Veien mot nummer 2❦

[Johanne88]

God dag!

Jeg er altså Johanne. Jeg bor med min samboer og sammen har vi en deilig sønn på 7mnd!

Jeg har PCO og for å bli gravid første gang, gikk jeg på Letrozol. Det funket som en kule, og glad er vi for det!!

Nå er det ikke sånn at det haster med familieforøkelse, men både meg og min Jæren ønsker å få en søster eller bror til lillemann. Og iom at jeg har pco, har jeg svært sjelden TR og ingen eggløsning på egenhånd.

MEN! Nå har det seg sånn at jeg begynte å spise lavkarbo i slutten av februar, mener jeg det var. Dette pga. jeg har hørt sååå mange positive ting om dette kostholdet med tanke på pco og insulinresistens. Som jeg forresten også har. Heldig der:)

Jeg var hos legen den 21. Mars for å ta blodprøve mtp. hormonnivåene mine, ikke det at jeg tror de har endret seg sånn siden forrige gang, men for å vite litt mer hvor jeg står nå. Legen jeg gikk til var en litt spesiell person. Han sa at jeg helt sikkert ikke hadde pco fordi jeg ikke er overvektig eller er "hårete", at ALLE har insulinresistens i en eller annen grad som forverrer seg når man blir eldre (jeg er bare 25), og at jeg var helt normal. Han hadde null tro på at noe kom til å være unormalt med blodprøvene mine.

Jeg ringte til legekontoret for å høre om alt var bra, men de kunne ikke si noe. Det betyr jo at det var avvik. Men det var heller ikke overraskende:p

Men, jeg venter enda på telefon fra legen min. Hun er... Hva skal jeg si... En av de legene som drukner i arbeid. Så sånn er det:/

Nå over til noe litt mer spennende!!

Som sagt, spiser jeg lite karbo og mye fett. Og forrige uke fikk jeg plutselig en bitteliten blødning. Først bare brunaktig slim, deretter litt friskt blod som varte i 2 dager eller noe. Dette varte til sammen i 3-4 dager. Kanskje ikke 4, men men. Dagen etter fikk jeg skikkelig EL-smerter som varte i 4 dager. Og jeg har aldri hatt el-smerter med mindre jeg har gått på hormonkurer.

Så om dette var EL eller ikke, vet jeg ikke. Har ikke tester enda... Men i såfall må det bety at jeg gjør noe riktig!!

I denne dagboken kommer jeg til å skrive ned alt jeg tenker og kanskje litt mer!

Først og fremst vil jeg finne ut om kroppen min har begynt å stabilisere seg... Og om det blir en spire av det er det jo ikke bare fantastisk, men også et tegn på det førstnevnte!

Wow... Dette ble langt, gitt!

Ha en god dag, dere som måtte lese dette:)

[Johanne88]

Jeg er usikker på om det er pågrunn av kostholdet mitt, men legen min ringte tidligere i dag og sa at alle prøvene var fine!!

Hun skjønte ikke hvor mine andre leger hadde fått sine prøveresultat fra, men alt så altså greit ut nå. Hun sa også at det kunne være på grunn av kostholdet mitt.

For det skal jo sies at prøvene mine ble tatt da jeg hadde både kuttet ut alt sukker og spist LCHF i 1mnd.

Men jeg tviler på at de blodprøvene, fastlegen min i Bergen og to gynekologer tok feil... For det er jo litt rart?

Men men! Det er jo gode nyheter!!! Det betyr at kostholdsendringer fungerer:)

Nå gjenstår det bare å bli ordentlig kjent med syklusen min! For det har jeg aldri vært!

Gode tider i vente:)

[Johanne88]

Lagde meg forresten akkurat en kopp te. Glemte å koke vannet tydeligvis! Haha. For nå drikker jeg kald te:(

[Johanne88]

God morgen!

Er så heldig at solen skinner i dag også! Men jeg tør ikke helt sette meg ut i solen, fordi lillemann ikke har solkrem eller solhatt enda:(

I tillegg så hater han å sitte i vognen for tiden. Han bare klager! Så mine lange turer kan jeg se langt etter akkurat nå.

Dagen i dag skal gå til litt husarbeid, lek og kos med monster og minsten, og trening. Tror det blir en god dag i dag!

[Teriyaki]

Heihei! Følger gjerne med her.

Angående PCOS så har en venninne av meg det, og hun er ikke hårete eller overvektig. Hun er normalt høy, tynn og feminin. Ingen regel uten unntak.

Supert at prøvene var fine, da! Kanskje ting vil stabilisere seg slik at du får eggløsning oftere etter hvert.

[Johanne88]

Heihei! Følger gjerne med her.

Angående PCOS så har en venninne av meg det, og hun er ikke hårete eller overvektig. Hun er normalt høy, tynn og feminin. Ingen regel uten unntak.

Supert at prøvene var fine, da! Kanskje ting vil stabilisere seg slik at du får eggløsning oftere etter hvert.

Hei, Teriyaki! Koselig å "se" deg her! Jeg byttet nick, jeg. Adelen Jouvine er meg! Om du husker det da

Ja, jeg håper på at ting er på bedringens vei da! Tok en graviditetstest tidligere i dag bare for å se. Hadde ingen tanker rundt det, men ja.. