Gå til innhold

Trenger hjelp angående mannen jeg treffer


Becka

Anbefalte innlegg

Visste ikke helt hva overskriften skulle innebære. Men sannheten er at jeg er forvirret "vrak" om dagene. Går frra å være glad til nedfor ganske ofte, og det fordi jeg føler meg så rådvill angående mannen jeg treffer. Han er av de "gode gutta", og jeg er så glad for det. Men, jeg er en usikkert jente, som har vært ute av gamet en stund nå. Og har nok blitt såret en del ganger i fortiden som har gjort meg ganske paranoid. Jeg prøver så godt jeg kan og ikke gjøre eller si noe dumt. Jeg prøver å "glatte over" den teite usikkerheten og bare være meg selv! Men pokker så vanskelig det er noen ganger. Jeg har funnet en mann som ikke er veldig til å snakke om følelser, noen som gjør det vanskelig for å vite helt hvor jeg står. Jeg er redd for å ta opp alvorlige temaer. For jeg vet han er en mann som helst bare vil ha det fint uten noe form for drama.

Men, det er snakk om ingen fine kose meldinger, han har ikke sagt en ting til meg, som for.eks at han er glad i meg, eller noe lignende. Jeg skrev en gang til ham at jeg hadde savnet ham den uka. Da fikk jeg tilbake " så søtt ". Det krevde mye av meg å i det hele tatt skrive en slik melding. Jeg ble såpass skuffet at jeg ikke har turt si noe lignende igjen. Er det for dumt??

Når det er sagt. Så tar han en del initiativ til å treffe meg. Dvs, ikke ute blant folk nei. Helst hjemme hos ham. ( Vi bor nære hverandre da. ) Greit nok i starten. Men nå begynner jeg å bli rastløs, og lurer på om vi bare er FF! Han vet godt at jeg kunne tenke meg å ut på noe også. Jeg sa stadig i starten at han ikke hadde bedt meg på en ordentlig date. ( det var i en ertende tone, men likevel. ) Han virker ikke flau over meg heller, han sa i starten at han hadde likt meg lenge. Og det tror jeg på. Men jeg er jo redd det har snudd da. At han kanskje er i tvil e.l.

Jeg er veldig klar over at jeg burde nok fortelle dette til ham. Men jeg er så lei av å være den som alltid må "mase" om hvor vi står osv. Og jeg er nok også litt redd for svaret.

Vi har møtt hverandre nå i nesten 1 1/2 mnd. Er det lov å ta en alvorsprat nå? Og hvis du er mann, ville du blitt skremt av dette?

Uff, dette innlegget ble kronglete.. Håper det er forståelig nok. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Må bare legge til. Selv om meldingene han sender ikke er kose meldinger, så sender han meldinger hver dag, og flere om dager. Både mld og snaps.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er litt som kjæresten min... Jeg begynte heller å si: savner du meg nå? litt sånn ertende for å få bekreftet at det var det han egentlig prøvde å si. Nå er det bare sånn at jeg har kjent han i utrolig mange år før vi ble sammen så jeg er trygg på hva jeg kan si til han og stort sett trygg på hva han tenker. Han sa ikke at han var glad i meg før samme dagen som vi ble sammen og vi skulle bare være ff. Utrolig nok var det han som tok initiativet til samtalen, men så var han litt på flaska akkurat da også. Jeg spurte han bare dagen etter om han husker hva vi hadde snakket om og om han virkelig ville det. Ga han faktisk en mulighet til å trekke seg. Vi er samboere i dag :) Men jeg har en kjæreste som sier han er glad i meg ca en gang i mnd av seg selv. Ellers så er det jeg som sier det først. Jeg drøyer å si at jeg elsker han for jeg vil ikke presse han til å si det. Han viser meg at han er glad i meg ved å holde rundt meg og kysse meg osv. Men masse kjærlighetserklæringer og romantiske ord kan jeg se langt etter. Romantiske handlinger også.. Men så kjære og velkomne de er når de kommer en sjelden gang.

Du bør rett og slett tenke deg om på om du ønsker et forhold med en som ikke snakker om følelsene sine og ikke sier rett ut hva han føler. Innimellom kan det være vanskelig. Jeg hadde ikke klart det om jeg ikke kjente min kjæreste så godt som jeg gjør! Og vil du vite hva han tenker og føler så prøv å spørre han rett ut! Sett deg eventuelt ned med han og spør han om han tror at dere vil bli noe mer etterhvert eller om han kun ser på dere som ff. Svaret kan gjøre vondt og det kan gjøre godt. Tenk gjennom på forhånd hva du ønsker ut i fra svar du kan få.



