Alle uten barn: Vær ærlig, kjenner du sjalusi og misunnelse når andre blir gravide?

[AnonymBruker]

Jeg prøver og prøver å få barn, og hver eneste gang (som er både titt og ofte føler jeg) når noen annonserer sin graviditet så kjenner jeg sjalusien og misunnelsen sprer seg ut i hver millimeter av kroppen min og jeg blir lei meg, sint, føler håpløshet og urettferdighet og jeg må slåss med meg selv for å late som at jeg er glad på deres vegne..

Er som at hjertet blir revet ut og kastet hardt inni en betongvegg. Hjertet synker i brystet rett og slett. For jeg vil så gjerne ha. Er det bare jeg som føler det slik?

Hvordan er det med dere andre som prøver og prøver og ikke har barn fra før av? Hva føler dere når noen sier de er gravide? Vær så snill vær ærlig..

Anonymous poster hash: 811c1...54b

[AnonymBruker]

Svaret er nei for mitt vedkommende. Som du vil, jeg skal være ærlig, det hender at jeg tenker at det ikke er alle som burde ha fått barn og i alle fall ikke så tidlig. Det virker som at det har blitt en farsott å bare la det stå til og bli gravid sammen med sine venninner. Det er ganske trist egentlig.

Anonymous poster hash: 0ea84...45a

[AnonymBruker]

Jeg har et barn fra før, men vil gjerne ha ett til. Grunnen til at vi ikke har fler enda er fordi det ikke passer nå mtp plass og økonomi da begge nettopp er ferdig utdannet. Jeg kjenner et stikk i meg når andre blir gravide, men mest fordi jeg føler at de er heldige som har alt på stell så baby passer inn hos dem nå.

Men jeg kan fint sette meg inn i din situasjon og se for meg at det må gjøre vondt når de rundt deg er gravide og dere strever med det selv. Vet ikke hva man skal si heller for å gjøre det bedre, men vil gi deg en god klem

Anonymous poster hash: 2f9c4...519

[Nuttery]

Jeg kjenner det også slik. Det er greit

[Gjest Gjest_Idja]

Faktisk gjør jeg ikke det. Jeg har problemer med å bli gravid og er innstilt på at det kan ta lang tid (eller egentlig tenker jeg hver dag at dette kommer ikke til å gå), men blir likevel glad når folk rundt meg blir gravide. Jeg har veldig lyst på et barn, og kan jeg ikke få et barn selv er jo det nest beste at folk rundt meg får barn.

Men nå har jeg i flere år vært klar over at vi kom til å slite med å bli gravide, så sånn sett er jeg ikke truffet "hardt og brått" av uventede følelser. Jeg er lei meg, og jeg irriterer meg over kroppen min, hater den nesten, men det er ingen grunn til at jeg skal mislike eller bli sjalu fordi det kommer til flere barn i omgangskretsen min.

Men det kan jo hende følelsene mine plutselig endrer seg, man er jo ikke alltid så rasjonell i tankegangen.

[Biloba]

Jeg føler ikke akkurat sjalusi, men jeg føler det litt som et slag i ansiktet (fra skjebnen, ikke fra de vordende mødrene), det å bli påminnet hvordan ting egentlig fungerer for alle andre. Det ble verre etter at jeg mistet. Møtte nettopp to gravide som også har slitt, den ene med ufrivillig abort og den andre har prøvd i flere år. Jeg synes jo det er kjempebra at de nå lykkes, men likevel gråt jeg hele veien hjem etterpå. Ikke over at de har det bra, men fordi mine følelser kommer ekstra til overflaten.

[Gjest Solstråla88]

Jeg prøver og prøver å få barn, og hver eneste gang (som er både titt og ofte føler jeg) når noen annonserer sin graviditet så kjenner jeg sjalusien og misunnelsen sprer seg ut i hver millimeter av kroppen min og jeg blir lei meg, sint, føler håpløshet og urettferdighet og jeg må slåss med meg selv for å late som at jeg er glad på deres vegne..

