Forstår ikke hvordan brudd kan føre til økonomisk ruinering...

[AnonymBruker]

Det er så mange som sier at et samlivsbrudd kan føre til økonomisk ruinering, men hvordan kan det ha seg? Det blir jo som å gå tilbake til singeltilværelsen, gjør det ikke? Vi single klarer oss jo fint. I et samboerskap tenker jeg også at en kanskje har større mulighet for å bygge opp mer kapital siden en er to om utgiftene (?)

Har du evt. blitt ruinert av et brudd? Hva taper man av økonomi?

Og til dere som har forsørget en partner, var ikke dette litt biddert i etterkant av bruddet, synes folk som før på samboeren er meget generøse, det blir jo et stort tap for dem om det blir slutt, bortkastede penger på sett og vis...

Anonym poster: 7543094bf6c1bf74651e23302ef84282

[AnonymBruker]

Det koster jo masse penger å selge bolig og flytte, man kan ofte ikke vente på en god pris, advokat koster penger, osv. Så jeg tror selve det å skilles er ganske dyrt i seg selv. Og etterpå har man bare en inntekt, men er i en litt annen livssituasjon enn deg og meg. Vi som er single kan ha en liten leilighet med plass til oss selv, men har man barn må man jo nødvendigvis ha noe større, og har fortsatt bare en inntekt å betale med. Man er også mindre fleksibel på hvor man kan bo hvis man har barn, og det er mange utgifter som fortsatt er der selv om man bare har en inntekt.

...tror jeg, da. Men jeg er hverken gift eller skilt.

Anonym poster: 96a025d3d093ef2aa85684164818c1cb

[Gjest Gjest]

Det koster jo masse penger å selge bolig og flytte, man kan ofte ikke vente på en god pris, advokat koster penger, osv. Så jeg tror selve det å skilles er ganske dyrt i seg selv. Og etterpå har man bare en inntekt, men er i en litt annen livssituasjon enn deg og meg. Vi som er single kan ha en liten leilighet med plass til oss selv, men har man barn må man jo nødvendigvis ha noe større, og har fortsatt bare en inntekt å betale med. Man er også mindre fleksibel på hvor man kan bo hvis man har barn, og det er mange utgifter som fortsatt er der selv om man bare har en inntekt.

...tror jeg, da. Men jeg er hverken gift eller skilt.

Anonym poster: 96a025d3d093ef2aa85684164818c1cb

Er heller ikke gift og skilt, men tror du har rett. Dette gjelder da kun for de samlivsbrudd der det er barn inne i bildet.

Når det kommer til andre samlivsbrudd, så skulle en jo tro at de skulle klare seg fint etterpå, men dersom f eks den ene har en veldig godt betalt jobb og har finansiert f eks 70 % av utgiftene for paret, da vil den ene klare seg bra og den andre klare seg dårlig.

Det er vel sånn at for de aller fleste, så er det "billigere" å bo i par uten barn, enn å bo som single. Dersom en leier en leilighet, så er det langt billigere for 2 å leie 40 kvm enn for 1 å leier 20 kvm per person (tall tatt utifra leiemarkede der jeg bor). NRK lisens, internett, strøm og andre hustandskostnadder blir også mindre per person. Så det er nok folk som har økonomi slik at det akkurat går rundt når de lever i par, men som da kollapser om de må klare seg alene, og skal ha samme levestandard. Noen tilvenner seg en høy standard (luksus) når de er i par uten barn. De er vandt med å dele alle utgifter som går på hustanden og dermed ha mer av lønnen til overs for luksus, sammenliknet med hva de sitter igjenn med om de må betale alt selv, og om det er en ting som mennesker er veldig dårlig til, så er det å gå ned i standard (selv om de burde!)

Når TS spør om en ikke føler det er bortkastet med penger å fø på en partner (den dagen det blir slutt), så må jeg innrømme at jeg har tenkt det samme selv. Jeg vegrer meg litt selv for å sette meg i en posisjon der jeg er hovedforsørger eller underforsørger (da snakker jeg om å stille med mer enn 70 % eller mindre enn 30% av total inntekten). Heldigvis er ikke dette noe problem for meg da jeg ligger omtrent på gjennomsnittslønnen i Norge og dermed vil de aller fleste være en "økomonisk match". Selvsagt er det vanskelig å tenke slik om en er styrtrik, da har en ikke mye å velge mellom, men for de som er styrtrik, så klarer de seg økonomisk bra uansett.

[Gjest Gjest]

Det er så mange som sier at et samlivsbrudd kan føre til økonomisk ruinering, men hvordan kan det ha seg? Det blir jo som å gå tilbake til singeltilværelsen, gjør det ikke? Vi single klarer oss jo fint. I et samboerskap tenker jeg også at en kanskje har større mulighet for å bygge opp mer kapital siden en er to om utgiftene (?)

Har du evt. blitt ruinert av et brudd? Hva taper man av økonomi?

Og til dere som har forsørget en partner, var ikke dette litt biddert i etterkant av bruddet, synes folk som før på samboeren er meget generøse, det blir jo et stort tap for dem om det blir slutt, bortkastede penger på sett og vis...

