Gå til innhold

Fortell dine spøkelsesopplevelser!


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Gjest Belle âme

Det var ein gang eg var aleine på rommet mitt og leste.

På den andre sida av rommet mitt var eit bosspann, i det bosspannet låg det eit belte halvt utenfor. Plutselig hørte eg eit dunk fra der, nesten som

om noken hadde sparka svakt i spannet. Eg såg bort og beltet bevegde seg fram og tilbake som om noken hadde komt borti spannet.

Da sprang eg ut!

Ein anna gang var eg sekunder fra å sovne. Plutselig så tok noken tak i låret mitt og ristet det skikkelig. Nesten som om noken hadde prøvd å vekke meg!

Ein annen gang var hos mormor.

Eg 2 søskenbarn lekte varmt og kaldt(Sikkert 8 år sida) og eg hadde gjemt ein gjenstand inne på eit rom der foreldra til ein av besteforeldrene mine budde før dei døde. Så gikk vi ned for å spise, så eg slukka lyset og lata igjen døra. Så løp vi ned. Eg var den første oppe igjen. Da var døra åpen og lyset skrudd på. Det var creepy.

Har også opplevd at senga mi rista og eg har følt at noken har sett på meg.

Ein kompis av meg fortalte meg at ein gang han kom heim fra skulen og var aleine heime, begynte pianoet og spille sånn plutselig. Nesten 200 år gammalt hus, men uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tror ikke jeg sånn 100% på spøkelser, gjenferd etc, men opplevde noe pussig en natt.

Hadde akkurat lagt meg, nesten sovnet også hører jeg at papiret (ark) begynner å blaffre uten at det er noe vind i rommet, i neste sekund hører jeg at det blir hvisket : Vær forsiktig, pass på deg selv.

Noen mnd senere ligger jeg på sykehuset, hvor jeg kom inn i grevens tid, dødssyk.

  • Liker 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en dyster og stormfull natt en gang, og jeg kunne kjenne åndelige energier over alt... Jeg tittet bedrøvet ut vinduet og kjente at sjelene var urolige i natt. Jeg er veldig mottagelig for åndelige energier og jeg følte ondskapen lure denne natten. Jeg følte noe demonisk djevelfullt som trengte menneskelig tilgang. Jeg følte det som min plikt og la denne onde energien dø ut, ved å absorbere den inn i meg. Det lot seg gjøre og jeg kunne kjenne smerten og det vonde spre seg over alt. Jeg brukte all min healer-kraft for å prøve å roe ned demonen, men ei ville den hanskes med. Jeg kjente på all hatet og ondskapen gjorde rot. Heldigvis fikk jeg gjort av dage denne vonde energien, men det satte sine spor. Jeg holder den i sjakk, men av og til føler jeg stemmer og hat som roper, som ikke er mine egne. Men det er verdt det, så lenge jeg vet at jeg reddet noen ikke-åndelig fra grusomhetene den kunne ha gjort uskyldige sjeler. :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en dyster og stormfull natt en gang, og jeg kunne kjenne åndelige energier over alt... Jeg tittet bedrøvet ut vinduet og kjente at sjelene var urolige i natt. Jeg er veldig mottagelig for åndelige energier og jeg følte ondskapen lure denne natten. Jeg følte noe demonisk djevelfullt som trengte menneskelig tilgang. Jeg følte det som min plikt og la denne onde energien dø ut, ved å absorbere den inn i meg. Det lot seg gjøre og jeg kunne kjenne smerten og det vonde spre seg over alt. Jeg brukte all min healer-kraft for å prøve å roe ned demonen, men ei ville den hanskes med. Jeg kjente på all hatet og ondskapen gjorde rot. Heldigvis fikk jeg gjort av dage denne vonde energien, men det satte sine spor. Jeg holder den i sjakk, men av og til føler jeg stemmer og hat som roper, som ikke er mine egne. Men det er verdt det, så lenge jeg vet at jeg reddet noen ikke-åndelig fra grusomhetene den kunne ha gjort uskyldige sjeler. :)

Hva er det du røyker egentlig?

