Er det så viktig å bli ferdig til normert tid?

[AnonymBruker]

Jeg studerer jus, og har planer om å ta hele det siste året mitt i utlandet. Universitetet jeg ønsker å gå på har "normal" studiestart motsatt fra oss - altså slik at det semesteret flesteparten av studentene begynner på er i januar-februar, istedenfor august.

Det er mulig på universitetet å begynne samme sommer, men jeg ønsker egentlig ikke det pga at jeg da nærmest ikke for å noe sommerferie (studiestart er da i juli, og får ikke ferie før slutten av juni), i tillegg til at jeg liker tanken på å begynne samtidig som alle de andre lokale studentene + få med meg mentor week. I tillegg tror jeg muligheten er stor for at jeg er demotivert etter å ha fullført fire år med juss, slik at jeg trenger den ferien...

Om jeg velger å begynne i januar/februar, får jeg ca. 6 måneder "fri" fra skole. Jeg har deltidsjobb som jeg vil kunne få dagene til å gå med. Men i tillegg har jeg tenkt på muligheten til å få meg et internship eller to hos et advokatbyrå - det hadde jo vært en ypperlig anledning til å få seg litt praktisk erfaring i mellomtiden! At jeg må begynne å betale ned på lånekasselånet mitt er helt greit - jeg har lite utgifter og ganske god inntekt fra deltidsjobben min.

...men. De jeg har snakket med dette om synes det er en litt dårlig ide. Det er vistnok helt krise å ikke bli ferdig på normert tid. Om jeg gjør dette vil jeg jo være ferdig ett semester senere enn alle andre på kullet mitt. Og det jeg lurer på da om det er noe som virkelig er så ille? Synes arbeidsgivere det er noe herk? Jeg klarer ikke helt å se hva som er så galt med det?

Anonymous poster hash: 21b0a...656

[veraa94]

Eneste er at lånekassen kan slå seg vrang hcis du ikke fullfører på normert tid, men hvis du sitter greit i det økonomisk ser jeg ikke problemet

[AnonymBruker]

Eneste er at lånekassen kan slå seg vrang hcis du ikke fullfører på normert tid, men hvis du sitter greit i det økonomisk ser jeg ikke problemet

Hvorfor?

Det er jo svært mange som ikke fullfører på normert tid. Mange på mitt studie, og garantert mange andre, får seg barn under studiet og må ta permisjon. Andre tar også et friår midt i studiet da dette er mest gunstig da de er sikret studieplass. Andre går forskningslinjen, som er et ekstra år. Så er det jo selvsagt de som også stryker på eksamen og konteeksamen og må gå året om igjen. Lånekassen bryr jo seg ikke med mindre du ikke ligger mer enn 60 studiepoeng bak eller ikke tar nok studiepoeng i året.

Anonymous poster hash: 2d87d...75e

[AnonymBruker]

Eneste er at lånekassen kan slå seg vrang hcis du ikke fullfører på normert tid, men hvis du sitter greit i det økonomisk ser jeg ikke problemet

Nei, det kan de ikke. De har ikke mulighet til å "slå seg vrang": De gir deg støtte i inntil åtte år, og du må være over 60 studiepoeng bak før du mister rett til støtte. Da kan du ta igjen forsinkelsen og få støtte igjen. De kan ikke bruke skjønn.

TS: De færreste jusstudenter fullfører på normert tid. Dette er en ting som typisk varierer mellom studier: Enkelte steder er det bortimot helt uhørt å ikke fullføre på normert tid så lenge det skjer noe spesielt og nødvendiggjør det, på jusstudiet (i hvert fall i Oslo, og jeg antar det er ganske likt i Bergen og Tromsø) er det bare en liten andel som ikke bruker mer enn fem år. På ingen måte uvanlig at det kan gå borti syv. Jeg kan ikke skjønne hva slags jusstudenter det er du har snakket med hvis konsensus er at dette er rart. Totalt sett er det 35-40 % av norske studenter som fullfører på normert tid, og blant jusstudentene er dette tallet enda mye lavere. Ingenting rart i det hvis du tar deg et halvår eller to på veien.

Anonymous poster hash: 706eb...8c6

[AnonymBruker]

Nei, det kan de ikke. De har ikke mulighet til å "slå seg vrang": De gir deg støtte i inntil åtte år, og du må være over 60 studiepoeng bak før du mister rett til støtte. Da kan du ta igjen forsinkelsen og få støtte igjen. De kan ikke bruke skjønn.

