Gå til innhold

Dårlig samvittighet etter middagen i går


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg ville tatt vekk maten og sagt at det ikke er lov å søle på den måten, gitt ungen en vaskefille og deretter roet situasjonen, og hjulpet barnet med å tørke opp før maten ble satt på bordet igjen.<br />En annen ting er hvordan man kan se på makaroni, ketchup og pølser som sunn mat, men en sjelden gang går når man er sliten.

Anonymous poster hash: 7dde9...1b1

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er tilfellet ja, det er ikke mer 'avvisning' enn ditt eksempel er 'utsulting'. Jeg vil bare kalle det oppdragelse. Det er begge deler å lære barn konsekvenser. Jeg ser ikke hvordan det ene er så mye værre enn det andre...

Anonymous poster hash: f0f70...652

Klart det er avvisning. Barnet må sitte for seg selv og får ikke være sammen med de andre, som straff. Å bli avvist av sine foreldre er noe av det verste et barn opplever (nå regner jeg selvsagt ikke med barnemishandling), så det synes jeg man bør tenke seg godt om før man gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart det er avvisning. Barnet må sitte for seg selv og får ikke være sammen med de andre, som straff. Å bli avvist av sine foreldre er noe av det verste et barn opplever (nå regner jeg selvsagt ikke med barnemishandling), så det synes jeg man bør tenke seg godt om før man gjør.

Ja vell, da får du sulte ut ditt barn så får jeg avvise mitt :P

Anonymous poster hash: f0f70...652

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS: Jeg ville bare fjernet maten. Forklar at maten skal spises, ikke lekes/grises med, hvis ikke fjernes den. Hører hun ikke etter, fjerner du den, og hun må vente på neste måltid.



Anonymous poster hash: 865fa...37d
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vell, da får du sulte ut ditt barn så får jeg avvise mitt :PAnonymous poster hash: f0f70...652

Ja, du har prøvd å få meg til å bite på den stråmannen der en stund, men alle skjønner at er barn ikke blir utsulta av at man fjerner resten av maten én gang, etter en advarsel, når barnet tydeligvis ikke er så sulten i utgangspunktet.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du har prøvd å få meg til å bite på den stråmannen der en stund, men alle skjønner at er barn ikke blir utsulta av at man fjerner resten av maten én gang, etter en advarsel, når barnet tydeligvis ikke er så sulten i utgangspunktet.

Og alle skjønner at barn ikke blir avvist av å bli satt 2 min time out også, men bare fortsett du, dette er jo 'barnemishandling'... Jøje meg!

Anonymous poster hash: f0f70...652

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Og alle skjønner at barn ikke blir avvist av å bli satt 2 min time out også, men bare fortsett du, dette er jo 'barnemishandling'... Jøje meg!

Anonymous poster hash: f0f70...652

Har du noe faglig bakgrunn for å kunne bruke time-out? Eller er du bare en av de enkle sjelene som har sett på nanny på tv, og bruker det av den enkle grunn at "det virker"? At noe virker er ikke et argument for å bruke det!

Om noen år kommer fremtidens foreldre til å se tilbake på vår time-out, på samme måte som vi i dag ser på ørefik og knips over fingrene. Rent fysisk skadet det ikke barnet, men psyken kan skades.

Anonymous poster hash: 7f51a...463

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer nå mest på at ts lar ungen grise til hele bordet førdet kommer en (over)reaksjon. Grises det med maten blir den fjernet, vanskeligere er det ikke. Man trenger ikke vente til alle grenser er tøyd til det ytterste før man tar tak, i håp om at situasjonen skal løse seg selv?