  • Liker 26
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble advart 2 ganger i drømmer. Den første gangen var om en person og en sykdom, jeg nevnte det for personen, men siden han ble lettere irritert og avfeide det, lot jeg det ligge. Han døde av det :(

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det var en dyster og stormfull natt en gang, og jeg kunne kjenne åndelige energier over alt... Jeg tittet bedrøvet ut vinduet og kjente at sjelene var urolige i natt. Jeg er veldig mottagelig for åndelige energier og jeg følte ondskapen lure denne natten. Jeg følte noe demonisk djevelfullt som trengte menneskelig tilgang. Jeg følte det som min plikt og la denne onde energien dø ut, ved å absorbere den inn i meg. Det lot seg gjøre og jeg kunne kjenne smerten og det vonde spre seg over alt. Jeg brukte all min healer-kraft for å prøve å roe ned demonen, men ei ville den hanskes med. Jeg kjente på all hatet og ondskapen gjorde rot. Heldigvis fikk jeg gjort av dage denne vonde energien, men det satte sine spor. Jeg holder den i sjakk, men av og til føler jeg stemmer og hat som roper, som ikke er mine egne. Men det er verdt det, så lenge jeg vet at jeg reddet noen ikke-åndelig fra grusomhetene den kunne ha gjort uskyldige sjeler. :)

Jeg tror det vil være en meget god ide av deg å fortelle legen din om disse hatefulle stemmene i hodet ditt som ikke er dine egne.

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det du røyker egentlig?

Hun spurte om erfaringer, er ikke mine erfaringer like mye verdt?

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i et 110 år gammelt hus som ble bygget som arbeiderboliger for fattige familier med mange barn. Innen for disse veggene har folk blitt født, levd, kranglet, ledd og dødd. Det er også en gammel historie om en dame som bodde her som hang seg i uthuset etter at hun hadde mistet både mann og sønner på havet.

Og vet dere hva? Spøkelser finnes ikke!

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i et 110 år gammelt hus som ble bygget som arbeiderboliger for fattige familier med mange barn. Innen for disse veggene har folk blitt født, levd, kranglet, ledd og dødd. Det er også en gammel historie om en dame som bodde her som hang seg i uthuset etter at hun hadde mistet både mann og sønner på havet.

Og vet dere hva? Spøkelser finnes ikke!

Hvordan vet du det? Tror du er ganske under-sensitiv jeg. Er ofte veldig mye energier og ta i, i slike hus, bare man kan se litt nærmere...

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så et spøkelse en gang, kvinne.
Hadde en lang gammeldags nattkjole og langt hår.
Ansiktet hennes så jeg ikke, det var som et lys.
Hadde min daværende kjæreste på besøk (var 17/18) og jeg stivnet helt.
Hun gikk/fløt langs gulvet forbi fotenden, i gjennom veggen - kunne se henne fortsatt - og kom opp langs siden av senga før hun ble borte.
Bortsett fra at jeg stivnet til der og da så fant jeg det ikke skremmende etterpå.

Har også en intuisjon, både via drømmer og fysisk følelse på kroppen.
Jeg satt på bursdagen min i fjor og sa at om nøyaktig en uke fra den dagen så kom min bonusbestemor til å gå bort.
Sa det til ei venninne på den dagen at i løpet av de neste timene kom mamma til å ringe og si at det.
Hun ringte rundt halv 11..



Anonymous poster hash: 32ff5...ed1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

men av og til føler jeg stemmer og hat som roper, som ikke er mine egne.

Huff da!

Jeg har nettopp svart deg følgende i telepati-tråden rundt dine legebesøk:

Med mindre du har mistet all kontakt med verden så sender de deg ikke videre for mental-testing (les psykiater)

DET ER, etter min oppfatning, grunn til å stille flere spørsmål vedrørende ett av de mest typiske symptomer ved den omstridte diagnosen schizofreni, nemlig det å høre stemmer. Dette er en vrangforestilling som vanligvis anses som et nærmest patognomonisk trekk ved diagnosen.

Hører du stemmer i hodet som ingen andre hører, taler dette sterkt i retning av at det dreier seg om schizofreni, eller schizoaffektiv, sykdom.

Psykiatri: Om å høre stemmer

Du bør seriøst ta deg en prat med legen om at du hører stemmer "som ikke er dine egne"!!!!

Nå må du ha ett åpent sinn for at det kan være en vitenskapelig forklaring på visse ting du opplever og at det er farlig for deg mentalt å ignorere det og istedet anse det som åndelige/spirituelle evner du har.

