For oss som er i mellomfasen

[Gjest Stjerner og planeter]

Jeg heller mer mot at hun ikke likte utseendt mitt, men ga seg selv sjansen til å bli litt betatt på annet grunnlag, og dermed klare å se forbi utseendet, lære seg å like det eller hva man skal kalle det. Og da det ikke lyktes etter flere dater var det bare å avbryte. Tror jeg.

Det er tull! Du er jo råkjekk!

[AnonymBruker]

Ouæææ. Så er jeg her jeg også. Har datet en mann i en måneds tid og hatt masse kontakt, men ikke noe fysisk ut over klemming når vi møtes. Vi liker hverandre åpenbart godt, og trives i hverandres selskap. Men jeg har vært veldig usikker på om det er noe mer, siden det ikke har vært noe fysisk. Jeg er ganske forsiktig av meg og vet at jeg kan oppfattes avvisende, selv om jeg ikke mener å være det. Har nok vært reservert ifht. han, han står i et komplisert brudd, er veldig sosial og sier han gjerne kan date flere samtidig. Vi har ikke snakket om oss annet enn på overflatisk, fjasete vis. Han sier han ser på oss som venner, og vil se hva som skjer. Den siste uken har jeg kjent at jeg føler mer for han, og det er helt forjævlig. Samtidig tar han mindre kontakt enn tidligere. Jeg er i løpet av denne uken blitt et nervevrak, og føler meg som en superidiot! Føler et desperat behov for å snakke med han, og vurderer å avslutte kontakt for jeg orker bare ikke å bli såret. Redd for å være støttekontakt, pausefisk o.l.

Anonymous poster hash: 0e4a9...fa4

Og da var vi back on track - tror jeg… Etter en periode med lite kontakt, noen misforståelser og nesten tilt, hadde vi en hyggelig date i dag og fikk snakket litt skikkelig sammen. Fortsatt usikker, men det føles ok. Sprøtt hvordan det svinger fra dag til dag. Begriper ikke hvorfor det må være så komplisert!!!

Anonymous poster hash: 0e4a9...fa4

[Nevian]

Det er tull! Du er jo råkjekk!

Koselig å høre, men det hjelper jo så lite...

[Gjest Stjerner og planeter]

Koselig å høre, men det hjelper jo så lite...

Eg veit det. Men ta det til deg. DU er ein kjekk mann!

[Charmander]

Jeg er i en fase der jeg ikke helt vet hvor jeg står. Vi er definitivt ikke venner, og vi er ikke pulevenner.

Jeg tror kanskje jeg har møtt min soulmate. De fleste rundt meg omtaler henne som kjæresten min, så vi ser jo ut som et par på alle mulige måter. Hun tar initativ til å kysse offentlig, som på gaten, når vi er ute, så vi oppfører oss som kjærester.

Jeg vet ikke hvor mange ganger vi har møttes, men det må være rundt 20-25 av de siste 35 dagene. Vi kysset ikke før etter date 4-5 og hadde ikke sex før kanskje 14 dager etter at jeg møtte hun.

Det virker ikke som hun har lyst til å være med noen andre, utifra den hun har sagt. Hun sier også hun ville blitt lei seg om jeg gjorde noe med noen andre så jeg har sagt at jeg ikke kommer til å gjøre det. Dette vet hun for hun har sett andre jenter prøve å kysse meg både foran henne og i situasjoner der andre har sett at jeg kan ta for meg, men lar være å gjøre det.

Jeg vet ikke om det er en test eller ikke. Jeg tror at hun vet at det er hun jeg vil være med uansett.

Vi har god sex, prater godt sammen, ler mye og jeg tror hun er ganske fornøyd når hun er sammen med meg. Jeg har det iallefall veldig bra med hun. Det virker også som hun er litt "redd" for å binde seg.

Jeg vil iallefall bli sammen med hun, for hun er min chummy. Jeg koser meg med hun og savner hun med engang hun ikke er der.

Hun kommer rett fra et forhold hun gjorde slutt mens hun traff meg, så jeg forstår at hun ikke vil "hoppe" fra en til en annen. Hun sier hun også ikke vil binde seg.

Burde jeg bare la det gå sin gang og ikke prate noe mer om det?

Endret 21. oktober 2014 av Charmander

[Gjest Linaria]

Nå er jeg lei av at vi står stille. Vi har ikke møttes på nesten to uker. Det er delvis min feil også. Han bare eg treffe ham i helga, men jeg kom ikke.

