Gå til innhold

Er jeg unormal som bare vil ha 1 barn ?


Gjest AquaFina

Anbefalte innlegg

Gjest supernova_87

Mine venner og familie oppfører seg som at jeg er verdens mest egoistiske menneske som ikke vil ha flere barn enn det ene jeg har. Så du er ikke alene.

Anonymous poster hash: 12261...b85

Men ... jeg forstår ikke! Hvorfor er det så egoistisk å ikke ønske flere barn enn ett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest BettyBoop

Jeg syns at da kan du like gjerne la vær å få det ene barnet. Men nå kommer jeg fra en bakgrunn der jeg mistet begge mine foreldre tidlig.

Anonymous poster hash: 3e358...ac0

for en fjern ting å si. Er ikke alltid man er garantert å få flere selv om man ønsker det heller. Med din innstilling må bare alle drite i å få barn fordi de kan risikere at de bare får det ene barnet..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest BettyBoop

Men ... jeg forstår ikke! Hvorfor er det så egoistisk å ikke ønske flere barn enn ett?

det er ikke egoistisk. Folk som sier det er bare fordomsfulle idioter. Reagerer spesielt på at venner kan si sånt. Ekte venner dømmer ikke hverandre
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Badebuksa

Om du er unormal, vet jeg ikke.Men du anses nok som svært egoistisk. Folk ønsker søsken. Det er mange nok argumenter for det. Anonymous poster hash: 412ee...98c

Ja, og det er MINST like mange argumenter for hvorfor man absolutt aldri må få flere enn ett barn ;)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ... jeg forstår ikke! Hvorfor er det så egoistisk å ikke ønske flere barn enn ett?

Hovedargumentene er:

- Ungen kommer til å bli bortskjemt, og kommer til å ha problemer med det sosiale.

- Jeg fratar ungen å oppleve å få søsken, og det "båndet" søsken får seg imellom.

- Når vi dør vil ungen være alene i verden, om ikke det har fått egen familie.

Jeg holdt på å dø under fødselen. Jeg har ikke blitt frarådet å få flere barn, det skal mye til at det samme skjer på nytt. Men jeg tørr ikke, tar ingen sjanser. Jeg tror det er bedre for barnet mitt å vokse opp med mammaen sin enn alternativet i tilfelle noe skulle skje med meg.

De fleste, f.eks min mor og min søster, vet godt om hva som skjedde. Min mor har likevel ingen forståelse for at jeg ikke vil bli gravid på nytt. Hun bagatelliserer min redsel etter min mening, og spiller på samvittigheten min overfor barnet mitt for å presse meg til å få i alle fall ett barn til.

Anonymous poster hash: 12261...b85

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest BettyBoop

Dersom begge foreldre (og det ene barnet) er friske og ressurssterke så hadde jeg stusset hvis de hadde vært veldig bestemt på å kun ha det barnet. Men det kan selvsagt ha med erfaring å gjøre.

Personlig vil jeg ha MINST to barn, jeg vil ikke at min førstefødte skal bli enebarn, jeg vil gi han/henne opplevelsen av å ha søsken. Selv er jeg så heldig å ha et av hvert kjønn til søsken, og jeg hadde lurt veldig på hvordan det hadde vært dersom jeg ikke hadde hatt det. Så jeg føler meg veldig heldig. Og den gleden vil jeg gi barna mine også.

Anonymous poster hash: e9d5c...072

hvorfor skal du stusse over det? Du vil ha flere barn andre vil ha ett. Hvorfor kan du ikke bare godta dwt? Påvirker det deg personlig at noen bare vil ha ett barn?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest supernova_87

det er ikke egoistisk. Folk som sier det er bare fordomsfulle idioter. Reagerer spesielt på at venner kan si sånt. Ekte venner dømmer ikke hverandre

Ja, det er jo det jeg tenker også, at de er fordomsfulle. Er enig med deg. Men jeg forstår fremdeles ikke hvordan det er egoistisk. Det er vel det beste for alle om man får så mange barn som man ønsker, det er jo ikke noe gøy for det barnet man da skaffer seg, fordi man "burde", de vil nok ofte da komme til å føle nettopp dette, at de var bare et tillegg fordi foreldrene måtte ha et barn til for å fylle kvoten sin eller hva søren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest BettyBoop

