Hva med svigerdøtre?

[anniewal]

Jeg digger svigermor, og hun hun liker meg også. Hun har også et godt forhold til sin andre svigerdatter.

[AnonymBruker]

Her går det i at svigermor er fæl og baksnakker oss til andre rundt om hun ikke får viljen sin (liten by). Vi endte opp med å flytte langt vekk. Hun kjefter og klager på alt, og eneste positive kontakt er når hun trenger hjelp til noe som gagner henne.

Utad virker hun fantastisk og bekjente liker henne, så hun er utrolig god til å skjule sitt sinne... Ligger mer bak fasaden enn det andre ser dessverre.

Det er en grunn til at det finnes så mange svigermor-vitser, og spydigheter mot dem. Jeg signerer hvorfor...

Anonymous poster hash: b13ff...39b

[Gjest Ive Lina]

Her går det i at svigermor er fæl og baksnakker oss til andre rundt om hun ikke får viljen sin (liten by). Vi endte opp med å flytte langt vekk. Hun kjefter og klager på alt, og eneste positive kontakt er når hun trenger hjelp til noe som gagner henne.

Utad virker hun fantastisk og bekjente liker henne, så hun er utrolig god til å skjule sitt sinne... Ligger mer bak fasaden enn det andre ser dessverre.

Det er en grunn til at det finnes så mange svigermor-vitser, og spydigheter mot dem. Jeg signerer hvorfor...

Anonymous poster hash: b13ff...39b

Det er nå i all hovedsak menn som forteller svigermorvitser, og da er det kvinnens mor som ses på som den store stygge ulven.

Endret 23. november 2014 av Ive Lina

[melatonin]

Jeg har nok ikke den verste svigermora, og jeg skal inrømme at jeg er nok ikke den beste svigerdattera. Tror ikke jeg gjør så mye galt annet at jeg tar ikke mye kontakt med dem, jeg er ikke så interessert i å diskutere ting som jeg anser som personlig eller privat ford de kan legge seg borti litt for mye, men sånn er og min mor. men jeg har så dårlig kjemi med dem at det faktisk av og til kan bli litt kleint, vi finner ikke ting å si til hverandre, og de forstår ikke når jeg spøker, må liksom forklare at jeg tuller så da lar jeg heller være.. Jeg klarer heller ikke å si at dem er min familie, de er mannen min sin familie.. Kunne ønske at jeg hadde et bedre forhold til dem, tenker mye på hvordan jeg kan jobbe for å få det til, men så kommer de og de tramper inn på mine renvaskede de gulv med sølete sko, sier indirekte at det ikke er fint hos oss, prøver å latterliggjøre meg, så da gir jeg opp med en gang..

[AnonymBruker]

Det er nå i all hovedsak menn som forteller svigermorvitser, og da er det kvinnens mor som ses på som den store stygge ulven.

Poenget er at jeg har forståelse for hvorfor de er der, og tro meg, de fungerer for både svigersønner og svigerdøtre.

Anonymous poster hash: b13ff...39b

[Ciara]

Tradisjonelt sett, og sikkert en god del fortsatt, tror jeg gutter og menn er makeligere anlagt enn kvinner. Som sønner er de derfor komfortable med at mor ordner og fikser. Mange mødre synes det er trist når barna forlater redet, og synes det er hyggelig å få komme og stelle litt for sønnene sine. Jeg har sett mange slike mor-sønn-forhold, og det er vinn-vinn.

Helt til sønnen finner seg en kjæreste. Kjæresten trives som regel ikke med at svigermor kommer og fikser som før, og svigermor synes det er uvant/sårt/vanskelig å endre et mønster. Mannen vet ikke helt hva han skal gjøre, for han liker jo at mor fikser, men han vil heller ikke at kona skal bli sint.

Min konklusjon er at det ofte er sønnen det er noe i veien med, ikke svigermor. Det er mannen som må være med på å gå opp grensene, han kan ikke sitte der som en passiv part og la kone og mor ordne opp selv.

Jeg synes dermed også jeg ser tendensen til at det er færre svigermorkonflikter hvis mannen er selvstendig og ikke tyr til mor så ofte. Selv har jeg for eksempel et utmerket forhold til min svigermor. Det kunne ikke falle henne inn å mene noe om hvordan vi lever eller å ta seg til rette i vårt hjem utover det som er vanlig for et hvilket som helst annet familiemedlem. Det gjorde hun heller ikke med sønnen sin før han traff meg, hun mente han var voksen og måtte ordne opp i praktiske ting selv.

