Medisin på Harvard?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor de du har snakket med går, men jeg går på NTNU og jeg syns ikke vi blir "dullet" med på noen som helst måte, jeg føler meg veldig selvstendig

Det er en sannhet med modifikasjoner.

En blir tatt godt vare på ved NTNU, og studiet her (og også andre steder i landet) er nok "mykere" enn i utlandet.

Anonymous poster hash: ede4e...026

[boblevann]

Gjør det! Har hørt fra flere at det er tettere oppfølging i Bergen enn i de andre byene. I Bergen har de også, så vidt jeg vet, eksamen i 3 fag hvert halvår. Her i Trondheim har vi eksamen kun en gang i året, men den omhandler alt vi har lært i de to forestående semestrene. Du får derfor stort ansvar for din egen læring.

Men det liker jeg. Ansvar for egen læring altså! :-) Da kan jeg jobbe med det jeg føler jeg trenger, når jeg føler at jeg trenger det. Har på følelsen av at de i Bergen har ''barnevakt''.. NTNU er absolutt aktuelt dersom jeg velger bort Bergen, siden jeg har 90% av familien der oppe.. Tusen takk for at du deler erfaringer! :-)

[Gjest Argentina]

Det er en sannhet med modifikasjoner.

En blir tatt godt vare på ved NTNU, og studiet her (og også andre steder i landet) er nok "mykere" enn i utlandet.

Anonymous poster hash: ede4e...026

Jeg vet ikke hvilket belegg du har for å uttale deg om dette eller hva du mener med "mykere", men det er de "myke" norskutdannede legene som blir ansatt i turnus hvertfall.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvilket belegg du har for å uttale deg om dette eller hva du mener med "mykere", men det er de "myke" norskutdannede legene som blir ansatt i turnus hvertfall.

Jeg studerer selv ved NTNU og har venner og venninner som studerer medisin på Øya, så jeg vet godt hva jeg snakker om. Medisin i Norge er ikke så stas som enkelte ønsker å tro (og jeg forstår godt hvorfor TS kan tenke seg å ta utdannelse i utlandet) og det er bare å ta en titt på de internasjonale rangeringene og se litt på forsningspublikasjonene innenfor medisin fra de norske universitetene. Det er heller ingen prestisjeuniversiteter her i landet.

Anonymous poster hash: ede4e...026

[AnonymBruker]

Til jul nå ligger jeg an til å få 5,6 i snitt, så får jeg 3,5 realfagspoeng i tillegg :-)

5,6 er selvsagt et bra snitt, men om du skal søke til utlandet så er det ikke noe som heter "realfagspoeng", men det tipper jeg du er klar over. Bare ikke tro at du kan lene deg på karakterene dine, for det er ikke sånn det fungererer (i alle fall ikke i USA). Da jeg gikk på privatskole i USA hadde jeg og utrolig mange andre på snittet mitt KUN A i absolutt alle fag, men det var bare grunnsteinen for mange av medelevene mine som ville inn på Ivy League skoler.

Anonymous poster hash: 29602...b21

[boblevann]

5,6 er selvsagt et bra snitt, men om du skal søke til utlandet så er det ikke noe som heter "realfagspoeng", men det tipper jeg du er klar over. Bare ikke tro at du kan lene deg på karakterene dine, for det er ikke sånn det fungererer (i alle fall ikke i USA). Da jeg gikk på privatskole i USA hadde jeg og utrolig mange andre på snittet mitt KUN A i absolutt alle fag, men det var bare grunnsteinen for mange av medelevene mine som ville inn på Ivy League skoler.

Anonymous poster hash: 29602...b21

Åja! Jeg var ikke klar over at realfagspoeng ikke telte :-) Takk for informasjon!

