Vil ha kjæreste, men har ikke tid egentlig!?

[AnonymBruker]

I løpet av mine 4 år som singel har jeg hatt mine erfaringer med dere damer. En ting som jeg har undret veldig på er følgende; Dere vil ha kjæreste, men virker ikke ha tid sånn egentlig. 
Mange har fullt opp med jobb, å være alenemor, studier, hobbyer, trening osv osv.. Så det vanskelige her er å få tid til en potensiell mann, en må kanskje velge bort noe annet til fordel for dating/kjærestebiten. Det blir vanskelig å prioritere på en måte?

Flere har ønsket å bli bedre kjent med meg(og motsatt), men de har nesten ikke tid sånn egentlig..  Så mener de at vi skal møtes tja kanskje om ett par uker eller kanskje tre uker for de har "ikke tid" før. 

Jeg mener at er en interessert nok så klarer en å prioritere å møtes. Det handler om prioriteringer?!

Og til slutt, hvorfor lage profil på nettdatingsider når en egentlig ikke har tid til å date? 

Jeg har hatt mange hyggelige både første og andre dater osv, men det når det går uker i mellom en møtes så dør det litt ut av seg selv.

Dette er noe å tenke over.

M36

Anonymous poster hash: 01b4d...a15

[Teethgrinding]

Det er jo litt sånn det er å være singel. Man fyller opp dagene med alt mulig rart for å få tiden til å gå. Pilates, ny sykkel, mye overtid, ringer rundt til alle venner og fikser og ordner. Innerst ikke savner man likevel en kjæreste, men det betyr jo ikke at nødvendigvis er et ferdig hull i timeplanen til vedkommende. Når man først får seg kjæreste er det mange som sliter med å justere om.

Kanskje er det litt slik at single busy-people burde være mer bevisst over hva de selv kan tilby av overskudd og tid før de sitter der på andre date og stresser med klokka?

[DelvisPresley]

Er alt for mye stress i samfunnet om dagen. Folk har ikke tid til å være kjærester. Ikke rart det blir skilsmisser, samlivsbrudd og mange alenemødre i våres tid.

[AnonymBruker]

Hei M36, min første tanke er at jøss her klager en mann på det som stort sett kvinner klager på.
Menn vil alltid ha mere tid med kameratene sine, til fotballkamp, til alenetid osv enn hva kvinner i forhold vil ha, kvinner vil stort sett være sammen hele tiden eller så mye som mulig.
I en datingfase skjønner jeg at ikke alle har tid, men er helt enig med deg om at er man interessert nok så lager man tid, ihvertfall innenfor en måneds-periode, men om man har noen hektiske jobbuker, eller følger et intensivt treningsprogram som krever punktlig trening, eller har meldt seg på et malekurs eller dansekurs for å få alenetiden sin til å gå fortere, så forstår jeg at det kan ta flere uker før man har ordentlig tid til å møtes. Den lille tiden man har må man få bruke på seg selv, eller på andre ting som også må gjøres som foreksempel husvask og vedlikehold, eller med venner. I dag så presterer man så mye på jobb og ellers i samfunnet, og dating er jo også et prestasjonspress, og det er ikke alltid man har overskudd til det rett og slett.
At man registrerer seg på datingsider må jo få være lov. Kanskje man hadde masse tid og energi til dating når man registrerte seg, men bare har havnet i en stressende fase i livet akuratt nå?
Vær tolmodig du også, ikke føl deg underprioritert om det går noen uker, men ikke sløs bort tid på noen som gang på gang, måned etter måned, ikke får "tid" til å møte deg. Da er det ikke nødvendigvis lenger situasjonen, men prioriteringen.

Anonymous poster hash: 27dd6...27f

[guttemann]

For å være ærlig synes jeg det å være så travel at man ikke har en ledig hverdsgsettermiddag eller lunsjtid i helgen i løpet av en normal uke er lite attraktivt. En ting er å ha det ekstraordinært travel på jobb en periode, men fyller man opp hvert ledige minutt av hver dag med avtaler eller gjøremål som ikke kan flyttes på, så tenker jeg fort at man ikke er i stand til å fungere alene, og er helt avhengig av at noe skjer hele tiden.

Har man barn blir det jo noe annet, da kan man jo ikke bruke den ledige tiden til å dra med seg barnet på date akkurat. Men de som må være op noe eller gjøre noe absolutt hele tiden, de blir jeg litt stresset av.

[AnonymBruker]

Ja, er vel derfor jeg for tiden ikke prøver å få meg kjæreste en gang. All min våkne tid går til masteroppgaven jeg skriver så hadde aldri i verden hatt tid til en kjæreste og enda mindre tid til å faktisk bli kjent med noen.

Anonymous poster hash: d876e...2ba

[AnonymBruker]

Jeg jobber ikke i en typisk 8-16-jobb. Derfor kan det gått gå et par uker uten at jeg faktisk har tid til å møte noen som har en slik jobb. Når de jobber, har jeg fri og motsatt. Jeg vil gjerne ha en kjæreste, men da må det jo være en som "passer inn" i min timeplan. 

 

Jeg informerer forøvrig tidlig om hvordan livet mitt er lagt opp, så får det være opp til den andre parten å vurdere om det er greit for dem. 

Anonymous poster hash: af611...518

[Ananas.]

