Trenger hjelp angående mannen jeg treffer

[AnonymBruker]

Synes forøvrig denne utdypingen av temperament, ikke holder mål, da mange kan ha forskjellige temperament utifra hvem det gjelder og situasjon. Samme som jeg skrev om meg selv.

Du skriver : har man et sånn temperament, reagerer man sånn, et annet sånn...

Sorry nettinettet, dette blir for enkelt. Jeg har opplevd mennesker reagere som jeg aldri trodde skulle reagere sånn. Vi kan trigges av veldig mye forskjellig. Du ser ut til å bås-sette mennesker for å få en slags kontroll, men man kan ikke alltid kontrollere andre mennesker, andres følelser. Jeg reagerer på at odret drama alltid får en negativ vinkling, da det faktisk også kan være nødvenidg noen ganger. Alle følelser er viktige, ikke bare de gode. Uten de sterke, kanskje vanskelige følelsene, får man ikke gode heller. Konklusjonen er at man må kunne vise flere følelser til en mann, ikke bare de man tror han liker...

Anonymous poster hash: ce5e5...f2a

[Nettinettet]

Nå tillegger du meg egenskaper du ikke vet om jeg har eller ikke. Du kjenner ikke meg, ergo vet du ingenting om hvordan jeg reagerer på ting.

Å dele opp temperament slik du beskriver, er greit, men poenget er at alle ikke ALLTID reagerer likt HVER gang! Du beskriver det som om vi er roboter. Å kunne reagere som et menneske med følelser må kunne værte lov uten at man hver gang blir kalt "drama". Man kan ikke alltid kategorisere alt nettitettet!

Vi er mennesker med hele følelseregister, noen mer enn andre. Jeg sier ikke at vi skal reagere likt og jeg repsekterer det, men andre får og respektere at noen kan reagere med sterke føleser, uten å få "skjeldsordet" drama overført på seg hver gang.

Jeg har mange ulike føleler, og kan ikke si at jeg tilhører en av de kateogriene du beskriver, for det kommer alltid an på personen og situasjonen. Det er ikke alle som kan plasseres i en boks sånn som du gjerne ønsker.

Anonymous poster hash: ce5e5...f2a

Jo alle med et temperament reagerer likt på lik situasjon hver gang. De reagerer ulikt på forskjellige situasjoner men ved like situasjoner gjør automatikken i oss at vi reagerer på samme måte som sist. Hvis vi ikke har jobbet med oss selv og fått en annen automatikk enn vi hadde før.

Jeg reagerte f.eks med dramatikk i konflikter med andre mennesker tidligere og kunne putte meg selv i kategorien "Drama" men etter å ha jobbet med meg selv er jeg mer balansert og har ikke behov for å få ut følelsene mine ved å skrike og skape store greier ut av ting. Reaksjonsmønstrene mine har endret seg, uten at det betyr at jeg legger lokk på følelsene mine. Jeg har mindre konflikter i livet mitt, uten at det betyr at jeg er konfliktsky. Det bare er ikke like mange konflikter fordi jeg skaper ikke lenger konflikter som jeg gjorde før.

Selvfølgelig reagerer vi på forskjellige måter, og ingen kan puttes i noen boks. Kategoriseringen er bare et hjelpemiddel, for å bli litt mer klar over hvordan man selv reagerer med automatikk. Slik at man kan se om det er noe man ønsker å opprettholde eller om det er noe man kan jobbe med, for å få bedre relasjoner.

[Nettinettet]

Synes forøvrig denne utdypingen av temperament, ikke holder mål, da mange kan ha forskjellige temperament utifra hvem det gjelder og situasjon. Samme som jeg skrev om meg selv.

Du skriver : har man et sånn temperament, reagerer man sånn, et annet sånn...