Ja, det er jo det jeg tenker også, at de er fordomsfulle. Er enig med deg. Men jeg forstår fremdeles ikke hvordan det er egoistisk. Det er vel det beste for alle om man får så mange barn som man ønsker, det er jo ikke noe gøy for det barnet man da skaffer seg, fordi man "burde", de vil nok ofte da komme til å føle nettopp dette, at de var bare et tillegg fordi foreldrene måtte ha et barn til for å fylle kvoten sin eller hva søren.

når det kommer til familieplanlegging er det tydeligvis så mangt som er egoistisk. Ikke skjønner jeg hvorfor.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Badebuksa

Hovedargumentene er:

- Ungen kommer til å bli bortskjemt, og kommer til å ha problemer med det sosiale.

- Jeg fratar ungen å oppleve å få søsken, og det "båndet" søsken får seg imellom.

- Når vi dør vil ungen være alene i verden, om ikke det har fått egen familie.

Jeg holdt på å dø under fødselen. Jeg har ikke blitt frarådet å få flere barn, det skal mye til at det samme skjer på nytt. Men jeg tørr ikke, tar ingen sjanser. Jeg tror det er bedre for barnet mitt å vokse opp med mammaen sin enn alternativet i tilfelle noe skulle skje med meg.

De fleste, f.eks min mor og min søster, vet godt om hva som skjedde. Min mor har likevel ingen forståelse for at jeg ikke vil bli gravid på nytt. Hun bagatelliserer min redsel etter min mening, og spiller på samvittigheten min overfor barnet mitt for å presse meg til å få i alle fall ett barn til. Anonymous poster hash: 12261...b85

Du kan svare med at du ikke fratar ungen noe som helst, derimot har du gitt ungen et liv! Muligheten til å leve. Søsken er ingen garanti for noe som helst, jeg kjenner veldig mange med søsken som misliker eller ikke kommer overens med søsknene sine. Skjønner ikke hvorfor folk tror det er et godt argument at man "fratar ungen søsken", som om søsken alltid er venner, liksom? Dummeste jeg leser..

Og det at "ungen vil være alene i verden om dere dør", alle er egentlig alene. Og har de ikke hørt om venner? Tror de at mennesker uten søsken automatisk ikke får venner? Jeg vet om mange enebarn med en enorm venneflokk... Idiotisk "argument" det også.

Hvis moren din er slik du skriver, vil du kanskje ha godt av å ikke ha noe mer med henne å gjøre - det er tydelig at hun ikke bryr seg noenting om deg og dine følelser. Da snakker man egoisme! *sutre "åå, jeg vil ha et barnebarn tiiil.. "*

Du bestemmer. Alt. Du bestemmer om ungen din skal få søsken eller ikke. Det er kun opp til deg og kjæresten din, ingen andre, ingen argumenter er gode, fordi det er du som bestemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest supernova_87

Hovedargumentene er:

- Ungen kommer til å bli bortskjemt, og kommer til å ha problemer med det sosiale.

- Jeg fratar ungen å oppleve å få søsken, og det "båndet" søsken får seg imellom.

- Når vi dør vil ungen være alene i verden, om ikke det har fått egen familie.

Jeg holdt på å dø under fødselen. Jeg har ikke blitt frarådet å få flere barn, det skal mye til at det samme skjer på nytt. Men jeg tørr ikke, tar ingen sjanser. Jeg tror det er bedre for barnet mitt å vokse opp med mammaen sin enn alternativet i tilfelle noe skulle skje med meg.

De fleste, f.eks min mor og min søster, vet godt om hva som skjedde. Min mor har likevel ingen forståelse for at jeg ikke vil bli gravid på nytt. Hun bagatelliserer min redsel etter min mening, og spiller på samvittigheten min overfor barnet mitt for å presse meg til å få i alle fall ett barn til.