Anonymous poster hash: 3a94f...ae1

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det du røyker egentlig?

Jeg tror det vil være en meget god ide av deg å fortelle legen din om disse hatefulle stemmene i hodet ditt som ikke er dine egne.

Denne tråden handler om erfaringer med spøkelser, tråden heter IKKE "gjør narr av de som forteller om sine erfaringer med spøkelser", sjekk synet deres og stikk om dere ikke har noe relevant å tilføye.

Jeg skulle passe en hund for en nabo en gang og satt i huset deres på kveldstid som selskap for hunden. Plutselig slår lyset i trappa seg på, og man må gå helt på toppen av trappa for å slå det av igjen. Hunden løp helt bananas opp trappa med meg etter. Jeg slo av lyset og satte meg i sofaen. Igjen slo det seg på, og denne gangen hører jeg klar latter og lyden av at noen løper opp en trapp. Nå ligger hunden i bunnen av trappa og stirrer oppover den. Slik fortsetter det et par ganger til, jeg slår av lyset og setter meg, later som om jeg ikke nettopp opplevde dette. Igjen ler noen høyt en ung latter og lyset er igjen på.

Da fikk nervene mine nok, jeg løp ut og tok med bikkja hjem til meg.

Når jeg fortalte det til naboene sa de at niesen deres som er ca på min alder også hadde opplevd og hørt merkelige ting der, kanskje et ungt spøkelse som ville leke, hvem vet..

Anonymous poster hash: 2afba...aea

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Meh, var nok bare et menneske men det var ganske Hollywood-aktig.

Det var overskyet ettermiddag. Gikk forbi et mørkt hus som ikke hadde lysene påslått.

Jeg så et kritthvitt ansikt i vinduet. Med en gang det så at jeg så på det, trakk det seg tilbake i mørket.

Lurer bare på hvem i huleste som ikke slår på lysene i huset sitt og står å stirrer på folk.

Men personen trakk nok seg tilbake fordi han/hun ble flau

Endret av Haru
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

for ca et kvarter siden var det noe som dunket inn i døra mi, kan ikke ha vært noen.. er alene hjemme.. har dødd noen her, og foreldrene mine har hørt knirking i sengen mens jeg var borte! nesten som om noen andre har dette rommet

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen opplevd noe skummelt?

Anonymous poster hash: b5eea...237

Det er et spøkelse her jeg bor som kaster ting ned fra en bestemt bokhylle.

Aner ikke hvorfor.

Sikkelig oppmerksomhets-sykt spøkelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg har så mange! Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Jeg vet ikke om jeg tror på alle historiene, men jeg elsker spøkelseshistorier likevel for underholdningens skyld.

Foreldrene mine leier ut hus, leiligheter og hytter til både korttids- og langtidsopphold. En del av byggene befinner seg på en gammel husmannsplass fra 1800-1900-tallet, og mange av byggene består delvis av de opprinnelige materialene eller grunnmurene, eller så er materialene tatt fra andre eldre bygg. Mange antikviteter befinner seg også i disse byggene. Bare slik at dere vet at det er svært mye historie i byggene.

- I den ene hytta er det samtlige barn, alle uavhengige av hverandre (fra mange ulike nasjoner, opp gjennom flere år) som har blitt livredde for "the man in the corner" på soverommet. Alle har sagt at han står ved vinduet i høyre hjørne, mellom sengeenden og veggen. Han har lite hår på hodet, men det håret han har er rufsete, klærne er mørke og han er hengslete og tynn - og slem. Da jeg skulle skifte det runde speilet i denne hytta, oppdaget jeg at noen hadde laget et ouijabrett på baksiden. Jeg vet ikke når, men dette var litt creepy. Det er kun barn som ser denne mannen. Men det er køyesenger på soverommet, og det var en mann som fortalte at han var livredd en gang han skulle sove. Da hørte han og kjente at noen lå og vred seg i overkøya, og han hørte en veldig tung pust. Han løp ut og ville ikke sove der.