Sorry nettinettet, dette blir for enkelt. Jeg har opplevd mennesker reagere som jeg aldri trodde skulle reagere sånn. Vi kan trigges av veldig mye forskjellig. Du ser ut til å bås-sette mennesker for å få en slags kontroll, men man kan ikke alltid kontrollere andre mennesker, andres følelser. Jeg reagerer på at odret drama alltid får en negativ vinkling, da det faktisk også kan være nødvenidg noen ganger. Alle følelser er viktige, ikke bare de gode. Uten de sterke, kanskje vanskelige følelsene, får man ikke gode heller. Konklusjonen er at man må kunne vise flere følelser til en mann, ikke bare de man tror han liker...

Anonymous poster hash: ce5e5...f2a

Jeg vil gjerne ha et eksempel på hvor det er nødvendig å være dramatisk?

[Nettinettet]

Jeg har opplevd mennesker reagere som jeg aldri trodde skulle reagere sånn. Vi kan trigges av veldig mye forskjellig.

Anonymous poster hash: ce5e5...f2a

Men reaksjonen de viser, viser også hvordan de egentlig har det med seg selv. Altså hva slags temperament de har i bunn. Det betyr ikke at de som ikke reagerer like kraftig ikke viser følelser.

Søk opp temperament og se hva forskere har funnet ut. Dette er faktisk vesentlig med tanke på hvem man passer sammen med. Hvordan du reagerer med automatikk påvirker hvordan du fungrer med andre som reagrer slik de gjør med automatikk.

[Becka]

Det er nettopp her vi er uenige. Jeg mener at ALLE mennesker har forskjellig sider i seg, og de kan bli trigget av forskjellige situasjoner/hendelser. Å ALDRI kunne vise sinne, alltid holde seg rolig og reflektert, synes jeg høres falskt ut. Jeg mener ikke at man skal "skrike ut" for hver minste ting, men at man KAN i noen situasjoner gjøre det, for det er en del av ens natur, spesielt hvis man har temperament i seg. Jeg blir så oppgitt over konflkitskye folk som ALDRI tør å face en situasjon! Men gjett om det ligger og ulmer, og det kommer gjerne ut i andre settinger, ( gjerne og hvis noen har drukket etc ). Da er det bedre å kunne være rakrygget å si ifra, gjerne "blåse det ut i sinne" hvis man har en god grunn, enn og alltid holde maska!

Jeg er så lei av folk her som kommenterer som at drama er det verste som finnes. Hva er drama? Ofte kan det være misforståelser, men det er flere involverte, og noen kan trigge det frem. og da er det bedre at noen får høre det, enn å sitte "likegyldig" å late som at alt er greit hver gang. Finnes nok av sånne damer. Så går de og baksnakker vedkommende etterpå. Jeg kaller det feigt.

Ble kanskje off topic nå, men hovedsaken var at jeg mener man må kunne vise flere sider av seg selv til en mann, ikke bare "smiley"...

Ts beskriver situasjonen som om hun er redd for å vise hva hun egentlig føler, hun skriver t.o.m en gang at hun er sint på han, det er fordi hun egentlig er sint på seg selv fordi hun aldri har stått opp for seg selv, men godtatt gang på gang at ting har gått på hans premisser.

man må tørre å stå opp for seg selv, på godt og vondt når man dater noen, og det synes jeg alt for få, kasnkej spesielt jenter gjør. De tør ikke si ifra hvis de føler de har blutt dårlig behandlet. Tør å være litt mer "bitch" sier jeg.

