Kvinnelige psykopater - mødre

[AnonymBruker]

Noen som har erfaring med kvinner som er psykopater? Har du noen i slekta, en mor, eller en du kjenner som har barn, som er psykopat?

Har en i nær familie som er psykopat. Hun er mor og har 3 barn. Ungene får gjennomgå titt og ofte, blir overhøvlet, er vitne til mors vold mot far, ser moren gå berserk osv.

Mor kan være en solstråle innimellom, og en fantastisk mor. Men - er det bare et spill, for at hun skal oppnå noe? Det veier uansett aldri opp for det grusomme hun sier og gjør. De to eldste barna har nok mistet mye av troen på moren, og gjennomskuer spillet hennes, og føler ikke mye positivt for henne. De er blitt hjernevasket opp gjennom årene,- lovd gull og grønne skoger ene øyeblikket, for så å få et helvete i flere dager.

Mor har alle tegn på psykopati, og jeg har lyst til å kontakte barnevernet. Men, det er et stort skritt. Da blir jeg grunnen til at barna blir skilt fra moren sin. De kan ikke leve med henne, og de kan ikke leve uten henne...

Noen som har noen råd?

Anonymous poster hash: 5dfa1...d5d

[AnonymBruker]

Klart de kan leve uten henne. Kontakt barnevernet.

Anonymous poster hash: a08d1...0f5

[Doge]

Alle barn kan leve uten moren sin om mor ikke oppfører seg som hun burde.

Og hvis du ikke gjør noe så blir du grunnen til at barnevernet ikke får vite noe, og det kan gjør større skade.

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med en sosiopat til mor.

1) Tro du meg, barna har det bedre med noen som er glade i dem, som lærer dem at de er verdifulle og elsket, heller enn med sin biologiske mor når deres biologiske mor lærer dem at de slettes ikke er verdifulle og i hvert fall ikke verdt å bli elsket.

2) Barna vil garantert ha vært tutet ørene fulle med hvor fæle og grusomme barnevernet er. Barna vil sannsynligvis være livredde for barnevernet. Ikke fordi det er noen (god) grunn til det, men fordi moren har skremt dem med det. (Det gjorde mor min, grunnen ble tydelig for meg når jeg var voksen, hun ville ikke jeg skulle prate med barnevernet hvis noen meldte noe eller, i verste fall, ville hun jeg skulle lyve av frykt for barnevernet så hun ikke fikk noe "på seg")

Prat med barnevernet. Veldig viktig!

Anonymous poster hash: ad364...6ab

[Gjest Violetta]

Det er i så fall ikke din feil at de vokser opp uten mor, det er mors ansvar alene.

Og noen ganger kan det være overveiende positivt å vokse opp uten den ene forelderen.

[Gjest brutal_mann]

Det er ikke sjelden jeg skulle ønske at jeg slapp å vokse opp med min mor. Kontakt barnevernet!

[minister-mio]

Dersom barna lider under en mor som har antisosial personlighetsforstyrrelse bør barnevernet avgjøre hvordan de skal hjelpes.
Å melde bekymring er ikke en stor ting, og du er ikke grunnen til at de eventuelt blir fjernet fra mor.

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke si at moren min er en fullblods psykopat, selv om jeg hadde ringt barnevernet på flekken dersom hun hadde vært en nabodame med ansvar for barn i dag. Med min mor var det ikke så mye fravær av empati, som heftige humørsvingninger, og å legge skylden over på deg etter en spesielt ille "episode". Unnskyldninger endte ofte med "Du må da forstå at jeg blir slik når du.." Har heller ikke tall på alle gangene hun truet med å ta livet av seg, noe som er ganske skremmende når man er i småskolealder.

Hun var, og er, glad i meg, og vi har et veldig godt forhold når vi ikke bor sammen. Hun burde dog aldri ha hatt aleneansvar for barn. Flere psykologer jeg har hatt senere (takk, mamma!), har pekt på likehetstegn mellom det de mener er bipolar 2 hos meg og hos henne.

Anonymous poster hash: f7f43...f81

[AnonymBruker]

Takk for svar. Vet jo egentlig hva som er riktig å gjøre... Denne damen har klaget over mannen sin i årevis, -alt er hans skyld. Hun er utrolig hyggelig og som en sol noen ganger, og ser ut som om hun elsker barna sine over alt på jord. (Men det er vel et tegn for dem som er personlighetsforstyrret, de manipulerer ungene, selv om de har kalt dem drittunger og kastet dem ut av huset, for å få dem på sin side igjen. Det er jo ikke så mye vi utenfor ser, men nå har den eldste fortalt endel ting, barna mine har sagt at hun har ropt hold kjeft til babyen sin midt på natten, når de har overnattet der. Damen har alltid skyldt på alle andre, fått sympati, og manipulert alle til å tro at hun er uskyldig. Vi har skjønt mer og mer i det siste. Hun manipulerer mye, og er veldig hyggelig når hun vil oppnå noe. En familie kan gi status, og mannen har en bra jobb og kan ta ungene med til barnehagen og på fotballtrening, en datter som får toppkarakterer på skolen tar hun all ære for osv osv Har henvendt meg til familievernkontoret for råd. Skjønner ikke at mannen holder ut. Han er nok ganske nedpsyket og frynsete nå, og blir slått og klort, og manipulert på det groveste..