- I den andre hytta er det flere som opplever at vasken skrur seg av og på flere ganger av seg selv. Flere såkalte klarsynte har fortalt det de har sett, og det er maaaange historier. Problemet med denne hytta og troverdigheten til de klarsynte, er at hytten består av en rekke eldre komponenter og materialer fra ulike gamle bygg, og en rekke antikviteter. Vi kjenner til historiene til de fleste antikvitetene, og mange av historiene matcher de klarsyntes. Problemet er jo det at slike historier ofte er svært generelle, og at denne hytten består av så mange historier, at hva som helst kan være riktig. De klarsynte hevder iallefall at de/det som eventuelt er i hytta ikke er ondskapsfullt, men "gode energier", som kommer og går som de vil, og at det ikke er behov for å gjøre noe med dem.

Uansett trives jeg ikke i denne hytta, og går ikke inn dit. Dørene er svært tunge, og man må dytte dem med makt for å lukke dem. Likevel, når jeg har vært inne for å vaske, smelles de igjen, en etter en. Samme prosedyre hver gang, BAM-BAM-BAM! Uansett hvilket vær det er - vindfullt eller vindstille. Gyngestolen går også bananas. Jeg viste det til en kompis av meg, som er den største skeptikeren på jord. Det skjer ikke hver gang jeg er der inne, men det har skjedd et par ganger. Selv han ble forbløffet av at stolen gikk fullstendig apeshit i flere minutter uten å stoppe. Når jeg skal rydde, tipper ofte gjenstander av seg selv. Uansett hvilke. Ting forflyttes også, og det jeg har ryddet, blir plutselig rotete igjen. Flere gjester forteller om mystiske pustelyder, stønn og faktisk risting i sengene. Noen opplever følelsen av at noen legger seg ved siden av dem, som et søkk i sengen.

- Vi hadde en gang en fastboende mann med en liten hund i den ene hytta. I utlandet ble både mannen og hunden drept. Senere skulle en ny innflytter og hans kone bo der denne mannen hadde bodd. Han og dama hadde returnert fra en spasertur fra nedsiden av hytten, da de så en mann med en liten hund vandre fra hytten hans og oppover mot skogen. Det hadde nettopp kommet et tynt lag med snø som dekket bakken. De nye innflytterne syntes det var mistenkelig at mannen med hunden hadde kommet ut fra hytten deres, så de forsøkte å følge etter ham. Men plutselig gled mannen og hunden inn i omgivelsene, og innflytterne oppdaget at hverken mannen eller hunden hadde etterlatt seg fotspor i snøen.

- Denne har jeg kanskje fortalt tidligere på KG. I den ene hytten, der det på 1800-tallet bodde en smed, pleide vi å bo i vinterperiodene. Familien min er litt nomadisk, og bor ikke lenge på samme plass. Som regel bor vi i de minste hyttene, de vi ikke kan leie ut pga. ulike årsaker, til vi får fikset dem. Uansett, katten min nekter å være der inne. Så vi måtte jo flytte til slutt. Det var bare ett soverom, så da jeg var ung, pleide jeg å sove i stuen, mens mamma og pappa sov på soverommet. Om nettene pleide TVn å skru seg på hele tiden, ut av det blå. Jeg mistenkte at det kunne være en timer eller noe på fjernkontrollen vi hadde kommet borti, så jeg trakk ut stikkontakten. Plutselig var TVn på full guffe, og stikkontakten var i TVn igjen. Printeren kunne også gå bananas. Vi hadde vært ute på balkongen da dette skjedde. Den hadde skrevet ut et sitat, husker ikke hvilket, non-stop. Samme sitat, om og om igjen, mange sider med sitatet lå strødd utover gulvet. Ingen av oss hadde hørt dette sitatet før, eller brukt datamaskinen eller printeren på en stund heller. Vi tenkte først at det kunne være den schizofrene naboen vår, men han snakket bare portugisisk, og sitatet var på norsk - og hvordan kunne han ha sneket seg inn mens vi var rett utenfor døren? Vinduene på andre siden av huset, er for små til at noen kunne ha sneket seg inn, og vi var jo på den andre siden, der vi hadde full oversikt om noen var i hytten. Den er svært liten, og enkel å holde oversikt i.

- I en av de andre hyttene jeg har vokst opp i, nektet jeg og broren min å sove alene i, da vi var yngre. Som barn pleide broren min, i følge pappa, å hele tiden snakke om mannen og damen i huset - og det var ikke mamma eller pappa det var snakk om. Damen skulle visstnok være litt streng, mens mannen var veldig snill. Dette fikk jeg ikke vite, samt resten av historien til paret som hadde bodd i hytten, før jeg fortalte pappa min historie.