Denne teorien stemmer sikkert ikke for alle, men jeg mener den har noe for seg.

...og så kjenner jeg altså flere svigerdøtre fra helvete. Sånne som tar alt svigermor sier i verste mening og som aldri involverer henne i noe. Jeg vet ikke om det er utrygghet det skyldes eller hva.

Dersom svigermor ikke er et ekstremt vanskelig menneske vil jeg virkelig anbefale å prøve å ha et godt forhold til henne. Jeg ser på svigermor som en berikelse, virkelig. Hun er veldig hyggelig, hun er en utmerket bestemor og barna våre elsker henne. Det kommer også meg tilgode - jeg har alltid en som kan passe ungene på planleggingsdager, og i blant får jeg noen timer på sofaen fordi hun tar dem med på skogstur. Hun er en kjemperessurs å ha, og jeg gjør alt jeg kan for å ta vare på forholdet vårt. Tar hun med ungene på tur en dag spiser hun selvsagt middag hos oss etterpå. Hun får vite alt samtidig som mine foreldre, og hun er invitert med på minst like mye.

[Gjest Mythic]

Terskelen for å irritere seg over hva svigermor gjør er lavere enn for å irritere seg over hva sin egen mor gjør. Man har et annet forhold til sin egen mor (som regel), og kan gjerne snakke mer åpent og fritt med henne, og ta opp ting som kan være til irritasjon. Derfor tror jeg mange føler det er lettere å bruke mormor som barnevakt, rådgiver og støttespiller når man selv får barn. Vet at min mor sa det var stor forskjell på å være farmor og mormor, hvert fall.

Selv hadde jeg en svigermor som "Marie" i "Alle elsker Raymond", og det var ikke bare-bare, men vi har hatt et godt og vennskapelig forhold etter at jeg ble skilt fra sønnen hennes. Hun har sagt at hun er veldig glad for at jeg har oppmuntret ungene til å ha like mye kontakt med dem som med mine foreldre. Og når jeg skryter litt av sønnen hennes blir hun så glad, så

Jeg har to voksne sønner nå, og en svigerdatter. Henne er jeg veldig glad i, og vi har et kjempegodt forhold. Nå er jeg heller ikke typen til å verken blande meg i tide og utide eller komme med masse mer eller mindre velmente råd, så jeg har god tro på at vi fortsetter å ha et godt forhold. Hvis jeg skulle trå over streken i forhold til svigerdatteren min, er jeg også trygg på at sønnen setter meg på plass.

[AnonymBruker]

Jeg er svigerdatter og her har svigermor snakket mye skit om meg.

Jeg var glad i henne frem til jeg hørte hva hun sa om meg.

Naturlig nok har jeg nå trukket meg unna. I mitt tilfelle så handler det ikke om at jeg misliker svigermor uten grunn.

Anonymous poster hash: b3eea...b7b

[AnonymBruker]

Kjenner flere som har et perfekt forhold til sine svigermødre, de er så heldige! Min er fæl og mannen har sagt at hun alltid har vært sånn, dvs siden han ble født. Er det min feil det? Er det jeg som er vanskelig da? Mannen sier at han er stolt fordi jeg takler mora hans på en fornuftig måte og tør å stå for mine egne meninger. Han hadde det så tøft i barndommen at han innimellom dessverre ga opp og lot henne styre han, nå tør han endelig å stå for sine meninger mot henne. Hvis ikke hadde jeg ikke holdt ut.

Skulle ønske jeg hadde en grei og enkel svigermor Ei som kunne være mamma nr to da min bor flere timer unna, istedenfor er svigermor ei dame vi møter maks en gang i mnd og så kortest som mulig. Har ellers null kontakt. Hun er for slitsom, skal bestemme alt og tåler ikke at noen er uenig i noe som helst. Hun baksbakker folk mye, og ser vi noen med f.eks psykiske lidelser på tv så er de idioter i følge henne. Hun har null respekt for sånt, og for meg og alle andre. Jeg spurte henne en gang om hvorfor hun skulle bestemme alt over oss som er voksne "fordi dere er idioter som ikke kan tenke selv". Vel vi er ganske oppegående mennesker med gode utdannelser og jobber, har mange venner. Mens hun har ingen venner og hun må spørre oss om enkle ting fordi hun ikke skjønner. Hun er mindre smart men det hadde ikke vært noe problem om hun skjønte at hun ikke er verdens midtpunkt. Jeg svarte at jeg ikke var enig og at vi ønsker å få bestemme over livene våre selv, hun kan gi oss råd men viktige valg vil vi ta selv. Da ble hun radende, jeg spurte hvorfor og hun sa "fordi det er sånn, er jeg som bestemmer". Jeg spurte om hun ikke kunne vise oss respekt og la oss få bestemme viktige ting selv, "nei dere må vise meg respekt fordi det er jeg som bestemmer".

