legger jeg ikke andre planer da. Så får jeg melding om at hun er stuck på jobb, står uten penger eller desto verre - bare er sliten.

Så for å helgardere seg blir man tvunget til å spille samme spill selv, og holde flere litt på gress. Jeg ville aldri lagt to forskjellige avtaler på samme dag, men det er blitt mer normalt å samtale med flere og si at "vi kunne kanskje finne på noe til helgen" slik at man har backups når noen dropper ut.

Ellers er jeg pålitelig med gode venner og mindre pålitelig med de jeg har erfaring med at dropper ut. Folk kan virkelig ikke forvente at de blir prioritert når de tar andre for gitt.

[Gjest BettyBoop]

Dette er blitt en slags epidemi. Og det verste er at det har en selvforsterkende effekt. Dvs. at når du merker at andre ikke tar avtaler alvorlig, blir du tvunget til å ta dem mindre alvorlig selv.

Har en venninne som har streiket ut i siste liten flere ganger. Jeg har holdningen at en avtale er en avtale, så hvis vi skal ut fredag kveld så legger jeg ikke andre planer da. Så får jeg melding om at hun er stuck på jobb, står uten penger eller desto verre - bare er sliten.

Så for å helgardere seg blir man tvunget til å spille samme spill selv, og holde flere litt på gress. Jeg ville aldri lagt to forskjellige avtaler på samme dag, men det er blitt mer normalt å samtale med flere og si at "vi kunne kanskje finne på noe til helgen" slik at man har backups når noen dropper ut.

Ellers er jeg pålitelig med gode venner og mindre pålitelig med de jeg har erfaring med at dropper ut. Folk kan virkelig ikke forvente at de blir prioritert når de tar andre for gitt.

det at man måtte jobbe er jo en gyldig grunn for å avlyse samme dag da. Men da sier iallefall jeg ifra så snart jeg vet at jeg må jobbe. Ikke rett før liksom

[Marie90]

det at man måtte jobbe er jo en gyldig grunn for å avlyse samme dag da. Men da sier iallefall jeg ifra så snart jeg vet at jeg må jobbe. Ikke rett før liksom

Sjefen må jo sporre om du kan jobbe, ikke bare fortelle deg at du skal. Et slikt sted hadde jeg aldri jobbet i alle fall. Og har jeg planer, sier jeg ikke ikveld.

[Gjest BettyBoop]

Sjefen må jo sporre om du kan jobbe, ikke bare fortelle deg at du skal. Et slikt sted hadde jeg aldri jobbet i alle fall. Og har jeg planer, sier jeg ikke ikveld.

jojo men av og til blir man faktisk pålagt om det er krise og andre ganger har man ikke samvittighet til å si nei.

[Gjest HarryDotter]

jojo men av og til blir man faktisk pålagt om det er krise og andre ganger har man ikke samvittighet til å si nei.

Det er IKKE lett å si nei, når man vet sjefen trenger hjelp og det er krise på jobb. Jeg skulle ønske jeg var kaldere og hardere på slikt, men bøyer av hele tiden

[-Missi-]

Helt enig det er ikke lett, jeg er vertfall alt for snill der. Det er jo jobben din og man skal jo gjøre en insats, desuten kan det jo være at man trenger de ekstra penga. Den forje jobben min jobbet jeg alt for mye kveld og helger ble helt utbrent

[AnonymBruker]

Er mange ulike typer her.

Anonymous poster hash: 6d974...e98

[Gjest Evans]

1) folk som er din bestevenn så lenge du har noe de trenger. Når de finner noen nye som har noe bedre, eller du ikke lenger har det, er de borte.

2) Folk som ikke har kontroll på hundene sine, men mener de har det.

3) folk som klager og syter, men aldri gjør noe med det.

4) folk som aldri holder avtaler. Enten avlyses det fem min før eller de svarer ikke når du ringer. Etterpå får man en dårlig unnskyldning du vet ikke stemmer.

5) folk som sier at de er fra "et møblert hjem"

6) litt i samme kategori, men folk som bruker sin "o, så flotte bakgrunn" som argument eller avslutning på hver setning.

