Var vi lykkeligere før?

[Gjest Ljhh]

Er min standard satt? Hvem er jeg –hva vil jeg?

I kjølvannet av en skoleoppgave som skal inn våren 2015, slites jeg mellom barken og veden: Min livsvisjon og den jævla hverdagen. Den nå grå, triste høsthverdagen fylt til raden av ”flott flottesen” sine fargesprakende instagrambilder fra både Maldivene, hytta på Geilo eller helgens spatur på The Thief. For ikke å snakke om handleturene! Skulle tro alle Europas storbyer ikke hadde annet å tilby enn store lukseriøse kjøpesentre som gir deg discount om du legger ut ”handleposene” dine på Instagram. Helst en Chanel boybag med matchende Valentino sko, eller var det tidligere i høst?
-Jeg gjør som ”fiffen” og legger ut et bilde på instagram som viser invitasjonen til Louis Vuittons hyggelige julecocktail 9 desember 2014 i Oslo. Eller vent, det gjør jeg ikke –for jeg var ikke invitert. Men det var hun ene jeg følger. Jeg ”liker” bildet, men kjenner jeg egentlig at jeg ikke gleder meg særlig over det. Ikke fordi hun ikke fortjener det, for det gjør hun helt sikkert, men hvorfor får ikke jeg slike ekstravagante invitasjoner?

Når jeg skulle sette meg ned å skrive og tenke gjennom min livsvisjon handlet den om å leve med hvert eneste fiber i kroppen –holde meg frisk og rask både fysisk og psykisk ved hjelp av blant annet fysisk aktivitet. Jeg skulle slutte å sammenligne meg og mitt med andre, for jeg er god nok som jeg er –så lenge jeg alltid gjør mitt beste. Helt konkret var vel visjonen fram til 2025 at jeg ønsker ”en sunn balanse mellom studier, jobb, fritid og et trygt, kjærlig og stabilt familieliv. ” Kall den gjerne diffus, men nå sitter jeg med en bismak i munnen og flere tanker om hvorvidt dette er godt nok. Hvorfor? Jo, fordi jeg jobber mot meg selv –og sammenligner meg med andre, trekker meg ned og gjør meg selv misfornøyd fordi ”alle andre har det tilsynelatende SÅ mye bedre”…på sosiale medier. Før gledet jeg meg mye mer over små ting i hverdagen, og jeg smilte og lo mer. Nå ler jeg "hvis jeg må" i sosiale lag, og smiler når jeg er utenfor husdøra –for ”alt er jo perfekt hjemme hos meg også”. Ingen skal jo noen gang få tro noe annet, for da hadde de jo fått noe å snakke om. Skal jeg virkelig være misfornøyd med mitt liv fordi andre prioriterer fullstendig annerledes enn hva jeg gjør? Eller fordi andre rett og slett har større økonomisk frihet enn jeg i det hele tatt tørr å tenke på akkurat nå?
Tror dere man var "lykkeligere" før i tiden, når man ikke var så til de grader overeksponert for hva "naboen" holder på med?

Et av mine nyttårsforsetter er i allefall at jeg skal bli flinkere å logge meg av internett og logge meg på livet jeg SELV ønsker for meg og mine

[Gjest Ljhh]

Beklager at det ble langt, var bare litt tankefull her jeg satt nå

[AnonymBruker]

Jeg er i alle fall fornøyd dersom jeg har en jobb, dame og familie. Helst skulle jeg drevet med gård slik de gjorde før, men det er ikke lenger lønnsomt.

Anonymous poster hash: cb81b...c61

[Gjest Evans]

Tja, tja, om alt var mye bedre før sosiale medier? Noe var sikkert bedre før. Kanskje får vi for mye innblikk i andres "perfekte hverdag", uten at vi klarer å stoppe å titte, og det gjør at vi føler at vår hverdag er grå og trist som du skriver. Men kanskje får vi også mer inspirasjon til å gjøre ting litt annerledes, kontakt med de vi hadde mistet kontakten med, et lite innblikk i en hverdag som er annerledes enn vår og som får oss til å reflektere. Det er helt klart gode argumenter på begge sider.

Jeg har ikke noe nyttårsforsett i forhold til sosialemedier, men kanskje jeg og samboeren skal kutte ned tiden vi bruker på mobilen på soverommet og la soverom være soverom.

[AnonymBruker]

Jeg tror vi var lykkeligere før.