Anonymous poster hash: 12261...b85

Jeg skjønner fremdeles ikke helt hvordan disse tingene er å være egoistisk. Om man ønsker et til barn eller ikke er litt vanskelig å regulere. Man kan vel ikke bare bestemme seg for å ønske noe man i utgangspunktet ikke ønsker? Dersom man til tross for intet ønske om et nytt barn, får enda et, jeg tror ikke det blir så veldig hyggelig for noen.

Jeg skjønner argumentene, og at man kan bli anklaget for å ikke tenke på barnets beste, siden man lar det forbli et enebarn, men synes likevel ikke egoistisk er helt riktig ord.

Forøvrig synes jeg argumentene er dumme. Du kan finne slike argumenter for en hver livssituasjon/familiesituasjon.

- Ungen kommer til å bli bortskjemt, og kommer til å ha problemer med det sosiale.Dette kommer an på oppdragelsen.

- Jeg fratar ungen å oppleve å få søsken, og det "båndet" søsken får seg imellom.Et liv blir ikke nødvendigvis mindre rikt på grunn av dette, kanskje man dessuten former sterkere vennebånd på grunn av det.

- Når vi dør vil ungen være alene i verden, om ikke det har fått egen familie.Vi er alle i bunn og grunn alene, søsken er ingen garanti for dette.

F.eks foreldre med toppjobber, la oss si leger, burde man si at det er egoistisk av de å få unger, fordi mest sannsynlig kommer de til å jobbe mye, være veldig opptatt av jobben, og mangelen på oppmerksomhet vil gjøre barna usikre på nære relasjoner, og vil gjøre at de oppsøker bekrefelse og kontakt steder de ikke burde? Eller f.eks foreldre som ikke selv har foreldre, burde man si at det er egoistisk for de å få unger, fordi ungene vil da gå glipp av å kunne dra til bestefar og bestemor på landet (eller hvorsomhelst), osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal andre legge seg opp i hvor mange barn man vil ha? Et av mange frekke ting folk mener seg berettiget til å mene noe om.

Ja den generelle oppfatningen er at folk skal blande seg opp i dette med barn på alle områder, får du ett barn er det galt, får du seks er det også galt, får du ingen er det toppen av galt. Om all verdens personer du bare så vidt kjenner føler de har rett på å få vite hvorfor om alt noe de ikke har!

Hilsen en som ikke er klar for barn riktig enda og er mektig lei av hint og spørsmål fra fjernt og nært.

Endret av Sala21
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest AquaFina

Her var det kommet inn mange meninger og synspunkter , Takk for svar til de som klarte å holde seg sakelig .

Dere som mener jeg aldri burde få barn siden jeg ønsker meg kun 1 , javel godt det er kun deres mening .

Selv har jeg 3 søsken , er velfig glad i 2 av de , men kunne virkelig klar meg uten h"n ene , det forholdet er så jævelig at det er noe jeg aldri ville unnet mitt barn .

Er jo ingen garanti for at søsken klaffer uansett .

Men er ikke bare det som gjør at jeg ikke vil ha flere barn men det er bare 1 av flere motargumenter .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Runforit

Er enebarn og har aldri savnet søsken. Mannen har en bror og en søster og han har ikke noe spesielt bånd til noen av dem.

Vi ønsker ikke mer enn 1 barn når den tid kommer.

Latterlige mennesker som mener at det er egoistisk å få et barn. Det viktigste er at barnet har foreldre som elsker å ta vare på det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det er egoistisk å bare ville het ett barn, men jeg tror det på mange måter kan være fint for barnet å ha søsken. Jeg har selv en storebror og vi har et fantastisk fint forhold selv nå som vi er litt eldre, og han er en flott støttespiller når jeg trenger noen å prate med. :) Det er selvsagt ingen selvfølge at man får et veldig nært forhold til søsknene i voksen alder, men også i oppveksten synes jeg det var fint å ha en lekekamerat.

