Er det flere der ute? Dårlig selvbilde.

[AnonymBruker]

Jeg må bare vite om det er flere der ute. Jeg føler meg veldig alene.

Jeg har ikke levd livet mitt slik de fleste tenåringer har. Jeg har ikke fullført videregående utdanning, jeg har knapt venner, jeg har ikke mange minner jeg kan se tilbake på og smile og le og huske dem med glede, de aller fleste minnene mine blir jeg trist av å tenke på. Minnene kan være gode, men det gjør vondt å vite at jeg aldri får den og den tiden tilbake. Det smerter mest å se tilbake og vite at folk prøvde å ta kontakt med meg og at noen faktisk har likt meg, men jeg avviste dem, fordi jeg trodde de bare mobbet meg og syntes jeg var stygg, feit, ubrukelig og ekkel. Jeg fikk komplimenter og jeg avfeide dem på stedet og viste meg ikke på skolen på flere uker. Et lite eksempel, bare.

Jeg hater mitt eget utseende. Jeg hater det, å, som jeg hater det, jeg har mange ganger lyst til å vrenge meg selv ut inn og jeg blir fysisk dårlig av min egen kropp og mitt eget ansikt. Mange der ute vil nok tenke "hah, du ser nok kjempe bra ut, du har bare et forvrengt syn på ditt eget speilbilde og vi alle finner feil med oss selv om vi studerer speilbildet og bilder av oss selv for lenge". Problemet er at jeg ser ikke bra ut. Jeg har stor nese, liten munn, gigantisk hode, jeg er kraftig med valker både her og der, jeg har hårete kropp, jeg har stygge pupper og der er så uendelig mye negativt med meg at jeg kan ikke få sagt det. Jeg skrev ned alle tingene jeg hatet ved mitt eget utseende og jeg kom til litt over 100 ting.

Jeg spiser godteri og potetgull for å dempe sorgen, jeg tror også jeg gjør det for å ødelegge meg selv mer, tror jeg. Jeg kan starte dagen med et sunt måltid, et åpent sinn og en positiv innstilling, men plutselig uten advarsel faller jeg langt ned i et sort hull hvor alt er et mareritt og jeg føler jeg lever i helvetet. Jeg kjapper meg på butikken og kjøper alt jeg kan finne av godteri og mat som ikke er bra for meg og glefser det i meg. Jeg kaster ikke opp maten. Hvorfor? Fordi jeg ikke vil ødelegge tennene mine, jeg liker noen ganger tennene mine. De dagene jeg ikke liker dem lar jeg være å pusse dem. Det er nesten som om tankene mine sier "ikke puss, la dem bli enda styggere".

Jeg er så uendelig lei av å la utseende mitt komme i veien for alt. Jeg blir stressa, redd og fylt med angst om noen prater til meg og ser på meg, jeg blir klam og vond i hele kroppen, fordi vedkommende SER på meg, vedkommende ser munnen min bevege seg, øynene, nesen min, det feite, runde, forferdelig stygge trynet mitt. Jeg blir fysisk uvel av å tenke på hvordan jeg ser ut når jeg snakker.

Dette gjør så vondt og jeg vil få orden på dette NÅ. Jeg er 20 år gammel og jeg vil ikke kaste bort mer av livet mitt, jeg har innsett at tenårene er over og at jeg ikke har fått levd livet slik jeg skulle ønske jeg gjorde, jeg har innsett at jeg har latt kroppen min, utseende mitt, mine selvdestruktive tanker ødelegge hverdagen min og gjøre meg ulykkelig. Jeg går til psykolog og har gjort det siden jeg var 13 år gammel og jeg har vært på mange forskjellige medisiner, jeg har selvmordsforsøk bak meg og sliter fortsatt med tanker om døden. Jeg er litt redd for å bli lykkelig, tenk om jeg da dør, siden jeg har ønskt i mange år at jeg bare burde dø.

Jeg er så redd for alt. Jeg er redd for fremtiden, redd for meg selv, redd for å bli lykkelig, redd for mennesker, redd for speilet, redd for kameraer, redd for å feile, redd for å gjøre det bra, redd for å endre livet mitt. Jeg er spesielt redd for sistnevnte, for tenk om verden går i grus når jeg endelig har fått livet mitt på plass.

Jeg er på utkikk etter blogger, bøker, mennesker og generelt ting som kan inspirere meg og gjøre livet mitt verdt å leve. Tro meg, jeg har prøvd det absolutt meste, så jeg trenger noe særegent. Jeg holder forøvrig på med selvhjelp programmet fra boken Få bukt med overspising. Jeg har ikke en spiseforstyrrelse, men et spiseproblem, som tærer veldig på min hverdag. Jeg går som sagt til psykolog, hun er veldig flink, men jeg må jo gjøre jobben selv. Og det er der jeg sliter. Jeg føler meg så elendig, føler meg som et misfoster og et mislykket fuck up som aldri vil nå frem i livet og som er dømt til å være ødelagt resten av min levetid. Jeg husker jeg som 15 åring tenkte at jeg kom ikke til å leve til jeg var 20. Jeg lever enda, men det kjennes egentlig ut som jeg bare puster. For det er jo det jeg gjør. Jeg puster bare... Interesser er vanskelig å opprettholde nettopp fordi jeg blir så deprimert at jeg bare vil surfe rundt på nettet angående alt og ingenting, scrolle opp og ned på Facebook. Jeg ser ofte på pene jenter fordi jeg misunner utseendet deres og skulle ønske jeg så ut som dem. Når jeg tenker meg om ser jeg usedvanlig ofte på flotte kvinner og drømmer om å se slik ut og være vakker.

Om du leste helt ned hit, tusen takk.

Anonymous poster hash: ae349...d1b

[globalagogo]

Jeg ville bare gi deg en klem! Ha en fin helg <3

[AnonymBruker]

Jeg ville bare gi deg en klem! Ha en fin helg <3

Takk det samme. <3

TS

Anonymous poster hash: ae349...d1b

[AnonymBruker]

Det er faktisk litt skummelt, fordi dette er merkelig likt slik jeg føler meg! Du er absolutt ikke alene hvertfall. Jeg går ikke til psykolog da og har avsluttet vgs, men alt annet stemmer. Jeg misliker og utseende mitt og vet hvor sårt akkurat dette kan være. Jeg blir snart 20, men jeg føler også at utseendet holder meg tilbake i stortsett alt jeg gjør. Grunnen til at dette er så sårt for meg hvertfall er jo fordi det at jeg ser slik ut ikke er min feil. Det er genene mine, sånn jeg er. Sliter også med det at jeg hele tiden sammenligner meg med alle de syltynne, langhårede, blonde venninnene mine. Er ikke ansiktspen og har ikke særlig bra kropp.

Mitt råd til deg er å finne noe du liker å gjøre. Liker du å synge? Trene? Lese? Har du noen fritidsaktiviteter du liker å holde på med? Fokuser på det, ta kontakt med folk som er interessert i det samme. Ta vare på deg selv og kroppen din. En øvelse du kan gjøre (høres teit ut, men PRØV!) er hver dag å se deg selv i speilet og finn minst en ting du liker med deg selv og si det høyt til deg selv. Trenger ikke være utseendemessig, kan være personlighet og! Og si at du liker deg selv sånn som du er. Si det hver dag. Trust me, det kommer til å føles teit først, men det hjelper. Ellers synes jeg du skal prøve å kanskje fullføre vgs, ettersom det åpner mange dører for framtiden dersom du har det i boks. Lover at det går bra, du må bare tro på deg selv og mislike deg selv litt mindre

Anonymous poster hash: 98a39...573