7) dårlig service fra mennesker i servicebransjen. I alle slags butikker og spisesteder, men særlig på spisesteder. Lurer av og til på om det er en konspirasjon.

8) mennesker som etter et par setninger kan konkludere med hvordan menneske jeg er. Eller diagnoserer meg med en psykisk sykdom fordi jeg har vondt i lilletåa.

9) de som skal snakke om den nye dietten de er på, hvor mange mil de har løpt på mølla, det nye supre programmet, og alt mens jeg spiser noe mindre sunt. Fanken, la meg nyte maten min uten å høre om dietter.

10) mennesker som bruker "Fit"-ordet for annet hvert ord, er også noe jeg irriterer meg over. Jeg trener selv, men det går an å trene uten å si "fit" konstant.

Phu. Like godt som alltid det her 😊

Edit: også får jeg alltid litt blande følelser om meg selv når jeg ser hvor mye jeg irritert meg over...

Endret 21. august 2014 av Evans

[Version 2.0]

Oi, skal vi se. Hvor skal man begynne.

- Folk som tisker/hvisker/fniser eller snakker nonstop i forelesningssaler eller kinosaler. HOLD KJEFT FOR FAEN!

- Folk som står i ro i rulletrapper. Verden stopper ikke opp selv om trappa går av seg selv!

- På fly: Folk er så utrolig forutsigbare her. Er sykt utålmodige etter å komme seg først om bord og å komme seg først av. I tillegg kan jo ingen slippe andre forbi da de absolutt må putte halve Kina oppi hyllene først.

- Folk som snakker om seg selv hele tiden og som er selverklært Dalai Lama. Har en kompis som skryter av seg selv hele tiden og som er tidenes narsissist. Jeg har sluttet å henge med han nå, da det er til å få magesår av. Han skryter av at han er den eneste i byen som har lov til ditten og datten, han skryter av at han har reddet x antall mennesker fra å ta livet sitt og at han blir stoppet på gata for å bli takket av de, han kjenner alle dørvaktene på ALLE uteplassene og slipper selvsagt å stå i kø, han har tusen baller i luften hele tiden og driver på med veldedighet(dette er jo bra, men han bruker nok mer tid på å publisere hva han gjør på Facebook fremfor å faktisk gjøre noe aktivt på frivillighetsarbeidet). Han spør aldri hvordan andre har det. Han er besatt av rette på andre og ser på seg selv som den som innehar mest kunnskap om absolutt alt. Han kverulerer og kritiserer professorer, leger, forskere og andre med litt høy status. Han har NULL sosiale antenner. The list could go on forever..

- Barnehagepersonale, butikkansatte osv som ikke hilser, sier god morgen og lignende. Det er rett og slett mangel på normal folkeskikk.

- Overvektige/feite som alltid sitter og snakker om hvor lite de spiser. (MMMHMM riiight).

- Treningsnarkomane som alltid skal vise med bilder og ord på face om hvor flinke og sunne de er. Jeg spyr.

- Folk som er veldig A4, lite åpne og forstår ikke noe av livets dimensjoner, noe med litt dybde. De sitter som spørsmålstegn eller blir ille berørt dersom det dukker opp samtaleemner som er litt utafor komfortsonen dems.

- Gramatikknazier

- Fnisete jenter

- Jenter som er bitchy, selvsentrerte og tror de er himla viktig.

- De som bruker en formue på det de tror er in akkurat da, og som heller vil dø enn å ikke passe inn i samfunnets motenorm.

- Generelt folk som er meget opptatt av hva alle andre synes og tenker om de.

- Folk som baksnakker og som aldri tør å konfrontere de som mislikes.

[AnonymBruker]

Folk som kommer hjem til andre og STYRER musikken hele tiden på en uhøflig måte!

Anonymous poster hash: 6d64d...f07

[Gjest frk_Molly]

Folk som må dokumentere hver jævla kilometer de har løpt og hver eneste kilo de har løftet på facebook, instagram og alt som er. I tillegg må de sette ordet "sunn" foran alt de spiser. Sunne vafler, sunne brownies, sunn hamburger, sunne pølser. Bare så hele verden kan se hvor forbaska sunne de er. News flash: INGEN bryr seg.

