Gå til innhold

Likestilling - kun på kvinners premisser?


Jalp

Anbefalte innlegg

Feminismen blir til tider kraftig kritisert for å være enøyd og ensidig. Man hevder å være veldig opptatt også av menns levekår mens menn på sin side ser ingen effekt av dette påståtte engasjementet. Men feministene hevder at også menn bør være feminister fordi det er bra for dem. Og når menn viser til diskriminering som rammer dem, oppleves det som at feministene vender det døve øret til.

I linken fra en kvinnekonferanse i New York tidligere i år var tema hvordan man kunne trekke menn med i kampen for kvinners rettigheter. Fokuset på den diskrimineringen menn opplever var imidlertid helt fraværende.

http://reform.no/rapport-fra-fns-kvinnekonferanse-menn-ma-med/

Bekrefter ikke dette at feminismen ikke har fokus på menns utfordringer? Og hvorfor er det slik? Er urett helt OK for feminister så lenge den rammer en bror, far, bestefar eller ektemann? Hva skal til for at feminister skal ta menns livskår på alvor?

Dette er altså et seriøst forsøk på å skape en konstruktiv debatt. Min påstand er at det aldri kan bli likestilling så lenge fokuset kun er på ett kjønn. Hva mener dere?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Jean Valjean

Og si at menn ikke kan diskrimineres er like idiotisk som å si at kvinner ikke kan voldta.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken diskriminering opplever menn liksom?

Fedres rettsstilling i forhold til egne barn er dårligere enn kvinners

Hjelpeapparatet for menn er vesentlig dårligere enn for kvinner

Jentebarn har rettsvern mot kjønnslemlestelse - ikke gutter

Skoleverket er i stor grad tilpasset jenter

Menns levealder er 5 år kortere enn kvinners, uten at samfunnet gidder å undersøke hvorfor/ gjøre noe med dette

Likestillingsloven favoriserer kvinner

Menn utsettes for fordommer og diskriminering på bakgrunn av kjønn

Dette er et knippe av eksempler.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken diskriminering opplever menn liksom?

0 rettigheter ifh til samvær med barn etter brudd f.eks?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Fedres rettsstilling i forhold til egne barn er dårligere enn kvinners

Hjelpeapparatet for menn er vesentlig dårligere enn for kvinner

Jentebarn har rettsvern mot kjønnslemlestelse - ikke gutter

Skoleverket er i stor grad tilpasset jenter

Menns levealder er 5 år kortere enn kvinners, uten at samfunnet gidder å undersøke hvorfor/ gjøre noe med dette

Likestillingsloven favoriserer kvinner

Menn utsettes for fordommer og diskriminering på bakgrunn av kjønn

Dette er et knippe av eksempler.

Menns levealder har vært kortere siden tidenes morgen...
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken diskriminering opplever menn liksom?

Jenter har vern mot kjønnlemlestelse. Det har ikke gutter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jenter har vern mot kjønnlemlestelse. Det har ikke gutter.

Vel, men det er ikke pga feministene ikke kjemper i mot det.

Endret av O.G.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

0 rettigheter ifh til samvær med barn etter brudd f.eks?

Menn har flust rettigheter til sine barn, men pliktene derimot er flyttet over til stat og den som har daglig omsorg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Menn har flust rettigheter til sine barn, men pliktene derimot er flyttet over til stat og den som har daglig omsorg.

Og den som har daglig omsorg får alltid være moren selv om faren muligvis hadde vært et bedre alternativ i noen tilfeller
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og den som har daglig omsorg får alltid være moren selv om faren muligvis hadde vært et bedre alternativ i noen tilfeller

Ikke sant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er derfor det å være feminist ikke har noe betydning lenger, annet enn at de blir sett på som mennesker som reagerer på alt og alle og ønsker særrettigheter.

Feminister hevder til stadighet at de kjemper for begge rettigheter, men dette er stort sett tull. Feminismen handler som regel om hva begrepet antyder, nemlig kvinner. Det kan være vel og bra det, men de fleste oppgående mennesker i Norge skjønner at "kampen" er over på mange områder.