Gulvet knirket hele tiden om nettene, og av og til om dagen. Selvsagt gjorde gulvet det - det var jo et gammelt gulv, og gamle gulv knirker jo. Men lydene om nettene var alltid som om noen gikk på hardt på hælene, uten at det var noen der. En natt lå jeg våken med min discman (good ol' times). Plutselig skvatt jeg av at det stod en dame tvers over meg i rommet mitt. Hun hadde mørkt hår, var nokså høy, var kanskje i førtiårene og hadde på seg en pen lilla kjole. "Ta og legg deg!" kommanderte hun strengt. Eller noe sånt. Jeg husker ikke hva hun sa, annet enn at jeg var livredd og gjemte meg under dyna. Det var ikke som hun sa ordene høyt, men mer som hun tankeoverførte ordene. Plutselig forsvant hun, og jeg måtte kapitulere til mor og far. Løp som faen! Da jeg beskrev henne for pappa, kjente han henne igjen, for det måtte jo være hun som hadde bodd der før på 80-tallet. Hun hadde en lilla kjole, som nesten var signaturkjolen hennes, mørkt hår, høy og kunne være noe knallhard.

Det er flere historier. Jeg kommer bare ikke på dem. Jeg er fortsatt noe skeptisk til overnaturlige ting, men det er jo snart Halloween! Og historiene er faktisk helt ekte! Vi sendte inn en søknad til Åndenes Makt (mest for moroskyld), men vi ble snart skeptiske da de krevde ekstremt mye informasjon, som vi mistenkte ville blitt gitt til den "klarsynte". Men jeg kunne tenkt meg, bare for å prøve, å ta en såkalt klarsynt inn i hytta der oijabrettet bak speilet var. Jeg kjenner den egentlige historien bak hytta, så det hadde vært spennende å se hva en klarsynt kan klare å se.