Anonym poster: 7543094bf6c1bf74651e23302ef84282

Dette blir jo svært forskjellig ettersom hvilken situasjon den enkelte er i.

Noen har dyre eneboliger som kanskje er omtrent gjeldfrie, og som i dag kan selges for 10-15 mill. Som enslig klarer man seg fint med en mindre leilighet, og sitter da igjen med en grei "fortjeneste" etter salg av enebolig. Klart at om man har barn må man ha litt bedre plass, men det er da mange enslige med barn som greier seg godt med en leilighet på 70-100 kvm.

[AnonymBruker]

Jeg har like mye gjeld som eksmannen og jeg hadde til sammen. Jeg har like høye faste utgifter alene som ex og jeg hadde sammen, men jeg har bare en tredel av inntekten fordi jeg har gått over på AAP etter bruddet.

Likevel har jeg mye bedre råd enn jeg noen gang har hatt. Gjett hvem som brukte pengene i det forholdet?

Anonym poster: c7cf4d1bcb1f82f8744db379a79344aa

[Raven Emerald]

Jeg kan vel tenke meg at det har noe med at mange har lån som må betjenes, så når de går fra hverandre, får man jo større utgifter, enn man hadde da man tok opp lånet/ lånene. De må jo fortsatt betales ned, og det er kanskje vanskeligere når man plutselig ikke lenger er to om det.

[AnonymBruker]

Min mamma mistet formuen på 600 000 kr i sitt forrige brudd, pga. avtaler som dessverre ikke var vanntette. Hun er definisjonen på ruinert etter samlivsbrudd.

Det er billgere per person å leve flere sammen. Når du før betalte for en halv bolig, halv bil, halv hund osv, så betaler du etter et brudd for hele summen av dette. Du har kanskje 3 barn, så du må fortsatt ha 4 soverom i boligen din. Den ene må kjøpe ut den andre, eller så selges boligen og en megler skal ha 150 000 kr. Dere begge nyter godt av overskuddet, men for noe tilnærmet tilsvarende må dere betale for prisstigningen for to nye boliger. Forsikring må du fortsatt ha. Nettleia på strømmen er den samme for det om du bruker 20% mindre strøm. Hunden spiser det samme som før, og blir fortsatt syk og skadet som før. Årsavgift, parkering og reparasjon koster det samme, for bil må du jo ha. Alt dette delt på to er mye billigere enn alt dette minus hans forbruk.

Vi har ikke barn, så et brudd blir logistisk sett enkelt. Men jeg har ikke mulighet til å bo med samme standard, da må jeg flytte inn i kollektiv og håpe at leiligheten selges med overskudd så jeg kan betale megeleren. Dyrene mine må jeg gi bort, fordi jeg ikke kan betale over 2000 kr i måneden på en hund og en katt. Jeg må begynne å jobbe om sommerene, for jeg har ikke lenger råd til å ta ferie (10 % av fjorårets variable lønn, og betalt på etterskudd). Livet mitt hadde blitt som livet til en student om det ble brudd, det samme med han, bare at han er heldig nok til å få fast lønn.

Anonym poster: 7c503b255478405eb4738d47028c1a60

[Gjest Awa]

Foreldrene mine har veldig god økonomi, men hvis de splittet lag, ville det rammet mamma økonomisk. Hun har i utgangspunktet høy utdannelse og har i mange år hatt høy lønn, men det kommer til å påvirke økonomien hennes at hun valgte å gå hjemme med meg og broren min til vi begge var to år, for deretter å jobbe redusert når faren min bygget opp firmaet sitt. Nå kommer hun riktignok til å arve en del fra sin mor, så hun har planlagt med utgangspunkt i den sikkerheten, men jeg forstår godt at mange kvinner kan komme dårlig ut av en eventuelle skilsmisse.

Kjenner noen par i begynnelsen av trettiårene som har splittet lag, og for dem er det først og fremst kostnaden ved å selge bolig (noen flyttet fra hverandre under finanskrisen), kjøpe ny og ta opp stort lån på egen hånd som har vært tøffest. Jeg merker selv stor forskjell på utgiftene mine nå som jeg er samboer kontra da jeg bodde alene. Nå bruker jeg ikke mange prosentene av lønna på å bo, men før utgjorde vel boutgiftene nærmere 30 prosent av nettolønn, og jeg hadde ikke veldig høyt lån en gang.

Det er også grunnen til at samboeren og jeg prioriterer å betale ned på lånet fremfor andre ting. Selv om vi har valgt å kjøpe en relativt dyr leilighet, ligger vi godt innenfor egenkapitalskravene, og vi har under 75 prosent belåningsgrad på boligen (selv om jeg synes det er mye.) At folk tør å ha lån på inntil 3 ganger inntekten kan jeg ikke forstå, da er det umulig å sitte igjen med boligen om det skulle bli slutt. Man skal selvfølgelig ikke planlegge boligkjøp etc. etter eventuelt brudd, men tanken har lagt i bakhodet når vi valgte lånerammer og andre ting. Vi kunne fått langt høyere lån, men jeg er glad for at vi valgte å være moderate.