Mange feminister er også for feige til å ta et oppgjør med islam, som er en idelogi som egentlig står for mye feminismen har kjempet mot i årevis. Likevel ser man lite engasjement der.

Sånn sett under ett så har ikke feminister særlig legitimitet i det de driver med lenger, hvis de ikke endrer seg.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Feminister i Norge i dag er en vits. Litt slik som det med at det er forskjell i lønn for likt arbeid i Norge. Om man har lik jobb med likt annsvar og likt antall timer jobbet gir lik lønn.



Anonymous poster hash: 298b6...3a1
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og når menn viser til diskriminering som rammer dem, oppleves det som at feministene vender det døve øret til.

Dette opplever jeg helt motsatt. Jeg som seriøs feminist har stort fokus på alles undertrykkelse og all diskriminering, også den menn opplever. Dette er derimot ikke fordi jeg er feminist, men fordi jeg anser meg selv som et passelig omtenksomt menneske.

Fedres rettsstilling i forhold til egne barn er dårligere enn kvinners

Hjelpeapparatet for menn er vesentlig dårligere enn for kvinner

Jentebarn har rettsvern mot kjønnslemlestelse - ikke gutter

Skoleverket er i stor grad tilpasset jenter

Menns levealder er 5 år kortere enn kvinners, uten at samfunnet gidder å undersøke hvorfor/ gjøre noe med dette

Likestillingsloven favoriserer kvinner

Menn utsettes for fordommer og diskriminering på bakgrunn av kjønn

Dette er et knippe av eksempler.

Jeg har ikke sett noen statistikk på det fra norge, men denne undersøkelsen fra Massachusetts viser at i saker hvor fedre faktisk har søkt om omsorg får 29 % av disse hovedomsorg og 65 % delt omsorg. Bare i 7 % av sakene fikk mødre hovedomsorg. Undersøkelsen viser også at det er ekstremt sjeldent fedre faktisk ønsker hovedomsorg, faktisk så sjeldent som 8 % av de overvåkede tilfellene.

Det er sant at rettssystemet til en viss grad favoriserer kvinner i omsorgssaker, men hovedproblemet akkurat nå ser ut til å være at menn ikke ønsker omsorg.

Hjelpeapparatet er dårligere for menn enn kvinner, men dette kommer av at kvinner historisk(og fortsatt) har vært mer utsatt for vold og kriminalitet som gjør at et godt hjelpeapparat er nødvendig. Samfunnsidéen er også fortsatt at kvinner er svakere og mer sensitive enn menn, som gir oss dette resultatet.

Kjønnslemlestelse hos guttebarn er riktignok ikke en feministisk sak, men jeg omgir meg med en god porsjon feminister, og uten at jeg har noen kilde i ryggen vil jeg påstå at jeg ikke kjenner noen som er for omskjæring av guttebarn eller ikke bryr seg om det.

Skoleverket er tilpasset jenter, det er jeg enig i, og det er selvfølgelig galt. Jeg tror derimot ikke at det er slik nå på grunn av feminisme, men på grunn av økonomiske spørsmål og mer fokus på teori.

Så er spørsmålet - er det enklere for jenter fordi barn blir sosialisert inn i kjønnsroller, eller fordi undervisningsformen er bedre for jenter rent biologisk? Allerede fra første klasse er jenter og gutter klar over hva en jente eller gutt "skal være" og "skal gjøre", og dette er noe jeg(og mest sannsynlig de fleste andre feminister) har stort fokus på.

Kanskje skolen fungerer bedre for gutter når kjønnsrollene er borte? Uansett er situasjonen et problem, uten at jeg ser noen umiddelbar løsning.

Menns levealder er kortere enn kvinners, men her er det delt grunn. Menn har alltid hatt kortere levealder enn kvinner, så det blir litt som at kvinner skulle sagt "kvinner har mye mindre muskler enn menn, og samfunnet gidder ikke å finne ut hvorfor!"

Noen definitive grunner er det riktignok, som for eksempel at menn generelt er mye mer involvert i vold enn kvinner, og at menn sine selvmordsforsøk som oftest er suksessfulle.

Jeg tror ikke at menn bare er voldelige fra naturens side, og holder en knapp på at dette er en del av kjønnsrollene, som igjen er noe feminister jobber for å bryte ned.