Jeg har planer om å ta opp igjen noen fag fra i fjor der jeg vet jeg kan gjøre det bedre på eksamen. Så vet jeg ikke hva 3. året kaster på meg av eksamener og standpunktsfag så jeg har ikke tenkt å begynne rett på. Likevel tror jeg karakterene mine forteller at jeg har gode studievaner som fungerer for meg :-)

Jeg får se hva jeg ender opp som, men er veldig glad for å høre om andre sine erfaringer, både fra Norge og utlandet! tusentakk alle sammen, og jeg setter stor pris på om andre kommenterer. Jeg synes fortsatt medisinstudiet er det mest interessante for nå.

Endret 12. desember 2014 av boblevann

[AnonymBruker]

Hei!

Det er også viktig at du forstå hvordan medisinutdannelsen i USA er bygd opp på. De første fire årene er du såkalt "undergraduate". Da kan du gå ulike fag, for eksempel biologi, kjemi eller "pre-med". Det er ikke før du er ferdig med 4 år som undergraduate du kan søke deg inn på medisinstudiet, som også varer i 4 år. For å komme inn som "undergraduate" på Harvard (og alle andre amerikanske college) søker du med SAT-score, videregående karakterer, søknadsessayer og personlige anbefalinger. For å komme inn på selve medisinstudiet etter 4 år med undergraduate-fag, søker du med karakterene du fikk på college, MCAT, forskningsarbeid og anbefalinger fra professorer.

Kan ellers nevne at medisinstudiet i Norge er prima - og gratis!

Lykke til

Ja, og det er ikke sikkert at du kommer inn på selve medisinutdanningen etter pre-med. Spesielt vanskelig er det for utenlandske studenter av åpenbare grunner.

Anonymous poster hash: faf43...bdb

[AnonymBruker]

Hvis du har planer om å jobbe som lege i Norge, vil jeg anbefale deg å studere i Norge. Jeg har studert i Bergen, og vi ble ikke dullet med eller passet på noe mer enn studenter andre steder, men så er det heller ikke nødvendigvis negativt å bli tett fulgt opp når man skal lære å være lege. Det er ikke bare gøy å stå alene som nyutdannet i mottak med steindårlige pasienter, og det er enda mindre morsomt hvis du har fått dårlig oppfølging i den praktiske delen av faget.

Utvekslingsmuligheter finnes ved alle norske universiteter, jeg var selv på utveksling to ganger i løpet av medisinstudiet. Forskning kan man også holde på med i Norge, og selv om universitetene ikke er høyt ranket internasjonalt, så betyr ikke det nødvendigvis at det er dårlig kvalitet på forskningen. Det handler om flere ting enn det. Og forskning kan drives uten at man forventer banebrytende funn og Nobelpriser.

For arbeid på norske sykehus og i norske allmennpraksiser er det best med norsk utdanning. Man kan selvsagt klare seg fint med utenlandsk utdanning også, men vær da klar over at du selv må sette deg inn i og forstå norske trygderegler og diverse rutiner. Velger du å studere i Sveits eller Tsjekkia, og du ikke er temmelig god i språket de snakker der, må du regner med at du vil ha mindre erfaring med feks pasientkommunikasjon enn du ville hatt hvis du studerte i Norge.

Jeg skjønner at det er fristende med en Ivy League- utdannelse, men for vanlig legearbeid i Norge vil det ikke nødvendigvis være mer positivt enn en vanlig norsk medisinutdanning. Du har også muligheter til å knytte deg til andre universiteter senere i karrieren, spesielt hvis du velger å forske i tillegg til klinisk arbeid. Selv har jeg forsket både på Harvard og Stanford som gjesteforsker.

Jeg vil råde deg til å tenke nøye gjennom hva du egentlig vil. For raskest mulig å føle deg komfortabel som lege i Norge, vil jeg absolutt anbefale utdannelse i Norge.

