Gir jeg opp for lett?

[AnonymBruker]

For å avslutte morgenspammen av Kvinneguiden kan jeg da nevne en jente i nyere tid hvor jeg gav opp. Dette var en jente jeg matchet med like før jeg slettet Tinder. Veldig søt og definitivt en jeg kunne tenke meg å møte. Vi fikk veldig god kontakt følte jeg og unngikk det klassiske jobbintervjuet over tekst. En god og flørtende tone og hun skrev lange meldinger tilbake.

 

Jeg foreslo å møtes ganske raskt som jeg ofte gjør, men merket at hun var noe nølende. Hun hadde alltid et eller annet hun skulle, men foreslo alltid at vi kunne ta det senere. Et godt tegn. Vi hadde flere nesten-avtaler og hun svarte alltid på melding. Jeg fikk følelsen av at hun kanskje var litt nervøs for å faktisk treffes og kanskje ikke hadde så mye erfaring med slikt.

 

Det endte med at hun kom med et løst forslag om å møtes ute på byen en dag. Da tenkte jeg at enten har hun ikke spesielt lyst å møte meg eller så er hun faktisk nervøs for å møtes edru.

 

Det hele bare døde ut og jeg slettet både Tinder og nummeret hennes. Orker ikke leke katt-og-mus med en jente som til nå ikke har vist seg å fortjene slik oppmerksomhet. Jeg er ganske sikker på at jeg kunne fått til et møte om jeg ville, men jeg "gav opp".

Det der hørtes nesten ut som om du skriver om meg, men nå skal jeg ikke bli helt paranoid. Er vel flere som har lignende historier. Av ren nysgjerrighet: Hvor holder du, eventuelt henne til?

Anonymous poster hash: 016d9...276

[AnonymBruker]

Det der hørtes nesten ut som om du skriver om meg, men nå skal jeg ikke bli helt paranoid. Er vel flere som har lignende historier. Av ren nysgjerrighet: Hvor holder du, eventuelt henne til? Anonymous poster hash: 016d9...276

Hva er din versjon av historien da?

Anonymous poster hash: 5c9bd...fea

[AnonymBruker]

Hva er din versjon av historien da?

Anonymous poster hash: 5c9bd...fea

Er sikkert ikke meg uansett, er nok bare lettere paranoid. Men jeg skulle allikevel gjerne fått svar på hvor den jenta er fra eller alder eller noe? Så jeg kan avkrefte at det er meg.

Kan såklart komme med min versjon av historien hvis ikke. Er vel festlig å få jentas perspektiv på situasjonen.

Anonymous poster hash: 016d9...276

[Gjest Juan]

 

Er sikkert ikke meg uansett, er nok bare lettere paranoid. Men jeg skulle allikevel gjerne fått svar på hvor den jenta er fra eller alder eller noe? Så jeg kan avkrefte at det er meg.

Kan såklart komme med min versjon av historien hvis ikke. Er vel festlig å få jentas perspektiv på situasjonen.

Anonymous poster hash: 016d9...276

 

 

Hva med å komme med ditt perspektiv på situasjonen først? Om ikke er jeg redd det blir stille fra din kant i ettertid.

 

Selv er jeg rimelig usjenert, så jeg har ingen problemer med å komme med hva det skulle være av detaljer. Jeg kan presisere at det ikke er noe galt med denne eller andre jenter jeg har skrevet om i tråden. Det er bare at jeg lett gir opp når det gjelder forholdsvis ukjente jenter som jeg enda ikke er knyttet til.

[AnonymBruker]

Hva med å komme med ditt perspektiv på situasjonen først? Om ikke er jeg redd det blir stille fra din kant i ettertid.

 

Selv er jeg rimelig usjenert, så jeg har ingen problemer med å komme med hva det skulle være av detaljer. Jeg kan presisere at det ikke er noe galt med denne eller andre jenter jeg har skrevet om i tråden. Det er bare at jeg lett gir opp når det gjelder forholdsvis ukjente jenter som jeg enda ikke er knyttet til.

Ok. Som sagt er nok ikke dette meg uansett, men kom gjerne med noe detaljer om jenta eller deg så jeg kan avkrefte det for min egen del.

