Kunne dere datet en med aspergers?

[Yme]

Det kalles "confirmation bias" og er utbredt blant mennesker. https://en.m.wikipedia.org/wiki/Confirmation_bias

Det er jo litt artig at denne ABen ser ut til å ha en del konfirmasjonsbias selv

Det er et helt normalt, menneskelig trekk. Noen har det mer enn andre, men det er, som du sier, på ingen måter et symptom på aspergers.

[Sannerlig]

Det er jo litt artig at denne ABen ser ut til å ha en del konfirmasjonsbias selv

Det er et helt normalt, menneskelig trekk. Noen har det mer enn andre, men det er, som du sier, på ingen måter et symptom på aspergers.

Har noen jenter du har datet reagert på at du har aspergers, Yme?

 

Eller bare tar du dem med storm med den muskuløse kroppen din

[Okapi]

Altså, stridseplet her er hvorvidt folk med AS er i mindre grad enn andre i yrkesaktivitet. Alle kilder (gode og dårlige) som folk har vist til her sier ja. Winza sier konsekvent nei, uten å utdype videre. At organisasjoner som den som omtales i artikkelen i det hele tatt eksisterer kan jo være et tegn i seg selv.

Anekdotisk kjenner jeg minst fem med aspergers, og ingen av dem er i jobb. Både erfaringsmessig og i litteraturen trekkes dette med sosialt samspill frem som en utfordring ved aspergers, og for noen sider siden foreslo jeg at dette muligens kan gi uheldig utslag i intervjusituasjonen, uten at det sier noe om vedkommendes evne til å utføre et arbeid.

[Gjest Jacklost]

Altså, stridseplet her er hvorvidt folk med AS er i mindre grad enn andre i yrkesaktivitet. Alle kilder (gode og dårlige) som folk har vist til her sier ja. Winza sier konsekvent nei, uten å utdype videre. At organisasjoner som den som omtales i artikkelen i det hele tatt eksisterer kan jo være et tegn i seg selv.

Anekdotisk kjenner jeg minst fem med aspergers, og ingen av dem er i jobb. Både erfaringsmessig og i litteraturen trekkes dette med sosialt samspill frem som en utfordring ved aspergers, og for noen sider siden foreslo jeg at dette muligens kan gi uheldig utslag i intervjusituasjonen, uten at det sier noe om vedkommendes evne til å utføre et arbeid.

Jeg sier konsikvent nei? Hva med å drite i å angripe brukere hele tiden og faktisk holde deg til saken? Det eneste du gjør her er å være nedsettendes mot meg, da trenger du ikke å være i tråden min heller...

[Okapi]

Jeg sier konsikvent nei? Hva med å drite i å angripe brukere hele tiden og faktisk holde deg til saken? Det eneste du gjør her er å være nedsettendes mot meg, da trenger du ikke å være i tråden min heller...

Å komme til bunns i hva folk mener og hvorfor de mener det er ikke å angripe noen. Mange her har påpekt at folk med aspergers sjeldnere enn andre er i arbeid. Nøyaktig hvordan tallene ser ut er vanskelig å si, siden kildene spriker, men at tallet er høyt er det vel ganske bred enighet om.

Og nei, før du kontrer med dem, hvorvidt noen er i arbeid eller ikke sier ingenting om hvor ålreite og verdifulle de er som mennesker, men dersom en gruppe "utmerker seg" kan det tyde på at de har enkelte utfordringer man må ta tak i. Selv har jeg crohns sykdom, og vet at min gruppe er underrepresentert i arbeidslivet. Det hjelper verken meg eller andre å nekte for at dette er tilfelle, da blir jo tilrettelegging i praksis umulig.

[Yme]

Har noen jenter du har datet reagert på at du har aspergers, Yme?

 

Eller bare tar du dem med storm med den muskuløse kroppen din

Jeg er alt for avslappa til å ta folk med storm, så sånt driver jeg ikke med.

Den eneste reaksjonen jeg får, er at de ikke helt tror på at jeg har aspergers.