Når det gjelder likestillingsloven har jeg ingen idé om hva du snakker om. Det eneste jeg kan komme på at du har det fra er den éne linjen "Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling", fordi loven ble skrevet etter observasjon av diskriminering kvinner opplevde i hverdagen, hovedsakelig i forbindelse med arbeid og graviditet, og lønnsforhandlinger.

Det står ekstremt lite om ett spesifikt kjønn, og gjennomgående i loven er paragrafene definert med "begge kjønn", "alle kjønn" eller "menn og kvinner".

Den eneste måten jeg kan forstå at du mener den favoriserer kvinner er om du mener at kvinner i alle områder har lavere kapasitet og ferdighetsnivå enn menn.

Menn utsettes for fordommer og diskriminering på bakgrunn av kjønn... Jeg er litt usikker på hva du mener, da utsagnet virker som en oppsummering av de andre punktene dine, men jeg vil påpeke at fordommer på grunnlag av kjønn er definisjonen på kjønnsroller. Det er, som jeg har nevnt, noe feminister jobber aktivt mot å anerkjenne og bryte ned.

Menn opplever fordommer på samme måte som kvinner:

- Menn er ikke omsorgsfulle og kan ikke ta vare på barn (kvinner er kun omsorgsfulle og trenger barn for å være "fullkommen")

- Menn er ikke følsomme og tar seg aldri nær av ting (kvinner er overfølsomme og derfor irrasjonelle)

- Menn er sterke og tåler vold (kvinner er svake og må beskyttes)

- Menn er ikke forfengelige og kan henges ut/mobbes hvis de bryr seg om hvordan de ser ut (kvinner bryr seg bare om utseende, er overfladiske og mislykket hvis de ikke ser bra ut)

Dette er bare noen få eksempler, og som du ser er kjønnsroller urettferdige uansett fra hvilken side man ser dem.

Det er derfor det å være feminist ikke har noe betydning lenger, annet enn at de blir sett på som mennesker som reagerer på alt og alle og ønsker særrettigheter.

Feminister hevder til stadighet at de kjemper for begge rettigheter, men dette er stort sett tull. Feminismen handler som regel om hva begrepet antyder, nemlig kvinner. Det kan være vel og bra det, men de fleste oppgående mennesker i Norge skjønner at "kampen" er over på mange områder.

Mange feminister er også for feige til å ta et oppgjør med islam, som er en idelogi som egentlig står for mye feminismen har kjempet mot i årevis. Likevel ser man lite engasjement der.

Sånn sett under ett så har ikke feminister særlig legitimitet i det de driver med lenger, hvis de ikke endrer seg.

Feminisme handler om kvinners rettigheter, ikke menns, det har du helt rett i. Grunnen til at feminisme har blitt "flaggskipet" til likestillingskampen er fordi kvinner i alle år har blitt diskriminert i større grad enn menn, og personlig mener jeg det fortsatt er sånn, riktignok i en mindre grad enn vi var for 50 år siden.

Feminisme er en ideologi med flere retninger og enormt mange tilhengere, og ideologien i seg selv kan faktisk ikke ta ansvar for ekstremistene. På basisplan er feminisme kampen for kvinners rettigheter på grunnlag av likhet mellom kjønnene. Feminister har enormt mange forskjellige meninger, kamper og tanker.

Har du for eksempel hørt om TERF? Forkortelsen står for "Trans Exclusionary Radical Feminism", og fokuserer på at transkvinner ikke er "ordentlige" kvinner og at de bør ekskluderes fra feminisme.

Poenget er at feminister er som alle andre folkegrupper, forskjellige. Med forskjellige meninger. Når noen sier at de er feminist, er det eneste vi kan med trygghet anta at de er for kvinners rettigheter - på grunnlag av likhet mellom kjønnene.

Derfor finnes det feminister som hater menn og mener at menn fortjener færre rettigheter enn kvinner.

En god huskeregel er derimot at de mest radikale meningene skrikes høyest, jeg har personlig aldri møtt en feminist som ærlig vil si at de ønsker færre rettigheter for menn! De aller fleste "aktive" feminister vil ha glatt likestilling, og fokuserer på problemer de har mye kunnskap om!