 

Dette var en jente jeg matchet med like før jeg slettet Tinder. Veldig søt og definitivt en jeg kunne tenke meg å møte. Vi fikk veldig god kontakt følte jeg og unngikk det klassiske jobbintervjuet over tekst. En god og flørtende tone og hun skrev lange meldinger tilbake.

 

Her er vel min side av saken helt lik. Matchet med en mann på tinder, og er også rimelig sikker på at han slettet seg derfra i etterkant ettersom min tinder har vært "på" og "av". Så om han ikke var slettet hadde han sannsynligvis kommet opp på nytt. (dette kan jeg såklart ikke vite.)

Uansett, tonen var vel som du beskriver, flørtende og uanstrengt, uten noe form for "avhør" eller jobbintervjutendenser Så jeg tenkte vel at dette var en type jeg kanskje kunne ha kjemi med.

 

Jeg foreslo å møtes ganske raskt som jeg ofte gjør, men merket at hun var noe nølende. Hun hadde alltid et eller annet hun skulle, men foreslo alltid at vi kunne ta det senere. Et godt tegn. Vi hadde flere nesten-avtaler og hun svarte alltid på melding. Jeg fikk følelsen av at hun kanskje var litt nervøs for å faktisk treffes og kanskje ikke hadde så mye erfaring med slikt.

 

Her var det vel også slik som du beskriver. Han foreslo å møtes veldig tidlig, og jeg var positiv til det - men var veldig vag på avtalene og hvis jeg ikke husker helt feil så "flyttet" jeg ofte på avtalene ettersom jeg hadde andre ting jeg måtte gjøre.

I denne perioden så var jeg faktisk ganske travel, og hadde mye planer (i tillegg til endel andre ting som gjorde at det ikke passet så bra å treffe noen.). Så dette var helt ærlig.

 

Men, hadde jeg virkelig gått inn for å få tid til han, så hadde jeg fått til dette, men av en eller annen grunn så fikk jeg inntrykk av at han traff så mange på den måten at jeg mistet litt interessen hver gang det faktisk ble reelt å kunne møtes. I tillegg til at jeg faktisk ble litt nervøs - og det er ganske uvanlig til meg å være.

 

Jeg er vandt til å ha menn som er interessert i meg, men jeg er ikke vandt til å møte dem i den type settinger som tinder etc. Tinder brukte jeg hovedsaklig som tidsfordriv så det at det kom noen der jeg i det hele tatt vurderte å møte var egentlig uventet.

Uansett, så var jeg vel litt fram og tilbake, og etter at jeg hadde avlyst/flyttet på avtaler. Så angret jeg meg som regel igjen og viste interesse for å treffes. Var vel redd for å gå glipp av en fyr som potensielt kunne være noe, samtidig som jeg følte at det var litt poengløst og antok vel egentlig at han var litt useriøs. Selv om jeg kanskje heller hadde framstilt meg selv som useriøs. Så her holdt jeg på som en vinglepetter som ikke klarte å bestemme meg.

 

 

Det hele bare døde ut og jeg slettet både Tinder og nummeret hennes. Orker ikke leke katt-og-mus med en jente som til nå ikke har vist seg å fortjene slik oppmerksomhet. Jeg er ganske sikker på at jeg kunne fått til et møte om jeg ville, men jeg "gav opp"

 

Det kunne du nok, men det var nok ikke deg:)

Din tur!

 

Anonymous poster hash: 016d9...276

[Gjest Juan]

 

Det kunne du nok, men det var nok ikke deg:)

Din tur!

 

Anonymous poster hash: 016d9...276

 

Sikker?

 

Jeg bor i Oslo og fornavnet ditt begynner på H.

[AnonymBruker]

Etter å ha lest tråden syns jeg ikke det virker som du gir opp for lett. Syns det har blitt gjort en del gode poenger her, at man ikke kan være for pågående og at jenter ofte trenger mer tid. 

Nå vet jeg ikke om du spør om dette med å date noen over tid, eller om det er mest det å få til første møtet i det hele tatt, men jeg har nettdatet en del dette året, og høstet litt erfaringer. Den eneste gangen jeg tok initativet til å møte en gutt over Tinder, var han nok ikke så interessert. De andre gangene har det stort sett vært jeg som har avvist. 