Kunne skrevet en bok om henne, er mye jeg ikke har nevnt..

Men helt klart noen svigerdøtre er heller ikke enkle. Ei venninne har ei svigersøster som gjør rare ting og er veldig egoistisk.

Anonymous poster hash: 0fb8c...10d

[AnonymBruker]

Kjenner flere som har et perfekt forhold til sine svigermødre, de er så heldige! Min er fæl og mannen har sagt at hun alltid har vært sånn, dvs siden han ble født. Er det min feil det? Er det jeg som er vanskelig da? Mannen sier at han er stolt fordi jeg takler mora hans på en fornuftig måte og tør å stå for mine egne meninger. Han hadde det så tøft i barndommen at han innimellom dessverre ga opp og lot henne styre han, nå tør han endelig å stå for sine meninger mot henne. Hvis ikke hadde jeg ikke holdt ut.

Skulle ønske jeg hadde en grei og enkel svigermor Ei som kunne være mamma nr to da min bor flere timer unna, istedenfor er svigermor ei dame vi møter maks en gang i mnd og så kortest som mulig. Har ellers null kontakt. Hun er for slitsom, skal bestemme alt og tåler ikke at noen er uenig i noe som helst. Hun baksbakker folk mye, og ser vi noen med f.eks psykiske lidelser på tv så er de idioter i følge henne. Hun har null respekt for sånt, og for meg og alle andre. Jeg spurte henne en gang om hvorfor hun skulle bestemme alt over oss som er voksne "fordi dere er idioter som ikke kan tenke selv". Vel vi er ganske oppegående mennesker med gode utdannelser og jobber, har mange venner. Mens hun har ingen venner og hun må spørre oss om enkle ting fordi hun ikke skjønner. Hun er mindre smart men det hadde ikke vært noe problem om hun skjønte at hun ikke er verdens midtpunkt. Jeg svarte at jeg ikke var enig og at vi ønsker å få bestemme over livene våre selv, hun kan gi oss råd men viktige valg vil vi ta selv. Da ble hun radende, jeg spurte hvorfor og hun sa "fordi det er sånn, er jeg som bestemmer". Jeg spurte om hun ikke kunne vise oss respekt og la oss få bestemme viktige ting selv, "nei dere må vise meg respekt fordi det er jeg som bestemmer".

Kunne skrevet en bok om henne, er mye jeg ikke har nevnt..

Men helt klart noen svigerdøtre er heller ikke enkle. Ei venninne har ei svigersøster som gjør rare ting og er veldig egoistisk.

Anonymous poster hash: 0fb8c...10d

Kjenner meg veldig godt igjen. Bor sammen med en voksen mann der mor ikke vil kutte navlestrengen.

Tror bare vi må være beinharde; oss mot dem. Som oftest vil jo mannen/sønnen vekk fra moren sin. Det er ikke sunt å være mors lille baby...

Anonymous poster hash: 1bec7...01a

[Gjest Blomsterert]

Ser på kg, og andre nettsteder på svigermorproblemet. Nettsteder der kvinner er i alle aldergrupper. Det går igjen, svigermorproblemet. Er alle svigerdøtre perfekte?

Neppe.

Kjenner mange svigerdøtre, og svigermødre. Jeg er den stilling at jeg skal bli svigermor. Når jeg leser div tråder kan en jo bli skremt.

De svigermødre jeg kjenner, og hvor jeg kjenner svigerdattra så sier ikke svigermor noe negativt, selv om hun kanskje hadde grunn til det.

Jeg selv? Tja. Tenker som så at er min sønn fornøyd,så får jeg være det.

Kan ikke tenke meg å si noe negativt om henne.

Er det mange svigerdøtre som har problemer med å snakke? De omtaler svigermor fra helvete, hun er kjdelig, forstår ikke noe. Jeg nekter på å tro at det finnes så mye håpløse kvinnfolk.

Ligger det sjalusi i bånn?

Mange ser med gru på den dagen de får barn, for hvordan blir svigers da?

Jeg skammer meg på mange vegne. tenk dere skal bli svigermødre elv en dag. Så stygt som dere uttrykker dere i dag, hvordan blir dere selv?