Jeg hadde lett tilpasset timeplanen til en jeg tror/vet er verdt tiden, selv om den er stappfull. Men å tilpasse til en som "kanskje muligens kan være interessant", gjør jeg svært sjeldent. Selvfølgelig kan det bety at jeg går glipp av bra menn, men samtidig så er jeg ikke interessert i å bruke en hel masse tid på å date, når tiden kunne vært brukt bedre til andre ting. Jeg synes ærlig talt ikke det er problematisk å legge et møte med en "fremmed" et par uker frem i tid, så lenge man er villig til å prioritere personen senere dersom dette første møtet skulle gå bra. Klarer man ikke å vente to uker, så kan man vende på det også til å "ikke være interessert nok". 

 

Jeg er kanskje litt utenfor målgruppen, da jeg hverken nettdater eller driver med aktiv leting (trives godt som singel, men hadde ikke sagt nei til en interessant person heller), men tenkte kanskje perspektivet mitt kan forklare noe allikevel. Men hvis man er av typen som har veldig lyst på kjæreste, så burde man kanskje tenke på å ha ledig tid til å ta en date med jevne mellomrom.

[Inwe]

Jeg tilpasser sjelden timeplanen med en gang, da jeg ikke er interessert nok før jeg blir kjent med personen. Når jeg blir interessert er det derimot mye som kan flyttes på.

[AnonymBruker]

For å være ærlig synes jeg det å være så travel at man ikke har en ledig hverdsgsettermiddag eller lunsjtid i helgen i løpet av en normal uke er lite attraktivt. En ting er å ha det ekstraordinært travel på jobb en periode, men fyller man opp hvert ledige minutt av hver dag med avtaler eller gjøremål som ikke kan flyttes på, så tenker jeg fort at man ikke er i stand til å fungere alene, og er helt avhengig av at noe skjer hele tiden.

Har man barn blir det jo noe annet, da kan man jo ikke bruke den ledige tiden til å dra med seg barnet på date akkurat. Men de som må være op noe eller gjøre noe absolutt hele tiden, de blir jeg litt stresset av.

Hva med noen som studerer OG jobber, eller foreksempel sliter med en sykdom som gjør at de ikke kan være aktive mer enn et par ganger i uka? Og de par gangene må gå med til viktige ting som å handle mat osv, og kanskje man den ene uka greier å handle inn for tre uker, slik at man den tredje uka kan bruke sin aktive dag på å møte en mann? Altså, seriøst, vanligvis er det kvinner som sutrer over hvor lite tid mannen bruker med henne,og mannen blir lei av maset og sier han må ha den tida til egne aktiviteter,  men så fort en kvinne ikke har tid så er det egoistisk og jævlig. Where's the sense dudes? Tid er en illusjon uansett. Alles timeplaner matcher ikke med hverandre og det er ikke noe personlig mot noen om man ikke får tid! De aller fleste er såpass voksne at de sier rett ut at de ikke er interessert, om de ikke er det, og hvis de sier de ikke har tid så har de faktisk bare ikke tid, og det er ikke noe galt eller frekt i det.

Anonymous poster hash: 27dd6...27f

[guttemann]

Hva med noen som studerer OG jobber, eller foreksempel sliter med en sykdom som gjør at de ikke kan være aktive mer enn et par ganger i uka? Og de par gangene må gå med til viktige ting som å handle mat osv, og kanskje man den ene uka greier å handle inn for tre uker, slik at man den tredje uka kan bruke sin aktive dag på å møte en mann? Altså, seriøst, vanligvis er det kvinner som sutrer over hvor lite tid mannen bruker med henne,og mannen blir lei av maset og sier han må ha den tida til egne aktiviteter, men så fort en kvinne ikke har tid så er det egoistisk og jævlig. Where's the sense dudes? Tid er en illusjon uansett. Alles timeplaner matcher ikke med hverandre og det er ikke noe personlig mot noen om man ikke får tid! De aller fleste er såpass voksne at de sier rett ut at de ikke er interessert, om de ikke er det, og hvis de sier de ikke har tid så har de faktisk bare ikke tid, og det er ikke noe galt eller frekt i det.

Anonymous poster hash: 27dd6...27f

Nå har jeg vel ikke nevnt noe om sykdom, eller utelukket at noen kan ha det veldig travelt med både jobb og studier (eller barn, som jeg nevner spesielt). Ta en chill pill. Alt jeg sier er at det er slitdomt med folk som må gjøre noe og ha en aktivitet hvert eneste minutt.

[AnonymBruker]

Nå har jeg vel ikke nevnt noe om sykdom, eller utelukket at noen kan ha det veldig travelt med både jobb og studier (eller barn, som jeg nevner spesielt). Ta en chill pill. Alt jeg sier er at det er slitdomt med folk som må gjøre noe og ha en aktivitet hvert eneste minutt.

Men du sier at det er lite attraktivt å ikke ha tid. Du vet jo ikke noe om hva disse bruker tiden sin på, ja det er helt klart slitsomt med de som MÅ ha noe å gjøre til enhver tid, farte hit og dit osv , men de fleste bruker også tid på å slappe av, alene tid. Hvis jeg har en vanskelig uke eller måned, så vil jeg ha mine "ledige timer" til å slappe av for meg selv, ligge på sofaen å gjøre ingenting hele helga med telefonen avslått, eller kanskje ta noen chille-øl i parken med nære venner , ikke på å dra på date å prestere i enda en "aktivitet".

Anonymous poster hash: 27dd6...27f