Gå til innhold

Gleder du deg til du dør?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg synes også det er helt forferdelig å tenke på at jeg simpelthen skal slutte å eksistere, klarer liksom ikke å forene meg med den tanken. Det er jo litt kjipt, for er det noe som er 100% sikkert her i livet, så er det jo nettopp det at jeg skal dø. Men... Jeg vil jo ikke det.



Anonymous poster hash: 90e93...cb6
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Bare jeg som gleder meg? Er helt utslitt etter å skulle leve opp til alle dagens krav, jeg synes egentlig ikke at de positive tingene i livet og gledene veier opp for alt det negative, hvert fall ikke mitt liv. Gleder meg til jeg bare kan ta mitt siste åndedrag og aldri ha en eneste bekymring. Er rett og slett sliten og lei.

Vet dette sikkert høres skikkelig suicidal ut, så ikke misforstå, jeg VIL leve, men gleder meg til å dø også. Kommer aldri til å ta mitt eget liv eller noe, men frykter heller ikke døden, vi skal alle dø en gang uansett.



Anonymous poster hash: b21f4...847
  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Døden for meg tror jeg blir en lettelse om mitt liv jeg har nå er det samme da.

Rett og slett fordi jeg kommer til å dø uten å ha noen ved min side.

Jeg har liten vennekrets, og de er jo like gamle som meg. Jeg har alltid vært singel fordi jeg ikke har vært så heldig med utseendet.

Jeg er ikke en kjent person. Bare en helt normal og usynlig slave i samfunnet.



Anonymous poster hash: 0e739...940
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gruer meg! Tanken på å aldri få se de jeg er glad i igjen :(



Anonymous poster hash: ea15f...c34
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gruer meg ikke til det å dø. For samme om jeg får en lang og smertefull død så husker jeg jo ingenting når jeg er dø.

Men, jeg vil ikke slutte å eksistere! For tenk deg da, se hvor langt teknologien har kommet på 10 år!

Og det som skjer 100-200år frem i tid får vi aldri oppleve! Hva om man faktisk kan flytte til en helt annen planet, eller bilene kan fly! det er så himla urettferdig, jeg har så sykt lyst til å oppleve fremtiden!

Jeg har lyst til å leve den dagen verden går under. Hadde ikke det vært sinnssykt kult å oppleve?!

Hva om dinosaurene kommer tilbake? Eller at de finner intelligent liv på en annen planet!

Det er så sykt mye som kan skje om noen hunder år, og jeg får ikke oppleve dette. Og det synes jeg er teit :( skulle ønske jeg fikk leve til den dagen verden går under, slik at jeg får oppleve alt.



Anonymous poster hash: 0f3a2...ff7
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg gråter og får vondt i magen av og til av tanken, når jeg reflekterer over det eller tanken om døden plutselig slår meg. Jeg er utrøstelig og livredd for å dø. Jeg drømmer ofte om døden, helst ved bilulykke gjennom å kjøre i et dypt vann eller svinge ut fra veien på et høyt fjell.

Jeg er livredd og kommer nok aldri til å forene meg med tanken på å ikke eksistere mer. Jeg er ateist, men skulle ønske jeg var hjernevasket til en tro om livet etter døden...

Anonymous poster hash: ef6b1...00d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gruer meg ikke til å dø, det blir en befrielse. Jeg gruer meg mest til selve prosessen å dø. Redd for smerter, og at jeg skal dø lidende.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gruer meg ikke for å være død, da har man jo så mange muligheter: Man kan sitte på en sky og spille harpe, møte alle slektningene som allerede er døde, man kan bli skummelt spøkelse og bli med i "Åndenes Makt"... :engel:

Fra spøk til alvor, jeg er bekymret for å kanskje få en smertefull, alvorlig og dødelig sykdom, eller å forsvinne sakte av f.eks. Alzheimer, eller bli utsatt for en forferdelig ulykke hvor jeg ikke dør med én gang, men jeg synes det er bra at jeg kommer til å være død en gang. Hadde ikke vært noe stas å måtte leve evig.



Anonymous poster hash: ceb48...b67
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

vet ikke, bryr meg ikke. Tror på reinkarnasjon, så fortid og fremtid er ikke viktig for meg. Det jeg bryr meg om er nå



Anonymous poster hash: 8a964...0db
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor/hvorfor ikke?

Anonymous poster hash: 22a1d...0e4

Hva med deg selv da? Gleder du deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er da spent på hvordan det neste kapitlet kommer til å være, men blir vel feil å si at jeg gleder meg. Prøver å ikke tenke så mye over det og leve så godt jeg kan her og nå :)



Anonymous poster hash: c040c...6d7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Er ikke redd for døden, men måten det skjer på og om jeg har fått sagt til de rundt meg hvor glad jeg er i dem. Jeg forlater ikke barnet mitt uten å si det, så om jeg plutselig dør så er det det siste jeg sa til han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gleder meg! Jeg ser på døden som en fin og naturlig ting, og jeg tror det er veldig fredfullt å dø. Jeg tror heller ikke døden betyr slutten, men at det er en overgang. Død og fødsel går hånd i hånd, personlig er jeg veldig sikker på at det finnes noe mer etter døden

.

Jeg har selvsagt ingen planer om å fremskyve min dødsdato, jeg lever livet, er lykkelig og har en god livskvalitet. Men når det er min tur til å dø, tror jeg det blir deilig.

Anonymous poster hash: 92a03...7bd

Min sønn var 3 år når han fortale meg og mormor om sitt forrige liv, han forklarte at Oslo het Christiania og at det bare var få biler, de fleste brukte hest. Han fortale om yrket sitt, om kone og barn.