Anonymous poster hash: db632...dd1

Det er ingen som er perfekte,hverken svigermor eller,-døtre.

Problemet er vel ofte at det er to kvinner som elsker samme mann,på ulike måter,og iblant viser det på feil måte. Ofest svigermor da hun ofte tror hun har rett til å bry seg,og si noe.

Hvis en respekterer sønnens valg,og innser at han velger sin kvinne,uavhengig av hvor lik hun er moren,så blir det så mye lettere!

Syns de eldste bør være de klokeste,så da bør konfrontasjoner og uvillighet være mest opp til oss svigerforeldre å unngå.

Har en svigerdatter som er veldig ulik meg,men er utrolig glad i henne. Og jeg viser respekt for henne.

Klart vi kan være uenige,og hun sier fra om det er noe. Men det har aldri vært konflikter.

Har hatt en alvorlig med svigersønn,men det reddet oss med gjensidig respekt.

Syns vi eldste har hovedansvar jeg da. Sikkert mange som er uenige,men... :-)

Ikke bekymre deg unødig. Fins mange gode forhold til svigers også :-)

[Gjest Blomsterert]

Kjenner flere som har et perfekt forhold til sine svigermødre, de er så heldige! Min er fæl og mannen har sagt at hun alltid har vært sånn, dvs siden han ble født. Er det min feil det? Er det jeg som er vanskelig da? Mannen sier at han er stolt fordi jeg takler mora hans på en fornuftig måte og tør å stå for mine egne meninger. Han hadde det så tøft i barndommen at han innimellom dessverre ga opp og lot henne styre han, nå tør han endelig å stå for sine meninger mot henne. Hvis ikke hadde jeg ikke holdt ut.

Skulle ønske jeg hadde en grei og enkel svigermor Ei som kunne være mamma nr to da min bor flere timer unna, istedenfor er svigermor ei dame vi møter maks en gang i mnd og så kortest som mulig. Har ellers null kontakt. Hun er for slitsom, skal bestemme alt og tåler ikke at noen er uenig i noe som helst. Hun baksbakker folk mye, og ser vi noen med f.eks psykiske lidelser på tv så er de idioter i følge henne. Hun har null respekt for sånt, og for meg og alle andre. Jeg spurte henne en gang om hvorfor hun skulle bestemme alt over oss som er voksne "fordi dere er idioter som ikke kan tenke selv". Vel vi er ganske oppegående mennesker med gode utdannelser og jobber, har mange venner. Mens hun har ingen venner og hun må spørre oss om enkle ting fordi hun ikke skjønner. Hun er mindre smart men det hadde ikke vært noe problem om hun skjønte at hun ikke er verdens midtpunkt. Jeg svarte at jeg ikke var enig og at vi ønsker å få bestemme over livene våre selv, hun kan gi oss råd men viktige valg vil vi ta selv. Da ble hun radende, jeg spurte hvorfor og hun sa "fordi det er sånn, er jeg som bestemmer". Jeg spurte om hun ikke kunne vise oss respekt og la oss få bestemme viktige ting selv, "nei dere må vise meg respekt fordi det er jeg som bestemmer".

Kunne skrevet en bok om henne, er mye jeg ikke har nevnt..

Men helt klart noen svigerdøtre er heller ikke enkle. Ei venninne har ei svigersøster som gjør rare ting og er veldig egoistisk.

Anonymous poster hash: 0fb8c...10d

Auda,hun høres slitsom ut! Hun bestemmer aldeles ikke. Synd du ikke får mer godhet og nærhet fra henne. Noen er dessverre født egoister.

[AnonymBruker]

jeg har alltid vært godt likt og likt dem tilbake.

Snakker fortsatt med 3 av dem når jeg møter dem ute, også selv om sønnene har fått samboere og barn.

Anonymous poster hash: a2cdb...29f

[Gjest Blomsterert]

Det er ikke noe nytt i at relasjonen svigermor/svigerdatter kan medføre gnisninger eller konflikter uten at det er noen grunn til å generalisere. Bak kategoriene svigerdatter og svigermor er det mennesker med ulik livserfaring og ulike forutsetninger for å bidra til en god relasjon. Tradisjonelt har hjem og barn vært kvinnenes arena og det er også ofte her gnisningene kan opptre i tillegg til at sjalusi kan oppstå, der mannen blir stående i en posisjon mellom bark og ved, der hans lojalitet blir satt på prøve. For mange menn kan dette være en uforståelig konflikt - for noen kvinner kan den få så stor plass at potensielle gode relasjoner ødelegges.