Anonymous poster hash: ce5e5...f2a

Vel, jeg vet at han er konflikt sky og missliker drama. På grunnlag av det, har jeg holdt tilbake mye av mine følelser. Jeg har ikke ønsket å "skremme" han bort med å ta opp alvorlige temaer eller skape noe ut av en skuffelse e.l. Ellers har du rett, jeg begynner å bli lei, og er litt sint på meg selv for at jeg ikke nå tør å si ting rett ut i frykt for et negativt svar. Og jeg vet heller ikke helt hvordan jeg skal forklare dette. Jeg ønsker heller ingen drama! Jeg vil bare vite hva han vil med meg. Jeg er 31 år og barnløs. Jeg har ikke tid å kaste bort. Har bygd opp en samtale i hodet mitt mange ganger nå. Og pga at jeg er så tankefull, skinner det litt igjennom på meldinger. Jeg klarer ikke vært super vennlig og blidfis. For jeg er ikke blid! Jeg har det vondt, og jeg trodde faktisk aldri det skulle kjennes sånn...

Ellers er jeg jo enig i at vi må stå opp for oss selv. Men jeg er også litt enig med nettinett, at mange kvinner skaper jo litt drama uten grunn. Menn er gjerne enkle. MEN, nettopp derfor, så burde jo vi damer være mer rett frem også. Men jeg syntes vi kan være det uten å være bitchy.

[Becka]

Synes forøvrig denne utdypingen av temperament, ikke holder mål, da mange kan ha forskjellige temperament utifra hvem det gjelder og situasjon. Samme som jeg skrev om meg selv.

Du skriver : har man et sånn temperament, reagerer man sånn, et annet sånn...

Sorry nettinettet, dette blir for enkelt. Jeg har opplevd mennesker reagere som jeg aldri trodde skulle reagere sånn. Vi kan trigges av veldig mye forskjellig. Du ser ut til å bås-sette mennesker for å få en slags kontroll, men man kan ikke alltid kontrollere andre mennesker, andres følelser. Jeg reagerer på at odret drama alltid får en negativ vinkling, da det faktisk også kan være nødvenidg noen ganger. Alle følelser er viktige, ikke bare de gode. Uten de sterke, kanskje vanskelige følelsene, får man ikke gode heller. Konklusjonen er at man må kunne vise flere følelser til en mann, ikke bare de man tror han liker...

Anonymous poster hash: ce5e5...f2a

Denne likte jeg. Og syntes det var mye sant i den. Man er den man er. Men klart, jeg vet jo at jeg kan " ta litt av" i forhold til ting som kanskje ikke er av så stor betydning egentlig. Jeg har ikke vondt av å lære meg å dempe følelsene mine noe. Jeg er en veldig sensitiv person. Og det er jo derfor jeg trenger litt hjelp her! Jeg vet ikke alltid om jeg er "fair" , om jeg overdriver eller underdriver eller hva...

[Nettinettet]

Denne likte jeg. Og syntes det var mye sant i den. Man er den man er. Men klart, jeg vet jo at jeg kan " ta litt av" i forhold til ting som kanskje ikke er av så stor betydning egentlig. Jeg har ikke vondt av å lære meg å dempe følelsene mine noe. Jeg er en veldig sensitiv person. Og det er jo derfor jeg trenger litt hjelp her! Jeg vet ikke alltid om jeg er "fair" , om jeg overdriver eller underdriver eller hva...

Nope, man er den man velger å være.

Jeg er for at man skal ha følelser, og vise føleser, og alle mennesker har dårlige egenskaper og gode egenskaper. Ikke alt er noe man bør prøve å fikse. Men de tingene man føler hindrer en i å skape gode relasjoner, bør man som du også sier gjøre noe med.

Har man blitt såret før, er det normalt å være på vakt og lete etter tegn slik at man ikke havner i situasjonen igjen. Problemet er at man ofte feiltolker ting på bakgrunn av erfaringen man har, og ødelegger fordi man feiltolker.

Å starte med blanke ark i hver nye relasjon er veldig vanskelig, men det er også ekstremt viktig for at personen man treffer skal få en fair sjanse, og for at man selv ikke skal bli gal av analyseringer og tolkninger.

