Overse ting i oppdragelsen.

[AnonymBruker]

Hvilke ting i oppdragelsen overser du å anser du som bagateller?

Hvis du ber barnet om å gjøre noe og det ikke gjør det. Lar du det gå å gjør det selv eller forventer at barnet gjør det? Tar du kampen?

Kort og godt, hva overser du? Man skal jo velge sine kamper med omhu. Og det kan være vanskelig.

Anonymous poster hash: 8edb4...5df

[Nordvesta]

Klær er ikke min kampsak. Så lenge hun er kledd etter været og klærne er rene så spiller resten ingen rolle. Mat er heller ingen kampsak. Hun får ikke andre alternativer enn det som blir servert, men jeg verken roser eller riser i matsituasjoner. Man spiser når man er sulten og stopper når man er mett.

Jeg tillater mye tulling og tøysing. Vi ler mye hjemme hos oss og vi har det gøy:)

Jeg er streng på hvordan vi snakker til hverandre, det med å oppføre seg skikkelig, si takk, sitte pent ved matbordet og å hjelpe til hjemme. Tannpussen firer jeg ikke en tomme på.

Bæsje-prat ignorerer jeg lett. Formålet med det er å få respons fra meg og når jeg ikke gir respons så slutter hun ganske kjapt;)

Det verste er å være konsekvent. Det er vanskelig. Jeg er streng på de viktige tingene og så lar jeg henne hoppe i sofaen innimellom bare fordi det er gøy:)

[AnonymBruker]

Klær er ikke min kampsak. Så lenge hun er kledd etter været og klærne er rene så spiller resten ingen rolle. Mat er heller ingen kampsak. Hun får ikke andre alternativer enn det som blir servert, men jeg verken roser eller riser i matsituasjoner. Man spiser når man er sulten og stopper når man er mett.

Jeg tillater mye tulling og tøysing. Vi ler mye hjemme hos oss og vi har det gøy:)

Jeg er streng på hvordan vi snakker til hverandre, det med å oppføre seg skikkelig, si takk, sitte pent ved matbordet og å hjelpe til hjemme. Tannpussen firer jeg ikke en tomme på.

Bæsje-prat ignorerer jeg lett. Formålet med det er å få respons fra meg og når jeg ikke gir respons så slutter hun ganske kjapt;)

Det verste er å være konsekvent. Det er vanskelig. Jeg er streng på de viktige tingene og så lar jeg henne hoppe i sofaen innimellom bare fordi det er gøy:)

Hvis hun snakker stygt eller ikke hører etter beskjeder, hva gjør du da for å få henne til å forstå og høre?

Hvor gammel er hun forresten?

Anonymous poster hash: 8edb4...5df

[Gjest Magdalene]

Klær er ikke min kampsak. Så lenge hun er kledd etter været og klærne er rene så spiller resten ingen rolle. Mat er heller ingen kampsak. Hun får ikke andre alternativer enn det som blir servert, men jeg verken roser eller riser i matsituasjoner. Man spiser når man er sulten og stopper når man er mett.

Jeg tillater mye tulling og tøysing. Vi ler mye hjemme hos oss og vi har det gøy:)

Jeg er streng på hvordan vi snakker til hverandre, det med å oppføre seg skikkelig, si takk, sitte pent ved matbordet og å hjelpe til hjemme. Tannpussen firer jeg ikke en tomme på.

Bæsje-prat ignorerer jeg lett. Formålet med det er å få respons fra meg og når jeg ikke gir respons så slutter hun ganske kjapt;)

Det verste er å være konsekvent. Det er vanskelig. Jeg er streng på de viktige tingene og så lar jeg henne hoppe i sofaen innimellom bare fordi det er gøy:)

Slik er det her også, (bortsett fra hoppingen i sofaen )

For meg er det ikke viktig at de spiser opp maten men at de sitter pent ved bordet, smaker og ikke sier æsj.

Eldste er 5år.

Om hun ikke hører på beskjeder jeg gir, tar jeg ta i henne, og setter meg opå huk og ber henne se på meg mens jeg snakker. Snakke rhun stygt, så gir jeg beskjed om at slik snakker man ikke. Sier hun noe stygt til oss, så forklerer vi at slikt sier man ikke, og spør om hun ikke hadde blitt lei seg om noen sa slikt til henne.

Minsten på 2år har de samme reglene, sitte pent ved bordet, sette bort asjetten etter vi har spist.

Vi er kanskje litt mildere når det kommer til å rydde bort leker og slikt med minstemann, enn med hun på 5år.

Endret 18. august 2014 av Magdalene