I tillegg har vi en "ny" bølge feminister nå, etter at kjendiser(Beyoncé, Emma Watson, Nicki Minaj, Taylor Swift, Amy Poehler, Lena Dunham, Joseph Gordon-Levitt, Ryan Gosling, Daniel Radcliffe etc.) har begynt å omfavne begrepet. Det begynner å bli "kult" å være feminist, ungdommer er ikke lenger redd for "f-ordet" og feminisme blir normalisert.

Dette kommer nesten garantert til å føre til at "mannehaterne" i bevegelsen blir overdøvet, og at flere blir klar over hva feminisme egentlig dreier seg om: kvinners rettigheter på grunnlag av likhet mellom kjønnene.

Så du har rett i at feminisme ikke handler om menns rettigheter. Faktisk ikke i det hele tatt. Kvinners rettigheter er fokuset, men menn kommer nok godt ut av kvinnekampen også, spesielt problemområdene feminister(eller jeg, i hvert fall) bryr seg om i dag. Som bringer meg til "kampen er over på mange områder":

Du har nesten rett, spesielt om vi ser på det åpenbare. Vi har lovbestemt likestilling og likelønn, så diskriminering er ulovlig. Kvinner kan stemme, selvfølgelig. Kvinner velger i økende grad å beholde sitt eget navn når de gifter seg, og par velger i økende grad mors navn som etternavn til barna sine, eller bruker begge. Kvinner har verneplikt, unge kvinner har gratis prevansjon. Vi bor ikke i et land som har tvangsekteskap, åpenbart diskriminerende lover, normalisert voldtekt eller lignende.

Problemet nå, i Norge, er kjønnsrollemønstre, fordommer og underliggende samfunnsidéer. I skolen svarer jenter og gutter forskjellig på hva slags ambisjoner de har, gutter har oftere ambisjoner om suksess, entreprenørskap og lederstillinger. En arbeidsgiver er i de fleste tilfeller mer negativt innstilt til idéen om en kvinnelig sjef. Vi ser forskjeller i hvordan vi oppfatter kvinner som bestemmer(bossy/bitch) i forhold til menn som bestemmer(ledermateriale, sjef).

Guttebarn blir oppfordret til å ta initiativ og lede, men om et jentebarn gjør det samme blir det ofte dysset ned med "la de andre bestemme litt" eller "ikke vær kontrollerende". Guttebarn får høre at voldelig lek er helt greit og skaper en kultur seg i mellom der man ikke får lov å vise følelser eller hvor det er press på å "tåle".

Et eksempel er min 10 år gamle lillebror, som akkurat nå har et dilemma i guttegjengen hvor ingen hører på ham når han uttrykker følelser, og ler av ham om han blir lei seg eller gråter.

Jenter får ofte mer positiv oppmerksomhet rundt "passiv" oppførsel, som når de er stille, empatiske, arbeidsomme og forsiktige.

Både jenter og gutter tar med seg dette og mer inn i voksenverdenen, vi ser at gutter utvikler empati senere og ofte i mindre grad, samt at menn involverer seg i, og utøver, mer vold. Kvinner utvikler lavere ambisjoner og lavere selvfølelse. Disse tingene har en enorm innvirkning på en haug med statistikk.

Seksualitet, omsorgsevne, koordinasjon, evne til vitenskap, organisasjon og fysiske evner er også eksempler på temaer som får skjev oppfatning mellom kjønnene og er utsatt for fordommer og generalisering. Jeg sier ikke at det ikke finnes små biologiske forskjeller mellom kjønn, men det er utrolig mye vi lærer, og ikke er født med.

Når det gjelder islam, har nesten all religion undertrykkende kvinnesyn. Personlig er jeg i mot religion på noe annet enn et personlig plan og troen om "noe mer".

Må nesten beklage romanen jeg har skriblet ned over her, men det er mye jeg har hatt på hjertet en stund :)

Anonymous poster hash: 6caaa...776

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Feminisme handler om kvinners rettigheter, ikke menns, det har du helt rett i. Grunnen til at feminisme har blitt "flaggskipet" til likestillingskampen er fordi kvinner i alle år har blitt diskriminert i større grad enn menn, og personlig mener jeg det fortsatt er sånn, riktignok i en mindre grad enn vi var for 50 år siden.

