Hva med svigerdøtre?

[AnonymBruker]

Jeg hadde et litt anstrengt forhold til svigermor de første årene jeg var gift med mannen hennes, og etter at jeg fikk barn. Idag ser jeg at mye av dette også handlet om min egen usikkerhet i mine nye roller, misforståelser på det hun sa og overfortolkninger av ting som ble sagt/gjort i beste mening.

Relasjoner består av to mennesker og konfliktstoff i relasjonen svigerdatter/svigermor er ikke akkurat av ny dato. Kanskje noen svigerdøtre ville hatt det litt bedre ved å se at dårlige relasjoner ikke alltid skyldes den ene parten.

Jeg kan skjønne at forholdet til svigermor var noe anstrengt hvis du var gift med mannen hennes

Anonymous poster hash: 83c42...f74

[Havbris]

Jeg kan skjønne at forholdet til svigermor var noe anstrengt hvis du var gift med mannen hennes

Anonymous poster hash: 83c42...f74

Ajaj - sånn går det med rask skriving. Jeg får rette det opp så det ikke blir så mange misforståelser - ting har en tendens til å dra seg til her på KG

Endret 18. november 2014 av Havbris

[AnonymBruker]

Ajaj - sånn går det med rask skriving. Jeg får rette det opp så det ikke blir så mange misforståelser - ting har en tendens til å dra seg til her på KG

Jeg måtte bare. Fikk den jo servert på et gullfat

Anonymous poster hash: 83c42...f74

[BlendaSensitive]

Bege mine svigemødre har jeg godt forhold til, og tror (vet) de liker meg også.

Min ekstra-mamma hadde dog en svigerdatter som ikke var helt klok. Kom på besøk og klagde over mat og drikke, furta med matbordet, titta bare i telefonen sin mens hun var på besøk. Nå er det dog slutt mellom hennes sønn og den dama.

Tror vi leser mest om mødrene fordi det er svigedøttrene som er mest på nett. Jeg er 38 år, men begge mine svigemødre er godt over 65 år. Og ikke så mye på forum. Den ene har dog facebook.

[Kontormus]

Svigemødra blander seg oftere inn i ting de ikke har noe med, nemlig livet til sin sønn og svigerdatter, og veldig gjerne barna deres. Svigedøtre blander seg sjelden inn i svigemors liv. Derfor er smødrene mer forhatt. Enkelt.

Så frekt! Skulle tro de enda var i slekt...

Men stort sett så er det mødrene som er kjernen. Eller også mannfolkene. Mange gutter blir ikke oppdratt til en selvstendighet slik som jenter, og det er altfor mange av dem som er konfliktskye og "ikke vil blande seg". Resultatet blir da at svigerdatteren og svigermoren skal løse sine problemer selv, men det er ikke slik det burde være. Mannen og svigerdatteren er jo det nye paret, det nye temaet, den nye familien. Man skal alltid stå på sin partners side utad!

Eks. Hvis jeg hadde en mann som kranglet med min far hadde jeg sett på det som mitt ansvar å finne ut hva problemet var, og beskytte min mann mot det. Dvs jeg hadde tatt tak i det og sørget for at min mann ble behandlet bra av min far. Hvilken sønn orker slikt? De gir blanke, og forventer at problemet går bort av seg selv.

Man må alltid huske på at den man stifter familie med er den nærmeste, ikke foreldrene sine. Dette gjelder både damer og menn. Stå på din partners side utad, er dere uenige så ta det på kammerset.

Anonymous poster hash: 722c1...704

Selvsagt en helt objektiv påstand.

Og igjen, merkelig det der, at menn blir plutselig uten storfamilie og slekt...

Får en følelse av at svigerdøtrene bør være nokså lavmælte når vi snakker om det å være selvsentrert.

[FruRaeder]

Null problem å ikke bli som min svigermor. Det er rett å slett å ikke bli alvorlig psykisk syk... Anonymous poster hash: 58d61...56e

Rett og slett. For folk flest velger å bli psykisk syk?

Det finnes dessverre ingen garantier i livet.

[Gjest Ive Lina]

Er veldig gode venner med svigermor jeg. Vi prater hele tiden på tlf, og møtes gjerne uten at min kjære er til stede. Tror det er få som faktisk har et problem med svigermor evt svigerdatter.