Jeg er helt enig med denne. I denne situasjonen så burde det aldri gått til det punktet at mor mister besinnelsen og klasker hånda i bordet for mor burde avsluttet seansen for lengst. Her hadde maten blitt tatt bort på advarsel tre. Å være konsekvent er en av de drittkjipe jobbene ved å være forelder men det er tross alt jobben din, akkurat som om det er ungens jobb å teste grensene dine. Her i huset pleier ungen å syte for å få viljen sin. Med fordreid stemme, surving og grining går det gjerne på repeat i det uendelige. Man kan få gnagsår i ørene av mindre men jeg har endelig lært meg å slå av hørselen når han begynner sånn. Jeg gir han klar beskjed om at så lenge han ikke klarer å snakke med normal stemme på en normal måte så hører jeg ikke og ignorerer deretter til at slutter. Funker som fy ;)

Anonymous poster hash: 89bf4...ae9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noe faglig bakgrunn for å kunne bruke time-out? Eller er du bare en av de enkle sjelene som har sett på nanny på tv, og bruker det av den enkle grunn at "det virker"? At noe virker er ikke et argument for å bruke det!

Om noen år kommer fremtidens foreldre til å se tilbake på vår time-out, på samme måte som vi i dag ser på ørefik og knips over fingrene. Rent fysisk skadet det ikke barnet, men psyken kan skades.

Anonymous poster hash: 7f51a...463

Herlighet! tror du barn blir psykisk skadet av å sitte på et trappetrinn? I 2 min etter en god forklaring for hvorfor det ikke kan sitte ved bordet? Deg om det, jeg er enig med AB over.

Anonymous poster hash: 29342...593

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer nå mest på at ts lar ungen grise til hele bordet førdet kommer en (over)reaksjon. Grises det med maten blir den fjernet, vanskeligere er det ikke. Man trenger ikke vente til alle grenser er tøyd til det ytterste før man tar tak, i håp om at situasjonen skal løse seg selv?

Samme her. Ignorering av uønsket adferd er noe vi bruker på hunden vår, ikke på barn.

Når det er sagt; Når barnet oppfører seg slik og man ser at dette kan gå til helvete, går det ikke an å avlede og la h*n bli med å lage middag feks?

Anonymous poster hash: f9e37...3f5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og alle skjønner at barn ikke blir avvist av å bli satt 2 min time out også, men bare fortsett du, dette er jo 'barnemishandling'... Jøje meg!

Anonymous poster hash: f0f70...652

Barnet blir jo avvist, selv om det er en kort stund. Kall nå en spade for en spade.

Jeg har aldri sagt at det er barnemishandling. Noen ganger må man avvise barna sine, men jeg ville aldri brukt det som en generell straff for uønsket adferd. Det synes jeg er dårlig gjort og dårlig oppdragelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reagerer nå mest på at ts lar ungen grise til hele bordet førdet kommer en (over)reaksjon. Grises det med maten blir den fjernet, vanskeligere er det ikke. Man trenger ikke vente til alle grenser er tøyd til det ytterste før man tar tak, i håp om at situasjonen skal løse seg selv?

Enig i denne. Min erfaring er også at det er lettere å selv overreagere når man ikke har gjort noe veldig effektivt for å stoppe testingen tidlig. Jeg ville også tatt bort maten før det utartet seg, med mindre barnet startet nedgrising av bordet som første rampestrek så klart.

Hvis mitt barn er på "krigsstien", altså i det humøret hvor jeg ser at han bare går og pønsker på noe ramp (enkelte morgener når han har våknet alt for tidlig har vært sånn nylig), ser jeg at jeg må stoppe det før det går for langt. For hvis jeg lar det passere i de innledende runder, bruker han bare energi på å sjekke hvor langt han kan tøye strikken. Mens andre ganger, drar han bare akseptert tøysing litt for langt (og vet det), men da kan det holde med å gi ham et blikk, og så vet han at han skal stoppe. Så min erfaring er at nesten lik testing kan kreve ulik respons, avhengig av sinnstilstanden til barnet mitt og hvorfor det tuller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vell, da får du sulte ut ditt barn så får jeg avvise mitt :P

Anonymous poster hash: f0f70...652

Så usaklig du er.

Å ta maten bort når barnet griser er en logisk konsekvens. Å la barnet sitte på en trapp alene pga. h*n griser er ikke. Ved å ta vekk maten, vil barnet logisk nok, kunne få den tilbake ved å korrigere sin egen adferd. Enkelt og greit.

