Gå til innhold

Litt kjedelig å være singel....


Lillie

Anbefalte innlegg

Bare deler noen tanker jeg går med for tida :)

Jeg har i hele mitt voksenliv stort sett vært i forhold. Jeg har vært singel i snart ett år nå, og kjenner at jeg har godt av det (og trives for så vidt med det og). Men det som slår meg er at det er litt kjedelig... Savner det å være forelska, eller bare betatt. Å kjenne følelsene i sving, det har vært lite av det i det siste.

Jeg datet litt før jul, men det ble ikke noe av det. Jeg var den som valgte å avbryte det. Jeg har og har hatt flere tilbud, men har ikke orket å begi meg inn på noe ennå (i frykt for at det skal bli for seriøst, er ikke helt klar riktig ennå...men er vel ikke så lenge til håper jeg). Likevel - det er litt kjedelig. Selvvalgt, men kjedelig. Flere av mine venninner er i forhold og er derfor opptatte med seg og sine. Egentlig greit det og, jeg trives godt i eget selskap (er nok ganske introvert av meg).

Føler meg litt spaltet til tider :fnise: Det er deilig å være fri og singel, men samtidig savner jeg å ha noen der. Det ene øyeblikket kjeder jeg meg, det andre øyeblikket har jeg en vanvittig deilig frihetsfølelse.

Flere som har det slik? Jeg begynner å føle meg litt "tussete", og ønsker virkelig å treffe noen etter hvert. Ingen tvil om at jeg trives best med å være i forhold, men når blir jeg klar for det da? Venter fortsatt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kommer nok en fyr snart. En høy lekker en.

Ja, satser på det :) Tarotspåinga di viste jo at det kommer en fyr snart, ikke meg i mot :laugh:

Knullekompis :)

Neinei. Jeg har fått tilbud, men er ikke interessert i å ha en knullekompis. Han ene som er interessert i dette vet jeg er ute etter noe mer seriøst, selv om han gir uttrykk for at han kun vil "ha det gøy". Da står jeg over, orker ikke noe styr med følelser involvert og kompliserte greier.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du virker som en forholdsperson, så da ender du nok snart opp i forhold igjen med neste person som melder seg ;)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bare deler noen tanker jeg går med for tida :)

Jeg har i hele mitt voksenliv stort sett vært i forhold. Jeg har vært singel i snart ett år nå, og kjenner at jeg har godt av det (og trives for så vidt med det og). Men det som slår meg er at det er litt kjedelig... Savner det å være forelska, eller bare betatt. Å kjenne følelsene i sving, det har vært lite av det i det siste.

Jeg datet litt før jul, men det ble ikke noe av det. Jeg var den som valgte å avbryte det. Jeg har og har hatt flere tilbud, men har ikke orket å begi meg inn på noe ennå (i frykt for at det skal bli for seriøst, er ikke helt klar riktig ennå...men er vel ikke så lenge til håper jeg). Likevel - det er litt kjedelig. Selvvalgt, men kjedelig. Flere av mine venninner er i forhold og er derfor opptatte med seg og sine. Egentlig greit det og, jeg trives godt i eget selskap (er nok ganske introvert av meg).

Føler meg litt spaltet til tider :fnise: Det er deilig å være fri og singel, men samtidig savner jeg å ha noen der. Det ene øyeblikket kjeder jeg meg, det andre øyeblikket har jeg en vanvittig deilig frihetsfølelse.

Flere som har det slik? Jeg begynner å føle meg litt "tussete", og ønsker virkelig å treffe noen etter hvert. Ingen tvil om at jeg trives best med å være i forhold, men når blir jeg klar for det da? Venter fortsatt :)

Jeg er skremmende lik deg.. Rare greier egentlig dette her :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du virker som en forholdsperson, så da ender du nok snart opp i forhold igjen med neste person som melder seg ;)

Er nok en forholdsperson, ingen tvil om det.