Anonymous poster hash: cf237...9ad

Når man leser de mange svigermor-trådene her på KG så virker det ikke som det gjelder de få akkurat. Jeg har mange ganger stilt meg samme spørsmålet som flere her på KG da jeg selv er mor til to voksne gutter.

Svigermødre er nok mer forsiktige i sin omtale av svigerdøtre. De kan nok mene sitt innerst inne, men velger å tro at deres sønner står opp for seg selv og bryter ut hvis de er i et forhold som er urimelig.

Når det kommer barnebarn til så er det langt mer alvorlig om svigermoren blir behandlet som en annenrangs person og når mormor til stadighet blir foretrukket fremfor farmor.

[AnonymBruker]

Når man leser de mange svigermor-trådene her på KG så virker det ikke som det gjelder de få akkurat. Jeg har mange ganger stilt meg samme spørsmålet som flere her på KG da jeg selv er mor til to voksne gutter.

Svigermødre er nok mer forsiktige i sin omtale av svigerdøtre. De kan nok mene sitt innerst inne, men velger å tro at deres sønner står opp for seg selv og bryter ut hvis de er i et forhold som er urimelig.

Når det kommer barnebarn til så er det langt mer alvorlig om svigermoren blir behandlet som en annenrangs person og når mormor til stadighet blir foretrukket fremfor farmor.

Du har mye rett i det du skriver. I det virkelige liv så er det nok ikke så mange som har problemer med svigermor, men de som har det, er her inne på KG.

Det er også her inne de finnes, de svigerdøtrene som gir mormor førsterett på barnebarna.

Det er også de svigerdøtrene som "vanker" her på KG som gir sine svigerforeldre klare beskjeder eller irettesetter svigerforeldrene for den minste lille ting.

Anonymous poster hash: 83c42...f74

[Gjest brusmaskin]

Så frekt! Skulle tro de enda var i slekt...

Den blir for lettvint, kontormus.

Folk har rett til å blande seg i andres liv fordi man er i slekt?

Å blande seg inn i kan bety ulike ti g, ulike alvorlighetsgrader, men jeg tror likevel påstanden holder i mange tilfeller: svigemødre blander seg i større grad inn i livet til paret/familien, enn svigerdatter blander seg inn i svigemor/svigefars liv.

Dette er årsaken til at en oftere ser klager på smødre enn sdøtre.

Endret 19. november 2014 av brusmaskin

[AnonymBruker]

Så frekt! Skulle tro de enda var i slekt...

Selvsagt en helt objektiv påstand.

Og igjen, merkelig det der, at menn blir plutselig uten storfamilie og slekt...

Får en følelse av at svigerdøtrene bør være nokså lavmælte når vi snakker om det å være selvsentrert.

Mannen blir like lite uten storfamilie som jenter blir.

Og tenker vi tilbake så er det mannen som skal beskytte sin familie, mannen er familiens bauta. En ny kone blir den viktigste kvinnen i en manns liv, ikke mor. På samme måte som at en ektemann blir den viktigste mannen i en kvinnes liv, istedet for faren. Min mann er da mye viktigere for meg enn min far, så hvorfor skal jeg ikke forvente at mannen min mener deg samme om meg vs hans mor?

Anonymous poster hash: 722c1...704

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor du har "tie er gull" fra for de eldre i min familie tier på ingen måte hvis de vil ha noe sagt. Det er alt fra "Er det nødvendig å spise så mye?" - "Nå har dere blitt feite" - "Hvorfor får dere barn hvis dere skal ha fri hele tiden?" - "Jeg syns datteren/sønnen din skifter kjæreste for ofte"

Dette er bare en liten del av det jeg har hørt mine besteforeldre si til sine barn og svigerbarn. I tillegg sier de ting til barnebarn, null filter.

Mine foreldre er også veldig direkte og min far er direkte vanskelig, også for min mann vil jeg tro. Min mor sier lite annet enn småprat eller tar ting med meg når vi er alene.

Min mann sine besteforeldre er døde, men ifølge hans mor var hennes egen mor grusom (psykopat) og svigermor hjelpsom.