[Nettinettet]

Vel, jeg vet at han er konflikt sky og missliker drama. På grunnlag av det, har jeg holdt tilbake mye av mine følelser. Jeg har ikke ønsket å "skremme" han bort med å ta opp alvorlige temaer eller skape noe ut av en skuffelse e.l. Ellers har du rett, jeg begynner å bli lei, og er litt sint på meg selv for at jeg ikke nå tør å si ting rett ut i frykt for et negativt svar. Og jeg vet heller ikke helt hvordan jeg skal forklare dette. Jeg ønsker heller ingen drama! Jeg vil bare vite hva han vil med meg. Jeg er 31 år og barnløs. Jeg har ikke tid å kaste bort. Har bygd opp en samtale i hodet mitt mange ganger nå. Og pga at jeg er så tankefull, skinner det litt igjennom på meldinger. Jeg klarer ikke vært super vennlig og blidfis. For jeg er ikke blid! Jeg har det vondt, og jeg trodde faktisk aldri det skulle kjennes sånn...

Ellers er jeg jo enig i at vi må stå opp for oss selv. Men jeg er også litt enig med nettinett, at mange kvinner skaper jo litt drama uten grunn. Menn er gjerne enkle. MEN, nettopp derfor, så burde jo vi damer være mer rett frem også. Men jeg syntes vi kan være det uten å være bitchy.

Det er nettopp dette som er helt feil. Man skal ikke holde igjen følelser! Det handler ikke om å ikke vise følelser det handler om HVORDAN man viser følelser. Og ikke minst hvordan man fisker etter følelser fra den man treffer.

Samtidig er det også viktig å være bevisst på de følelsene man har. Er det følelser basert på den man tror han er, eller kjenner man han så godt at det er følelser for den han er?

[AnonymBruker]

Vel, jeg vet at han er konflikt sky og missliker drama. På grunnlag av det, har jeg holdt tilbake mye av mine følelser. Jeg har ikke ønsket å "skremme" han bort med å ta opp alvorlige temaer eller skape noe ut av en skuffelse e.l. Ellers har du rett, jeg begynner å bli lei, og er litt sint på meg selv for at jeg ikke nå tør å si ting rett ut i frykt for et negativt svar. Og jeg vet heller ikke helt hvordan jeg skal forklare dette. Jeg ønsker heller ingen drama! Jeg vil bare vite hva han vil med meg. Jeg er 31 år og barnløs. Jeg har ikke tid å kaste bort. Har bygd opp en samtale i hodet mitt mange ganger nå. Og pga at jeg er så tankefull, skinner det litt igjennom på meldinger. Jeg klarer ikke vært super vennlig og blidfis. For jeg er ikke blid! Jeg har det vondt, og jeg trodde faktisk aldri det skulle kjennes sånn...

Ellers er jeg jo enig i at vi må stå opp for oss selv. Men jeg er også litt enig med nettinett, at mange kvinner skaper jo litt drama uten grunn. Menn er gjerne enkle. MEN, nettopp derfor, så burde jo vi damer være mer rett frem også. Men jeg syntes vi kan være det uten å være bitchy.

Jeg mente ikke bokstavelig at man skal være bitchy siden jeg skrev det i anførselstegn, men jeg mente at man må tørre å stå opp for sine følelser! Synes jeg stadig leser om damer her som hele tiden går på tå hev, da de er redde for å vise hva de egentlig føler for mannen de dater. Jeg mener ikke at man skal buse ut med alt, på ingen måte, men det finnes en mellomting, og jeg f.eks så hadde jeg, i en omvendt situasjon der det gjaldt en mann, likt mye mer om en han hadde hatt noen krav enn en mann som bare gikk og gliste uen å forvente noe av meg, hvis man hadde kommet så langt som du ts og han mannen har. Dere har hatt sex flere ganger. Da hadde ikke jeg fortsatt og bare latet som ingenting. Men jeg hadde heller ikke hatt sex før jeg visste mer ( sånt kjenner jeg intuitivt, om en mann er keen eller ei ). Jeg er og veldig følsom, som deg, derfor hadde jeg aldri klart å gi meg hen til en mann som viser så laber interesse som du forteller. Jeg hadde senset det før jeg hadde gått så langt som du har gjort, men når du først har tatt dette steget, hadde jeg trukket meg tilbake, latt han ta videre initiativ nå, men da forventet mer før dere fortsetter.