De gangene gutter har spurt om å møte meg og jeg har sagt nei har det stort sett vært fordi han har virket helt freaky. Har jeg god (meldings)kjemi med noen vil jeg møte dem, så enkelt er det.

De gangene jeg har avvist etter å ha møtt en person har jeg nok ikke følt at jeg ble så veldig kjent med personen gjennom datene, eller tiltrekningen har manglet. Jeg er kresen, det kan jeg lett innrømme, og jeg vil heller bruke mye tid på å date flere enn å legge alt i en person tidlig. Kanskje er det feil taktikk, men for meg er det så mye som skal klaffe for at jeg blir engasjert i en person, og ved å date flere syns jeg at det er lettere å se hvem som har potensiale for et forhold. 

 

Kan også dele litt fra mine venninner som jeg vet har HØY terskel for å møte noen: for de fleste av dem ville det vært essensielt at gutten brukte lang tid på å skrive fine meldinger til henne. De ville neppe møtt noen de hadde chattet med i ca 15 min, som jeg har gjort flere ganger. Jenter er forskjellige!

Anonymous poster hash: 9947a...ba0

[AnonymBruker]

Sikker?

 

Jeg bor i Oslo og fornavnet ditt begynner på H.

Veldig sikker, han bor ikke i Oslo:)

Anonymous poster hash: 016d9...276

[AnonymBruker]

Sikker?

 

Jeg bor i Oslo og fornavnet ditt begynner på H.

Nå har jeg lest nedover denne tråden. Syntes det ble ganske interessant når du og denne jenta her forteller sin versjon av en historie. Det fikk meg til å tenke på om jeg kanskje også gir opp for lett.

 

Selv er jeg en mann i slutten av tyveårene, og har som regel droppet å ta mer kontakt i tilfeller som du beskriver med denne jenta. Jeg har gått utifra at hun ikke er spesielt interessert, men etter å ha lest hennes versjon så tror jeg faktisk at jeg skal være mer frampå.

Så jeg har et spørsmål til deg som skrev fra jentas ståsted. Hvis jeg som mann er mer frampå i en slik situasjon du beskriver, hadde du da møtt meg? Hvordan kunne jeg gått frem for å møte deg uten å skremme deg bort, eller framstå som masete/desperat?

M29

 

 

Anonymous poster hash: 016d9...276

[Gjest Juan]

 

Nå har jeg lest nedover denne tråden. Syntes det ble ganske interessant når du og denne jenta her forteller sin versjon av en historie. Det fikk meg til å tenke på om jeg kanskje også gir opp for lett.

 

Ja, det var interessant å høre og illustrerer nettopp poenget mitt i denne tråden. Jeg vet selv også av egen erfaring at det kan lønne seg å ikke gi seg for tidlig.

 

Kvinner kan nøle av ulike grunner. Kanskje synes hun du virker bra, men har også en annen hun liker og kanskje alt har vært på date med. Kanskje er hun nervøs. Kanskje tror hun du kun er interessert i en ting. Og så videre...

 

Så jeg har et spørsmål til deg som skrev fra jentas ståsted. Hvis jeg som mann er mer frampå i en slik situasjon du beskriver, hadde du da møtt meg? Hvordan kunne jeg gått frem for å møte deg uten å skremme deg bort, eller framstå som masete/desperat?

 

Du kan jo se hva jeg gjorde med brusjenta...

 

Det var minst to meldinger hvor hun ikke svarte overhodet, men jeg ble aldri sutrete eller aggressiv. Jeg oppførte meg bare som om hun var et merkelig vesen og fortsatte på som om hun aldri hadde avvist meg i utgangspunktet.

 

Du viser veldig mye bra som en mann om du kan oppføre deg slik, da mange menn blir både aggressive og truende om ting ikke går på skinner. Blir de avvist kan de fort finne på å komme med skjellsord og annet piss, som selvsagt ikke er noe annet enn utløp for deres frustrasjon. Og det kan jo være forståelig, men man kommer ingen vei med det.