Er som at hjertet blir revet ut og kastet hardt inni en betongvegg. Hjertet synker i brystet rett og slett. For jeg vil så gjerne ha. Er det bare jeg som føler det slik?

Hvordan er det med dere andre som prøver og prøver og ikke har barn fra før av? Hva føler dere når noen sier de er gravide? Vær så snill vær ærlig..

Anonymous poster hash: 811c1...54b

Etter å ha vært prøver i nesten 2 år kan jeg si at ja, jeg ble lei meg, sjalu og veldig bitter når folk sa de hadde prøvd så lenge, lenge var da mindre enn 6 måneder. jeg tror det er naturlig for mange å få dette når ønsket er så sterkt. Det eneste rådet jeg kan gi deg er be om utredning om det har gått ett år, evt gå privat. Det var det verste for meg, å ikke vite. De fant aldri noe galt, bare at jeg ikke hadde el. Nå jeg derimot ble gravid og ble henvist til sykehuset for tett oppfølging pga lavt stoffskifte fikk jeg svar, sykdommen min er grunnen for at det tok så lang tid. så har du ikke sjekket dette hos legen, ville jeg gjort det. Jeg sier ikke at det er lettere å håndtere sorgen over barn et dere så inderlig ønsker, men følelsen av at nå har vi prøvd alt, den gjør det litt bedre.

Jeg håper dere og alle andre langtids prøvere snart lykkes, det er en forferdelig situasjon

[AnonymBruker]

Ja, jeg kjenner sjalusi og blir lei meg. Ønsker jo dem alt godt, men det er klart at min sorg blir sterkere når jeg konfronteres med hvor lett det er for mange andre. Har en bekjennt jeg nettopp fikk vite er gravid, må la den synke litt før jeg treffer henne. Hun vet ikke at vi sliter, så jeg gruer meg litt ekstra til å treffe henne. Venner meg jo til tanken etter hvert, men lei meg og sjalu blir jeg desverre. Skulle ønske jeg klarte å la være

Anonymous poster hash: 1cdcf...716

[Rachelzane]

ja!

[AnonymBruker]

Ja

Anonymous poster hash: 55e18...62f

[Riskrem]

Jeg har ikke barn, og har heller aldri vært gravid, men ja, jeg føler på sjalusi og misunnelse når jeg hører at andre er gravide. Innerst inne klarer jeg nesten ikke være glad på andres vegne, fordi jeg blir bare minnet på hva jeg ikke har, og følelsen av utilstrekkelighet. Kjenner fort at jeg må gråte hvis noen venninner eller kollegaer bir gravide, men jeg skjuler det selvfølgelig. Mine søsken har flere barn hver og det stikker langt inn i hjerterota å tenke på at de har mange barn, mens jeg har ingen. Og jeg er 30 år. Det føles dritt, rett og slett.

[AnonymBruker]

ja, kjenner på både sjalusi og misunnelse, og ikke minst håpløshet

Anonymous poster hash: 1424a...16c

[Harlekin]

Ja, absolutt. Misunnelse, sjalusi, tristhet, sinne, håpløshet. Jeg var så heldig og fikk til slutt barn via prøverør, og jeg skulle så gjerne hatt et lite søsken. Det er nesten like ille denne gang, selv om jeg selvsagt er superglad for det barnet jeg har. Nå venter flere i omgangskretsen barn, prinsesser venter barn, men ikke jeg. Skal ærlig talt innrømme at jeg er misunnelig, og det føles veldig urettferdig.

Men selv om jeg har disse følelsene, prøver jeg så godt jeg kan å ikke la følelsene ta overhånd. Det er lettere denne gang - jeg er jo så heldig at jeg har et barn. Og jeg er heldig som ellers har mange positive ting i livet, og heldig som bor i Norge.

[AnonymBruker]

Ja, litt. Og når de føder også.