Anonymous poster hash: 352ee...3de
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt svar. :) Spørsmålet er om jeg klarer å ha et forhold til en sånn. Siden jeg er så usikker av meg. MEN, som du sier, du kjenner din kjæreste. Hadde jeg vært trygg på ham, så trenger jeg ikke høre det så ofte, så lenge de viser det på sin måte. Men igjen, jeg kjenner ham ikke sånn, så jeg vet jo ikke helt om det er fordi han er som din kjæreste, eller at han rett og slett ikke føler for å si noe til meg.

Jeg merker jeg analyserer på alt og kjenner på alt han gir tilbake av respons på ting jeg sier..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp det du sier over her er det jeg tenkte. Hva trenger du for å være trygg? En kjæreste du vet hvor du har og som har det samme kjærlighetsspråket som deg sant?

Men noen ganger hvis han er ekstremt bra sånn utenom det problemet, så kan det jo være verdt å jobbe med sin egen utrygghet kontra å lete etter noen som skaper trygghet. Om det er verdt det er jo opp til deg.

Jeg er ikke mann, men jeg har en del kunder som er som han du treffer og de får full panikk når daten vil snakke om følelser og forhold etter bare 6 uker.

Hva har du gjort for å få han til å se verdien din? Hvordan lever han og hvordan lever du? Har du takket nei til invitasjoner fra han noen ganger eller har du aldri andre planer når han spør? Disse tingene skaper inntrykk hos han, så det er derfor jeg spør :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er nok litt mer den a4 mannen. Han har barn og lever et relativt rolig liv.

Jeg er nok litt mer rastløs, men flyr ikke rundt. Jeg takket en del nei før, da han ba meg over og sånn. Men det var før da jeg ikke så på ham på den måten. Etter vi begynte å date, har jeg vel egentlig aldri sagt nei til ham. Iallfall ikke i det siste! Jeg vil jo være med ham mest mulig. Men vil ikke virke needy. Jeg spør nok mindre enn han spør.

Ja men hva er det med det? Hvorfor få panikk egentlig? Menn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Mange menn har opplevd å være i forhold som blir slitsomme. Når de da tenker forhold, så assosierer de det med det de har erfart og får panikk. De vil ikke ha krav og regler og hele tiden få dårlig samvittighet.

For at en slik mann skal ønske å etablere seg trenger han å se at damen han har forelsket seg i, ikke er så needy som han er vant med.Han trenger en dame som har sitt eget liv og som lar han få ha sitt liv. Som ikke forteller han hvordan han burde sende meldinger oftere, snakke om følelsene sine, som blir irritert når han skal ha det gøy uten henne osv..

Jeg tenker at siden du har dine ting som du jobber med, så kan det bli veldig vanskelig for deg å finne trygghet i ett forhold med en slik mann, og at du, selv om du kanskje ikke er det, kan virke needy på han.

Det er så rart det der, for en person som ikke har noe behov for oppmerksomhet eller å snakke om følelser kan synes noen som viser helt normal oppmerksomhet er krevende.. og omvendt. En person som har bekreftelsesbehov synes ikke at normal oppmerksomhet er nok..

Vi er alle veldig forskjellige der, og derfor mener jeg at å finne noen man er ganske samkjørte med på det området er viktig.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter med det samme som deg TS.

Har truffet en flott mann, med unge jevngammel med min unge. Han har en god og trygg jobb, hus og hytte.

Jeg går bra å være kjempeglad til kjempetrist. Jeg føler meg ikke verdt han. Jeg vet ikke hva keg skal gjøre. Føler ikke jeg kan si til han helt hvordan jeg føler det i frykt for å virke som en psykotisk kjerring :(

Jeg er livredd og jeg forbanner meg selv for det. Har vært uten mann i 2 år, klarer meg kjempegodt uten mann. Men helt ut sv det blå dukket da denne mannen opp.

Analyserer litt for mye og driver meg selv til galskap!

Anonymous poster hash: f70c1...2b0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange menn har opplevd å være i forhold som blir slitsomme. Når de da tenker forhold, så assosierer de det med det de har erfart og får panikk. De vil ikke ha krav og regler og hele tiden få dårlig samvittighet.

For at en slik mann skal ønske å etablere seg trenger han å se at damen han har forelsket seg i, ikke er så needy som han er vant med.Han trenger en dame som har sitt eget liv og som lar han få ha sitt liv. Som ikke forteller han hvordan han burde sende meldinger oftere, snakke om følelsene sine, som blir irritert når han skal ha det gøy uten henne osv..