TS: De færreste jusstudenter fullfører på normert tid. Dette er en ting som typisk varierer mellom studier: Enkelte steder er det bortimot helt uhørt å ikke fullføre på normert tid så lenge det skjer noe spesielt og nødvendiggjør det, på jusstudiet (i hvert fall i Oslo, og jeg antar det er ganske likt i Bergen og Tromsø) er det bare en liten andel som ikke bruker mer enn fem år. På ingen måte uvanlig at det kan gå borti syv. Jeg kan ikke skjønne hva slags jusstudenter det er du har snakket med hvis konsensus er at dette er rart. Totalt sett er det 35-40 % av norske studenter som fullfører på normert tid, og blant jusstudentene er dette tallet enda mye lavere. Ingenting rart i det hvis du tar deg et halvår eller to på veien.

Anonymous poster hash: 706eb...8c6

Men skal man ha de bedre jobbene er det derimot viktig å nettopp fullføre på normert tid. Ikke på grunn av lånekassen og det rent formelle men fordi det viser ovenfor en arbeidsgiver at man greier å fullføre det man setter seg fore på den tiden som er avsatt.

Anonymous poster hash: 67c7b...3e8

[AnonymBruker]

Kjenner faktisk ingen som ble ferdig med jussen på normert tid.

Ja det kan telle overfor en arbeidsgiver, men karakterer er og blir det viktigste.

Anonymous poster hash: 47c8d...3e7

[Gjest Gjest_Idja]

Tror ikke det er et problem i det hele tatt, når grunnen er at du skal studere i utlandet (noe som er veldig, veldig positivt). Det er jo bare å skrive på CV-en på frisemesteret "jobb ved xxx i påvente av studiestart ved xxx".

Hvis du får deg internship eller traineestilling er jo det supert. Prøv å gjøre noe relevant i hvertfall, omså frivillig arbeid, så vil du nok ha en fin CV.

[AnonymBruker]

Men skal man ha de bedre jobbene er det derimot viktig å nettopp fullføre på normert tid. Ikke på grunn av lånekassen og det rent formelle men fordi det viser ovenfor en arbeidsgiver at man greier å fullføre det man setter seg fore på den tiden som er avsatt.

Anonymous poster hash: 67c7b...3e8

Så du tror en arbeidsgiver ser negativt på at TS måtte vente et halvt år for å starte på det siste året i utlandet? Det tror ikke jeg... Faktisk tvert imot.

Anonymous poster hash: 2d87d...75e

[AnonymBruker]

Men skal man ha de bedre jobbene er det derimot viktig å nettopp fullføre på normert tid. Ikke på grunn av lånekassen og det rent formelle men fordi det viser ovenfor en arbeidsgiver at man greier å fullføre det man setter seg fore på den tiden som er avsatt.

Anonymous poster hash: 67c7b...3e8

På ingen måte. Veldig mye mulig det er slik i en del studier, men i jusstudiet bruker også de flinkeste ekstra tid. Bytter ut valgfag, har traineeopphold og har opphold. Ingen slik sammenheng der.

Når hele studiet er lagt opp slik at normalen er å bruke lengre tid enn minimum handler det ikke om å "ikke greie å fullføre det man setter seg fore". Man setter seg vanligvis ikke fore å fullføre på fem år. Jeg ser tankegangen, men det er rett og slett ikke tilfelle for jusstudentene.

Anonymous poster hash: 706eb...8c6

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke skjønne hva slags jusstudenter det er du har snakket med hvis konsensus er at dette er rart. Totalt sett er det 35-40 % av norske studenter som fullfører på normert tid, og blant jusstudentene er dette tallet enda mye lavere. Ingenting rart i det hvis du tar deg et halvår eller to på veien. Anonymous poster hash: 706eb...8c6

Jeg har egentlig bare snakket med medstudenter på eget kull, og jeg går tredjeåret nå. Mulig de bare ikke skjønner hvordan det fungerer lengre oppe i avdelingene. Selv visste jeg ikke at såpass mange ikke fullfører på normert tid. Men det var hyggelig å høre at det ikke er krise om jeg blir et halvt år forsinket.

Anonymous poster hash: 21b0a...656

[AnonymBruker]

Det er nok ikke noen krise om man har noe på CV-en som forklarer forsinkelsen. Om man bare ikke evner å levere til normert tid derimot, kan det nok virke inn negativt.