Anonymous poster hash: e5248...492
  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har så mange! Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Jeg vet ikke om jeg tror på alle historiene, men jeg elsker spøkelseshistorier likevel for underholdningens skyld. Foreldrene mine leier ut hus, leiligheter og hytter til både korttids- og langtidsopphold. En del av byggene befinner seg på en gammel husmannsplass fra 1800-1900-tallet, og mange av byggene består delvis av de opprinnelige materialene eller grunnmurene, eller så er materialene tatt fra andre eldre bygg. Mange antikviteter befinner seg også i disse byggene. Bare slik at dere vet at det er svært mye historie i byggene. - I den ene hytta er det samtlige barn, alle uavhengige av hverandre (fra mange ulike nasjoner, opp gjennom flere år) som har blitt livredde for "the man in the corner" på soverommet. Alle har sagt at han står ved vinduet i høyre hjørne, mellom sengeenden og veggen. Han har lite hår på hodet, men det håret han har er rufsete, klærne er mørke og han er hengslete og tynn - og slem. Da jeg skulle skifte det runde speilet i denne hytta, oppdaget jeg at noen hadde laget et ouijabrett på baksiden. Jeg vet ikke når, men dette var litt creepy. Det er kun barn som ser denne mannen. Men det er køyesenger på soverommet, og det var en mann som fortalte at han var livredd en gang han skulle sove. Da hørte han og kjente at noen lå og vred seg i overkøya, og han hørte en veldig tung pust. Han løp ut og ville ikke sove der. - I den andre hytta er det flere som opplever at vasken skrur seg av og på flere ganger av seg selv. Flere såkalte klarsynte har fortalt det de har sett, og det er maaaange historier. Problemet med denne hytta og troverdigheten til de klarsynte, er at hytten består av en rekke eldre komponenter og materialer fra ulike gamle bygg, og en rekke antikviteter. Vi kjenner til historiene til de fleste antikvitetene, og mange av historiene matcher de klarsyntes. Problemet er jo det at slike historier ofte er svært generelle, og at denne hytten består av så mange historier, at hva som helst kan være riktig. De klarsynte hevder iallefall at de/det som eventuelt er i hytta ikke er ondskapsfullt, men "gode energier", som kommer og går som de vil, og at det ikke er behov for å gjøre noe med dem. Uansett trives jeg ikke i denne hytta, og går ikke inn dit. Dørene er svært tunge, og man må dytte dem med makt for å lukke dem. Likevel, når jeg har vært inne for å vaske, smelles de igjen, en etter en. Samme prosedyre hver gang, BAM-BAM-BAM! Uansett hvilket vær det er - vindfullt eller vindstille. Gyngestolen går også bananas. Jeg viste det til en kompis av meg, som er den største skeptikeren på jord. Det skjer ikke hver gang jeg er der inne, men det har skjedd et par ganger. Selv han ble forbløffet av at stolen gikk fullstendig apeshit i flere minutter uten å stoppe. Når jeg skal rydde, tipper ofte gjenstander av seg selv. Uansett hvilke. Ting forflyttes også, og det jeg har ryddet, blir plutselig rotete igjen. Flere gjester forteller om mystiske pustelyder, stønn og faktisk risting i sengene. Noen opplever følelsen av at noen legger seg ved siden av dem, som et søkk i sengen. - Vi hadde en gang en fastboende mann med en liten hund i den ene hytta. I utlandet ble både mannen og hunden drept. Senere skulle en ny innflytter og hans kone bo der denne mannen hadde bodd. Han og dama hadde returnert fra en spasertur fra nedsiden av hytten, da de så en mann med en liten hund vandre fra hytten hans og oppover mot skogen. Det hadde nettopp kommet et tynt lag med snø som dekket bakken. De nye innflytterne syntes det var mistenkelig at mannen med hunden hadde kommet ut fra hytten deres, så de forsøkte å følge etter ham. Men plutselig gled mannen og hunden inn i omgivelsene, og innflytterne oppdaget at hverken mannen eller hunden hadde etterlatt seg fotspor i snøen. - Denne har jeg kanskje fortalt tidligere på KG. I den ene hytten, der det på 1800-tallet bodde en smed, pleide vi å bo i vinterperiodene. Familien min er litt nomadisk, og bor ikke lenge på samme plass. Som regel bor vi i de minste hyttene, de vi ikke kan leie ut pga. ulike årsaker, til vi får fikset dem. Uansett, katten min nekter å være der inne. Så vi måtte jo flytte til slutt. Det var bare ett soverom, så da jeg var ung, pleide jeg å sove i stuen, mens mamma og pappa sov på soverommet. Om nettene pleide TVn å skru seg på hele tiden, ut av det blå. Jeg mistenkte at det kunne være en timer eller noe på fjernkontrollen vi hadde kommet borti, så jeg trakk ut stikkontakten. Plutselig var TVn på full guffe, og stikkontakten var i TVn igjen. Printeren kunne også gå bananas. Vi hadde vært ute på balkongen da dette skjedde. Den hadde skrevet ut et sitat, husker ikke hvilket, non-stop. Samme sitat, om og om igjen, mange sider med sitatet lå strødd utover gulvet. Ingen av oss hadde hørt dette sitatet før, eller brukt datamaskinen eller printeren på en stund heller. Vi tenkte først at det kunne være den schizofrene naboen vår, men han snakket bare portugisisk, og sitatet var på norsk - og hvordan kunne han ha sneket seg inn mens vi var rett utenfor døren? Vinduene på andre siden av huset, er for små til at noen kunne ha sneket seg inn, og vi var jo på den andre siden, der vi hadde full oversikt om noen var i hytten. Den er svært liten, og enkel å holde oversikt i. - I en av de andre hyttene jeg har vokst opp i, nektet jeg og broren min å sove alene i, da vi var yngre. Som barn pleide broren min, i følge pappa, å hele tiden snakke om mannen og damen i huset - og det var ikke mamma eller pappa det var snakk om. Damen skulle visstnok være litt streng, mens mannen var veldig snill. Dette fikk jeg ikke vite, samt resten av historien til paret som hadde bodd i hytten, før jeg fortalte pappa min historie. Gulvet knirket hele tiden om nettene, og av og til om dagen. Selvsagt gjorde gulvet det - det var jo et gammelt gulv, og gamle gulv knirker jo. Men lydene om nettene var alltid som om noen gikk på hardt på hælene, uten at det var noen der. En natt lå jeg våken med min discman (good ol' times). Plutselig skvatt jeg av at det stod en dame tvers over meg i rommet mitt. Hun hadde mørkt hår, var nokså høy, var kanskje i førtiårene og hadde på seg en pen lilla kjole. "Ta og legg deg!" kommanderte hun strengt. Eller noe sånt. Jeg husker ikke hva hun sa, annet enn at jeg var livredd og gjemte meg under dyna. Det var ikke som hun sa ordene høyt, men mer som hun tankeoverførte ordene. Plutselig forsvant hun, og jeg måtte kapitulere til mor og far. Løp som faen! Da jeg beskrev henne for pappa, kjente han henne igjen, for det måtte jo være hun som hadde bodd der før på 80-tallet. Hun hadde en lilla kjole, som nesten var signaturkjolen hennes, mørkt hår, høy og kunne være noe knallhard. Det er flere historier. Jeg kommer bare ikke på dem. Jeg er fortsatt noe skeptisk til overnaturlige ting, men det er jo snart Halloween! Og historiene er faktisk helt ekte! Vi sendte inn en søknad til Åndenes Makt (mest for moroskyld), men vi ble snart skeptiske da de krevde ekstremt mye informasjon, som vi mistenkte ville blitt gitt til den "klarsynte". Men jeg kunne tenkt meg, bare for å prøve, å ta en såkalt klarsynt inn i hytta der oijabrettet bak speilet var. Jeg kjenner den egentlige historien bak hytta, så det hadde vært spennende å se hva en klarsynt kan klare å se. Anonymous poster hash: e5248...492

