Trenger pus selskap?

[Monsa]

Trenger gode råd; Har hatt to katter, ikke bestevenner men de gikk greit sammen, sloss ikke, "leke"jaktet litt på hverandre og vasket hverandre av og til, men holdt ikke sammen ute, og lå heller ikke sammen i sofaen. Tok etter et års tid inn en liten kattunge i noen uker, men den ene katten min, Lisa (2,5 år nå), godtok ikke den lille kattungen, knurret, freste og "slo" henne over ende flere ganger, så jeg måtte holde disse i hver sine rom, før jeg til slutt ga henne fra meg (prøvde ikke mye på å få de til å godta hverandre).

Nå har Lisa blitt alene, etter at min andre katt ble påkjørt. Jeg har etter det også flyttet, og det virket som om Lisa taklet det veldig bra, hun fant seg fort til rette i den nye leiligheta. Men så dukket nabokattene opp, og skulle selvfølgelig markere territorie. Lisa prøvde seg flere ganger ute, men er tydelig veldig redd disse nabokattene og de er derfor da etter henne, jager henne gjerne opp i et tre. Det har ført til at Lisa, som var mye ute før, nesten ikke er ute i det hele tatt lenger (har tilgang til katteluke). Hun ligger sammen med meg hele natta, tror ikke hun er oppe i det hele tatt. Og når jeg kommer fra jobb, har hun selvfølgelig veldig oppmerksomhetstrang. Hun liker ikke å bli løftet på/ligge i fanget, og vil kun koses med når det passer for henne, sånn har hun vært siden jeg fikk henne. Men hun vil jeg skal leke med henne, gjerne kaste ting så hun kan springe etter de. Burde jeg fått tak i en ny lekekamerat til henne, eller vil hun sansynligvis ikke godta denne? Om jeg får tak i ny katt, og denne er "kosete", ser jeg for meg at Lisa vil bli sjalu, og vil helst ikke utsette henne for det. Men jeg har litt vondt av henne ettersom hun er så skeptisk til å gå ut lenger. Redd for at hun kjeder seg når jeg ikke er hjemme...

Hun virker absolutt ikke deprimert på noen måte, er ikke tynn, spiser og drikker godt, og går heller ikke å mjauer og syter. Men når jeg ikke leker med henne, sitter hun liksom bare der og ser litt på meg, akkurat som hun sier "hva skjer nå". Får litt dårlig samvittighet, iallefall når jeg da skal ut en tur...

[AnonymBruker]

Hvis du skaffer en kameratkatt tror jeg det bør være en gutt, de er vel mindre territoriale når det er ulike kjønn?

Anonymous poster hash: fefe1...127

[Monsa]

Ja det var plana, og jeg trodde også de var mindre territoriale når de var to forskjellige kjønn, men de to nabokattene er visst hannkatter, og de har ikke "godtatt" Lisa tydeligvis. Den ene kommer til og med opp på den inngjerdede verandaen vår etter henne hvis hun er der ute. Men kan jo hende at Lisa er veldig pysete også da, at det er derfor det er litt lett å "mobbe" henne...

[Miren]

En ukastert hannkatt vil gå etter hunnkatter for å pare. Om lisa er kastrert vil ikke hn godta det, og da blir det gjerne uvennskap. Det kan jo gå bra med enn kastrert hannkatt?

[Monsa]

En ukastert hannkatt vil gå etter hunnkatter for å pare. Om lisa er kastrert vil ikke hn godta det, og da blir det gjerne uvennskap. Det kan jo gå bra med enn kastrert hannkatt?