Jeg har selv vært en sårbar svigerdatter i ny rolle etc der jeg skulle bli kjent med svigermor samtidig som jeg skulle finne min plass som nybakt mor etc. Idag har jeg voksne sønner og jeg antar at jeg en dag havner i svigermor-rollen. Mye har jeg lært fra egne erfaringer og jeg har også forventninger til en svigerdatter. Mine råd til meg selv er:

- aksepter at jeg ikke lenger er den viktigste kvinnen i min sønns liv og at hans lojalitet skal ligge hos hans partner

- aksepter at det nye paret har sine egne grenser og måter å gjøre ting på. De etablerer sitt eget hjem og ønsker å prege det på sin måte

- ikke gi råd uten at jeg er bedt om å gi råd, det kan lett oppfattes som kritikk

- hold munn og hender i ro selv om jeg ikke liker alt jeg ser og opplever

- vær positivt engasjert og interessert i min svigerdatter

- vær positivt engasjert i eventuelle barnebarn og respekter de rammene som foreldrene lager

Samtidig håper jeg at en fremtidig svigerdatter kan:

- respektere at selv om jeg ikke lenger er den viktigste kvinnen i min sønns liv så vil vi alltid fortsette å ha en relasjon. Vi har tross alt levd sammen i mange år og jeg kjenner sønnen min godt. Denne relasjonen skal ikke være en trussel for deg fordi du har en helt annen posisjon enn meg

- vær litt raus med meg og forsøk å forstå at jeg har andre erfaringer enn deg og at det kan hende jeg gjør ting på en annen måte enn deg. Det er ikke fordi jeg ønsker kontroll men fordi vi er forskjellige

- aksepter at jeg, som de fleste andre mennesker, har behov for å kjenne meg betydningsfull og at jeg ikke har gått ut på dato mentalt

- aksepter at jeg kanskje ikke gjør alt på samme måte som deg når det gjelder barn. Om jeg ikke kopierer dine/deres måter å være sammen med barna på så har jeg erfaring med egne barn og vet mye om barns behov for trygghet og kjærlighet. Disse behovene kan møtes på mange måter

- om jeg tråkker i salaten, så si fra på en hyggelig måte. Jeg er tilsnakkendes men forventer vanlig høflighet

Veldig fint innlegg!

[plix]

^øverste innlegg på forrige side -edit-

Virkelig godt skrevet, reflektert og rettferdig tankegang du viser her. Skulle så gjerne ønske langt flere hadde en slik holdning, og tar delt ansvar for en god relasjon, både sviger- og venne- og familierelasjoner. Endret 26. november 2014 av plix

[Rainbow]

Tråden er ryddet for personangrep og svar til dette.

Rainbow81, mod

[galmamma]

Jeg hadde ett godt forhold til svigermor jeg.. Helt til jeg fikk barn..

Da var alt jeg gjorde feil. Huset var ikke rent nok, hun mente at jeg burde forstå hvorfor mannen ikke tok i ett tak, jeg trente ikke nok, maten jeg lagde var ikke sunn nok osv osv. Jeg tørr ikke å begynne med den tiden jeg var arbeidsledig etter endt permisjon.. Nå besøker jeg henne aldri uten at jeg må.. Jeg bare jatter med når hun snakker og jeg snakker dritt om henne til venninnene mine.. Jeg mener fullt ut at jeg ikke har gjort NOE for å fortjene det. Jeg har ikke provosert henne eller sagt noe som ha gjort henne såret. Jeg har bare tatt i mot..

[Annie Hall]

Det handler jo om å fungere sammen. For å få det til så må man respektere hverandre, og respektere hverandres grenser. Men det må gå begge veier. Ofte betyr det at den ene siden må sette tydelige grenser. Og det er jo vanskelig når det er noen man er avhengig av å ha et godt forhold til.

Jeg tror mange hadde hatt det mye bedre om de innså at det ikke er alt man trenger å ha en mening om.

Svigermødre er aller mest mødre for sønnene sine. Om de har et negativt forhold til svigerdøtrene sine så tror jeg ofte det henger sammen med at de synes svigerdatteren ikke behandler svigersønnen godt nok. De velger side i konflikter mellom sønn og svigerdatter, synes gjerne ikke at svigerdatter er flink nok for ham eller liker ikke at svigerdatteren gjør ting på en annen måte enn det svigermor selv. Og annerledes blir gjerne tolket som feil, uavhengig av om det er noe svigerdatter er flink til eller ikke.