Jeg tenker at siden du har dine ting som du jobber med, så kan det bli veldig vanskelig for deg å finne trygghet i ett forhold med en slik mann, og at du, selv om du kanskje ikke er det, kan virke needy på han.

Det er så rart det der, for en person som ikke har noe behov for oppmerksomhet eller å snakke om følelser kan synes noen som viser helt normal oppmerksomhet er krevende.. og omvendt. En person som har bekreftelsesbehov synes ikke at normal oppmerksomhet er nok..

Vi er alle veldig forskjellige der, og derfor mener jeg at å finne noen man er ganske samkjørte med på det området er viktig.

Veldig mye sant i det du skriver her.

Men det er jo et par ting som ikke henger helt på greit i forhold til mannen jeg treffer nå da.

- Vi vet han ikke liker å snakke om alvorlige ting, eller dype følelser. Men, hvis en mann liker en kvinne, er ikke dette noe man vet vil komme før eller siden? Burde det være slik at jeg skremmer han bort ved å ta opp dette emnet? Mtp det var trosalt han som kom etter meg. Det er også han som tar mest initiativ med å sende mld og snaps.

- Vil jeg virke needy om jeg spør hvor vi står? Er dette needy? Er det needy av meg å ønske hans interesse mer i meg som person?

Jeg forstår godt at man ønsker å ha det greit og ingen drama. Men det er jo ikke det det er snakk om å lage. Kjenner jeg nesten blir irritert på ham..Uten å i det hele tatt ha snakket om det med ham. :P Uff...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter med det samme som deg TS.

Har truffet en flott mann, med unge jevngammel med min unge. Han har en god og trygg jobb, hus og hytte.

Jeg går bra å være kjempeglad til kjempetrist. Jeg føler meg ikke verdt han. Jeg vet ikke hva keg skal gjøre. Føler ikke jeg kan si til han helt hvordan jeg føler det i frykt for å virke som en psykotisk kjerring :(

Jeg er livredd og jeg forbanner meg selv for det. Har vært uten mann i 2 år, klarer meg kjempegodt uten mann. Men helt ut sv det blå dukket da denne mannen opp.

Analyserer litt for mye og driver meg selv til galskap!

Anonymous poster hash: f70c1...2b0

Det virker som både du og jeg, kanskje kan være typiske for at vi kan ødelegge mye for oss selv. Jeg har virkelig måtte ta meg sammen til tider. Jeg har hele tiden gått å ventet på en avvisning. Den er jo ikke kommet... Men jeg er så redd jeg skal gjøre noe, eller ikke gjøre noe, fordi jeg er så redd for å bli såret. Men analysering er jo ikke noe godt det heller. VI skal jo kunne ha det bra! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig mye sant i det du skriver her.

Men det er jo et par ting som ikke henger helt på greit i forhold til mannen jeg treffer nå da.

- Vi vet han ikke liker å snakke om alvorlige ting, eller dype følelser. Men, hvis en mann liker en kvinne, er ikke dette noe man vet vil komme før eller siden? Burde det være slik at jeg skremmer han bort ved å ta opp dette emnet? Mtp det var trosalt han som kom etter meg. Det er også han som tar mest initiativ med å sende mld og snaps.

- Vil jeg virke needy om jeg spør hvor vi står? Er dette needy? Er det needy av meg å ønske hans interesse mer i meg som person?

Jeg forstår godt at man ønsker å ha det greit og ingen drama. Men det er jo ikke det det er snakk om å lage. Kjenner jeg nesten blir irritert på ham..Uten å i det hele tatt ha snakket om det med ham. :P Uff...

På det første jeg har uthevet: Nei, det er ikke sikkert. Enkelte har ikke behov for å snakke om følelser. De viser kjærlighet via andre måter enn å fortelle hva de føler, tenker osv.

Nummer to. Etter 6 uker og når han er som han er, så vil du virke needy, nettopp fordi han viser deg sin interesse uten at det er nok for deg. Han tilbringer tid med deg og deler noe av livet sitt med deg. Han har også sagt at han liker deg. Det burde være nok etter så kort tid.

Hvis du blir irritert på han for at han er som han er, så tror jeg kanskje ikke han er den rette for deg? Hvorfor finner du ikke heller en som gir det det du ønsker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg datet en fyr som minner meg litt om han du dater nå. Jeg fikk aldri søte meldinger, selv om han ofte tok kontakt og ville finne på ting. Vi var stortsett alltid hjemme hos han. Han tok meg med ut på date en gang. Jeg var nok naiv som trodde det var noe mer der, men samtidig hadde jeg en underliggende følelse av at jeg ikke visste hvor jeg hadde han, og jeg følte meg aldri helt trygg på han. Det viste seg jo til slutt at han bare var ute etter sex.

