Gå til innhold

Endelig singel!


Jalp

Anbefalte innlegg

Det er en ektefølt glede. Jeg er singel, fri og frank!

Etter mange års ekteskap uten kjærlighet kan jeg endelig slippe å avvise oppmerksomhet. Jeg kan bestemme hvem som skal få komme på besøk. Framtiden er full av blanke ark og jeg skal LEVE....endelig.

Livet er herlig!

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vet akkurat hvordan du har det, gratulerer :)

Fortell....?

Uansett...takk for gratulasjonen. Kan jeg gratulere deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, jeg visste ikke at du hadde levd i et kjærlighetsløst forhold så lenge! Skjønner godt følelsen av å få en ny start :)
Du gir alltid så gode råd her inne, så jeg ante ikke at du strevde med kjærligheten selv. Ikke alltid jeg har vært enig med deg, men ser fornuften i mye av det du skriver. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer! Måtte livet fare bedre med deg fra nå! :danse:

Endret av Cordelia
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tusen takk for gode ord, alle sammen!

Jeg burdte ha brutt ut tidligere men store beslutninger skyver man gjerne foran seg. Dette forholdet døde for mange år siden og jeg skjønner jo nå at jeg aldri burdte ha giftet meg. Men jeg var en yngre utgave av meg selv og jeg forsto det meste på en annen måte.

Jeg tror jeg våknet da jeg leste Adrè Bjerkes dikt: "Du skal være tro". Jeg anbefaler alle å lese dette diktet når de føler seg som en fremmed i eget hjerte. For å være tro mot andre, må man først være tro mot seg selv. Alt starter med det.

Så kan jeg også si at bruddet og perioden med alt det praktiske i månedene etterpå, var krevende. Men vi greide kunststykket å få til dette uten å bli uvenner og når det kom til "gods og gull" gikk deling veldig greit, antakeligvis fordi jeg bl.a. var innstilt på å være raus og at vi aldri var uenige om realitetene.

Så folkens: Vær tro mot dere selv. Først da kan man være den beste utgaven av seg selv.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke så ofte her inne. Men historien er vel kort fortalt at jeg var lenge i et forhold for å være "snill". Orket ikke kampen og dramaet jeg visste det ville bli hvis jeg forlot han. Men til slutt klarte jeg ikke mer. Og det ble både drama og kamp. Men vel verdt det. Våkner opp om morgenen og er lykkelig for at jeg ligger alene i sengen. Det skal sies til min eks forsvar at han var ingen drittsekk, verken utro eller slem. Det var bare mine følelser som manglet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode ord, alle sammen!

Jeg burdte ha brutt ut tidligere men store beslutninger skyver man gjerne foran seg. Dette forholdet døde for mange år siden og jeg skjønner jo nå at jeg aldri burdte ha giftet meg. Men jeg var en yngre utgave av meg selv og jeg forsto det meste på en annen måte.

Jeg tror jeg våknet da jeg leste Adrè Bjerkes dikt: "Du skal være tro". Jeg anbefaler alle å lese dette diktet når de føler seg som en fremmed i eget hjerte. For å være tro mot andre, må man først være tro mot seg selv. Alt starter med det.

Så kan jeg også si at bruddet og perioden med alt det praktiske i månedene etterpå, var krevende. Men vi greide kunststykket å få til dette uten å bli uvenner og når det kom til "gods og gull" gikk deling veldig greit, antakeligvis fordi jeg bl.a. var innstilt på å være raus og at vi aldri var uenige om realitetene.

Så folkens: Vær tro mot dere selv. Først da kan man være den beste utgaven av seg selv.

Kjenner meg godt igjen selvom jeg ikke ble i forholdet like lenge som deg.Når det bare ikke kjennes riktig så vet man jo det! Men likevel skyver det foran seg..

En venninne av meg sa til meg at jeg måtte bare bli med han så lenge jeg gjorde det for min egen del. Det var da jeg innså at jeg egentlig bare holdt tak i ett flik av håp om at jeg ville endre hvordan jeg følte det. At jeg var i forholdet i frykt for endring, og fordi jeg visste at forholdet var viktig for min eks.

Nå er det såpass ferskt at jeg ikke kan si så mye om utfallet. Men som det meste annet så ordner det seg jo! Livet går videre.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg godt igjen selvom jeg ikke ble i forholdet like lenge som deg.Når det bare ikke kjennes riktig så vet man jo det! Men likevel skyver det foran seg..

En venninne av meg sa til meg at jeg måtte bare bli med han så lenge jeg gjorde det for min egen del. Det var da jeg innså at jeg egentlig bare holdt tak i ett flik av håp om at jeg ville endre hvordan jeg følte det. At jeg var i forholdet i frykt for endring, og fordi jeg visste at forholdet var viktig for min eks.

Nå er det såpass ferskt at jeg ikke kan si så mye om utfallet. Men som det meste annet så ordner det seg jo! Livet går videre.

Uansett...lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...