Jeg begynner å bli lei av å ikke vite noe, og at kommunikasjonen er så dårlig. Jeg har lyst til å sende en melding der jeg får noe til å skje, for i det siste har meldingene bare handlet om hva vi driver med i hverdagen, og ikke endt i noe.

Jeg vil heller være litt mer direkte med ham fra nå, også får det briste eller bære. Hvis han syens det blir for mye, så får vi avbryte kontakten. Jeg sitter på gjerdet nå.

[AnonymBruker]

Koselig å høre, men det hjelper jo så lite...

Du ser skikkelig bra ut - en vakker dag kommer kvinnen i ditt liv

Anonymous poster hash: f68c6...c3e

[Gjest Linaria]

Ok.... Nå føler jeg meg veldig forvirret og ganske dum. Jeg sendte ham en melding i går hvor jeg sa at jeg savnet å se ham og om han ville bli med på kino.
Nå er det ikke slik at jeg er forelska av denne fyren, eller betatt, bare litt interessert, og tenkte å se om det kunne bli noe, men kommunikasjonen har vært dårlig, og nå begynner jeg å se at noe ikke stemmer.

På Facebook i natt ble han tagget av eksen sin i en status som handlet om at de skulle reise et sted sammen. Hun bor i en helt annen del av verden, og han har i hvert fall fortalt meg at de er ekser. Skal jeg spørre ham om det, overse det eller bare glemme ham?

[AnonymBruker]

Ok.... Nå føler jeg meg veldig forvirret og ganske dum. Jeg sendte ham en melding i går hvor jeg sa at jeg savnet å se ham og om han ville bli med på kino.

Nå er det ikke slik at jeg er forelska av denne fyren, eller betatt, bare litt interessert, og tenkte å se om det kunne bli noe, men kommunikasjonen har vært dårlig, og nå begynner jeg å se at noe ikke stemmer.

På Facebook i natt ble han tagget av eksen sin i en status som handlet om at de skulle reise et sted sammen. Hun bor i en helt annen del av verden, og han har i hvert fall fortalt meg at de er ekser. Skal jeg spørre ham om det, overse det eller bare glemme ham?

Bare glemme, tror jeg.

Fikk du svar på kino-meldingen?

Anonymous poster hash: 884af...c5d

[Gjest Linaria]

Bare glemme, tror jeg.

Fikk du svar på kino-meldingen?

Anonymous poster hash: 884af...c5d

Nei. Jeg spurte ham om han skulle til stedet på Facebook, og han sa han skulle treffe en venn der, og jeg sa noe som gjør at han forstår at jeg vet at vennen er eksen hans.

Jeg begynner å bli ganske lei. Vi kommer ingen sted, og alt som skjer mellom oss gjør meg bare mer og mer forvirret. Jeg tror jeg bare bør avbryte kontakten. Jeg ville savnet å treffe ham og vennegjengen ute på byen, for vi har det gøy sammen, men dette stresser meg for mye, og jeg vet at det ikke er bra for meg.

Hvordan avslutter man det? Bare sletter jeg ham fra Facebook og slutter å svare på meldinger, eller skal jeg sende ham en melding om at jeg ikke vil treffe ham igjen først? Han kommer jo til å skjønne at det er pga dette, og jeg føler at jeg virker som en sjalu drittunge.

Endret 23. oktober 2014 av Linaria

[AnonymBruker]

Hun kommer rett fra et forhold hun gjorde slutt mens hun traff meg, så jeg forstår at hun ikke vil "hoppe" fra en til en annen. Hun sier hun også ikke vil binde seg.

Burde jeg bare la det gå sin gang og ikke prate noe mer om det?

Jeg ville latt det gå litt mer tid, så kan du spør senere

Hvordan går det nå?

Anonymous poster hash: 413d7...9c6

[Charmander]

Endret 16. januar 2015 av Charmander

[AnonymBruker]

Hvordan går det med dere?

Jeg har møtt en flott fyr og vi har vært på får første date Vi har pratet om at vi vil møtes igjen. Han er en populær mann og tar alt veldig "chill". Det er nok til å få meg usikker

Anonymous poster hash: 413d7...9c6

[Gjest Booker]

Har leita etter denne tråden i evigheter nå! Jeg har blitt forelska, og det er et helvete. Husker ikke at det var så stressende? Aaaaarhhhh, blir sprø.

[AnonymBruker]

Denne stalkinga jeg driver på med er fader meg ikke sunt. Har sett på bildene av han hundreogføriåtte ganger og blir yr hver gang, hvorfor må han se ut som en gresk gud mens jeg ser ut som en gjeit.