Godt du sier at feminisme handler om kvinners rettigheter, da kan vi alle fall ha en skikkelig diskusjon rundt det, istedenfor med feminister som feilaktig hevder at de kjemper for begge kjønn, noe de som regel ikke gjør.

Feminisme er en ideologi med flere retninger og enormt mange tilhengere, og ideologien i seg selv kan faktisk ikke ta ansvar for ekstremistene. På basisplan er feminisme kampen for kvinners rettigheter på grunnlag av likhet mellom kjønnene. Feminister har enormt mange forskjellige meninger, kamper og tanker.

Har du for eksempel hørt om TERF? Forkortelsen står for "Trans Exclusionary Radical Feminism", og fokuserer på at transkvinner ikke er "ordentlige" kvinner og at de bør ekskluderes fra feminisme.

Poenget er at feminister er som alle andre folkegrupper, forskjellige. Med forskjellige meninger. Når noen sier at de er feminist, er det eneste vi kan med trygghet anta at de er for kvinners rettigheter - på grunnlag av likhet mellom kjønnene.

Derfor finnes det feminister som hater menn og mener at menn fortjener færre rettigheter enn kvinner.

En god huskeregel er derimot at de mest radikale meningene skrikes høyest, jeg har personlig aldri møtt en feminist som ærlig vil si at de ønsker færre rettigheter for menn! De aller fleste "aktive" feminister vil ha glatt likestilling, og fokuserer på problemer de har mye kunnskap om!

Jeg er klar over at det sannsynligvis er store forskjeller på hva folk mener, og at de ekstreme skriker høyest, og blir mest hørt. Samtidig savner jeg en distansering fra disse menneskene som er mest ekstreme. Om man bruker det samme begrepet om seg selv, og ikke er så opptatt av å diskutere forskjeller seg imellom så blir det ofte de mest ekstreme som får definere gruppen.

I tillegg har vi en "ny" bølge feminister nå, etter at kjendiser(Beyoncé, Emma Watson, Nicki Minaj, Taylor Swift, Amy Poehler, Lena Dunham, Joseph Gordon-Levitt, Ryan Gosling, Daniel Radcliffe etc.) har begynt å omfavne begrepet. Det begynner å bli "kult" å være feminist, ungdommer er ikke lenger redd for "f-ordet" og feminisme blir normalisert.

Dette kommer nesten garantert til å føre til at "mannehaterne" i bevegelsen blir overdøvet, og at flere blir klar over hva feminisme egentlig dreier seg om: kvinners rettigheter på grunnlag av likhet mellom kjønnene.

Så du har rett i at feminisme ikke handler om menns rettigheter. Faktisk ikke i det hele tatt. Kvinners rettigheter er fokuset, men menn kommer nok godt ut av kvinnekampen også, spesielt problemområdene feminister(eller jeg, i hvert fall) bryr seg om i dag. Som bringer meg til "kampen er over på mange områder":

Hvordan det ligger an i USA og feminisme akkurat nå, vet jeg ikke som mye om, men jeg vil egentlig hevde at utviklingen er noe annen i Norge. Jeg ser økt motstand mot for eksempel kvinnedagen, som er mer venstepolitisk dag fremfor en kvinnedag, og at mange av kampsakene egentlig er reelle politiske saker som egentlig ikke handler om kjønn overhodet. For en måneds tid siden diskutere jeg her på KG med noen som hevdet at arbeidsledighet blant kvinner var en viktig feministisk kampsak. Ja, på sett og vis kan man jo si det er en viktig kamp, men hovedproblemet med arbeidsledigheten og dens økning er ikke kjønnsbasert. I alle fall ikke når det er flere arbeidsledige menn enn kvinner i Norge.

Jeg er litt usikker på hvor stor effekt disse kjendisene vil ha. Nå er jeg ikke så veldig inne i kjendisverdenen, og vet ikke hva disse damene egentlig mener. Jeg vil også anta de fleste av disse tar utgangspunkt i USA og UK, og at ting de kjemper for kanskje ikke er like reellt i Norge.