Uansett er det et flott yrke. Ønsker deg velkommen som kollega i fremtiden

Anonymous poster hash: e50ff...c23

[Guybrush]

Til jul nå ligger jeg an til å få 5,6 i snitt, så får jeg 3,5 realfagspoeng i tillegg :-)

Dette er langt ifra bra nok til å komme inn på ivy league. Du må huske at disse universitetene velger søkere fra hele verden og plukker ut de absolutt beste søknadene. Stort sett har de all toppkarakterer - det er gjerne essay, anbefalninger og årevis med frivillig arbeid som sammen med et evt intervju fører til at du kan bli vurdert. Toppkarakterer forventer de, og da snakker man ikke om noen 5ere og 6ere men kun sistnevnte. Du kommer vel ikke inn på medisin i Norge med det snittet idag om jeg ikke tar feil? Og realfagspoeng er noe skoler selv velger om de tar med - og det er vel i stor grad kun norske universitet som inkluderer dette.

Hvis du tenker at opptakskrav i Norge er høye med sine 5 millioner innbyggere kan du jo tenke deg de beste 20 universitet i verden som henvender seg til de beste fra hele verden medfører.

Det er ikke intensjonen min å ødelegge motivsjonen din. Men de fleste som har ønsket seg inn på slike skoler har jobbet målrettet med det i flere år før de søker. Det er de beste av de aller beste. De har råd til å forkaste 99,9 % av søkerne. På meg virker det som at dette ønsket er noe impulsivt som skyldes ditt ønske om å studere i et annet land. Jeg tror ærlig talt det er verdt å se på andre løsninger som kanskje viser seg å være langt mer oppnåelige og ikke minst vil gi deg mer i lengden. Medisinstudier på en slik skole om du ikke får private stipend vil meget raskt også koste rundt 1-1,5 millioner i skolepenger samt boarding. Stipend og lån fra lånekassen dekker bare noe av dette - og det første året ditt vil du ikke få dekket. Har du 150-300 000 liggende til dette selv? Eller kan ta opp lån på dette privat?

[AnonymBruker]

Dette er langt ifra bra nok til å komme inn på ivy league. Du må huske at disse universitetene velger søkere fra hele verden og plukker ut de absolutt beste søknadene. Stort sett har de all toppkarakterer - det er gjerne essay, anbefalninger og årevis med frivillig arbeid som sammen med et evt intervju fører til at du kan bli vurdert. Toppkarakterer forventer de, og da snakker man ikke om noen 5ere og 6ere men kun sistnevnte. Du kommer vel ikke inn på medisin i Norge med det snittet idag om jeg ikke tar feil? Og realfagspoeng er noe skoler selv velger om de tar med - og det er vel i stor grad kun norske universitet som inkluderer dette.

Her tar du feil. Jeg ble akseptert på et par Ivy-skoler, samt britiske eliteuniversitet, med omtrent tilsvarende snitt. En A tilsvarer ikke 6, kravet for 6 er strengere enn amerikansk krav for A. Dessuten er søknadsbrevet og anbefalingene ekstremt viktige.

Anonymous poster hash: 6c9b7...22c

[AnonymBruker]

Man kan f.eks ta praksis i utlandet om man studerer til å bli sykepleier. Jeg har tre venninner som har hatt praksis i Thailand, Spania og i Namibia

Vet du om man må ha veldig gode spanskkunnskaper for å ta praksis i Spania?

Anonymous poster hash: 98d2e...d16

[Guybrush]

Her tar du feil. Jeg ble akseptert på et par Ivy-skoler, samt britiske eliteuniversitet, med omtrent tilsvarende snitt. En A tilsvarer ikke 6, kravet for 6 er strengere enn amerikansk krav for A. Dessuten er søknadsbrevet og anbefalingene ekstremt viktige.

Anonymous poster hash: 6c9b7...22c

Sistnevnte ser du kanskje jeg har skrevet - men nå snakker vi om medisin. Om det er få søkere til et studie på et ivy league-universitet sier det seg selv at kravene blir lavere. Og din påstand om at en norsk 6er har høyere krav enn en A i det amerikanske skolesystemet? Du er isåfall den første som har kommet med denne påstanden Norske skoler er ikke videre kjent for å ha så strenge krav, nivået blant elevene er rekordlavt i vesten - noe som igjen gjør at langt flere får en 6er siden det norske karaktersystemet baserer seg i større grad på fordelingsnøkkel enn forhåndsdefinerte nivåer.