[AnonymBruker]

En litt perifer venninne. Hun er utrolig slitsom når hun tar kontakt. Vi treffer henne ikke så ofte, men hun har det med å ringe nå og da og fortelle om alle problemene sine. Det er stort sett trivialiteter, og når hun ikke har mer å klage over, snur hun bunken og begynner på nytt. Jeg har lært meg å stanse henne når hun kommer dit, men det tar alltid minst ti minutter.

En eneste gang har jeg klart å vippe henne fullstendig av pinnen. Dessverre var utgangspunktet tragisk, og jeg håper jeg aldri vil oppleve noe lignende igjen: Da hun ringte og spurte hvordan det gikk, måtte jeg si, som sant var, at det ikke gikk særlig bra, fordi jeg noen dager tidligere hadde fått beskjed om at broren min hadde kreft. Da ble hun veldig stille.

[Heldigvis går det bra med broren min nå, men på det tidspunktet kunne vi ikke vite om behandlingen ville virke.]

Anonymous poster hash: d27b7...4a7

[Kvist]

Jeg er nok, av forskjellige grunner, en person som enkelte finner irriterende.

Jeg irriterer meg faktisk over meg selv i blandt. At jeg ikke klarer å holde kjeften min!

Samme her! Det er det mest irriterende jeg vet om, når jeg plumper ut med et eller annet ordentlig irriterende og hører det selv og ser andre reagere akkurat for sent til at jeg klarer å stoppe det.

Men når noen bruker et ord på en spesiell/annerledes måte, eller kommer med et (ofte tilfeldig) ordspill etc så slår munnen min inn på autopilot og slår en vits om det. HVER GANG! Gahh...

[Planken]

Folk som uten å være litt disktre sier æsj til mat andre spiser akkutat da. Dette være om det er jeg eller hvem som helst andre som spiser. "Spiser du seriøst kaviar på brødskiva? Æsj!".

En jeg gikk på skole med kom med en lignende kommentar angående lunsjen til en klassekamerat, mens hun satt der å spiste lunsjen sin. Hun fikk så ørene flagret.

Jeg må legge til at det ikke gjelder feks veldig spesiell mat, eller skepsis til andres mat. Om jeg slurper i meg blekksprut (eneste jeg kom på!) og andre er skeptiske ville selvfølgelig ikke dette brydd meg.

[AnonymBruker]

Har ei venninne som kun snakker om trening og kosthold. JÆVLIG irriterende når jeg sitter her med mine kilo, valker og strekkmerker. Men det beste er at hun til stadighet skryter over at andre begynner å se resultater på hun, HAHA det er løgn for det vises ikke i det hele tatt.

Har også ei venninne som prøver å trekke meg ned hele tiden. "Du er så barnslig som ikke liker kaffe". Hun gir meg også kommentarer på at jeg kun klipper håret 1-2 ganger i året (tar veldig godt vare på håret mitt). Mens hun klipper håret for 1000 kr vær 3. uke!
Og hun erter meg fordi jeg kjøper sjampo på tilbud, mens hun kjøper dyr frisør sjampo.
Hun har også arvet mye penger, mens jeg må gå til NAV (skal begynn å jobbe så fort jeg er frisk). Veldig hyggelig å gnu det i trynet mitt at hun har penger å ikke jeg.

Anonymous poster hash: 08bc0...4ec

[Wilma-]

Etter å ha lest de fleste kommentarene her så innser jenta jeg rett og slett ikke er glad i folk

[wintergirl]

Kjenner en som jatter med alle. Er h*n alene med meg så mener h*n det ene og det andre og er så enig i alt, men er det flere til stede så må h*n jatte med å være enig med dem, selv om h*n mente det motsatte da vi var alene.

Syns også det er kjedelig når man nettopp har lysnet håret sitt, selv om det er høst/vinter og jeg sier til en annen som nettopp har farget det brunt at det var kledelige og pent på henne, så får man en slem tone tilbake: Man må farge det mørkt nå som det er høst vet du!