Anonymous poster hash: 5ab2d...72a

[AnonymBruker]

Ja, har prøvd lenge. Skal nå igang med ivf med en mann som har og som egentlig ikke vil. Ble veldig mye mer sjalu før. Har på en måte forsonet meg litt med situasjonen og gått igjennom en lang sorgprosess. Mange tunge turer med hunden og kvelder i stuen alene. Nå tar jeg det mer med ro , og ser hva som skjer. Desperasjonen er bort , og kanskje vil det hjelpe i foirhold til å bli gravis. Så nei, er ikke sjalu i den grad som før lengre.

Anonymous poster hash: da2df...95f

[Anglofil]

Ja, det gjør jeg stadig vekk. Vi vet at vi ikke kan få barn på den naturlige måten, så vi vet jo hva som er "galt". Det gjør at vi kan føle oss litt maktesløse.

Det er derimot ikke sagt at jeg ikke føler glede og unner de som blir gravide/får barn nettopp den gleden. Samtidig anerkjenner jeg at det er vanskelige følelser og at det til tider kan være ganske tøft.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

I går fikk jeg tlf fra søstra mi, jeg skal bli tante!! Første gang jeg har begynnt å gråte da noen blir gravide!!

Hun har vist det i 2 uker, men har ikke vist hvordan hun skulle fortelle meg det, da hun vet hvor mye vi sliter... Men selfølgelig er jeg glad for henne! Men de prøvde ikke en gang, og jeg gruer meg til å se magen... synes dette er ekstremt tøft!! Nå har jeg begynnt på pergo, så kansje det gjør at jeg synes det er ekstra tøft, det vet jeg ikke.. Så Ja, jeg blir missundlig, du er ikke alene!!

Å som søstra mi sa, det var JEG som skulle ringe henne, ikke omvent..

Anonymous poster hash: 6a00e...d07

[tussi84]

Både og.. spørs litt på hvem og hvor mange barn det er i bildet fra før. Mest misunnelig og lei meg engang ble jeg på en tidligere kollega som fikk 2 barn over 2 år. I den perioden hadde jeg sa.. og folk sa til meg at jeg kom til å bli gravid så fort igjen. Det skjedde ikke innenfor de 2 årene.. i mens fødde hun 2 unger. Ble minnet på at hos meg er det feil.

Nå er jeg 31 og har ikke vært gravid etter den sa. Det er 6 år siden. Nå har de fleste rundt meg på min alder fått barn og jeg føler bare at jeg er sent ute og at jeg aldri vil få oppleve gleden av å bli mamma. Jeg hadde kanskje tid til å prøve 6 år da jeg var 25. Nå har jeg ikke 6 år til føler jeg.

Det hjelper ikke på at eksens nye dame er gravid heller. Hun ble gravid med han vel 4 mnd inn i forholdet. Han og jeg prøvde i 7 år.. det var bare å bytte dame og så klaffet det. Nok en påminnelse om at det er min sykdom som gjør at jeg ikke blir gravid. Jeg har ny kjæreste selv men er redd for at ønsket om barn aldri skjer.

Det som også irriterer meg er mange av de som fjerner fosteret sitt frivillig i en abort. Og da snakker jeg om i hytt og pine. Mange av de barna kunne fått det godt hos foreldre som virkelig vil ha et barn.

[AnonymBruker]

Tja, blir litt misunnelig, men ikke i den graden du føler. Nå prøver ikke jeg å få barn, men det er nettopp fordi det ikke passer nå. Så når jeg ser andre annonserer sin graviditet tenker jeg jo "åå, skulle ønske jeg også skulle ha barn eller var gravid..." Det som er kjipt er at jeg er ganske i nærheten av at det passer å få barn, men likevel så langt unna, så jeg prøver å ikke tenke så mye på det.

Mange klemmer til dere som er prøvere

Anonymous poster hash: 78975...67a

[AnonymBruker]

Nei,jeg misunner dem ikke.

Ødelagte pupper,strekkmerker og et maltraktert underliv som aldri blir det samme.Drittbleier,matrester, jurmating til puppene nærmest faller av og hyling og bråk.Deretter trassalder og pubertetsproblemer.

Glad jeg slipper alt dette.

Anonymous poster hash: 8c8da...93a