Anonymous poster hash: 03e23...966

[lillsunshine]

Dersom du klarer å få deg internship i mellomtiden så er det jo bare helt topp. Synest også du har god grunn siden du skal til utlandet å studere. Det kan jo være du får spørsmål om dette på et eventuelt jobbintervju, og da kan du være ærlig å si at du foretrakk å begynne på "riktig" semester.

Du skal vel skrive masteren din siste semesteret? Jeg hører jo at det er litt viktig å fullføre masteren på normert tid og ikke forlenge fristen, fordi det viser at en faktisk er dedikert. Men da er jo det snakk om å forlenge semesteret, det blir jo noe annet når du tar en pause midt inni for å gjøre noe annet.

[AnonymBruker]

Jeg kommer mest sannsynlig til å ha brukt 8 år tilsammen på min utdanning (master) jeg driter i hva andre har å si om det. De skal ikke ta master en gang.,....

Anonymous poster hash: fe76d...455

[AnonymBruker]

På ingen måte. Veldig mye mulig det er slik i en del studier, men i jusstudiet bruker også de flinkeste ekstra tid. Bytter ut valgfag, har traineeopphold og har opphold. Ingen slik sammenheng der.

Når hele studiet er lagt opp slik at normalen er å bruke lengre tid enn minimum handler det ikke om å "ikke greie å fullføre det man setter seg fore". Man setter seg vanligvis ikke fore å fullføre på fem år. Jeg ser tankegangen, men det er rett og slett ikke tilfelle for jusstudentene.

Anonymous poster hash: 706eb...8c6

Det er i høyeste grad relevant for jusstudenter og noen andre utdannelser som regnes som "prestisjeutdannelsene". De fleste får seg etterhvert jobb uansett, det er ikke det jeg nekter for, men skal du konkurrere om toppjobbene er det en stor fordel å bli ferdig på normert tid og det vil så absolutt være en indikator på at man gjør det man har satt seg fore til riktig tid. I seg selv er det ikke negativt med traineeopphold, men en del av de du konkurrerer mot for de beste jobbene har gjort dette og mer til som frivillige verv, deltidsjobb, styreverv. etc. og samtidig blitt ferdig på normert tid eller sågar kortere tid.

Anonymous poster hash: 67c7b...3e8

[Ginny]

Det kommer jo helt an på grunnen til at du eventuelt går over normert tid.

Hvis grunnen er at du var lat og ikke klarte eksamenene dine, så er ikke det det samme som at du tok ekstra fag, eller som i ditt tilfelle at du skal studere i utlandet.

Jeg byttet retning i mitt studie og måtte ta et år ekstra. For mitt tilfelle gjør det meg mye bedre kvalifisert for de jobbene jeg er ute etter, enn mine medstudenter. I tillegg har jeg flere fag, som gir bredde.

Kan være det er noe spesielt med jusstudiene, men jeg tror ikke at du utsetter et halvt år mens du venter på studiestart er noe negativt. At du bruker tiden fornuftig og tar internship i mellomtiden er jo bare positivt, og vil garantert være lærerikt og komme godt med for videre studier. Hvis du derimot skulle sose rundt og gjøre ingenting i et halvt år, da ville det vært et større problem.

[Gjest bustyvel]

Jeg greide jussen på normert tid, fem år. Og det med 100% full jobb ved siden av og ok karakterer. Alt er mulig, men jeg tror ikke folk bryr seg hvorvidt du fullfører på normert tid eller ikke, det viktigste er at du føler du gjør ditt beste og får mest mulig ut av det.

[AnonymBruker]

Jeg greide jussen på normert tid, fem år. Og det med 100% full jobb ved siden av og ok karakterer. Alt er mulig, men jeg tror ikke folk bryr seg hvorvidt du fullfører på normert tid eller ikke, det viktigste er at du føler du gjør ditt beste og får mest mulig ut av det.

Eh.. Har du lest HI i det hele tatt? Det dreier seg ikke om å ikke greie jussen på normert tid.

Anonymous poster hash: 2d87d...75e

[Gjest bustyvel]

Eh.. Har du lest HI i det hele tatt? Det dreier seg ikke om å ikke greie jussen på normert tid.

Anonymous poster hash: 2d87d...75e

Jeg kunne like gjerne skrevet "fullført på normert tid". Hva en gjør må da være opp til en selv, hva en har lyst til og hva en vil fylle studietiden med…? Å fullføre jussen på normert tid er da like vanlig som å ikke gjøre det.