Hun er sterilisert ja. Det er mange katter i nabolaget, så de burde strengt tatt være kastrerte disse to også, men det vet jeg ikke. Det greieste hadde vært om jeg hadde fått iallefall ei av nabokatene til å bli "venner" med henne kanskje, men det er vel ikke lett å få til, det må vel gå seg til av seg selv... Om jeg får tak i ei hannkatt, blir sikkert denne også offer for "sjefene" i gata. Ikke lett å bestemme seg for hva man skal/bør gjøre :/

Endret 15. oktober 2014 av Monsa

[AnonymBruker]

Hun er sterilisert ja. Det er mange katter i nabolaget, så de burde strengt tatt være kastrerte disse to også, men det vet jeg ikke. Det greieste hadde vært om jeg hadde fått iallefall ei av nabokatene til å bli "venner" med henne kanskje, men det er vel ikke lett å få til, det må vel gå seg til av seg selv... Om jeg får tak i ei hannkatt, blir sikkert denne også offer for "sjefene" i gata. Ikke lett å bestemme seg for hva man skal/bør gjøre :/

Er hun sterilisert vil hun jo fortsatt ha lysten og løpetid, kastrer så mister hun lysten. Vil råde deg til en hannkatt hvis du skal ha en katt til, så slipper du bitchfight

Anonymous poster hash: 40ef5...353

[Monsa]

Er hun sterilisert vil hun jo fortsatt ha lysten og løpetid, kastrer så mister hun lysten. Vil råde deg til en hannkatt hvis du skal ha en katt til, så slipper du bitchfight

Anonymous poster hash: 40ef5...353

Hmm, trodde hunnkatter ble sterilisert og hannkatter kastrert jeg... Hun har ikke løpetid lenger nei.

[Ulveedderkopp]

Hmm, trodde hunnkatter ble sterilisert og hannkatter kastrert jeg... Hun har ikke løpetid lenger nei.

Både hunkatter og hankatter blir kastrert, det er ingen som i praksis bare steriliserer kattene (det finnes det ikke noe poeng i), MEN begrepene blir brukt for å skille mellom de to inngrepene, da kastering av hunkatter er en større jobb enn kastrering av hankatter.

[Aurora M.]

Slik jeg ser det er ikke løsningen her en katt til. Mest trolig vil hun reagere som sist gang. Hun strever med de mobberne på gata, og tryggheten hun har er deg og hjemmet som hun nå får ha i fred. En katt til inne på hennes territorium nå vil bare gjøre henne utrygg- også inne, og du kan gjøre galt verre. Du sier hun ikke har adferdsvansker, virker ikke deprimert, spiser, koser og leker. Jeg er overbevist om at den kranglingen utendørs vil roe seg med tiden. Det beste du kan gjøre er å gå ute sammen med henne, så hun får utforske omgivelsene litt mens hun føler seg trygg.

Pusina mi var selv gatas mobbeoffer i lang tid. De hakket på henne med det samme hun viste seg, og et par ganger bar det til veterinæren med "avrevne" ører og div.. Men de holder det ikke gående til evig tid skjønner du! Til slutt har de gjort opp status, og lar den andre være (det finnes mer matnyttige ting å bruke kreftene på..). Nå går Pusina ute med hevet hale. Hun har godtatt sin status (som nok er veldig lav), og de bryr seg ikke noe særlig om henne mer. Hun er i alle fall en lykkelig ute/innepus som jakter og nyter livet! Og for en tid siden hørte jeg noe katteslossing utenfor her, før hun kom hjem med klor på snuten. Hun kom ikke krypende og redd, men spankulterte med hevet hale rett bort til matskåla, som : "En blir sulten av å slåss gitt!" Da har hun slåss "ansikt til ansikt" på normalt kattevis, så da var det i alle fall èn hun ikke fant seg i mer fra!

Jeg tror det hjalp henne å ha et trygt og stabilt hjem, og at matmor tuslet litt ute sammen med henne og viste at det ikke var så farlig. Jeg tror at om jeg hadde introdusert en katt nr. 2 for henne i denne perioden, så ville det ha gjort henne enda mer usikker. Så jeg mener absolutt at du skal gi det tid. Og det med at hun står og ser på deg og venter på at noe skal skje... Vel, det gjør hun her og, maaange ganger om dagen. Det er bare en del av metoden for å oppdra oss.

[Tvist]

Jeg synes også det høres ut som hun ikke har behov eller ønske om en katt til, selv om jeg godt kan forstå om du ønsker det.