[AnonymBruker]

Sistnevnte ser du kanskje jeg har skrevet - men nå snakker vi om medisin. Om det er få søkere til et studie på et ivy league-universitet sier det seg selv at kravene blir lavere. Og din påstand om at en norsk 6er har høyere krav enn en A i det amerikanske skolesystemet? Du er isåfall den første som har kommet med denne påstanden Norske skoler er ikke videre kjent for å ha så strenge krav, nivået blant elevene er rekordlavt i vesten - noe som igjen gjør at langt flere får en 6er siden det norske karaktersystemet baserer seg i større grad på fordelingsnøkkel enn forhåndsdefinerte nivåer.

AB er absolutt ikke den første som har kommet med den påstanden. Alle de jeg kjenner som har vært på utveksling i USA har fått massevis av A'er, når de vanligvis ligger på 3-4 her i Norge. Nesten alle prøver er multiple choice. En jeg kjenner var en gjennomsnittselev her i Norge, men i USA ble hun honor student. Hun sa at en viss prosentdel måtte få A. En annen jeg kjenner fikk A i biologi i USA. Da hun kom tilbake til Norge fikk hun 1 i kjemi 2 og 2 i biologi 2.

Det varierer nok veldig fra skole til skole, akkurat som det gjør i Norge også. I USA teller det nok mer hvilken high school du har gått på, da det finnes toppskoler på dette nivået. I Norge betyr jo ikke det noe som helst. Karakterskalaen er nok også forskjellig fra skole til skole, slik som det også er i Norge, men en kan få A- helt ned til rett under 90%.

Anonymous poster hash: faf43...bdb

[AnonymBruker]

Nå er jeg sikkert veldig brutal med deg, men du virker ikke "verdt" karaktersnittet ditt på 5,6.

Du virker lite reflektert, språket ditt er elendig og du fremstår som umoden.

Det er mulig jeg bommer kraftig, men jeg ville aldri hatt deg som noen fastlege med den personligheten.

Anonymous poster hash: 10f45...f4a

[AnonymBruker]

Dersom du har tenkt å jobbe som lege i Norge, så bør du ta utdannelsen din i Norge. Rett og slett fordi turnuslegeordningen er gjort om fra obligatorisk til frivillig, og det er veldig mange færre turnusstillinger enn søkere. De som blir ansatt er naturligvis de som institusjonene kjenner fra før, via praksisperioder. Og skal du ta spesialisering etter legestudiet, så må du faktisk ha hatt turnusstilling først.

Anonymous poster hash: 42bba...b9f

[AnonymBruker]

Nå er jeg sikkert veldig brutal med deg, men du virker ikke "verdt" karaktersnittet ditt på 5,6.

Du virker lite reflektert, språket ditt er elendig og du fremstår som umoden.

Det er mulig jeg bommer kraftig, men jeg ville aldri hatt deg som noen fastlege med den personligheten.

Anonymous poster hash: 10f45...f4a

Nå må du huske på at TS kun er 18 år da. Jeg selv er 19 år og har nettopp begynt på medisinstudiet. På dette tidspunktet er jeg selvfølgelig ikke kompetent nok til å jobbe som lege, men jeg har heller ikke utviklet meg nok. Dette sier jo seg selv, og det bør vel enhver oppegående person forstå. Denne tråden sier ingenting om TS sin personlighet. Denne tråden gir kun inntrykk av at TS er skoleflink og at hun er uinformert angående medisinstudier i USA og Ivy-Leauge-skoler. Antakeligvis er det derfor hun har opprettet denne tråden.