Anonymous poster hash: 5dfa1...d5d

[AnonymBruker]

Takk for svar. Vet jo egentlig hva som er riktig å gjøre... Denne damen har klaget over mannen sin i årevis, -alt er hans skyld. Hun er utrolig hyggelig og som en sol noen ganger, og ser ut som om hun elsker barna sine over alt på jord. (Men det er vel et tegn for dem som er personlighetsforstyrret, de manipulerer ungene, selv om de har kalt dem drittunger og kastet dem ut av huset, for å få dem på sin side igjen. Det er jo ikke så mye vi utenfor ser, men nå har den eldste fortalt endel ting, barna mine har sagt at hun har ropt hold kjeft til babyen sin midt på natten, når de har overnattet der. Damen har alltid skyldt på alle andre, fått sympati, og manipulert alle til å tro at hun er uskyldig. Vi har skjønt mer og mer i det siste. Hun manipulerer mye, og er veldig hyggelig når hun vil oppnå noe. En familie kan gi status, og mannen har en bra jobb og kan ta ungene med til barnehagen og på fotballtrening, en datter som får toppkarakterer på skolen tar hun all ære for osv osv Har henvendt meg til familievernkontoret for råd. Skjønner ikke at mannen holder ut. Han er nok ganske nedpsyket og frynsete nå, og blir slått og klort, og manipulert på det groveste..

Anonymous poster hash: 5dfa1...d5d

Jeg er sammen med en mann som har barn med en psykopat. Han var helt i kjelleren psykisk, da han endelig kom seg ut av forholdet. Hun bruker barna for å straffe far, manipulerer og lyver. Barna er små enda, så de skjønner ikke så mye av det, men de har vært gråtende vitner til høylytte krangler mange ganger. Her også slo mor far, kastet gjenstander etter ham osv, gjerne foran barna.

Det et utrolig vanskelig å samarbeide med henne om barna, da hun bryter og endrer på avtaler når det måtte passe henne, og hun har sagt flere ganger at hun er ute etter å ødelegge livet til far og hans forhold til ungene.

Utad er hun vakker, søt og veldig sjarmerende. Urolig vanskelig å forholde seg til slike folk.

Dersom du er bekymret, gjør du rett i å kontakte barnevernet.

Anonymous poster hash: 76c1f...3fa

[AnonymBruker]

I 1939 ble det gjennomført et eksperiment i USA som senere ble kjent som "the monster eksperiment". 24 barn, barnehjemsbarn, ble utsatt for et eksperiment. 12 av disse barna stammet, 12 var så langt man kjente til normale i sin taleevne. De 12 som stammet ble utsatt for oppmuntring, fikk høre at de slettes ikke stammet, at de klarte å komme over de talevanskene de hadde, de fikk kort sagt all mulig oppmuntring til å forbedre taleevnen av personalet som gjennomførte dette eksperimentet. De 12 som ikke hadde noen taleproblemer ble utsatt for det motsatte eksperiment. De fikk høre at de var barn som var i problemområdet, de ville utvikle stammende tale. Personalet rakket ned på barna, fortalte dem hvor viktig det var å "prate rent", "å ikke stamme", når et av barna leste høyt ble det stadig avbrutt og fortalt at barnet måtte slutte med stammingen. Dette gjorde at de 12 barna som ble utsatt for det "negative eksperimentet" utviklet stamming. I tillegg til at de fikk svekket selvtillit, deprimerte, med flere problemer.

kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/Monster_Study

Dette var noe som skjedde over en "kort" periode. Du kan tenke deg hvordan det da er å ha en mor som hele oppveksten får barnet til å føle seg lite verdt, mislykket, aldri god nok, ikke verdt å elske.

Biologi eller ei, den skaden som en sosiopat utgjør på den måten er så enorm at alt annet overskygger det. Det er viktigere å ha noen som lærer barnet at barnet er verdifullt, er elsket, at andre blir glade på barnets vegne når barnet lykkes, og er der og støtter barnet når barnet faller og trenger støtte til å reise seg.

Meld fra til barnevernet. For barnets skyld.

Anonymous poster hash: ad364...6ab