Svigermoren min har dessverre "arvet" den psykiske sykdommen fra sin mor, men hun ser det ikke selv. Hun er mildt sagt en stor utfordring å forholde seg til. Jeg er ikke av typen som tier alt ihjel. Noe, men langt fra alt. Jeg er nok en vanskelig svigerdatter, men ifølge min svigermor er også min mann en vanskelig sønn. Han er på ingen måte vanskelig, men sterkt underkuet og undertrykt på grunn av hennes væremåte. Svigerfar er helt lik min mann og er fantastisk. Helt utrolig hva han holder ut med og jeg beundrer han. Mannen min er helt enig i min oppfatning og begynte å advare meg fra vi ble sammen om hvordan hun er. Jeg gikk likevel inn med et åpent sinn og klarte å svelge kritikk og nedlatende kommentarer både mot mannen og meg et helt år før jeg fikk nok. Hun sier de mest ondskapsfulle ting og de er gjerne rettet mot mannen min som dessverre ikke sier ifra, men gråter. Det hun sier om meg er greit for jeg vet det ikke stemmer så gir faen i det, men mannen tar det til seg og blir oppriktig trist og det tier jeg ikke om.

Hvis jeg kunne bestemme hadde vi hatt et rolig og sivilisert forhold med svigermor og skulle gjerne dratt på besøk, men slik det er nå så går ikke det og vi holder kontakten på et minimum.

Jeg er sikkert tidenes verste svigerdatter i hennes øyne, men det er egentlig lite viktig.

Anonymous poster hash: dae7a...1d9

[Susa]

Min svigermor er helt håpløs. Hun var veldig ålreit de første årene jeg var sammen med sønnen hennes, men så overtok vi huset hun bodde i en gang. (Hun flyttet fra svigerfar i 98, vi overtok i 2007).

huset var fra tidlig 70-tallet og aldri pusset opp så vi byttet ut kjøkken og bad og malte. Hun liker ikke min stil, sier rett ut at vi ikke har det noe fint. Kommer hit og tar med seg ting som står igjen i huset, fordi hun har kjøpt det. Mannen min fikk kjeft i sommer, fordi han hadde kastet skiskoene hennes bla. Går opp på loftet vårt og kikker...

Da vi fikk baby,,og jeg skulle amme, fikke jeg beskjed om at du gidder å sitte med det der. Har fått beskjed om at jeg ikke har nok næring i melka mi fra ho.

Nå er det guttungen min som får gjennomgå. Han er en aktiv 2-åring, men ikke noe unormalt. Får høre at han er håpløs og at han har adhd osv. Hun slår/knipser han om han tar på pynteting osv. (glitter på juletre med en ettåring i nærheten er jo fint...) Da hun var på besøk for litt siden klarte gutten å søle ut litt av melka si, du er en gris, din jævla griseunge, gris, gris, sa ho til han.

svigerfar sier at han kjenner henne ikke igjen, hun er så bitter og sur på alt.

[Gjest Ciegus]

Når man leser de mange svigermor-trådene her på KG så virker det ikke som det gjelder de få akkurat. Jeg har mange ganger stilt meg samme spørsmålet som flere her på KG da jeg selv er mor til to voksne gutter.

Det er nok så enkelt som at de som har problemer med svigermødrene sine, de trenger å snakke om det. Akkurat som det her på KG kan virke helt umulig å få til et stabilt, trygt og velfungerende parforhold, fordi trådene her beskriver de merkeligste kjærestene/ektefellene om man kan lure på hva som har skjedd med menneskeheten. Men de fleste har det jo helt fint, men vi som har det fint, både med mann og svigermor, vi har ikke behov for å lage en tråd om det. Så da er det lett å tro at alle kvinner på KG er sammen med en håpløs mann og har umulige svigermødre, og at alle menn er bitre og hater kvinner, eller at alle er uføre ELLER har millionlønn.

Innleggene på KG presenterer rett og slett ikke den generelle realiteten, men ytterpunktene.

Så jeg skjønner ikke hvorfor så mange tar seg nær av de innleggene som diskuterer vanskelige svigermødre. Hvorfor skal man føle seg truffet? At det er flere innlegg om vanskelige svigermødre enn om svigerdøtre skyldes vel mest aldersgruppen her inne - en stor andel av brukerne har ikke fått svigerdøtre ennå.

Folk bør heller fokusere mer på virkeligheten enn på KG før de begynner å dra konklusjoner om det ene og det andre. Når jeg ser rundt på meg selv og min egen omgangskrets er det ingen som har problemer med svigermødrene sine! Små gnisninger oppstår så klart innimellom, men det oppstår jo mellom alle mennesker?

