Får vondt av at datteren min ikke har venner

[AnonymBruker]

Fortell hvor i landet du bor og spør om noen mødre her på KG har barn på samme alder?

Anonymous poster hash: 27cc6...b3d

Har selv ei på 17, og hun har noen (5/6) gode venner. Det er lite jeg som forelder kunne gjøre ved å spleise henne sammen med andre. Dette er noe de må finne ut av selv, å det blir fort kleint og dumt om vi voksne skal blande oss inn der.

Hm... Kinkig.

Tror nesten jeg hadde spurt rett ut hvorfor det er slik og heller tatt den krigen som eventuelt kom.

Enig. Klart det er et følsomt tema, å datteren skammer seg sikkert, men det kan også hende at det er godt for henne å snakke med noen (mor) om det, å kanskje prøve å legge forholdene til rette ved å invitere noen hjem, på hytta osv...

Anonymous poster hash: 996fc...731

[AnonymBruker]

Har selv ei på 17, og hun har noen (5/6) gode venner. Det er lite jeg som forelder kunne gjøre ved å spleise henne sammen med andre. Dette er noe de må finne ut av selv, å det blir fort kleint og dumt om vi voksne skal blande oss inn der. Enig. Klart det er et følsomt tema, å datteren skammer seg sikkert, men det kan også hende at det er godt for henne å snakke med noen (mor) om det, å kanskje prøve å legge forholdene til rette ved å invitere noen hjem, på hytta osv... Anonymous poster hash: 996fc...731

Hvorfor skulle hun skamme seg?

For alt vi vet, kanskje hun foretrekker å være litt for seg selv.

Anonymous poster hash: 10a0a...8c1

[AnonymBruker]

Hun har aldri hatt angst eller depresjon tidligere, hun er egentlig veldig utadvendt så jeg aner ikke hvorfor hun har så lite venner.

Hun sier hun har venner på skolen og ikke blir mobbet, men at hun ikke synes at disse folkene er så like henne at hun vil være med dem.

Er bare redd for å gjøre alt verre

Anonymous poster hash: 36125...d31

Er hun veldig spesiell da? Tenker på om hun går i spesielle klær, uvanlige frisyrer osv... om hun kanskje har spesielle meninger? Ikke at det skal ha noe å si, men vet jo at enkelte ser på sånne ting.

Er kanskje deres familie spesielle?

Anonymous poster hash: 996fc...731

[MiriamH]

Det faktisk mange som liker seg best i sitt eget selskap, inkludert meg. Jeg liker meg ikke i store folkemengder og hvis jeg skal være med en venninne, så vil jeg helst at vi er bare er to. Men vi er forskjellige

[AnonymBruker]

Det faktisk mange som liker seg best i sitt eget selskap, inkludert meg. Jeg liker meg ikke i store folkemengder og hvis jeg skal være med en venninne, så vil jeg helst at vi er bare er to. Men vi er forskjellige

Så absolutt. Noen foretrekker sitt eget selskap, og det må være greit. Men i HI skriver ts at det virker som at det er et sårt tema for datteren at hun ikke har venner.

Anonymous poster hash: 996fc...731

[AnonymBruker]

Hvorfor skulle hun skamme seg?

For alt vi vet, kanskje hun foretrekker å være litt for seg selv.

Anonymous poster hash: 10a0a...8c1

I HI skriver ts at det virker som at det er et sårt tema for datteren. Hadde datteren foretrukket ensomheten, så ville hun vel ikke syntes at det var et sårt tema.

Anonymous poster hash: 996fc...731

[Silfen]

Det eneste jeg antar du kan gjøre, er å ta henne med på besøk til venner med jevnaldrende. Type nå er vi bedt på middag til Ola og Kari. Tilfeldigvis er deres datter Anne der også. Så blir dere utover kvelden og tilfeldigvis er det noe morsomt å gjøre på i byen den kvelden og så får du Kari med på det og sier; dere, hørte dere at **** er i byn, hadde dere hatt lyst til å gå en tur? Jeg spanderer.

Man må være litt slu og i det skjulte med så store barn, for ellers kan det nok føles veldig kjipt.

[AnonymBruker]

At du ikke kan gjøre noe er bare tull og tøys. Selvsagt kan du gjøre noe for å hjelpe henne. Du kan hjelpe henne å finne ting hun er god til og ting hun mestrer, du kan hjelpe henne med selvfølelsen og med selvtilliten slik at hun får nok ballast til å gå ut og skaffe seg venner.

Du kan ikke skaffe henne vennene, men du kan gi henne noen verktøy som hun kan bruke for å få seg venner.

Anonymous poster hash: 480bd...e6f

[AnonymBruker]

Jeg var som din datter da jeg var i samme alder. Jeg tror det beste du kan gjøre er å få henne til å føle seg bra som den hun er. Ikke gi inntrykk av at du mener hun er mindreverdig fordi hun ikke har venner. Påpek de gode sidene hennes. Gjør ting sammen dere to. Ikke ta opp omigjen og omigjen at du er bekymret.

Jeg var likedan i tredje vgs. Så begynte jeg på folkehøgskole og fikk mange venner der.

Anonymous poster hash: ffa4c...6e4

[AnonymBruker]

Er hun veldig spesiell da? Tenker på om hun går i spesielle klær, uvanlige frisyrer osv... om hun kanskje har spesielle meninger? Ikke at det skal ha noe å si, men vet jo at enkelte ser på sånne ting.