Hvor ble det av en simpel takk?! Jeg trenger ingen reprimande heller.

Endret 31. august 2014 av wintergirl

[wintergirl]

Oi, skal vi se. Hvor skal man begynne.

- Folk som tisker/hvisker/fniser eller snakker nonstop i forelesningssaler eller kinosaler. HOLD KJEFT FOR FAEN!

- Folk som står i ro i rulletrapper. Verden stopper ikke opp selv om trappa går av seg selv!

- På fly: Folk er så utrolig forutsigbare her. Er sykt utålmodige etter å komme seg først om bord og å komme seg først av. I tillegg kan jo ingen slippe andre forbi da de absolutt må putte halve Kina oppi hyllene først.

- Folk som snakker om seg selv hele tiden og som er selverklært Dalai Lama. Har en kompis som skryter av seg selv hele tiden og som er tidenes narsissist. Jeg har sluttet å henge med han nå, da det er til å få magesår av. Han skryter av at han er den eneste i byen som har lov til ditten og datten, han skryter av at han har reddet x antall mennesker fra å ta livet sitt og at han blir stoppet på gata for å bli takket av de, han kjenner alle dørvaktene på ALLE uteplassene og slipper selvsagt å stå i kø, han har tusen baller i luften hele tiden og driver på med veldedighet(dette er jo bra, men han bruker nok mer tid på å publisere hva han gjør på Facebook fremfor å faktisk gjøre noe aktivt på frivillighetsarbeidet). Han spør aldri hvordan andre har det. Han er besatt av rette på andre og ser på seg selv som den som innehar mest kunnskap om absolutt alt. Han kverulerer og kritiserer professorer, leger, forskere og andre med litt høy status. Han har NULL sosiale antenner. The list could go on forever..

- Barnehagepersonale, butikkansatte osv som ikke hilser, sier god morgen og lignende. Det er rett og slett mangel på normal folkeskikk.

- Overvektige/feite som alltid sitter og snakker om hvor lite de spiser. (MMMHMM riiight).

- Treningsnarkomane som alltid skal vise med bilder og ord på face om hvor flinke og sunne de er. Jeg spyr.

- Folk som er veldig A4, lite åpne og forstår ikke noe av livets dimensjoner, noe med litt dybde. De sitter som spørsmålstegn eller blir ille berørt dersom det dukker opp samtaleemner som er litt utafor komfortsonen dems.

- Gramatikknazier

- Fnisete jenter

- Jenter som er bitchy, selvsentrerte og tror de er himla viktig.

- De som bruker en formue på det de tror er in akkurat da, og som heller vil dø enn å ikke passe inn i samfunnets motenorm.

- Generelt folk som er meget opptatt av hva alle andre synes og tenker om de.

- Folk som baksnakker og som aldri tør å konfrontere de som mislikes.

Jeg vet om en sånn type. Gud bedre hvor han gjør verden til et bedre sted. Hadde det ikke vøri for han så hadde vel jorda gått under. Han også må publisere alt på fb. Han har åpen side. Og det er stadig kommentarer om hvor dumme og gud vet hva andre folk er, men han! Ja, han er "dalai lama" menneskehetens reddning! Han ringte meg for noen år siden og ville at jeg skulle ta meg en tur så vi kunne ha sex. Sa at jeg var i et forhold, så det passet dårlig. Fikk som svar at det trenger vel ikke han å få greie på. :/ Men sa blankt nei, vil ikke være utro. Samme typen er ute i media å slenger dritt om alt og alle. Da han var 29 år så var han på mobil chatting(sånn de hadde på nrk før,svisj) Han sa at han var 25 år og søkte jenter fra 16-25 år. Glad jeg droppa han fort. Han kverulerte i et sett og visste ALLTID bedre. Har faktisk ikke møtt noen som er så irriterende før. Ikke tåler han å bli motsagt eller. Har i det siste begynt å vise seg i diverse tv program, debatter og ja, medier generelt.