[Gjest Juan]

Etter å ha lest tråden syns jeg ikke det virker som du gir opp for lett. Syns det har blitt gjort en del gode poenger her, at man ikke kan være for pågående og at jenter ofte trenger mer tid. 

Nå vet jeg ikke om du spør om dette med å date noen over tid, eller om det er mest det å få til første møtet i det hele tatt, men jeg har nettdatet en del dette året, og høstet litt erfaringer. Den eneste gangen jeg tok initativet til å møte en gutt over Tinder, var han nok ikke så interessert. De andre gangene har det stort sett vært jeg som har avvist. 

 

Jeg må bare understreke at dette er ikke en hva-er-galt-med-meg tråd. Jeg møtte over 10 jenter den perioden jeg hadde Tinder og har 'datet' langt flere jenter utover det som jeg har møtt på byturer og i hverdagen de siste par årene.

 

Samtidig er det en god del jenter jeg har latt gli ut av fingrene fordi jeg har gitt meg tidlig og jeg lurer jo på om dette er jenter jeg kanskje kunne ha fått om jeg ville. Men kanskje innså jeg innerst inne at de ikke var det jeg lette etter ettersom jeg gav opp.

 

Vet da faen...

 

Ønsker vel egentlig bare å høre litt generelle betraktninger rundt temaet og om det ofte er slik at jenter trenger litt mer tid for å bestemme seg, noe jeg har inntrykk av at er tilfelle.

 

Kan også dele litt fra mine venninner som jeg vet har HØY terskel for å møte noen: for de fleste av dem ville det vært essensielt at gutten brukte lang tid på å skrive fine meldinger til henne. De ville neppe møtt noen de hadde chattet med i ca 15 min, som jeg har gjort flere ganger. Jenter er forskjellige!

 

 

Der kan du se. Jeg er mer som deg. Synes det er forferdelig kjedelig å chatte med noen og foretrekker å bli kjent med et annet menneske i levende live.

[AnonymBruker]

Jeg må bare understreke at dette er ikke en hva-er-galt-med-meg tråd. Jeg møtte over 10 jenter den perioden jeg hadde Tinder og har 'datet' langt flere jenter utover det som jeg har møtt på byturer og i hverdagen de siste par årene.

 

Samtidig er det en god del jenter jeg har latt gli ut av fingrene fordi jeg har gitt meg tidlig og jeg lurer jo på om dette er jenter jeg kanskje kunne ha fått om jeg ville. Men kanskje innså jeg innerst inne at de ikke var det jeg lette etter ettersom jeg gav opp.

 

 

Hva skal du med alle disse jentene?

Anonymous poster hash: 16941...01d

[AnonymBruker]

Ja, det var interessant å høre og illustrerer nettopp poenget mitt i denne tråden. Jeg vet selv også av egen erfaring at det kan lønne seg å ikke gi seg for tidlig.

 

Kvinner kan nøle av ulike grunner. Kanskje synes hun du virker bra, men har også en annen hun liker og kanskje alt har vært på date med. Kanskje er hun nervøs. Kanskje tror hun du kun er interessert i en ting. Og så videre...

 

 

Du kan jo se hva jeg gjorde med brusjenta...

 

Det var minst to meldinger hvor hun ikke svarte overhodet, men jeg ble aldri sutrete eller aggressiv. Jeg oppførte meg bare som om hun var et merkelig vesen og fortsatte på som om hun aldri hadde avvist meg i utgangspunktet.

 

Du viser veldig mye bra som en mann om du kan oppføre deg slik, da mange menn blir både aggressive og truende om ting ikke går på skinner. Blir de avvist kan de fort finne på å komme med skjellsord og annet piss, som selvsagt ikke er noe annet enn utløp for deres frustrasjon. Og det kan jo være forståelig, men man kommer ingen vei med det.

Jeg er heller aldri sutrete eller aggressiv. Har alltid oppført meg bra ved avvisninger, men jeg har nok hatt en tendens til å gi opp litt for tidlig med jenter jeg tenker kanskje egentlig var verdt å treffe. Jeg tror dermed jeg skal benytte meg av en ny strategi framover, der jeg ikke gir opp selv når de virker nølende.

Hva skjedde med den jenta du ga opp sist da? brøt dere bare av kontakten, eller avviste du henne eller hun deg?