Jeg håper ikke dette er tilfelle i din situasjon, men bare pass på deg selv så du unngår å bli såret. Det er klisje, men jeg tror at dersom en mann er interessert så viser han det. Da føler du deg aldri usikker. Dette er værtfall min erfaring med han jeg begynte å date etter denne første karen. Med han har det aldri vært noen tvil.



Anonymous poster hash: 68cb6...f73
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som han ikke har samme følelser for deg som du har for ham. Det er mulig det ikke stemmer, og det må du selv finne ut av, rett og slett ved å endre situasjonen. Dersom du ikke vil bli en sex-buddy, må du slutte med sexen uten innhold.

Du sier du sa noe i en "fleipete tone", at du sender hyggelige meldinger. Glem alt dette. Hva man foretar seg teller, ikke skravlingen, og i hvert fall ikke dersom man bare går rundt grøten.

Handlinger, eller mangel på dem, gir som regel svar. Problemet er at når du allerede er usikker, er du redd for avvisning. Du vet innerst inne at dersom du stiller krav til deres forhold, stikker han kanskje. Men om han stikker, så er det realiteten. Du vinner ingenting på å unngå avvisningen.

Slutt å bare henge hjemme hos ham. Slutt å kommunisere via sms. Sms og chat er metoder for kommunikasjon som er enkle og krever lite, og derfor også ideellt om man ikke vil anstrenge seg for noen eller sjonglerer flere jenter på en gang.

Demonstrer hva du vil ha. Om han sender sms og lurer på noe sier du at du er opptatt, men han kan ringe deg kl X. Dersom han vil ha deg over sier du at det passer ikke ikveld, men du skal innom X imorgen og dere kan treffes for lunch.

Det er faktisk ditt ansvar å slutte å oppføre deg som en booty call og et tidsfordriv.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja... takk for svar. Har fått meg til å tenke. Jeg tenkte kanskje en konklusjon ut i fra svarene er å ikke ta opp det seriøse emnet, ennå. Men heller " teste " han ut litt. Med det mener jeg, se om han er villig til å planlegge litt mer for å være sammen med meg, og ikke bare sende sms, snap og be meg over til ham. Jeg inviterte han til meg i dag, men det kunne han ikke. ( han hadde avtalt noe annet ). Nå er tydeligvis hjemme og driver å tekster uten å spørre direkte om jeg vil over. Men spør ham, vil jeg være opptatt. Jeg har overhodet ikke lyst, men jeg må bare.

En ting da, er jo at ofte er følelser vanskelig å skjule. Det har hendt at han har merket det er noe, og da driver han å spør. Da jeg sa hva det var, så sa han til meg at jeg måtte jo si fra om det var noe ( jeg hadde misforstått en melding han skrev. ) han var så veldig på at man måtte si i fra med en gang det var noe galt eller noe som plaget meg. Så det viste jo at han ikke bare overser ting. Jeg sa da at jeg jo ikke ønsket å lage no big deal ut av ting, spesielt ikke den tingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja... takk for svar. Har fått meg til å tenke. Jeg tenkte kanskje en konklusjon ut i fra svarene er å ikke ta opp det seriøse emnet, ennå. Men heller " teste " han ut litt. Med det mener jeg, se om han er villig til å planlegge litt mer for å være sammen med meg, og ikke bare sende sms, snap og be meg over til ham. Jeg inviterte han til meg i dag, men det kunne han ikke. ( han hadde avtalt noe annet ). Nå er tydeligvis hjemme og driver å tekster uten å spørre direkte om jeg vil over. Men spør ham, vil jeg være opptatt. Jeg har overhodet ikke lyst, men jeg må bare.

En ting da, er jo at ofte er følelser vanskelig å skjule. Det har hendt at han har merket det er noe, og da driver han å spør. Da jeg sa hva det var, så sa han til meg at jeg måtte jo si fra om det var noe ( jeg hadde misforstått en melding han skrev. ) han var så veldig på at man måtte si i fra med en gang det var noe galt eller noe som plaget meg. Så det viste jo at han ikke bare overser ting. Jeg sa da at jeg jo ikke ønsket å lage no big deal ut av ting, spesielt ikke den tingen.

Det er viktig at du ser det litt fra hans vinkel. Slik det er nå har han både i pose og sekk. Han får ditt selskap, samt regelmessig sex, uten noen av forpliktelsene. Og han får det på egne premisser. Hvis du var i hans sko, ville du endret situasjonen? Ville du plutselig anstrengt deg masse uten at du trenger, eller gi opp din frihet uten grunn?