Du har nesten rett, spesielt om vi ser på det åpenbare. Vi har lovbestemt likestilling og likelønn, så diskriminering er ulovlig. Kvinner kan stemme, selvfølgelig. Kvinner velger i økende grad å beholde sitt eget navn når de gifter seg, og par velger i økende grad mors navn som etternavn til barna sine, eller bruker begge. Kvinner har verneplikt, unge kvinner har gratis prevansjon. Vi bor ikke i et land som har tvangsekteskap, åpenbart diskriminerende lover, normalisert voldtekt eller lignende.

Problemet nå, i Norge, er kjønnsrollemønstre, fordommer og underliggende samfunnsidéer. I skolen svarer jenter og gutter forskjellig på hva slags ambisjoner de har, gutter har oftere ambisjoner om suksess, entreprenørskap og lederstillinger. En arbeidsgiver er i de fleste tilfeller mer negativt innstilt til idéen om en kvinnelig sjef. Vi ser forskjeller i hvordan vi oppfatter kvinner som bestemmer(bossy/bitch) i forhold til menn som bestemmer(ledermateriale, sjef).

Guttebarn blir oppfordret til å ta initiativ og lede, men om et jentebarn gjør det samme blir det ofte dysset ned med "la de andre bestemme litt" eller "ikke vær kontrollerende". Guttebarn får høre at voldelig lek er helt greit og skaper en kultur seg i mellom der man ikke får lov å vise følelser eller hvor det er press på å "tåle".

Et eksempel er min 10 år gamle lillebror, som akkurat nå har et dilemma i guttegjengen hvor ingen hører på ham når han uttrykker følelser, og ler av ham om han blir lei seg eller gråter.

Jenter får ofte mer positiv oppmerksomhet rundt "passiv" oppførsel, som når de er stille, empatiske, arbeidsomme og forsiktige.

Jeg tror egentlig dagens unge ikke har noe problem med at kvinner kan være sjefer osv. Jeg har selv en kvinnelig sjef, og av de fem sjefene jeg har hatt opp gjennom mitt fortsatt korte arbeidsliv så har fire vært kvinner. Noen er dyktige, andre ikke, akkurat som ved menn, men jeg har aldri opplevd av mine kollegaer har hatt noe problem med sjefen sin på grunn av kjønn. Det er også en ikke-sak blant alle på min alder jeg kjenner, såvidt meg bekjent.

Det kan være at dette er noe annerledes i andre bransjer, og spesielt bransjer med mange som jobbet der i årevis. Tror dog at vi må tiden til hjelp, og heller fortsette og forme de unge. Det er tross alt i ungdomsårene man tillegger seg de fleste verdiene man har, både politisk og andre ting. Jeg tror ikke man overbeviser en 60 år gammel mannsjåvinist ved å fortelle han hundre ganger at kvinner er like gode ledere som menn, det vil sannsynlgivis bare forsterke hans bilde av det motsatte.

Nå er det ofte slik at selv om man snakker om en "kjønnskamp", så viser det seg det at det et eget kjønn som er ens største fiende, og at kvinnelige ledere har en større tendens til å foretrekke menn, enn det mannlige ledere har. Nå har jeg ikke kilden på det akkurat her, skal prøve å få søkt opp studiet.

Når det gjelder oppvekst og kjønnsroller, så synes jeg ikke vi har så veldig mye å jobbe med i Norge. De biologiske forskjellene mellom kvinner og menn er kanskje ikke så alt for store, men de er store nok til at tenkemønsteret og prioriteringer fort blir annerledes. Menn har en større tendens til å ta større risiko enn kvinner, og kjønnsmarkedet tilsier jo også at det er viktigere for kvinner enn for menn hvilken karriere, status og økonomisk status har i valget av partner. Dette former nok en del hvordan folk tenker.

Samtidig synes jeg vi kjører en helt feilslått politikk i form av kjønnskvotering her i landet. Det er en urettferdig måte å gjøre det på, både for den personen som ikke får en jobb på grunn av kjønnet sitt, og for det mennesket som får en jobb på grunn av sine kvalifikasjoner, men blir stemplet som "kvotert", rett og slett på grunn av kvoteringssystemet er der. Det er helt feil i mine øyne, og et langt steg tilbake i kampen for likestilling.