[Blokkfløyte]

Jeg er alt for avslappa til å ta folk med storm, så sånt driver jeg ikke med.Den eneste reaksjonen jeg får, er at de ikke helt tror på at jeg har aspergers.

Da kan du jo UMULIG ha aspergers:-)

[Blokkfløyte]

Å komme til bunns i hva folk mener og hvorfor de mener det er ikke å angripe noen. Mange her har påpekt at folk med aspergers sjeldnere enn andre er i arbeid. Nøyaktig hvordan tallene ser ut er vanskelig å si, siden kildene spriker, men at tallet er høyt er det vel ganske bred enighet om.

Og nei, før du kontrer med dem, hvorvidt noen er i arbeid eller ikke sier ingenting om hvor ålreite og verdifulle de er som mennesker, men dersom en gruppe "utmerker seg" kan det tyde på at de har enkelte utfordringer man må ta tak i. Selv har jeg crohns sykdom, og vet at min gruppe er underrepresentert i arbeidslivet. Det hjelper verken meg eller andre å nekte for at dette er tilfelle, da blir jo tilrettelegging i praksis umulig.

Dette er jeg enig i, det er ingen grunn til å fornekte at mange ikke er i arbeid. Men det kan være greit å skjønne at det i en god del tilfeller skyldes slike ting som depresjon og angst, noe som også fins hos vanlige folk. Poenget når det gjelder å stå utenfor arbeidslivet, er jo ikke at ASere ikke ofte står utenfor, men at de ikke nødvendigvis står utenfor.

Det fins et par stemmer her inne som er ganske agressive når de legger fra de negative sidene med AS, som fremprovoserer en viss type svar og som tyner det i det lengste. Det er ganske usympatisk, men først pg fremst synes jeg de representerer kunnskapsløshet og et veldig snevert syn på AS.

[Okapi]

Selvfølgelig kan det være andre årsaker til at de ikke er i arbeid, men dersom aspergers ikke var en faktor ville man funnet tilsvarende tall med dem som med mennesker som ikke har diagnosen.

Ellers har du helt rett i at enkelte smører ganske tjukt på, men det er også en del her som selv sier de har diagnosen som påstår at ingen kan merke det på dem, og at aspergere generelt er "usynlige". Dette blir da kontret med å vise til både egne erfaringer, avisartikler og faglitteratur, og som igjen så blir avfeid kontant som uinteressant, upresist og irrelevant, uten at man forklarer hvorfor eller viser til andre kilder. Du nevnte noe om confirmation bias selv. Det er nok en del som generaliserer negativt utfra enkeltpersoner de kjenner selv (har selv en venn med aspergers som bare snakker i monologer, om belgiske tegneserier og gamle spill, har aldri hatt jobb eller kjæreste og kommer nok dessverre aldri til å få noen av delene, og trodde en stund han var representativ), men det er absolutt også en del med aspergers som oppfatter seg selv som helt normale og så generaliserer utfra det.

Endret 28. juli 2015 av Okapi

[Yme]

Da kan du jo UMULIG ha aspergers:-)

Man skulle jo nesten tro det, utfra denne tråden.

Er man ikke en vanskelig drittsekk som ikke forstår ironi, er det utenkelig at man har en diagnose i det hele tatt, fordi "jeg så en fyr med asperger en gang, og han var slem"

[Gjest Jacklost]

Man skulle jo nesten tro det, utfra denne tråden.Er man ikke en vanskelig drittsekk som ikke forstår ironi, er det utenkelig at man har en diagnose i det hele tatt, fordi "jeg så en fyr med asperger en gang, og han var slem"

Haha jeg har gitt opp de andre i denne tråden for lengst

[Yme]

Haha jeg har gitt opp de andre i denne tråden for lengst

Men du skriver jo fortsatt med dem?

