Fantasi/forestillingsevne vs "skeptisme"

[mary-jane]

Har tenkt litt på evnen til fantasi/forestillingsevne, i forhold til "skeptisme" og lukkede sinn - når det kommer til paranormale fenomener.

Det er jo både sunt og smart, at man også har en dæsj skeptisme og kritisk sans når man er åpen for "paranormale fenomener". Å blande åpenheten sin med kritisk sans, bevitner jo bare på intelligens, og at man verken frykter nye ting eller tar alt man ser og hører for god fisk.

(Denne holdingen som jeg beskriver ovenfor mener jeg er den eneste riktige holdingen å ha til emnet - så fremst man da ikke har erfart ting som gjør at man VET HELT SIKKERT at f.eks. spøkelser finnes, eller ikke finnes.)

Men, å vite helt sikkert at f.eks. spøkelser eller kontakt med åndeverden og restenergier finnes, kan ikke sámmenlignes med de som vet at dette IKKE finnes... Fordi det som er erfart ikke kan sammenlignes med det som íkke er erfart.. Altså, det går ikke an å *erfare* at ånd o.l. íkke finnes.

Kan erfaringer og folks historier gå som beviser? "Nei", sier "skeptikerne".

Mange av de som innen dette emnet kalles "skeptikere", snakker ofte om at "bevisbyrden" ligger på dem som påstar. Og det de mener med beviser, er ikke noe så "dårlig" som erfáring og opplevelser fra folk, men en form for FYSISK BEVIS. Altså det som de er opplært til å mene at bevis er, det som passer for det overfladiske øyesyn og deres ellers lite avanserte intellekt og logiske sans, (for å kalle det det..) Og når de enda ikke har sett et slikt bevis - sa avfeier de totalt muligheten for eksistensen av disse fenomenene. (Synes det er litt dumt at det enda i dag kalles paranormale fenomener, og enda værre - "overnaturlige" og "supernatural".. Slike ord påvirker hjernene våre til å reagere på bestemte måter og lager holdinger som vi egentlig ikke har tenkt ut SELV med vår "inneste kjerne og intellekt". Om noen hører ordene spøkelser, hekser, engler etc, så vet vi jo hva de fleste tenker...)

Jeg tror at erfaringer og folks historier, (vertfall til nå), er de fremste bevisene og viktigste kildematerialet vi har i denne forskningen.

Virker som om "skeptikere" har vanskelig for å forholde seg til slikt kildemateriell - altså har dårlig evne til å vurdére mennesker, se oppriktighet i andre mennesker, se andres hjerterot, mål eller mening, ...eller hvordan jeg skal si det. Virker som de bare tenker med den klassiske simple primitive logiske sansen, se, regne- og leke ordleker-sansen, og blir som nevnt veldig påvirket av ord og begreper som kultur allerede har satt sammen, fremfor å tenke selv - og her kommer jeg tilbake til overskriften - bruke forestillings- og fantasievnen. Den virker fraværende hos "de lukkede", og logisk nok, er fantasi/forestilling en motsetning til å være lukket og tom for nye idéer. (Så jeg synes man skal tenke seg om neste gang man håner en person eller ser på han som vill og urasjonell bare fordi han har fantasi og evne til å forestille seg ting...)

...og å ha dårlig evne til å vurdere mennesker som kilder, feks. ikke kunne synes det er interessant å høre på personer som forteller om deres erfaringer innen "det paranormale", fordi "man vet jo aldri om de lyver(...)", vitner verken av dårlig sosiál intelligens, eller dårlig til å tenke 2+2, men er fravær av noe som sitter langt dypere enn det. Kanskje noen ville kalt det for spirituell intelligens, som jeg har lest om, men der finnes jo noen som får hetta om man nevner et slikt uttrykk, de som f.eks. manipuleres av ord og uttrykk, som tidligere nevnt.. Men poenget er ikke hvilket ord vi har tilegnet begrepet, men at begrepet eksisterer. Evnen, eller formen for intelligens, eksisterer. Skulle ønske at de som stikker kjepper i hjulene for ny viten og nye holdninger hos menneskeheten kunne innse det.