Anonymous poster hash: d051a...f77

[AnonymBruker]

Har leita etter denne tråden i evigheter nå! Jeg har blitt forelska, og det er et helvete. Husker ikke at det var så stressende? Aaaaarhhhh, blir sprø.

Ååå fortell Jeg sliter med det samme. Jeg svinger i humøret hele tiden...!

Anonymous poster hash: 413d7...9c6

[Gjest Booker]

Ååå fortell Jeg sliter med det samme. Jeg svinger i humøret hele tiden...!

Anonymous poster hash: 413d7...9c6

Jeg kjenner han fra før av, men plutselig en dag sa det bare klikk. Og jeg som ikke skulle bli forelska! Det skjer jo på det værste tidspunktet selvfølgelig (prøver å finne ut av livet mitt osv). Også er det sånn at selvom jeg kjenner han så har vi ikke prata så mye sammen før, så jeg kjenner han ikke. Men likevell så var det den ene kvelden jeg bare så på han med nye øyner og falt heeeelt.

Jeg har også hørt at han liker meg litt, men han har holdt litt på med ei annen ei nå (de har teksta litt og sånn) så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. I det ene sekundet er jeg sint fordi jeg har blitt forelska, det andre er jeg dritglad fordi jeg er forelska og i det tredje sekundet er jeg så forvirra fordi jeg vet at han holder litt på med ei annen. "Liker han meg? Liker han henne? Skal jeg ta kontakt med han? Hva skal jeg si?" går gjennom hodet mitt konstant. Æææææh, følelser er noe dritt.

Pluss jeg har blitt stalker. Så gjennom aktivitetsloggen min på facebook og ble sinnsykt flau fordi jeg har søkt opp navnet hans hvert minutt ser det ut som.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner han fra før av, men plutselig en dag sa det bare klikk. Og jeg som ikke skulle bli forelska! Det skjer jo på det værste tidspunktet selvfølgelig (prøver å finne ut av livet mitt osv). Også er det sånn at selvom jeg kjenner han så har vi ikke prata så mye sammen før, så jeg kjenner han ikke. Men likevell så var det den ene kvelden jeg bare så på han med nye øyner og falt heeeelt.

Jeg har også hørt at han liker meg litt, men han har holdt litt på med ei annen ei nå (de har teksta litt og sånn) så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. I det ene sekundet er jeg sint fordi jeg har blitt forelska, det andre er jeg dritglad fordi jeg er forelska og i det tredje sekundet er jeg så forvirra fordi jeg vet at han holder litt på med ei annen. "Liker han meg? Liker han henne? Skal jeg ta kontakt med han? Hva skal jeg si?" går gjennom hodet mitt konstant. Æææææh, følelser er noe dritt.

Pluss jeg har blitt stalker. Så gjennom aktivitetsloggen min på facebook og ble sinnsykt flau fordi jeg har søkt opp navnet hans hvert minutt ser det ut som.

Ok, kjipt når det er sånn. Dere har ikke vært på date eller noe sånn da? bare dere to?

Anonymous poster hash: 413d7...9c6

[AnonymBruker]

Etter et år, med dater som går rett til venstre, så er jeg "i gang igjen."
Og jeg har så lyst til at det skal fungere, for dette er en fyr jeg kan være meg selv med.
Eneste som jeg ser på som et problem er avstanden.
Han bor 12mil unna, og jeg lurte på om det er noen andre her der daten bor et stykke unna?
Og får dere det til å fungere?
For meg er det egentlig greit, trenger ikke sees hver dag osv, er ganske avslappet.
Men er redd han vil kjenne på det etterhvert.
Han har nylig spurt meg forsiktig om jeg var villig til å flytte innover en gang i tiden.
Ikke nødvendigvis med han, men ja.. håper jo han har tålmodighet, for jeg har en del som må gjøres før det er aktuelt.

Anonymous poster hash: 8be89...17d

[AnonymBruker]

Er i mellomfasen selv:) Veksler mellom å sveve på en rosa og sky og være helt i kjellern.. Veldig godt at det ikke bare er jeg som har det sånn:) Har ikke datet så lenge, men det er full klaff fra min side i såfall:) Han viser veldig at han liker meg og at han ser fremover. Det som er veldig deilig er at vi kan snakke i evigheter samtidig som det er en veldig fysisk tiltrekning. Håper virkelig at dette blir noe varig:) Er så redd for at han skal finne ut at han ikke har de rette følelsene, at han skal gå lei eller at han treffer en annen... Slitsom å være så usikker...

Anonymous poster hash: 3ba13...884