Så utrolig mange historier! Jeg ble smånervøs her jeg sitter i en kjempegammel bygård og leser. Naboen brukte nettopp vannet oppe hos seg og det lager skikkelig lyd i min leilighet og jeg skvatt himmelhøyt! Tror jeg kommer til å drømme rare ting i natt.

Men så tror jeg jo også på slike historier. Jeg var fast bestemt på at det ikke fantes noe slikt, helt til jeg en natt satt på jobb på et gamlehjem med hunden min. Gulvene der et seige og laget en helt spesiell lyd når noen går. Og en natt hørte jeg en lyd av noen som kom slepende bortover gangen. Hunden min satte seg opp i fanget mitt og snudde seg mot døråpningen til gangen. De gamle var ofte oppe om nettene og pleide å komme for å få litt selskap. Så vi ventet. Også hører vi lyden av knirkingen fra dørterskelen, akkurat samme lyden som når noen trår på den. Hårene på ryggen til hunden min reiser seg og han knuter stille mens han føler skrittene som kommer nærmere stolen vi sitter i. Skrittene fortsatte forbi stolen og ut på kjøkkenet, mens hunden min hele tiden fulgte skrittene. Det føltes som om noen hadde kastet en bøtte med isvann på meg. Dette kunne jo ikke skje? Det fantes da ikke gjenferd? Men det samme skjedde ved flere anledninger.

Til slutt fortalte jeg det til en annen ansatt som sa at jeg ikke var alene om den opplevelsen, de hadde bare ikke sagt noe fordi de ikke ville skremme meg. Og det var ikke alle som opplevde det. En av de andre nattevakter hadde sett en mann og beskrevet han dagen etterpå. Hun hadde beskrevet en mann som bodde på hjemmet for over ti år siden, og hun var tilflytter som hadde kun jobbet der i noen måneder. Mannen hun beskrev pleide å oppsøke nattvaktene for å se at alt stod bra til.

Anonymous poster hash: 0092b...ddb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplevde noen unaturlige ting da jeg var yngre. Vi hadde en gammel gård som er fra 1800 tallet med mange rom både oppe og nede,samt en låve, jeg var aldri redd for å være i huset alene,men låven var jeg redd for,selvom jeg aldri opplevde noe rart der,så var det bare utseende på låven som var skremmende(gammelt,slitt,vinduene var møkkete).

I huset derimot opplevde jeg dunkelyder ovenfra da ingen var der, ting som falt ned fra bordet(tunge ting så kunne ikke være vinden)o.l

En gang ble jeg så skremt at jeg gikk ut av huset og ventet på mamma utenfor selvom det regnet:)

Huset er revet nå og bygd nytt så i det nye huset er det ingenting skummelt:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...