Når det gjelder islam, har nesten all religion undertrykkende kvinnesyn. Personlig er jeg i mot religion på noe annet enn et personlig plan og troen om "noe mer".

Det er bra. Synes dog det er ganske bemerkelsesverdig at ikke mer av fokuset blant feminister ligger på nettopp religion og islam spesielt (siden kristendommen i Norge i grunn har vært i gjennom en liknende moderniseringsprosess tidligere).

Mange har nok mye rart å si om Hege Storhaug, men hun burde applauderes for hennes jobb rundt akkurat dette.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Godt du sier at feminisme handler om kvinners rettigheter, da kan vi alle fall ha en skikkelig diskusjon rundt det, istedenfor med feminister som feilaktig hevder at de kjemper for begge kjønn, noe de som regel ikke gjør.

Jeg er klar over at det sannsynligvis er store forskjeller på hva folk mener, og at de ekstreme skriker høyest, og blir mest hørt. Samtidig savner jeg en distansering fra disse menneskene som er mest ekstreme. Om man bruker det samme begrepet om seg selv, og ikke er så opptatt av å diskutere forskjeller seg imellom så blir det ofte de mest ekstreme som får definere gruppen.

Hvordan det ligger an i USA og feminisme akkurat nå, vet jeg ikke som mye om, men jeg vil egentlig hevde at utviklingen er noe annen i Norge. Jeg ser økt motstand mot for eksempel kvinnedagen, som er mer venstepolitisk dag fremfor en kvinnedag, og at mange av kampsakene egentlig er reelle politiske saker som egentlig ikke handler om kjønn overhodet. For en måneds tid siden diskutere jeg her på KG med noen som hevdet at arbeidsledighet blant kvinner var en viktig feministisk kampsak. Ja, på sett og vis kan man jo si det er en viktig kamp, men hovedproblemet med arbeidsledigheten og dens økning er ikke kjønnsbasert. I alle fall ikke når det er flere arbeidsledige menn enn kvinner i Norge.

Jeg er litt usikker på hvor stor effekt disse kjendisene vil ha. Nå er jeg ikke så veldig inne i kjendisverdenen, og vet ikke hva disse damene egentlig mener. Jeg vil også anta de fleste av disse tar utgangspunkt i USA og UK, og at ting de kjemper for kanskje ikke er like reellt i Norge.

Jeg tror egentlig dagens unge ikke har noe problem med at kvinner kan være sjefer osv. Jeg har selv en kvinnelig sjef, og av de fem sjefene jeg har hatt opp gjennom mitt fortsatt korte arbeidsliv så har fire vært kvinner. Noen er dyktige, andre ikke, akkurat som ved menn, men jeg har aldri opplevd av mine kollegaer har hatt noe problem med sjefen sin på grunn av kjønn. Det er også en ikke-sak blant alle på min alder jeg kjenner, såvidt meg bekjent.

Det kan være at dette er noe annerledes i andre bransjer, og spesielt bransjer med mange som jobbet der i årevis. Tror dog at vi må tiden til hjelp, og heller fortsette og forme de unge. Det er tross alt i ungdomsårene man tillegger seg de fleste verdiene man har, både politisk og andre ting. Jeg tror ikke man overbeviser en 60 år gammel mannsjåvinist ved å fortelle han hundre ganger at kvinner er like gode ledere som menn, det vil sannsynlgivis bare forsterke hans bilde av det motsatte.

Nå er det ofte slik at selv om man snakker om en "kjønnskamp", så viser det seg det at det et eget kjønn som er ens største fiende, og at kvinnelige ledere har en større tendens til å foretrekke menn, enn det mannlige ledere har. Nå har jeg ikke kilden på det akkurat her, skal prøve å få søkt opp studiet.

Når det gjelder oppvekst og kjønnsroller, så synes jeg ikke vi har så veldig mye å jobbe med i Norge. De biologiske forskjellene mellom kvinner og menn er kanskje ikke så alt for store, men de er store nok til at tenkemønsteret og prioriteringer fort blir annerledes. Menn har en større tendens til å ta større risiko enn kvinner, og kjønnsmarkedet tilsier jo også at det er viktigere for kvinner enn for menn hvilken karriere, status og økonomisk status har i valget av partner. Dette former nok en del hvordan folk tenker.