Det er heller ikke snakk om å sulte barnet. Her i hus er det kveldsmat to timer etter middag, og eventuell grising begynner ikke med en gang vi setter oss tilbords. Han har rukket å spise før han evt. blir ufokusert og griser, så det er jammen ikke lenge han må gå uten mat dersom han ikke hører på advarslene.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Barnet blir jo avvist, selv om det er en kort stund. Kall nå en spade for en spade.

Jeg har aldri sagt at det er barnemishandling. Noen ganger må man avvise barna sine, men jeg ville aldri brukt det som en generell straff for uønsket adferd. Det synes jeg er dårlig gjort og dårlig oppdragelse.

Da kan man jo si akkurat det samme om maten, hvis en kort periode borte fra bordet er psykisk skadelig, så må jo det å fjerne mat være det også. Ser du virkelig ikke hvor urimelig denne tankegangen er?

Anonymous poster hash: f0f70...652

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så usaklig du er.

Å ta maten bort når barnet griser er en logisk konsekvens. Å la barnet sitte på en trapp alene pga. h*n griser er ikke. Ved å ta vekk maten, vil barnet logisk nok, kunne få den tilbake ved å korrigere sin egen adferd. Enkelt og greit.

Det er heller ikke snakk om å sulte barnet. Her i hus er det kveldsmat to timer etter middag, og eventuell grising begynner ikke med en gang vi setter oss tilbords. Han har rukket å spise før han evt. blir ufokusert og griser, så det er jammen ikke lenge han må gå uten mat dersom han ikke hører på advarslene.

Ved å endre atferd vil jo barnet på trappetrinnet også kunne få komme tilbake ved bordet. Det er like mye adferdsmodifisring begge deler.

Anonymous poster hash: f0f70...652

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så usaklig du er.

Å ta maten bort når barnet griser er en logisk konsekvens. Å la barnet sitte på en trapp alene pga. h*n griser er ikke. Ved å ta vekk maten, vil barnet logisk nok, kunne få den tilbake ved å korrigere sin egen adferd. Enkelt og greit.

Det er heller ikke snakk om å sulte barnet. Her i hus er det kveldsmat to timer etter middag, og eventuell grising begynner ikke med en gang vi setter oss tilbords. Han har rukket å spise før han evt. blir ufokusert og griser, så det er jammen ikke lenge han må gå uten mat dersom han ikke hører på advarslene.

Da blir straffen 2 timer i ditt tilfelle da, og to min. i AB sitt tilfelle. Nei jeg syntes det er sushi som er usakelig som sidestiller dette med barnemishandling...

Anonymous poster hash: 29342...593

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Ved å endre atferd vil jo barnet på trappetrinnet også kunne få komme tilbake ved bordet. Det er like mye adferdsmodifisring begge deler.

Anonymous poster hash: f0f70...652

Likevel ikke logisk, og en metode jeg selv ikke synes er ok å bruke med mindre det er noe veldig spesielt, og et eldre barn.

Da blir straffen 2 timer i ditt tilfelle da, og to min. i AB sitt tilfelle. Nei jeg syntes det er sushi som er usakelig som sidestiller dette med barnemishandling...

Anonymous poster hash: 29342...593

Nei, for han får tilbake maten dersom han sier han skal slutte å grise. Dersom han ikke slutter å grise, så er det et valg han tar. Han må lære seg at dårlig adferd/valgene hans faktisk får konsekvenser. Det er ikke logisk å bruke time out i en hver situasjon hvor barnet ikke oppfører seg slik det skal. Å ha en gitt konsekvens til en gitt handling er derimot logisk. Som f.eks at hvis barnet tuller og tøver og nekter å kle på seg, så må barnet bli inne i stedet for å gå ut. Hva lærer egentlig barnet av å settes på ei trapp hver gang det gjør noe dumt? Jo, at når barnet ikke gjør som foreldrene sier, så blir det fjernet fra situasjonen og må sitte alene. I stedet for å lære at når man gjør x så skjer y.