Er fremdeles også interessert i å høre jentas svar på hvordan jeg kan gå frem for å ikke virke masete eller skremme henne bort?

Mvh. M29

Anonymous poster hash: 016d9...276

[Gjest Juan]

 

Hva skal du med alle disse jentene?

 

 

Hva mener du?

 

Jeg ønsker kun en.

 

Jeg er heller aldri sutrete eller aggressiv. Har alltid oppført meg bra ved avvisninger, men jeg har nok hatt en tendens til å gi opp litt for tidlig med jenter jeg tenker kanskje egentlig var verdt å treffe. Jeg tror dermed jeg skal benytte meg av en ny strategi framover, der jeg ikke gir opp selv når de virker nølende.

 

 

Lurt.

 

Hva skjedde med den jenta du ga opp sist da? brøt dere bare av kontakten, eller avviste du henne eller hun deg?

 

 

Det døde litt ut, men jeg sendte henne en melding og lurte på om hun var ute på byen den dagen hun hadde foreslått vi kunne møtes. Fikk raskt et forholdsvis kort svar. Parerte med å invitere henne hjem til nachspiel på meg (noe vi hadde vitset om tidligere).

 

Kanskje ikke et sjakktrekk, men jeg gav vel faen på det tidspunktet. Fikk aldri svar og gav ytterligere faen videre.

[AnonymBruker]

 

Nå har jeg lest nedover denne tråden. Syntes det ble ganske interessant når du og denne jenta her forteller sin versjon av en historie. Det fikk meg til å tenke på om jeg kanskje også gir opp for lett.

 

Selv er jeg en mann i slutten av tyveårene, og har som regel droppet å ta mer kontakt i tilfeller som du beskriver med denne jenta. Jeg har gått utifra at hun ikke er spesielt interessert, men etter å ha lest hennes versjon så tror jeg faktisk at jeg skal være mer frampå.

Så jeg har et spørsmål til deg som skrev fra jentas ståsted. Hvis jeg som mann er mer frampå i en slik situasjon du beskriver, hadde du da møtt meg? Hvordan kunne jeg gått frem for å møte deg uten å skremme deg bort, eller framstå som masete/desperat?

M29

 

 

Anonymous poster hash: 016d9...276

 

Hei du,

Det var jeg som svarte på historien hans fra jentas perspektiv over. Denne historien dreide seg nok ikke om meg, selv om den var tilsynelatende lik. Jeg har verken fornavn på H, og personen jeg skrev om var ikke fra Oslo.

Men jeg kan vel alltids svare deg uansett?

Jeg tror det kommer litt ann på hva årsaken til at jenta skyver på avtalen er.

Hvis hun virker interessert i å fortsette samtale med deg, etter at hun har flyttet/avlyst en avtale. Så kan det hele bunne i nervøsitet. Hvis dette er tilfellet, og du fremdeles vil møte henne så tror jeg du rett og slett må fortsette å opprettholde kontakt med henne, men kanskje vente litt med å lage en ny avtale.

Jeg tror også det er en god idè at du ikke avtaler langt fram i tid, men heller spør litt mer spontant så hun ikke ombestemmer seg når dagen nærmer seg: "Hei, har du ledig tid i morgen? Hadde vært koselig å sagt hei:)"

I tillegg tror jeg det er viktig at du prøver å dysse det hele ned. Lag det så lite formelt og "stort" som overhode mulig. Ikke lag det til en helaften som må planlegges og styres med, hold det til: "Vi kan bare gå en tur", eller noe annet som ikke legger press på hele situasjonen. Med andre ord ikke gjør det til en stor greie.

Hvis hun derimot ikke virker interessert i å snakke med deg etter at du har foreslått gjentatte møter. (at hun svarer kort, ikke stiller spørsmål tilbake, ikke foreslår å møtes ved en annen anledning) Så tror jeg at jeg ville droppet å prøve å invitere til nye ting. Da kan det hende hun treffer en annen, eller ikke har lyst til å treffe deg allikevel. Da får det i så fall være opp til henne å komme med et forslag til ny avtale.

Håper det gå deg svar på noe.

Anonymous poster hash: 016d9...276