Til tross for dette, har hatt mulighet til noe mer seriøst nå i høst, men merker jeg er mer kresen nå (etter å ha levd noen år og opplevd et og annet tar jeg ikke "til takke" med hva som helst ;) ).

Jeg er skremmende lik deg.. Rare greier egentlig dette her :fnise:

Godt å høre at jeg ikke er den eneste :) Føler meg jo litt rar til tider :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at jeg ikke er den eneste :) Føler meg jo litt rar til tider :ler:

Du er ikke alene om å føle det sånn! Jeg er ganske forvirret over meg selv når det kommer til akkurat det der. Og som du sier - man føler seg ofte litt rar :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går det an å kombinere frihetsfølelse med det å ha en kjæreste? Man må vel ikke gi opp den, hvis man finner noen man passer sammen med? Jeg vil gjerne ha noen som kan være meg nær, som jeg kan bo sammen med og prate med om alt mulig, osv., men samtidig ha tid for meg selv og gjøre egne ting? :klo:

Og innimellom gjøre morsomme ting sammen, selvfølgelig. Er man ikke vant til forhold, som meg, må man vel være mer innstilt enn ellers, på at man må gi og ta... og så må man være flink til å kommunisere. Jeg har blitt veldig opptatt av det med kommunikasjon ihvertfall. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

trenger da ikke å gi opp frihet som dere kaller det. Da har dere møtt helt feile personer eller så er dere rett og slett ikke klare for det.

Ser bare egoisme her jeg



Anonymous poster hash: 14229...608
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frihetsfølelse som i at jeg gjør hva jeg vil, når jeg vil - uten å måtte ta hensyn til andre enn meg selv (og ungene selvsagt, men nå har jeg de 50 % så da har jeg nok av tid alene). Har aldri vært i forhold der jeg ikke har kunne gjort noe eller følt meg "kvalt" på et eller annet vis. Men det er noe annet å ikke måtte ta hensyn til en annen hele tida. Nå snakker jeg selvsagt ut fra meg selv, som jeg nevnte i første innlegg har jeg stort sett vært i forhold i hele mitt voksne liv og kjenner derfor godt på følelsen av å "endelig" være alene. Men igjen - jeg ønsker og håper å finne en som er den riktige for meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, man kan vel ikke forvente å gjøre hva man vil når man vil hele tiden, det blir vel litt drøyt. Jeg vil være forberedt på det, men.. skal jeg trives, så må jeg jo fortsette og gjøre noe av mine ting. Jeg tenker mest på hobbyer og fritidssysler som foregår utenfor hjemmet. Er man sammen, så tilpasser man seg jo den andre, og gjør ikke ting som den andre ikke liker.

Når jeg er hjemme, så liker jeg veldig godt å sette på høy musikk (metal) og å synge av full hals akkurat når det passer meg, men det sier seg jo selv at sånt kan man ikke gjøre om man bor sammen med noen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hmm, man kan vel ikke forvente å gjøre hva man vil når man vil hele tiden, det blir vel litt drøyt. Jeg vil være forberedt på det, men.. skal jeg trives, så må jeg jo fortsette og gjøre noe av mine ting. Jeg tenker mest på hobbyer og fritidssysler som foregår utenfor hjemmet. Er man sammen, så tilpasser man seg jo den andre, og gjør ikke ting som den andre ikke liker.