Og du må gjerne vise meg hvor Sushi har sidestilt det med barnemisshandling. Det hun sa var at å bli avvist av foreldrene for et lite barn, er noe av det vondeste et lite barn opplever, og at hun da så klart ikke tenkte på barnemisshandlig da det selvsagt er mye mye verre.

Endret av Teriyaki
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Likevel ikke logisk, og en metode jeg selv ikke synes er ok å bruke med mindre det er noe veldig spesielt, og et eldre barn.

Nei, for han får tilbake maten dersom han sier han skal slutte å grise. Dersom han ikke slutter å grise, så er det et valg han tar. Han må lære seg at dårlig adferd/valgene hans faktisk får konsekvenser. Det er ikke logisk å bruke time out i en hver situasjon hvor barnet ikke oppfører seg slik det skal. Å ha en gitt konsekvens til en gitt handling er derimot logisk. Som f.eks at hvis barnet tuller og tøver og nekter å kle på seg, så må barnet bli inne i stedet for å gå ut. Hva lærer egentlig barnet av å settes på ei trapp hver gang det gjør noe dumt? Jo, at når barnet ikke gjør som foreldrene sier, så blir det fjernet fra situasjonen og må sitte alene. I stedet for å lære at når man gjør x så skjer y.

Og du må gjerne vise meg hvor Sushi har sidestilt det med barnemisshandling. Det hun sa var at å bli avvist av foreldrene for et lite barn, er noe av det vondeste et lite barn opplever, og at hun da så klart ikke tenkte på barnemisshandlig da det selvsagt er mye mye verre.

Dersom man lover å oppføre seg bedre så får man jo også slippe time out! For øvrig er mat et primørbehov som overgår nærhet, så det at man blir mindre traumatisert av å bli nektet mat har du lite grunnlag for å si.

Anonymous poster hash: 29342...593

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Likevel ikke logisk, og en metode jeg selv ikke synes er ok å bruke med mindre det er noe veldig spesielt, og et eldre barn.

Nei, for han får tilbake maten dersom han sier han skal slutte å grise. Dersom han ikke slutter å grise, så er det et valg han tar. Han må lære seg at dårlig adferd/valgene hans faktisk får konsekvenser. Det er ikke logisk å bruke time out i en hver situasjon hvor barnet ikke oppfører seg slik det skal. Å ha en gitt konsekvens til en gitt handling er derimot logisk. Som f.eks at hvis barnet tuller og tøver og nekter å kle på seg, så må barnet bli inne i stedet for å gå ut. Hva lærer egentlig barnet av å settes på ei trapp hver gang det gjør noe dumt? Jo, at når barnet ikke gjør som foreldrene sier, så blir det fjernet fra situasjonen og må sitte alene. I stedet for å lære at når man gjør x så skjer y.

Og du må gjerne vise meg hvor Sushi har sidestilt det med barnemisshandling. Det hun sa var at å bli avvist av foreldrene for et lite barn, er noe av det vondeste et lite barn opplever, og at hun da så klart ikke tenkte på barnemisshandlig da det selvsagt er mye mye verre.

Noe av det vondeste et barn opplever??? Det er snakk om to minutters time out på et barn som er to og et halvt år gammelt. Nei vet du hva!

Anonymous poster hash: f0f70...652

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom man lover å oppføre seg bedre så får man jo også slippe time out! For øvrig er mat et primørbehov som overgår nærhet, så det at man blir mindre traumatisert av å bli nektet mat har du lite grunnlag for å si.

Anonymous poster hash: 29342...593

Å bli nektet mat? Nå kan du ikke være seriøs vel?

Skjønner jo det at det ikke nytter å diskutere med deg. Det skjønte jeg egentlig før jeg prøvde i utgangspunktet etter å ha lest tråden, men jeg gjorde nå et forsøk. :)

Du får ta deg litt tid til å lese litt pedagogikk og se på kritikken vanlig time out på små barn har fått. Det er ikke en god måte å løse det på.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...