I dag er han en voksen kar på 25 år og ler av dette når jeg minner han på det, men det hjalp min mor når hun døde :)

Anonymous poster hash: 64be1...835

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min sønn var 3 år når han fortale meg og mormor om sitt forrige liv, han forklarte at Oslo het Christiania og at det bare var få biler, de fleste brukte hest. Han fortale om yrket sitt, om kone og barn.

I dag er han en voksen kar på 25 år og ler av dette når jeg minner han på det, men det hjalp min mor når hun døde :)

Anonymous poster hash: 64be1...835

Det er vel akkurat sånn det er. At man går fra et liv til et annet. Jeg innbiller meg ofte at jeg har levd et annet liv for en tid tilbake, og at jeg døde brått i ung alder. Har ingen syner om det, men av en eller annen grunn så har jeg en følelse om at det var sånn det var.

Jeg vet om en nær døden-opplevelse, som jeg ikke vil utdype så veldig her av hensyn til at jeg ikke kjenner vedkommende, og aldri har truffet henne (men kjenner flere i omgangskretsen hennes). Hennes pappa døde da hun var liten, og hun var selv døden nær flere år senere, i ungdommen. Det var pappaen som sa til henne at alt ville gå bra, hun kom ikke over til andre siden da pappaen 'stoppet' henne. Jeg har lest om flere andre nær døden-opplevelser, og selv hatt en nærmest selvforskyldt... Vi må leve nå, det er denne tiden vi har! Døden er ikke farlig, den fører oss 'hjem'..

Anonymous poster hash: e3992...0d7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Det er vel akkurat sånn det er. At man går fra et liv til et annet. Jeg innbiller meg ofte at jeg har levd et annet liv for en tid tilbake, og at jeg døde brått i ung alder. Har ingen syner om det, men av en eller annen grunn så har jeg en følelse om at det var sånn det var.

Jeg vet om en nær døden-opplevelse, som jeg ikke vil utdype så veldig her av hensyn til at jeg ikke kjenner vedkommende, og aldri har truffet henne (men kjenner flere i omgangskretsen hennes). Hennes pappa døde da hun var liten, og hun var selv døden nær flere år senere, i ungdommen. Det var pappaen som sa til henne at alt ville gå bra, hun kom ikke over til andre siden da pappaen 'stoppet' henne. Jeg har lest om flere andre nær døden-opplevelser, og selv hatt en nærmest selvforskyldt... Vi må leve nå, det er denne tiden vi har! Døden er ikke farlig, den fører oss 'hjem'..

Anonymous poster hash: e3992...0d7

Det var nesten litt skummelt å lese for mannen min opplevde en lignende drøm seks måneder før han døde av kreft. Han drømte at hans foreldre (som begge er døde) stoppet ham og sa at han måtte gå tilbake tll meg og barna for han skulle ikke dø enda. Da han fortalte meg om drømmen dagen etter så tenkte jeg at det bare var en drøm han fikk fordi han visste at døden ville komme om ikke så lenge og at han hadde tenkt mye på akkurat det.

Anonymous poster hash: e0b62...969

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var nesten litt skummelt å lese for mannen min opplevde en lignende drøm seks måneder før han døde av kreft. Han drømte at hans foreldre (som begge er døde) stoppet ham og sa at han måtte gå tilbake tll meg og barna for han skulle ikke dø enda. Da han fortalte meg om drømmen dagen etter så tenkte jeg at det bare var en drøm han fikk fordi han visste at døden ville komme om ikke så lenge og at han hadde tenkt mye på akkurat det.

Anonymous poster hash: e0b62...969

Anonymous poster hash: e3992...0d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var nesten litt skummelt å lese for mannen min opplevde en lignende drøm seks måneder før han døde av kreft. Han drømte at hans foreldre (som begge er døde) stoppet ham og sa at han måtte gå tilbake tll meg og barna for han skulle ikke dø enda. Da han fortalte meg om drømmen dagen etter så tenkte jeg at det bare var en drøm han fikk fordi han visste at døden ville komme om ikke så lenge og at han hadde tenkt mye på akkurat det.

Anonymous poster hash: e0b62...969

Hun var i en bil-ulykke i ungdommen. Var absolutt "dømt til døden" av alt helsepersonell. Pappaen sto foran henne og sa at hun ikke skulle komme til han, men leve videre, og alt ville gå bra.

Hun er voksen nå. Jeg har som sagt ikke truffet henne, men sett bilder av henne, - og kan ikke se noen "tegn" på de skadene jeg vet at hun fikk.

Anonymous poster hash: e3992...0d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare jeg som gleder meg? Er helt utslitt etter å skulle leve opp til alle dagens krav, jeg synes egentlig ikke at de positive tingene i livet og gledene veier opp for alt det negative, hvert fall ikke mitt liv. Gleder meg til jeg bare kan ta mitt siste åndedrag og aldri ha en eneste bekymring. Er rett og slett sliten og lei.

Vet dette sikkert høres skikkelig suicidal ut, så ikke misforstå, jeg VIL leve, men gleder meg til å dø også. Kommer aldri til å ta mitt eget liv eller noe, men frykter heller ikke døden, vi skal alle dø en gang uansett.

Anonymous poster hash: b21f4...847

Jeg gleder meg også. Kunne heller ikke komme på tanken å avslutte eget liv, men jeg er feilbehandlet i helsevesenet og smertene er grusomme. Da er tanken på at jeg en dag kan slippe god å ha :).

Anonymous poster hash: 64be1...835

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...