Anonymous poster hash: faf43...bdb

[AnonymBruker]

Dersom du har tenkt å jobbe som lege i Norge, så bør du ta utdannelsen din i Norge. Rett og slett fordi turnuslegeordningen er gjort om fra obligatorisk til frivillig, og det er veldig mange færre turnusstillinger enn søkere. De som blir ansatt er naturligvis de som institusjonene kjenner fra før, via praksisperioder. Og skal du ta spesialisering etter legestudiet, så må du faktisk ha hatt turnusstilling først.

Anonymous poster hash: 42bba...b9f

Turnuslegeordningen er da fortsatt obligatorisk. Turnuslegeordningen er gjort om fra trekkbasert til søknadsbasert. Når det gjelder turnus og medisinstuder i USA må en ta turnus i USA før en kan jobbe som lege i Norge.

Anonymous poster hash: faf43...bdb

[AnonymBruker]

Dersom du har tenkt å jobbe som lege i Norge, så bør du ta utdannelsen din i Norge. Rett og slett fordi turnuslegeordningen er gjort om fra obligatorisk til frivillig, og det er veldig mange færre turnusstillinger enn søkere. De som blir ansatt er naturligvis de som institusjonene kjenner fra før, via praksisperioder. Og skal du ta spesialisering etter legestudiet, så må du faktisk ha hatt turnusstilling først.

Anonymous poster hash: 42bba...b9f

"Totalt ble det våren 2014 ansatt 438 leger. Rapporten har sortert disse som fikk jobb, etter utdanningsland og nasjonalitet.

Hele 83 prosent av søkerne med norsk utdanning har fått turnusstilling. Av søkerne som hadde en EØS-utdanning, fikk 48 prosent av søkerne en turnusstilling, mens 23 prosent av søkerne med en utdanning utenfor EØS-området fikk jobb. "

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/292-star-uten-turnus/

Anonymous poster hash: 42bba...b9f

[AnonymBruker]

Nå er jeg sikkert veldig brutal med deg, men du virker ikke "verdt" karaktersnittet ditt på 5,6.

Du virker lite reflektert, språket ditt er elendig og du fremstår som umoden.

Det er mulig jeg bommer kraftig, men jeg ville aldri hatt deg som noen fastlege med den personligheten.

Anonymous poster hash: 10f45...f4a

Hva slags personlighet kan dømme noen utifra spm på internett? Du er rimelig ufyselig. TS har vært ydmyk hele veien, takket for info og svar selv om svarene sikkert ikke er hva hun vil høre.

Det viser mye bedre karakter enn andre her inne. Ja, hun er uvitende, men hvordan kan du bygge et inntrykk av hennes personlighet basert på dette? Det kan du ikke.

Du kan ta deg en runde med selvinnsikt men de færreste er villige til det så du skyter vel fra hofta tilbake selv om du innerst inne vet at det du kom med ikke kommer fra en hyggelig person og synes det var berettiget.

Og, hvordan kan du få 100% inntrykk av personlighet hos lege og andre i livet? De er profesjonelle på jobb, noen smiler, andre ikke, noen skravler mer enn andre. Det er likegyldig hva slags persnlighet de har sålenge legen hjelper deg. Jeg antar jo at du ikke personlig kjenner fastlegen din

Anonymous poster hash: fdc78...1ee

[Gjest Ciegus]

Sistnevnte ser du kanskje jeg har skrevet - men nå snakker vi om medisin. Om det er få søkere til et studie på et ivy league-universitet sier det seg selv at kravene blir lavere. Og din påstand om at en norsk 6er har høyere krav enn en A i det amerikanske skolesystemet? Du er isåfall den første som har kommet med denne påstanden Norske skoler er ikke videre kjent for å ha så strenge krav, nivået blant elevene er rekordlavt i vesten - noe som igjen gjør at langt flere får en 6er siden det norske karaktersystemet baserer seg i større grad på fordelingsnøkkel enn forhåndsdefinerte nivåer.

Nå har ikke jeg peiling på resten av debatten, men at en 6-er i Norge er vanskeligere enn enn A i USA er da en VELDIG vanlig påstand (og en kjent sak

)?!