Anonymous poster hash: 1c3d0...9c4

[Gjest tsejG]

Jeg var lykkelig før, og er like lykkelig i dag. Ofrer ikke sosiale medier den minste tanke, velger heller å pleie vennskap og omgang med andre mennesker slik jeg alltid har gjort, via fysisk tilstedeværelse eller pr. telefon. Ellers foretrekker jeg også å fokusere på de små ting som lyser opp i hverdagen, fremfor å sjekke facebook, instagram, skype og hva fanden nå alt heter hvert 5 minutt...

Men apropos telefon, - jeg har faktisk opplevd å få høre fra folk "du, kan vi ikke heller snakkes på Facebook, orker ikke den telefonen?" Disse er ikke blant mine venner lenger...

Jepp, noe VAR faktisk bedre før, det er i allefall jeg helt sikker på. Men heldigvis er ingenting av alt folk omgir seg med i dag av tilgjengelighet og elektronisk kommunikasjon noe vi MÅ ta del i. Ingen tvinger en til å ha verken Facebook-profil eller Skype-konto, man kan fint gå på besøk eller ringe i stedet. Problemet er imidlertid at "markedet" tynnes ut år for år, så vi som foretrekker et liv etter mottoet "De nære ting" er nok en utdøende rase, det er utvilsomt et faktum...

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke andre har så perfekte liv jeg! Kanskje jeg bare har andre slags folk Facebook enn deg, eller kanskje jeg er bedre til å gjennomskue ting, eller tenke at selv om det er ryddig akkurat når bilder tas, betyr ikke det at det alltid er det? Jeg tror ikke at andre er så mye mer vellykket enn meg. De har sine problemer de også. Noe er de gode på, kanskje å bake, og det er helt greit, for jeg er dritgod på å male gamle møbler. Alle har vi noen gode og dårlige sider. Og jeg blir ikke noe dårligere av at andre er flinke.

Så konklusjonen min er: nei, jeg var ikke lykkeligere før. Jeg lar meg ikke påvirke av hva andre poster på Facebook.

Kvinne 30.

Anonymous poster hash: 22824...487

[Gjest Hummels]

Jeg var lykkelig når jeg var under 5 år.

[Sannerlig]

Husker sjefen min sa om datteren som skulle bli russ i fjor. Får vel bare se oppdateringene av faenskapet på internett nå da vel.

Ikke mye man kan gjøre i dag uten at en liten fucker sitter der med mobilen og filmer.

Det som skjedde før ble det i det minste mulig å flytte fra. Nå kan alle følge deg, hvor du enn drar.

[Gjest Blomsterert]

Er min standard satt? Hvem er jeg –hva vil jeg?

I kjølvannet av en skoleoppgave som skal inn våren 2015, slites jeg mellom barken og veden: Min livsvisjon og den jævla hverdagen. Den nå grå, triste høsthverdagen fylt til raden av ”flott flottesen” sine fargesprakende instagrambilder fra både Maldivene, hytta på Geilo eller helgens spatur på The Thief. For ikke å snakke om handleturene! Skulle tro alle Europas storbyer ikke hadde annet å tilby enn store lukseriøse kjøpesentre som gir deg discount om du legger ut ”handleposene” dine på Instagram. Helst en Chanel boybag med matchende Valentino sko, eller var det tidligere i høst?

-Jeg gjør som ”fiffen” og legger ut et bilde på instagram som viser invitasjonen til Louis Vuittons hyggelige julecocktail 9 desember 2014 i Oslo. Eller vent, det gjør jeg ikke –for jeg var ikke invitert. Men det var hun ene jeg følger. Jeg ”liker” bildet, men kjenner jeg egentlig at jeg ikke gleder meg særlig over det. Ikke fordi hun ikke fortjener det, for det gjør hun helt sikkert, men hvorfor får ikke jeg slike ekstravagante invitasjoner?

Når jeg skulle sette meg ned å skrive og tenke gjennom min livsvisjon handlet den om å leve med hvert eneste fiber i kroppen –holde meg frisk og rask både fysisk og psykisk ved hjelp av blant annet fysisk aktivitet. Jeg skulle slutte å sammenligne meg og mitt med andre, for jeg er god nok som jeg er –så lenge jeg alltid gjør mitt beste. Helt konkret var vel visjonen fram til 2025 at jeg ønsker ”en sunn balanse mellom studier, jobb, fritid og et trygt, kjærlig og stabilt familieliv. ” Kall den gjerne diffus, men nå sitter jeg med en bismak i munnen og flere tanker om hvorvidt dette er godt nok. Hvorfor? Jo, fordi jeg jobber mot meg selv –og sammenligner meg med andre, trekker meg ned og gjør meg selv misfornøyd fordi ”alle andre har det tilsynelatende SÅ mye bedre”…på sosiale medier. Før gledet jeg meg mye mer over små ting i hverdagen, og jeg smilte og lo mer. Nå ler jeg "hvis jeg må" i sosiale lag, og smiler når jeg er utenfor husdøra –for ”alt er jo perfekt hjemme hos meg også”. Ingen skal jo noen gang få tro noe annet, for da hadde de jo fått noe å snakke om. Skal jeg virkelig være misfornøyd med mitt liv fordi andre prioriterer fullstendig annerledes enn hva jeg gjør? Eller fordi andre rett og slett har større økonomisk frihet enn jeg i det hele tatt tørr å tenke på akkurat nå?