Anonymous poster hash: fe14f...89b

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er merkelig å lese at et av argumentene for flere barn skal være å ta seg av oreldre i voksen alder. Det er da ikke derfor man får barn og vitterlig ikke deres ansvar. Ansvaret ligger på foreldrene ift å tenke fremover mtp hva slags hjelp man kunne komme til å trenge samt spare opp slik at den fremtiden er sikret. Visst kan barn hjelpe til om det trengs, men det er da mange mennesker i dette landet som ikke har barn i det hele tatt. Blir de da ikke tatt vare på som eldre? Nei, dette ansvaret ligger ene og alene hos oss selv. Jeg fikk ihvertfall ikke barn som en forsikring for alderdommen og det tror jeg de fleste som er glad i barna sine er enige om.

Anonymous poster hash: 52395...7c4

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Synes ikke det er noe galt i det! Men noe som er typisk for mange som ser for seg ett eller to barn, er at de etter hvert begynner å føle på at de vil ha flere. Synes ikke det er noe galt i det heller.

Det er tåpelig å si at folk ønsker å ha søsken. Enebarn kan ha veldig god kontakt med andre i familien/slekta, barna til venner osv.

Kjenner flere som er mye mer knytta til kusiner, tremenninger eller venner, enn søsknene sine!



Anonymous poster hash: 44662...520
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det overhodet ikke er unormalt, og at det heller ikke er unormalt at du reflekterer over hvorvidt du er unormalt eller ei som tenker sånn :fnise: Hvis du skjønte hva jeg mente nå?

Jeg har tenkt samme tanken selv, og vet ikke om vi egentlig vil komme bedre ut av det med flere barn. Nå er vår bare snart 9 mnd, så det kan jo gå seg til, men hittil har det ikke vært en dans på roser for verken økonomi, ekteskap, bosituasjon, familieforhold, tid til venner etc etc... MYE har gått dukken etter vi fikk baby i hus, og vi ligger alltid på underskudd både når det gjelder energi og økonomi. Jeg er dritsliten, demotivert og ordentlig lei akkurat nå. Ekteskapet er utsultet på romantikk og barnevakt er ikke et tema engang. Så jeg ser overhodet ikke for meg flere akkurat nå. Men... Det kan endre seg.

Det bare passer ikke for alle, og som en god venninne sa: graviditeten eller det første året i barnets liv er IKKE riktig tidspunkt å ta avgjørelsen på om du vil ha flere eller ei, for det er en tid med unntakstilstand.

Nå venter jeg bare på at om 3 mnd skal alt bli som normalt igjen? :rolleyes:

Det kan hende du ombestemmer deg, kan hende ikke. Begge deler er helt normalt og akseptabelt.

Og ang enebarn vs søsken: vi er 3 søsken med "perfekt" aldersforhold mellom oss (i følge "ekspertene") og vi har kranglet hele livet, og til tider hatet hverandre eller overhodet ikke vært på talefot. Det halvåret jeg bodde alene med foreldrene mine (vi flyttet langt, og søsknene mine kom ikke etter før etter 6 mnd pga skole) har vært den beste tiden for meg, da jeg i praksis var enebarn. 6 dramafrie måneder med en mamma som endelig hadde tid til meg.

Just sayin....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 6 søsken og har bare kontakt med 2 av dem. Jeg har ett barn og slik skal det forbli.



Anonymous poster hash: 4c1b6...b8f
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, dere er ikke dårlige foreldre - og ingen bør legge seg oppi hvor mange barn folk velger å ha.

MEN, jeg kunne aldri tenkt meg å ha bare et barn. De enebarna jeg kjenner til er blitt noen svært spesielle mennesker. De blir ikke nødvendigvis bortskjemte - det kommer helt an på foreldrenes oppdragelse, men de blir lett spesielle fordi de ikke lærer seg å ta hensyn til andre mennesker og tåler svært dårlig kritikk.

Og når man har gått gjennom sykdom og død hos foreldre så lærer man å sette enda mer pris på sine søsken. Det å være flere til å dele på pleie og omsorg har vært godt.

Jeg er bare halvt enebarn, men blir litt fornærmet av det du skriver her. Jeg har masse venner, og tar vare på folk rundt meg. Og hensyn til andre mennesker? Det lærte mamma meg.

Pleie og omsorg av foreldre? Det fikser vel eldrehjemmet når den tid kommer? Jeg har 2 halvsøsken men kan ikke si vi er så close.

Anonymous poster hash: bbc0e...ebb

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...