Samtidig synes jeg vi kjører en helt feilslått politikk i form av kjønnskvotering her i landet. Det er en urettferdig måte å gjøre det på, både for den personen som ikke får en jobb på grunn av kjønnet sitt, og for det mennesket som får en jobb på grunn av sine kvalifikasjoner, men blir stemplet som "kvotert", rett og slett på grunn av kvoteringssystemet er der. Det er helt feil i mine øyne, og et langt steg tilbake i kampen for likestilling.

Det er bra. Synes dog det er ganske bemerkelsesverdig at ikke mer av fokuset blant feminister ligger på nettopp religion og islam spesielt (siden kristendommen i Norge i grunn har vært i gjennom en liknende moderniseringsprosess tidligere).

Mange har nok mye rart å si om Hege Storhaug, men hun burde applauderes for hennes jobb rundt akkurat dette.

man tør ikke tror jeg. Vi er så redde for å tråkke muslimene på tærne i dette landet
Lenke til kommentar
Del på andre sider

man tør ikke tror jeg. Vi er så redde for å tråkke muslimene på tærne i dette landet

Jepp, det er nok det største problemet, og synd er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det mye å ta tak i gitt :)

Hjelpeapparatet er dårligere for menn enn kvinner, men dette kommer av at kvinner historisk(og fortsatt) har vært mer utsatt for vold og kriminalitet som gjør at et godt hjelpeapparat er nødvendig.

Statistikken på hvem som blir mest utsatt for vold er tvilsom da menn ikke sier ifra om ting som misshandling og slik, så at du påstår at kvinner fortsatt mer mer utsatt for vold og kriminalitet har jeg vanskelig for å ta. Visste du at kvinner oftere misshandler menn i forhold enn omvendt?

Jeg tror ikke at menn bare er voldelige fra naturens side, og holder en knapp på at dette er en del av kjønnsrollene, som igjen er noe feminister jobber for å bryte ned.

Det er selvsagt en forskjell fra naturens side, testosteron er en av tingene som kan gjøre deg mer agressiv, om menn har mer av dette. Derfor er menn mer anlagt til å kunne være mer voldlig kvinner, det burde derfor vært mest hjelp for menn, mens det i dag er mest hjelp for kvinner.

Feminisme handler om kvinners rettigheter, ikke menns, det har du helt rett i. Grunnen til at feminisme har blitt "flaggskipet" til likestillingskampen er fordi kvinner i alle år har blitt diskriminert i større grad enn menn, og personlig mener jeg det fortsatt er sånn, riktignok i en mindre grad enn vi var for 50 år siden.

Det begynner å bli "kult" å være feminist, ungdommer er ikke lenger redd for "f-ordet" og feminisme blir normalisert.

Dette kommer nesten garantert til å føre til at "mannehaterne" i bevegelsen blir overdøvet, og at flere blir klar over hva feminisme egentlig dreier seg om: kvinners rettigheter på grunnlag av likhet mellom kjønnene.

En arbeidsgiver er i de fleste tilfeller mer negativt innstilt til idéen om en kvinnelig sjef.

Har du noen kilder eller noe statistikk å vise til her, for dette mener jeg har ingen rot i virkeligheten. At det er flere menn i lederstilling har kanskje mer med å gjøre at de er villig til å gjøre det som trengs for å komme dit og at de er mer komfortable med å jobbe 12 timer hver dag for å gjøre det som må gjøres.

Guttebarn blir oppfordret til å ta initiativ og lede, men om et jentebarn gjør det samme blir det ofte dysset ned med "la de andre bestemme litt" eller "ikke vær kontrollerende".

Igjen, har du noen kilder å vise til at dette skjer?

Jeg sier ikke at det ikke finnes små biologiske forskjeller mellom kjønn, men det er utrolig mye vi lærer, og ikke er født med.

Her vil jeg bare påpeke at det er det til, avhengig av område, ganske store biologiske forskjeller mellom kjønnene, og ikke bare små.



Anonymous poster hash: 298b6...3a1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...