[Gjest Jacklost]

Så vidt men jeg ser ikke poenget mer Du er et godt eksempel på hvor hyggelig og vanlig man kan virke uansett om man har aspergers

[Forglemmegei]

Selvfølgelig kan det være andre årsaker til at de ikke er i arbeid, men dersom aspergers ikke var en faktor ville man funnet tilsvarende tall med dem som med mennesker som ikke har diagnosen.

Ellers har du helt rett i at enkelte smører ganske tjukt på, men det er også en del her som selv sier de har diagnosen som påstår at ingen kan merke det på dem, og at aspergere generelt er "usynlige". Dette blir da kontret med å vise til både egne erfaringer, avisartikler og faglitteratur, og som igjen så blir avfeid kontant som uinteressant, upresist og irrelevant, uten at man forklarer hvorfor eller viser til andre kilder. Du nevnte noe om confirmation bias selv. Det er nok en del som generaliserer negativt utfra enkeltpersoner de kjenner selv (har selv en venn med aspergers som bare snakker i monologer, om belgiske tegneserier og gamle spill, har aldri hatt jobb eller kjæreste og kommer nok dessverre aldri til å få noen av delene, og trodde en stund han var representativ), men det er absolutt også en del med aspergers som oppfatter seg selv som helt normale og så generaliserer utfra det.

 

Der traff du spikeren på hodet.

[AnonymBruker]

Jeg er visst sliten i øynene. Jeg leste "kunne dere datet en med asparges?". Måtte bare inn å lese hva asparges hadde med dating å gjøre. 

 

Tror jeg skal legge meg snart.

Anonymous poster hash: 99014...02d

[Yme]

Så vidt men jeg ser ikke poenget mer Du er et godt eksempel på hvor hyggelig og vanlig man kan virke uansett om man har aspergers

Hvis du blir stressa av det, er det jo best å bare unngå tråden. De som ikke er enig med deg, kommer jo ikke til å ombestemme seg uansett

[Blokkfløyte]

men det er absolutt også en del med aspergers som oppfatter seg selv som helt normale og så generaliserer utfra det.

Normalitetsbegrepet er jo ikke akkurat uproblematisk.

Med så glidende overganger som fins i verden, ser jeg ikke problemet med skulle få definere seg selv som normal, enten man har eller ikke har AS.

Endret 28. juli 2015 av Blokkfløyte

[Okapi]

Normalitetsbegrepet er jo ikke akkurat uproblematisk.

Med så glidende overganger som fins i verden, ser jeg ikke problemet med skulle få definere seg selv som normal, enten man har eller ikke har AS.

 

Det er relativt. Normal i denne konteksten betyr at "aspergertrekkene" ikke lar seg oppfatte av mennesker rundt en. Mange med kognitive vansker (samt personlighetsforstyrrelser) aksepterer ikke sin egen annerledeshet. Jeg var lenge en av dem selv, og har innsett i ettertid at den holdningen ikke gjorde annet en skade (ikke aspergers, annen "defekt").

 

Igjen, anekdotisk, men blant mine bekjente med aspergers er alle "annerledes", i større og mindre grad, på måter som er typisk for mennesker med diagnosen. Forskjellen på dem er at enkelte "eier" diagnosen og jobber kognitivt for å praktisk håndtere utfordringene sine, mens andre nærmest nekter for at utfordringene i det hele tatt er der, selv om alle rundt dem ser det. Det er helt klart den første gruppen som fungerer best sosialt.

[Blokkfløyte]

Sant det, okapi.

Men å akseptere sin egen annerledeshet er ikke nødvendigvis en enkel sak. Annerledeshet er ikke en full helhetlig pakke. Noe er ofte mer utstikkende enn annet? Hvordan vet man hva?

Selv har jeg alltid følt meg annerledes, men omgivelsene har "fornektet" dette, som barn, og avkreftet dette, som voksen. Hva veileder meg da til å vite hvor man bryter med det normale?

De aller fleste vil nok i mitt tilfelle ikke tro at jeg har diagnosen. De vil anerkjenne visse særheter, men langt fra noen diagnose.

[Gjest Hold the door]

-

Endret 12. mai 2017 av Hold the door