[Gjest Gjest]

Man skal selvfølgelig ikke planlegge boligkjøp etc. etter eventuelt brudd, men tanken har lagt i bakhodet når vi valgte lånerammer og andre ting. Vi kunne fått langt høyere lån, men jeg er glad for at vi valgte å være moderate.

Jeg syntes faktisk ikke det er så dumt jeg, å tenke på sånt. Kansje jeg er kald og kalkulerende, men når halvparten av eksteskap går i vasken så er det jo en rimelig stor sjans for at dette rammer en selv. Dersom en lever for veldig mye mer enn en selv har råd til alene så risikerer en enten å ende opp i en ekstremt tøff økonomisk situasjon eller på den andre siden en er bundet i et ulykkelig forhold fordi en er økonomisk avhenging av felle inntekten.

[AnonymBruker]

Min mamma mistet formuen på 600 000 kr i sitt forrige brudd, pga. avtaler som dessverre ikke var vanntette. Hun er definisjonen på ruinert etter samlivsbrudd.

Det er billgere per person å leve flere sammen. Når du før betalte for en halv bolig, halv bil, halv hund osv, så betaler du etter et brudd for hele summen av dette. Du har kanskje 3 barn, så du må fortsatt ha 4 soverom i boligen din. Den ene må kjøpe ut den andre, eller så selges boligen og en megler skal ha 150 000 kr. Dere begge nyter godt av overskuddet, men for noe tilnærmet tilsvarende må dere betale for prisstigningen for to nye boliger. Forsikring må du fortsatt ha. Nettleia på strømmen er den samme for det om du bruker 20% mindre strøm. Hunden spiser det samme som før, og blir fortsatt syk og skadet som før. Årsavgift, parkering og reparasjon koster det samme, for bil må du jo ha. Alt dette delt på to er mye billigere enn alt dette minus hans forbruk.

Vi har ikke barn, så et brudd blir logistisk sett enkelt. Men jeg har ikke mulighet til å bo med samme standard, da må jeg flytte inn i kollektiv og håpe at leiligheten selges med overskudd så jeg kan betale megeleren. Dyrene mine må jeg gi bort, fordi jeg ikke kan betale over 2000 kr i måneden på en hund og en katt. Jeg må begynne å jobbe om sommerene, for jeg har ikke lenger råd til å ta ferie (10 % av fjorårets variable lønn, og betalt på etterskudd). Livet mitt hadde blitt som livet til en student om det ble brudd, det samme med han, bare at han er heldig nok til å få fast lønn.

Anonym poster: 7c503b255478405eb4738d47028c1a60

Men hvorfor skal de som er vant til å være i forhold ha større problem med dette enn oss som har klart oss selv i lengre tid?

Anonym poster: 7d0363404fb72a4a4c108bd15d06593f

[Gjest Gjest]

Men hvorfor skal de som er vant til å være i forhold ha større problem med dette enn oss som har klart oss selv i lengre tid?

Anonym poster: 7d0363404fb72a4a4c108bd15d06593f

Svaret finner du i innlegget du siterer. Det handler om å gå ned i standard. Barnløse single er barnløse single, uavhenging om de kommer ferskt ut av ett forhold eller om de har vært single hele livet. De som har vært single lenge er vant med sin levestandard og har en rutine på det. De som kommer rett ut av ett forhold er gjerne vandt med høyere standardog lukses og vegrer seg for å gå tilbake til "livet som student"

[Gjest Awa]

Jeg syntes faktisk ikke det er så dumt jeg, å tenke på sånt. Kansje jeg er kald og kalkulerende, men når halvparten av eksteskap går i vasken så er det jo en rimelig stor sjans for at dette rammer en selv. Dersom en lever for veldig mye mer enn en selv har råd til alene så risikerer en enten å ende opp i en ekstremt tøff økonomisk situasjon eller på den andre siden en er bundet i et ulykkelig forhold fordi en er økonomisk avhenging av felle inntekten.

Jeg skjønner hva du mener, og på en måte er det vel det vi har gjort også. Vi kunne fått høyere lån, men da hadde ingen av oss hatt sjanse til å sitte igjen med boligen etter eventuelt brudd med et lån på 4-5 mill, som banken faktisk forespeilet at var mulig, ved at foreldre var kausjonister de første årene. Totalt uansvarlig av banken, spør du meg. Som du sier går halvparten av alle ekteskap i vasken og jeg antar at det gjelder enda flere samboerforhold. Det jeg mente med å ikke planlegge alt med utgangspunkt i det, er at man ikke skal være for pessimistiske. Hadde vi planlagt alt med utgangspunkt i "kanskje en dag så" tror jeg det hadde påvirket vår holdning til å holde sammen også. Så, jeg er tilhenger av å tenke realistisk, men jeg synes også man bør nyte gleden av å være to om enkelte utgifter.

Endret 7. april 2013 av Awa