Gleder du deg til du dør?

[Gjest Hofmann]

En av de få tingene jeg er ganske overbevist om når det kommer til "tro", er at det ikke finnes et helvete, eller noen annen form for evig pine, en straff for et eller annet smålig du gjorde i løpet av livet. Så jeg føler meg rimelig sikker på at døden i seg selv ikke er så ille, og ut over det kan døden være alt fra ingenting til noe godt/interessant. Jeg gleder meg på den måten at jeg er spent på hva som skjer, om det skjer noe i det hele tatt, men før den tid vil jeg drøye livet så langt jeg kan (innenfor rimelighetens grenser), om "liv" og "død" i det hele tatt har noe å si for bevisstheten/sjelen.

[solitary shell]

Hvorfor/hvorfor ikke?

Anonymous poster hash: 22a1d...0e4

Jeg både gleder og gruer meg. Jeg gruer meg selvfølgelig til å forlate alle jeg er glade i her på jorden. Men jeg er ikke redd for døden, jeg tror det er naturlig, og at det ikke betyr slutten, men heller en overgang. Jeg tror og håper at når jeg dør, kommer jeg til å få møte den vesle sønnen min i ''himmelen'', og det gleder jeg meg veldig til.

[AnonymBruker]

Nå har jeg fulgt fire mennesker inn i døden og det har alltid vært stemningsfullt på et vis.

Men jeg lærte noe av ei venninne, og det er når folk ligger helt på det siste, da kan du hjelpe dem over.

Jeg var med henne når mannen døde, han var gul og hul og det var snakk om timer/få dager igjen å leve.

Da bøyer hun seg over mannen sin og sier til ham at han kan slippe taket nå, du har kjempet lenge men denne kampen vinner du ikke. Det er ikke farlig å slippe taket, det blir bra for deg og noen kommer å henter deg. Hun lå med ansiktet sitt mot kinnet hans, plutselig ble pusten annerledes og han dro.

Jeg tok dette med meg i livet og når svigermor døde prøvde jeg å hjelpe henne, jeg takket henne for sønnen og ba henne slippe taket. Fortalte at hun måtte dra mot lyset og hun slapp taket.

Jeg har nå 'hjulpet' min mor og min bror over.

Anonymous poster hash: 64be1...835

[AnonymBruker]

 

Nå har jeg fulgt fire mennesker inn i døden og det har alltid vært stemningsfullt på et vis.

 

Men jeg lærte noe av ei venninne, og det er når folk ligger helt på det siste, da kan du hjelpe dem over.

Jeg var med henne når mannen døde, han var gul og hul og det var snakk om timer/få dager igjen å leve.

Da bøyer hun seg over mannen sin og sier til ham at han kan slippe taket nå, du har kjempet lenge men denne kampen vinner du ikke. Det er ikke farlig å slippe taket, det blir bra for deg og noen kommer å henter deg. Hun lå med ansiktet sitt mot kinnet hans, plutselig ble pusten annerledes og han dro.

 

Jeg tok dette med meg i livet og når svigermor døde prøvde jeg å hjelpe henne, jeg takket henne for sønnen og ba henne slippe taket. Fortalte at hun måtte dra mot lyset og hun slapp taket.

Jeg har nå 'hjulpet' min mor og min bror over.

Anonymous poster hash: 64be1...835

 

 

 

Det er veldig rørende. Det er som om de klamrer seg fast for vår skyld.. Jeg opplevde det samme med hunden min. Han hadde slike smerter og var så sliten så sliten. Men han kjempet og kjempet. Han prøvde å fokusere blikket på meg, prøvde å løfte hodet. Det var som om han kjempet for min skyld! Så lente jeg meg ned mot han og sa "du kan bare slippe nå vennen, det er helt i orden", og da pustet han ut, lot hodet senke seg og døde.

Anonymous poster hash: e794d...f48

[Druid]

Jeg ser fram til at jeg skal dø. Har ikke det travelt, men 20-25 år fram kan jeg se for meg evig fred og hvile, litt avhengig om når potensen stikker. Hvis jeg ender med Alzheimer eller blir grønnsak på annen måte, kan jo skallet bare dure på ved hjelp av tunge medisiner, men skal jeg gå rundt bevist, vil jeg være i funksjon.

Jeg kan ikke tenke meg noe mer marerittaktig enn evig liv

[AnonymBruker]

Gleder meg som et barn. Har store planer om å finne fred snart. Livet er et rent helvete.

Anonymous poster hash: 66481...683

[AnonymBruker]

 

Det er veldig rørende. Det er som om de klamrer seg fast for vår skyld.. Jeg opplevde det samme med hunden min. Han hadde slike smerter og var så sliten så sliten. Men han kjempet og kjempet. Han prøvde å fokusere blikket på meg, prøvde å løfte hodet. Det var som om han kjempet for min skyld! Så lente jeg meg ned mot han og sa "du kan bare slippe nå vennen, det er helt i orden", og da pustet han ut, lot hodet senke seg og døde.