Når jeg er hjemme, så liker jeg veldig godt å sette på høy musikk (metal) og å synge av full hals akkurat når det passer meg, men det sier seg jo selv at sånt kan man ikke gjøre om man bor sammen med noen! :)

Nei, handler ikke om å forvente å gjøre som man vil hele tiden. Men det å bare ha seg selv å ta hensyn til, uansett hva det måtte være. Og det med å tilpasse seg hverandre, det har du helt rett i. Akkurat nå kjennes det vanvittig godt å slippe akkurat det ;) Vi har nok forskjellig utgangspunkt du og jeg :) Har stort sett alltid hatt en der, så jeg kjenner på meg at jeg har godt av å være alene. Jeg nyter jo singeltilværelsen på et vis, selv om jeg syns det er litt kjedelig nå for tida. Det er fint å være singel, men å være i et stabilt og godt forhold er best :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, jeg må innrømme at jeg er litt skeptisk til voksne mennesker som ikke kan være single, fordi det virker veldig uselvstendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare deler noen tanker jeg går med for tida :)

Jeg har i hele mitt voksenliv stort sett vært i forhold. Jeg har vært singel i snart ett år nå, og kjenner at jeg har godt av det (og trives for så vidt med det og). Men det som slår meg er at det er litt kjedelig... Savner det å være forelska, eller bare betatt. Å kjenne følelsene i sving, det har vært lite av det i det siste.

Jeg datet litt før jul, men det ble ikke noe av det. Jeg var den som valgte å avbryte det. Jeg har og har hatt flere tilbud, men har ikke orket å begi meg inn på noe ennå (i frykt for at det skal bli for seriøst, er ikke helt klar riktig ennå...men er vel ikke så lenge til håper jeg). Likevel - det er litt kjedelig. Selvvalgt, men kjedelig. Flere av mine venninner er i forhold og er derfor opptatte med seg og sine. Egentlig greit det og, jeg trives godt i eget selskap (er nok ganske introvert av meg).

Føler meg litt spaltet til tider :fnise: Det er deilig å være fri og singel, men samtidig savner jeg å ha noen der. Det ene øyeblikket kjeder jeg meg, det andre øyeblikket har jeg en vanvittig deilig frihetsfølelse.

Flere som har det slik? Jeg begynner å føle meg litt "tussete", og ønsker virkelig å treffe noen etter hvert. Ingen tvil om at jeg trives best med å være i forhold, men når blir jeg klar for det da? Venter fortsatt :)

Hater ¨være singel jeg.

Anonymous poster hash: 14229...608

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Bare deler noen tanker jeg går med for tida :)

Jeg har i hele mitt voksenliv stort sett vært i forhold. Jeg har vært singel i snart ett år nå, og kjenner at jeg har godt av det (og trives for så vidt med det og). Men det som slår meg er at det er litt kjedelig... Savner det å være forelska, eller bare betatt. Å kjenne følelsene i sving, det har vært lite av det i det siste.

Jeg datet litt før jul, men det ble ikke noe av det. Jeg var den som valgte å avbryte det. Jeg har og har hatt flere tilbud, men har ikke orket å begi meg inn på noe ennå (i frykt for at det skal bli for seriøst, er ikke helt klar riktig ennå...men er vel ikke så lenge til håper jeg). Likevel - det er litt kjedelig. Selvvalgt, men kjedelig. Flere av mine venninner er i forhold og er derfor opptatte med seg og sine. Egentlig greit det og, jeg trives godt i eget selskap (er nok ganske introvert av meg).

Føler meg litt spaltet til tider :fnise: Det er deilig å være fri og singel, men samtidig savner jeg å ha noen der. Det ene øyeblikket kjeder jeg meg, det andre øyeblikket har jeg en vanvittig deilig frihetsfølelse.

Flere som har det slik? Jeg begynner å føle meg litt "tussete", og ønsker virkelig å treffe noen etter hvert. Ingen tvil om at jeg trives best med å være i forhold, men når blir jeg klar for det da? Venter fortsatt :)

Jeg er skremmende lik deg.. Rare greier egentlig dette her :fnise:

Fører meg opp på lista - og tipper også at lista er lang :Nikke:

Ser dog at TS ihvertfall har kommet seg over på date-stadiet - en bragd, spør du meg :tommel:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det såpass uvanlig å gå på date - så slike ting kan jeg se laaangt etter... :glare:

Ditto :plystre:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...