Risikoen her er ikke at han overhodet ikke liker deg eller ikke vil se deg. Problemet er eventuelt at du er holdt på gress. At du er god nok for et uforpliktende forhold, men ikke mer.

"Han var så veldig på at man måtte si i fra med en gang det var noe galt eller noe som plaget meg. Så det viste jo at han ikke bare overser ting."

Dette betyr ikke at han bryr seg om deg. Det betyr at han vil at du skal gi et signal om noe er galt dersom han risikerer å miste deg. Slik at han kan gi noen godord eller litt kos så du er tilgjengelig igjen.

Dersom han forstår at du er forelsket (hvilket er sannynlig) og han virkelig bryr seg, sier han ikke "si ifra om noe er galt". Han sier at han ikke vil treffe andre, han ber deg ut på middag, han introduserer deg for kamerater. Han viser at han bryr seg. Her begår du nok den klassiske fellen at du leser mye positivt inn i mindre ting fordi du vil at de skal bety mer enn de betyr.

Jeg skal ikke avskrive romansen fullstendig - jeg bare sier at du må vise litt sårbarhet om du skal komme noen vei, og ikke unngå en evt. avvisning i frykt for den. Skal du ha et positivt resultat, åpner du deg også for et negativt ett.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en regel som mange har funnet veldig nyttig og det er at skal du investere i noen, må du se at de også er villige til å investere i deg.

Jeg er veldig enig i svaret du fikk fra Neeli00, mange gode råd der, følg de!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg kan se at det virker som jeg er holdt på gress. Og det gjorde vondt å lese det, at det kan være tilfellet. Men, har jeg sagt at han normalt sett også er en litt "tafatt" mann? Men som du sa nettinettet, er det en tafatt mann jeg ønsker? Vel, jeg kunne nok levd med det om jeg følte trygghet.

Fabian altså. Han dro meg inn i dette. Han har lenge likt meg sier han. Og det vet jeg er sant! Fordi han har forsøkt å få kontakt med meg før. Jeg har vært nettopp i tvil på om han var min type. I tillegg er han en del eldre. Derfor har jeg ikke vært så interessert før. Men når jeg bestemte meg for å gi det en sjanse... Pokker altså! Så, mao, burde jeg heller bare spør han rett ut? Ta risken? Jeg er lei av å sitte på gjerdet i frykt for svaret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at du heller bør gjøre som Neeli00 sa jeg.. Få han til å vise at han vil investere i deg. Ta deg med ut å spise eller ringe deg opp igjen. Tenk at dette handler om at du skal finne en mann som behandler deg slik du føler du fortjener og ikke at du skal gå på tå for å bli likt av han.

DU skal velge din partner. Den som gir deg trygghet og gode følelser og som får deg til å være den beste versjonen av deg selv.

Får du ikke det av han her, så er ikke han den rette for deg og da lar du han få vite det. At det ikke føles rett for deg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettinett, hadde det bare vært så enkelt. Det er gode råd, og jeg er enig! Men noen ganger er det ikke godt å vite åssen en selv opptrer. Ingenting er jo perfekt, og ingen er perfekte. Jeg tror ikke helt på at alt skal være rosenrødt, for det skal så godt gjøres å få full klaff med en partner. Jeg er så usikker på meg selv, og da kan jeg ofte bygge en forsvarsmur rundt meg for å unngå å bli såret. Men man ender jo gjerne opp såret anyway. Jeg var ganske kald mot ham i går. Jeg er ganske opptatt i helgen, og da han skrev at han jo håpet han ville få treffe meg, skrev jeg at vi fikk se om det ble tid. Jeg trekker meg altså litt tilbake da. Men jeg er jo også redd han skal missoppfatte.

Men det er jo ingen løgn at han har vært tafatt når det kommer til å ta meg med på ting, og kanskje oppleve noe i sammen. Det ønsker jeg jo.. Spørsmålet er bare om han vil skjønne hva jeg vil, og om det er riktig å droppe ham eller trekke meg tilbake når han kanskje ikke skjønner hvorfor. På en annen side, så føler jeg jo jeg har vært altfor tilgjengelig for ham. Hvis han ser jeg er opptatt med ting, så burde han kanskje skjønne at ting må planlegges av og til skal han få tid med meg??

Ellers, tusen takk for at dere tar dere tid til å lese " sutringen" min. Hehe ... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

post-83494-0-80162900-1422603112_thumb.j

For mye bekymringer, mannfolk er enkle

Endret av Target_Aquired
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...