Synes forholdet deres har blitt ubalansert, og fordi du aldri tør å vise dine andre sider, stille krav før du fortsetter med han. Du gir ham jo i pose og sekk uten at han trenger å ta noe valg.

Anonymous poster hash: ce5e5...f2a

[AnonymBruker]

Denne likte jeg. Og syntes det var mye sant i den. Man er den man er. Men klart, jeg vet jo at jeg kan " ta litt av" i forhold til ting som kanskje ikke er av så stor betydning egentlig. Jeg har ikke vondt av å lære meg å dempe følelsene mine noe. Jeg er en veldig sensitiv person. Og det er jo derfor jeg trenger litt hjelp her! Jeg vet ikke alltid om jeg er "fair" , om jeg overdriver eller underdriver eller hva...

Synes du tenker alt for mye om hvordan du skal være for at han skal like deg istedenfor å bare være den du er! Jeg har"tatt av" i forhold til han jeg nevnte, opptil flere ganger, men han ser allikevel min verdi. Han sa et kompliment en gang jeg ble skikkelig sint! Det viser at jeg kan være meg selv med han, at han aksepterer meg. Han liker og at jeg er som jeg er, at jeg ikke hele tiden prøver å "tekke han", som en god del damer gjør.

Anonymous poster hash: ce5e5...f2a

[AnonymBruker]

Og tenk på dette ts : du liker han fordi han er den han er, han gjør ikke akkurat stort for å gjøre spesielt inntrykk på deg. Du tiltrekkes og av at du ikke helt vet hvor du har han, selv om det og frustrerer deg. La han og få undre litt på deg. Du har vært for tilgjengelig på hans premisser. De fleste menn liker og motstand.

Anonymous poster hash: ce5e5...f2a

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne ha et eksempel på hvor det er nødvendig å være dramatisk?

Det er ikke alt som er nødvendig, er det vel?

Men det er endel av livet. Tenk deg livet uten drama. Filmer uten drama. Musikk uten drama. Det hadde vært ganske kjedelig.

Anonymous poster hash: ce5e5...f2a

[Nettinettet]

Det er ikke alt som er nødvendig, er det vel?

Men det er endel av livet. Tenk deg livet uten drama. Filmer uten drama. Musikk uten drama. Det hadde vært ganske kjedelig.

Anonymous poster hash: ce5e5...f2a

Jeg fikk bare beskjed om at det noen ganger var nødvendig å være dramatisk, og derfor lurte jeg på når det var nødvendig.

Forøvrig har jeg et enda mer spennende liv nå uten all den dramatikken som jeg hadde før. Et liv uten drama er ikke kjedelig i mine øyne, det inneholder bedre mennesker, mindre konflikter, større trygghet om hva mennesker tenker og føler og mer glede, rett og slett.

Man skaper jo drama fordi man sliter med å kommunisere med partneren, eller ikke har forståelse for hverandres behov og ønsker! Man har behov for bekreftelse fordi man ikke automatisk føler seg trygg på hvor man har hverandre. Joda, spennende absolutt, men sunt? Absolutt ikke.

[AnonymBruker]

Men reaksjonen de viser, viser også hvordan de egentlig har det med seg selv. Altså hva slags temperament de har i bunn. Det betyr ikke at de som ikke reagerer like kraftig ikke viser følelser.

Søk opp temperament og se hva forskere har funnet ut. Dette er faktisk vesentlig med tanke på hvem man passer sammen med. Hvordan du reagerer med automatikk påvirker hvordan du fungrer med andre som reagrer slik de gjør med automatikk.