Er kanskje deres familie spesielle?

Anonymous poster hash: 996fc...731

Nei hun er veldig pen, og kler seg slik som de andre jentene (typ bikbok osv) tror ikke hun har noen spesielle meninger. Storesøsteren hennes var veldig populær på ungdomsskole og videregående, og jeg vil si at de to er ganske like. Familien vil jeg ikke si er noe særlig spesiell, nå vet jeg ikke hvor grensen til spesiell er da men.

Anonymous poster hash: 36125...d31

[AnonymBruker]

jeg var og slik og fornøyd med det, men det at mamma alltid tok det opp gjorde at jeg fikk dårlig selvfølelse og følte meg som en total freak

Anonymous poster hash: 94613...098

[AnonymBruker]

Jeg hadde det sånn som datteren din på videregående. Hadde mange venninner på skolen, men var veldig sjelden sammen med noen utenom skolen og i helgene. Vet ikke hvorfor det ble sånn!

Da jeg begynte på universitetet fikk jeg mange nye venner. Nå har jeg for lengst flyttet hjemmefra og har et bra sosialt liv med både vennene fra videregående og universitetet. Det er ikke sikkert det er noe å bekymre seg for, TS.

Anonymous poster hash: 7ceb1...257

[Chloe-]

Dere har nevnt fritidsaktiviteter, men hva med JOBB?

Jeg syns det er merkelig at en 17-åring sitter inne hele sommeren uten å jobbe. Det er dessuten en helt ypperlig måte å utvide den sosiale kretsen på.

[Gjest Coolaid]

Barn og ungdom trenger tydelige og direkte voksne som sier det de mener. Ta henne og det du ser på alvor - snakk med henne.

De som kommer med råd om å ikke blande seg inn, hun er for gammel til at mamma skal ordne opp og de andre kjipe rådene, kan du ts bare se bort fra.

Det er tull at vi ikke skal bry oss om hverandre. Å bry oss om hverandre går ikke ut på dato når ungene fyller 16, 17, 18, eller 45...

Ta datteren din på alvor. Våg å snakke om det som er vanskelig. Ved å gjøre det gir du henne viktig lærdom til senere i livet. Det er ikke snakk om at du skal ordne opp for henne, heller støtte henne til å forbedre livet sitt selv.

Fortell oss hvordan det går

[AnonymBruker]

Dere har nevnt fritidsaktiviteter, men hva med JOBB?

Jeg syns det er merkelig at en 17-åring sitter inne hele sommeren uten å jobbe. Det er dessuten en helt ypperlig måte å utvide den sosiale kretsen på.

Er nesten umulig å få jobb som 17-åring (ja, jeg har prøvd hvert år siden jeg var 15) Virker som folk bare vil ha ansatte over 18 eller svensker, og de vennene jeg har med sommerjobb har fått den via foreldrenes kontakter

Anonymous poster hash: 7cc9f...313

[AnonymBruker]

Man må ikke være lesbisk, ha psykiske problemer, bli mobbet, være frikete eller være utsatt for overgrep fordi man ikke er med venner på fritiden.

Du sier hun er med folk på skolen og er fornøyd med det, i tillegg kommer dere fra et lite sted, ergo er ikke "utvalget" av ungdom på egen alder veldig stort, og man har ikke nødvendigvis funnet noen å "klikke" med. Jeg likte godt å være for meg selv på den alderen, masse hyggelige folk i klassen min, men ingen jeg følte for å være med på fritiden. Da jeg begynte på folkehøyskole og siden universitetet fant jeg folk med samme interesser og har hatt disse vennene siden. Så lenge hun ikke ber om hjelp fra deg til dette tror jeg du bare gjør det verre for henne med å ta det opp, litt sånn "du er mislykket fordi du ikke henger med venner, og nå skal mor hjelpe deg". Huff. Mine foreldre gjorde noe tilsvarende, det førte bare til at jeg kjente meg mislykket og lot som om jeg gikk ut for å treffe venninner, men egentlig satt jeg i et skogsholt og leste. Si at dersom hun ønsker å begynne på en annen fritidsaktivitet så kan du betale og kjøre henne til/fra. Ellers løser dette seg etterhvert.

Anonymous poster hash: fad68...794

[Chloe-]

Er nesten umulig å få jobb som 17-åring (ja, jeg har prøvd hvert år siden jeg var 15) Virker som folk bare vil ha ansatte over 18 eller svensker, og de vennene jeg har med sommerjobb har fått den via foreldrenes kontakter

Anonymous poster hash: 7cc9f...313

Det er naturligvis tull. Si meg hvor du bor, så skal jeg hjelpe deg med deltidsjobb.

[Silfen]

Det er naturligvis tull. Si meg hvor du bor, så skal jeg hjelpe deg med deltidsjobb.

Det er ikke tull. Folk erfarer det i bøttevis. De eneste av min datters venner som har jobb er de som har fått det gjennom familie eller families venner.

[Chloe-]

Det er ikke tull. Folk erfarer det i bøttevis. De eneste av min datters venner som har jobb er de som har fått det gjennom familie eller families venner.

Og er din datter villig til å gå med avisene søndags morgen?

[AnonymBruker]

Hvor bor dere? Er også en jente som er like gammel

Anonymous poster hash: d1dae...a23