Tror dere man var "lykkeligere" før i tiden, når man ikke var så til de grader overeksponert for hva "naboen" holder på med?

Et av mine nyttårsforsetter er i allefall at jeg skal bli flinkere å logge meg av internett og logge meg på livet jeg SELV ønsker for meg og mine

Fint innlegg. På sosiale medier er alt sant,bortsett fra de som har førstehånds kjennskap til hva som legges ut :-)

[DelvisPresley]

Personlig hadde jeg det mye bedre før enn nå.

[Gjest Ljhh]

Personlig hadde jeg det mye bedre før enn nå.

Hvorfor? Om jeg kan spørre?

[DelvisPresley]

Hvorfor? Om jeg kan spørre?

Har et ustabilt og uryddig liv. Det var mye bedre å være barn.

[For the ladies]

Jeg tror det var lettere å være lykkelig før, var mindre ting å tenke på, mindre "støy" og mindre å sammenligne med nå. Nå får vi med oss alt som skjer i verden, får se hva alle andre har og det er flere plasser å skulle passe inn etc. Før så var hele verden til en person stort sett så langt som man kunne reise i løpet av et par timer, og man fikk litt inntrykk om eksotiske ting på TV. Da var man lykkelig innenfor ens egen lille verden. Nå skal man prøve å være lykkelig mens man skal oppfylle alle standarder og normer man oppfatter rundt seg fra sosiale medier, aviser, tv, reising og alt annet. MAn hadde ikke 100 diagnoser på en og samme ting, man måtte ikke ha en psykolog eller terapaut til folk før de var tenåring og man kunne være lykkelig selv om man hadde noe som i dag blir annsett som en drittjobb.

Så jeg tror det var lettere å bli/være lykkeligere før. MEn om man var det er nok muligens noe annet.

[Veggdyret]

Jeg er kjempelykkelig så lenge jeg konsentrerer meg om det jeg har; verdens beste mann, et nydelig barn og en jobb jeg trives godt i.

Jeg har ikke penger, hus, luksusting, flott kropp eller stort sosialt nettverk, men så lenge jeg ikke tenker hardt over akkurat det, så savner jeg det ikke heller.

Tror mange i dag føler at folk "var lykkeligere før" fordi de hadde mindre tid til å tenke over hva de manglet, og mindre press fra media på alle kanter som fortalte dem hva de manglet.

[AnonymBruker]

Jeg var lykkelig når jeg var under 5 år.

Hver gang NÅR, den gang DA!

Anonymous poster hash: 80426...c11

[Gjest Hummels]

Hver gang NÅR, den gang DA!

Anonymous poster hash: 80426...c11

Ja det var sant DA jeg var under 5 år.

[DelvisPresley]

Hver gang NÅR, den gang DA!

Anonymous poster hash: 80426...c11

Det er vel ikke den verste grammatiske feilen man kan begå. Pirk pirk..

[Gjest Marsvinet]

Jeg synes ærlig talt litt synd på folk som bruker livene sine på å legge ut skrytebilder for å få likes. Jeg gjør mye gøy jeg og, men jeg gidder ikke å ta bilder for å skryte av det til "Gud og hvermann". De som betyr noe kan jeg si ting til personlig.

Folk som lever på insta/face kan ikke ha det så gøy når de foretrekker å bruke tiden på sosiale medier i stedet for å nyte hva nå enn de skryter av.

[DelvisPresley]

Jeg synes ærlig talt litt synd på folk som bruker livene sine på å legge ut skrytebilder for å få likes. Jeg gjør mye gøy jeg og, men jeg gidder ikke å ta bilder for å skryte av det til "Gud og hvermann". De som betyr noe kan jeg si ting til personlig.

Folk som lever på insta/face kan ikke ha det så gøy når de foretrekker å bruke tiden på sosiale medier i stedet for å nyte hva nå enn de skryter av.

Enig. Jeg legger så og si aldri ut bilde for å skryte. Får jeg noengang barn, skal jeg aldri legge ut bilde på facebook. Noe får bli privat, syns jeg.