Men du ser hvordan det går når ts ennå ikke har vist sine egentlige reaksjoner. Hun har det ikke bra med seg selv, selv om hun ikke har "skreket ut" og laget drama , om du vil.

Hvis man aldri får en reaksjon på noe, blir det jo helt ubalansert, som det nå har blitt mellom ts og han fyren.

Hvis du leser hva ts skrev selv idag, har hun blitt nærmest sint på han. Fordi dette har bygd seg opp over tid. Ja egentlig sint på seg selv. Da kan hun kanskje plutselig reagere på en annen måte enn hun egentlig ville gjort. Så disse båsene for temperament, kan fort gli over i hverandre i diverse situasjoner.

Forskere liker å kategorisere, men vi er alle mennesker og kan reagere forskjellig i forhold til de vi involverer oss i, og situasjoner.

Jeg er enig med deg i at man kan og velge reaksjoner, men i ts sitt tilfelle, synes jeg hun kan vise mer "guts". Det er ikke attraktivt med noen som alltid velger den minste motstands vei.

Anonymous poster hash: ce5e5...f2a

[AnonymBruker]

Jeg fikk bare beskjed om at det noen ganger var nødvendig å være dramatisk, og derfor lurte jeg på når det var nødvendig.

Forøvrig har jeg et enda mer spennende liv nå uten all den dramatikken som jeg hadde før. Et liv uten drama er ikke kjedelig i mine øyne, det inneholder bedre mennesker, mindre konflikter, større trygghet om hva mennesker tenker og føler og mer glede, rett og slett.

Man skaper jo drama fordi man sliter med å kommunisere med partneren, eller ikke har forståelse for hverandres behov og ønsker! Man har behov for bekreftelse fordi man ikke automatisk føler seg trygg på hvor man har hverandre. Joda, spennende absolutt, men sunt? Absolutt ikke.

Jeg ser på drama på en annen måte enn deg. Den er mer nyansert enn det du beskriver. Det blir for sort-hvitt sånn som du fremstiler det. Drama er liksom roten til all usikkerhet, onde.., mens uten drama er alt fint og flott! Det blir for enkelt for meg. Jeg tror vi trenger alle følelsene, som jeg nevnte tidligere. Jeg tror å skyve følelser under teppe, la oss kalle det de "mørke" følelsene bort, så det ikke skaper drama, ikke er noe å trakte etter. Jeg tror man også trenger disse følelsene. Husk: når man får en reaksjon fra noen, betyr det at man bryr seg. Man blir bedre kjent med vedkommende. Man trenger ikke drama til det, det er ikke det jeg mener, men drama er som sagt nyansert, og jeg tror man trenger hele følelsesskalaen, også følelser som sinne etc. Men man kan selvsagt tenke over hvordan man kanaliserer disse følelsene, men noen ganger kan det være rett og bra med et "utbrudd".

Anonymous poster hash: ce5e5...f2a

[Nettinettet]

Men du ser hvordan det går når ts ennå ikke har vist sine egentlige reaksjoner. Hun har det ikke bra med seg selv, selv om hun ikke har "skreket ut" og laget drama , om du vil.

Hvis man aldri får en reaksjon på noe, blir det jo helt ubalansert, som det nå har blitt mellom ts og han fyren.

Hvis du leser hva ts skrev selv idag, har hun blitt nærmest sint på han. Fordi dette har bygd seg opp over tid. Ja egentlig sint på seg selv. Da kan hun kanskje plutselig reagere på en annen måte enn hun egentlig ville gjort. Så disse båsene for temperament, kan fort gli over i hverandre i diverse situasjoner.

Forskere liker å kategorisere, men vi er alle mennesker og kan reagere forskjellig i forhold til de vi involverer oss i, og situasjoner.