[AnonymBruker]

Jeg tror egentlig ikke at det er så mange forferdelige svigermødre, svigerdøtre, butikkansatte, barnehageansatte osv. Tror det er toleransen vår ovenfor andre som er på vei til å forsvinne.

Alle skal gjøre som jeg vil, mene det samme som meg, kle på barna mine som jeg ville ha gjort osv.

Vær litt mere tolerante, kanskje til og med svelge noen små kameler innimellom, også skal du snart se at vi alle har det bedre .

Anonymous poster hash: f2444...ddd

[Gjest Ciegus]

Hun står fritt til å stille spørsmålstegn ved det siden det florerer av "svigermor fra helvete"-tråder, faktisk så mange at de er å anse som en "homogen masse". Det er ikke rart at en lurer...

Hvis man utifra tråder på KG skal begynne å snakke om homogene masser kan vi jo bare legge oss ned og dø alle mann, for da er ikke livet verd å leve lenger. Da er alle menn bitre kvinnehatere samtidig som de flyr rundt og er utro mot alle og enhver, mens alle svigermødre er onde og vanskelige, og ungdommen er uføre med gjeldsproblemer.

Hva med å løfte blikket og se på samfunnet utenfor KG? Hva med å innse at det alltid er ekstremtilfellene i samfunnet som har mest behov for å skrive tråder (nettopp for å få råd og tips)?

[Gjest Ive Lina]

Mannen blir like lite uten storfamilie som jenter blir.

Og tenker vi tilbake så er det mannen som skal beskytte sin familie, mannen er familiens bauta. En ny kone blir den viktigste kvinnen i en manns liv, ikke mor. På samme måte som at en ektemann blir den viktigste mannen i en kvinnes liv, istedet for faren. Min mann er da mye viktigere for meg enn min far, så hvorfor skal jeg ikke forvente at mannen min mener deg samme om meg vs hans mor?

Anonymous poster hash: 722c1...704

Så mannen din må mislike sin mor fordi du misliker henne som din svigermor?

[AnonymBruker]

Og for hver svigermor som er spik spenna gal, har du en som min. Hvis jeg skal peke ut hva hun har gjort "riktig" så er det først og fremst at hun inkluderte meg som et familiemedlem fra første dag hun hørte om meg, og for det andre så spør hun om min mening om ting hele tiden. Om alt fra ferieturer til hvilke fag hun skal studere på kveldstid. Jeg er nok ikke en perfekt svigerdatter, jeg kan klage litt på sønnen hennes, være distre og rotete, samt at jeg kommer dårlig overens med mannen hennes. Vi er alltid åpne og ærlige med hverandre, men om man kan, og klarer å være det, tror jeg er avhengig av at man passer sammen personlighetsmessig.

Anonymous poster hash: 53bdc...269

[Gjest Selfie]

@

Endret 20. februar 2015 av Selfie

[Kontormus]

Den blir for lettvint, kontormus.

Folk har rett til å blande seg i andres liv fordi man er i slekt?

Å blande seg inn i kan bety ulike ti g, ulike alvorlighetsgrader, men jeg tror likevel påstanden holder i mange tilfeller: svigemødre blander seg i større grad inn i livet til paret/familien, enn svigerdatter blander seg inn i svigemor/svigefars liv.

Dette er årsaken til at en oftere ser klager på smødre enn sdøtre.

Definér "blande seg inn i"

Jeg tror mange unge damer ikke riktig forstår at mannen fremdeles har foreldre på samme måte som hun selv har. For det kjenner vi til, at hun tolererer mere av sine egne.

Vi ser sjendent tråder om egne mødre som blander seg inn i "kjernefamilien"

[Kontormus]

Mannen blir like lite uten storfamilie som jenter blir.

Og tenker vi tilbake så er det mannen som skal beskytte sin familie, mannen er familiens bauta. En ny kone blir den viktigste kvinnen i en manns liv, ikke mor. På samme måte som at en ektemann blir den viktigste mannen i en kvinnes liv, istedet for faren. Min mann er da mye viktigere for meg enn min far, så hvorfor skal jeg ikke forvente at mannen min mener deg samme om meg vs hans mor?

Anonymous poster hash: 722c1...704

Jeg vil tro at det er mannen som blir viktigst for kvinnene hvis det er han som er beskytter og forsørger. Og hvem vet, kanskje det bunner i sjalusi og følelesen av å få sin posisjon truet?