Personlig er jeg "åpen" (blandet med sunn skeptisme), synes ikke det er noe vanskelig å ha en slik holdning. Jeg verken tror eller vet noe som helst.

[Mann 42]

Hvis det virkelig er noe i det paranormale, så burde det være fullstendig mulig å finne mer troverdige beviser enn andre menneskers opplevelser.

Er det noe som er bevist ganske ettertrykkelig i den tida man har bedrevet vitenskap, så er det at opplevelser i beste fall er ganske upålitelige.

Man behøver ikke være en løgner for å rapportere noe som er helt feil.

Der hvor man har forventninger til hva man kommer til å se, eller der man har en forutinntatt oppfatning av hva det var man så, vil hukommelsen redigere opplevelsen, så den passer med disse forventningene.

Dette har man forsket mye på i forbindelse med vurdering av øyevitners pålitelighet i kriminalsaker, og det viser seg at hukommelsen og sansene ganske enkelt ikke er innrettet på å gi en eksakt gjengivelse av hendelser. Selv når de ikke lyver, tar vitner veldig ofte feil, under presset av egne eller andres forventnigner. Jeg tror ikke observasjonene blir særlig mye mer pålitelige når det dreier seg om kvasireligiøse eller paranormale hendelser.

Det er ikke nødvendigvis det samme som at det ikke er noen sider ved tilværelsen som overskrider det man vanligvis tenker på som fysisk, eller naturlig, men det er ikke noe man kan basere en vitenskap på. Vitenskap forutsetter pålitelig dokumentasjon, ellers har man ikke noe å bygge videre på.

Så lenge det eneste man har, er påstander uten bevis, så er det et trosspørsmål. Jeg skjønner imidlertid ikke helt hva som er så "lukket" eller "fantasiløst" ved å holde denne grensen mellom tro og vitenskap klar.

Vitenskapsfolk og forskere er faktisk meget fantasifulle, og de tumler alltid med "Hva om....?"-spørsmål. Og mange av dem har ganske mange ukonvensjonelle og ville idèer om hvordan verden fungerer. Men de presenterer ikke ting som viten før de har noen mulighet for å underbygge disse tankene.

Relativitetsteorien og kvantemekanikk er eksempler på vitenskap som er så far out at de aller fleste ikke riktig skjønner teoriene. Men man kan bruke dem til å gjøre beregninger og forutsigelser, og de stemmer alltid.

Den dagen en synsk person faktisk klarer å forutsi noe med noen grad av nøyaktighet, eller noen klarer å vise frem et bona fide psykisk fenomen under tilsyn av en forsker, så skal jeg tro på det.

[mary-jane]

"Men de presenterer ikke ting som viten før de har noen mulighet for å underbygge disse tankene."

-->Selvfølgelig skal man ikke gjøre det. Og man skal ikke ta alt for god fisk heller. Man skal ikke være så åpen at man har hull i hodet, eller så lukket at man har vatt i hodet.. Det finnes vel en mellomting, og ha en sunn holdning til emnet. Det jeg synes ødelegger er enkelte "skeptikeres" holdning som tråkker så på "paranormale evner", bare fordi de selv ikke fatter hvordan nå det skulle gå an. Bare fordi det ikke passer inn i deres forestilling og forstand om hvordan verden er. Jeg snakker egentlig ikke om å tro på noe, det behøver man ikke. Det er nok å bare ha en sunn holdning til det.

[Gjest javac]

Relativitetsteorien og kvantemekanikk er eksempler på vitenskap som er så far out at de aller fleste ikke riktig skjønner teoriene.

Agreed!

Kvantemekanikken er skikkelig hurramegrundt. Klarer du du å knytte denne til relativitetsteorien, så er du sikret en plass i historiebøkene. Einstein prøvde, men klarte det ikke.

Prøv deg på strengteorien eller kaosteorien og du er "fucked for life"..

Hvem i helvete trenger guder og spøkelser?

[mary-jane]

"Hvem i helvete trenger guder og spøkelser?"

-->Er det snakk om å trenge.?

[Gjest javac]

"Hvem i helvete trenger guder og spøkelser?"

-->Er det snakk om å trenge.?

Gudene vet..