Jeg er enig med deg i at man kan og velge reaksjoner, men i ts sitt tilfelle, synes jeg hun kan vise mer "guts". Det er ikke attraktivt med noen som alltid velger den minste motstands vei.

Anonymous poster hash: ce5e5...f2a

Jeg tror nok vi i bunn og grunn er ganske enige, vi er bare uenige om hva som er å vise følelser. For jeg synes det ikke er sunt å ikke vise følelser eller si hva man mener, jeg synes bare det er viktig å tenke over hvordan man reagerer på ting og om man har rett til å reagere som man har lyst.

Jeg ser på drama på en annen måte enn deg. Den er mer nyansert enn det du beskriver. Det blir for sort-hvitt sånn som du fremstiler det. Drama er liksom roten til all usikkerhet, onde.., mens uten drama er alt fint og flott! Det blir for enkelt for meg. Jeg tror vi trenger alle følelsene, som jeg nevnte tidligere. Jeg tror å skyve følelser under teppe, la oss kalle det de "mørke" følelsene bort, så det ikke skaper drama, ikke er noe å trakte etter. Jeg tror man også trenger disse følelsene. Husk: når man får en reaksjon fra noen, betyr det at man bryr seg. Man blir bedre kjent med vedkommende. Man trenger ikke drama til det, det er ikke det jeg mener, men drama er som sagt nyansert, og jeg tror man trenger hele følelsesskalaen, også følelser som sinne etc. Men man kan selvsagt tenke over hvordan man kanaliserer disse følelsene, men noen ganger kan det være rett og bra med et "utbrudd".

Anonymous poster hash: ce5e5...f2a

Hvis man tror at det å ikke vise følelser, gjør at man ikke har drama i livet, så har man misforstått totalt. Å ha drama betyr at man skaper konflikter. Man kanaliserer sin egen frykt og sårbarhet til å misforstå, konfrontere på feil grunnlag, eller lage problemer som egentlig ikke er der. For å få reaksjoner fra de man vil ha reaksjoner fra.

Drama er ikke i følelseskalaen. Sinne, frustrasjon, glede, sorg etc det er følelser og selvfølgelig skal man ikke undertrykke noen av disse følelsene.

[Becka]

Det er nettopp dette som er helt feil. Man skal ikke holde igjen følelser! Det handler ikke om å ikke vise følelser det handler om HVORDAN man viser følelser. Og ikke minst hvordan man fisker etter følelser fra den man treffer.

Samtidig er det også viktig å være bevisst på de følelsene man har. Er det følelser basert på den man tror han er, eller kjenner man han så godt at det er følelser for den han er?

Det er riktig. Jeg viste følelser på en helt feilaktig måte etter en episode ganske tidlig. Det fikk han til å gruble og han sa at han lurte litt på om jeg kanskje forventet for mye av ham. Jeg oppførte meg nok noe urettferdig, og jeg viste følelser pga tidligere erfaringer. Dette tok jeg meg kraftig i, og vi kom fint over dette. Men, det har nok også gjort at jeg har trådd forsiktig. Jeg har vært så nøye på å ikke virke som noen "drama queen". jeg har vært så nøye på å vise min morsomme og gøye side, uten å ta opp seriøse temaer. Jeg tenkte at, det er rom for det siden. Men nå har jeg som sagt, kommet til et punkt hvor jeg er mer sårbar, jeg er blitt mer utrygg, og jeg trenger å vite hvor dette bærer.

[Nettinettet]

Det er riktig. Jeg viste følelser på en helt feilaktig måte etter en episode ganske tidlig. Det fikk han til å gruble og han sa at han lurte litt på om jeg kanskje forventet for mye av ham. Jeg oppførte meg nok noe urettferdig, og jeg viste følelser pga tidligere erfaringer. Dette tok jeg meg kraftig i, og vi kom fint over dette. Men, det har nok også gjort at jeg har trådd forsiktig. Jeg har vært så nøye på å ikke virke som noen "drama queen". jeg har vært så nøye på å vise min morsomme og gøye side, uten å ta opp seriøse temaer. Jeg tenkte at, det er rom for det siden. Men nå har jeg som sagt, kommet til et punkt hvor jeg er mer sårbar, jeg er blitt mer utrygg, og jeg trenger å vite hvor dette bærer.