Anonymous poster hash: e794d...f48

 

Utrolig respektløst å sammenligne damen du siterte sin historie med hunden din. Samt alle andre som har mistet et menneske som sto dem nær.

Det er alltid noen som skal dra inn kjæledyrene sine tråder om mennesker som dør og deres sorg (denne tråden handler egentlig ikke om det, men den tok den retningen). 

 

Jeg synes heller ikke din historie var relevant, for hunden din forsto jo ikke ordene dine, og det blir derfor ikke det samme. 

Anonymous poster hash: e1fd8...96d

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke vente. Håper det skjer snart

Anonymous poster hash: e7b04...1f1

[AnonymBruker]

 

Gleder meg som et barn. Har store planer om å finne fred snart. Livet er et rent helvete.

Anonymous poster hash: 66481...683

 

Føler med deg... har dte på samme måten!

Anonymous poster hash: e7b04...1f1

[mokke]

Jeg gleder meg veldig mye til å dø. Eller jeg kan si det på en annen måte...jeg gleder meg til å slippe å eksistere.jeg synes hver dag er en plage med smerte i hjertet. Og det får meg til å tenke...hvorfor i helvetesild må jeg være her?? Jeg ba ikke om å komme hit. Tror jeg er i det biblen kaller Helvete.der finnes ingen hvile. Men , så har jeg satt barn til verden  og jeg vil ikke stikke fra min smerte og gi de smerte. .så jeg håper ofte på å få hjerteinfarkt eller bare sovne  inn. Jeg har hverfall noe å glede meg til. Men tiden hår sakte. Dette er ikke for meg.

[AnonymBruker]

Har ingen religion. Jeg gruer meg ikke til å dø, når den tid kommer. Men vil helst leve en rundt 30 år til først, fordi jeg er nysgjerrig på alt som skjer rundt oss nå og fremover.,. og vil gjerne oppleve mer i livet, b.l.a. å få barnebarn og se de vokse opp først. Men er ikke redd for egen død , nei ❤️ Vi er energi og som man lærte på skolen i sin tid, kan ikke energi dø ut, kun endre form  

Anonymkode: 2a613...f83

[Munchlax]

Jaaa! Dagen kan ikke komme fort nok. 

Ønsker ikke å ta livet mitt selv, så får jeg en dødelig sykdom er det en fin bonus. 
Dropper derfor å ta celleprøver. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.5.2015 den 16.02):

Jeg er livredd og kommer nok aldri til å forene meg med tanken på å ikke eksistere mer. Jeg er ateist, men skulle ønske jeg var hjernevasket til en tro om livet etter døden...

man er ikke hjernevasket selv om en tror på livet etter døden, det er normalen for 90% av verdens befolkning og en del av menneskets natur. Det er mer unormalt å ikke tro, men tro kan man finne når som helst i livet om man er åpensindig.

Anonymkode: c3766...5dc

[AnonymBruker]

Ja slipper høre på hetsing av overvektige som om de er den siste på denne jord man kan si hva faen man vil til. 

Anonymkode: a23cb...1a5

[Sommer2464]

Hverken gleder meg eller gruer meg døden kommer uansett det er en viktig del av livet.

[Conal]

ALLAHU AKBAR, ALLAHU AKBAR, LA ILLAHA ILLALLAH!

GUD ER DEN STØRSTE! GUD ER DEN VAKRESTE! GUD ER DEN UFATTELIGE GODE!

GUD ER DEN STØRSTE! GUD ER DEN STØRSTE! GUD ER DEN STØRSTE!

Døden?

Gleder meg.

Universet vil riste det øyeblikket døden inntreffer meg.

Døden er det beste som kan skje et menneske.

Og jeg ber, til Gud...

Ta meg tilbake til Deg!

[AnonymBruker]

Gleder meg så absolutt til jeg er fri fra dette samfunnet og livet ja. Merker godt at jeg holder igjen fordi jeg tror at jeg må leve litt til. Men å ta aktiv handling for å avslutte det klarer jeg ikke. Lurer noen ganger på hvordan jeg kommer til å dø. Om jeg bare sovner når jeg sover, eller om det skjer andre ting. Men ja, jeg ser uansett frem til jeg er ferdig med dette livet og jeg har ventet siden jeg var 13. Begynner å bli lei nå.

Anonymkode: c07db...9bd

[AnonymBruker]

Jeg er helt nøytral. Å være død er det samme som før man ble født. Man eksisterte ikke. Ikke så mye man får gjort 

Anonymkode: 02c3e...c47

[AnonymBruker]

Det sies at livet er etter døden 

Anonymkode: 382ec...b95

[Baktus]

Brimi skrev (På 29.4.2015 den 9.12):

Akkurat nå gleder jeg meg, men det er mer pga situasjonen min idag som kan forandre seg etterhvert. Jeg er samtidig veldig nysgjerrig på livet! Også er jeg redd for døden, men det tror jeg har mer med at min mor holdt på å stryke med pga blodforgiftning Så jeg vil ikke avslutte livet idag, men gleder meg til dette er over:-)

🙂 Flott , du får ta på deg finstasen og vente ..