Nettopp. Fordi vi ofte tenker at drama-queen betyr at man viser følelser, eller sier det man mener, men det er jo ikke sant. Å ta opp seriøse temaer er heller ikke drama.

[Becka]

Jeg mente ikke bokstavelig at man skal være bitchy siden jeg skrev det i anførselstegn, men jeg mente at man må tørre å stå opp for sine følelser! Synes jeg stadig leser om damer her som hele tiden går på tå hev, da de er redde for å vise hva de egentlig føler for mannen de dater. Jeg mener ikke at man skal buse ut med alt, på ingen måte, men det finnes en mellomting, og jeg f.eks så hadde jeg, i en omvendt situasjon der det gjaldt en mann, likt mye mer om en han hadde hatt noen krav enn en mann som bare gikk og gliste uen å forvente noe av meg, hvis man hadde kommet så langt som du ts og han mannen har. Dere har hatt sex flere ganger. Da hadde ikke jeg fortsatt og bare latet som ingenting. Men jeg hadde heller ikke hatt sex før jeg visste mer ( sånt kjenner jeg intuitivt, om en mann er keen eller ei ). Jeg er og veldig følsom, som deg, derfor hadde jeg aldri klart å gi meg hen til en mann som viser så laber interesse som du forteller. Jeg hadde senset det før jeg hadde gått så langt som du har gjort, men når du først har tatt dette steget, hadde jeg trukket meg tilbake, latt han ta videre initiativ nå, men da forventet mer før dere fortsetter.

Synes forholdet deres har blitt ubalansert, og fordi du aldri tør å vise dine andre sider, stille krav før du fortsetter med han. Du gir ham jo i pose og sekk uten at han trenger å ta noe valg.

Anonymous poster hash: ce5e5...f2a

Det skal sies at han viste ganske tydelig interesse i starten, og har egentlig holdt det ved like hele veien. Med ved like mener, jeg ingen endring heller. Ingen, " la oss finne på noe", eller " i kveld skal jeg ta deg med ut på middag/kino/whatever". Og heller har han ikke snakket noe om sine følelser. Han har ikke sendt noe glad i deg meldinger. Annet enn "kyssemunn smiley" og "snuppis". ( håper han ikke leser her! ) Så jeg savner en mer innsats rett og slett. Jeg har vært tilgjengelig for ham, men ikke "på". Jeg har ikke vært masete. Pga av at jeg har vært mer tilbakeholden i det siste, så har jeg også merket en nedgang fra ham. Han spurte om jeg var sur på ham i går. Jeg svarte nei, uten noe mer forklaring. Vi har ikke hatt sex på en stund, for anledningen har ikke vært der. Men tro du meg, det får han ikke nei.

Spørsmålet nå er om jeg skal være som før, slik at han ikke missoppfatter hvorfor jeg er som jeg er? Han aner jo ingenting av hva jeg føler, for vi har jo ikke snakket.

[Becka]

Nettopp. Fordi vi ofte tenker at drama-queen betyr at man viser følelser, eller sier det man mener, men det er jo ikke sant. Å ta opp seriøse temaer er heller ikke drama.

Sant! Jeg har bare blitt så nøye på å gjøre alt "korrekt", at jeg ikke har tenkt på at å faktisk vise følelser ikke trenger å være drama som du sier. Helt enig å snakke rolig om hvordan man tenker og føler, burde ikke være noe problem en gang i blant. Det er bare så lenge siden jeg har hatt en mann jeg har blitt glad i, at jeg blir helt surrete i toppen.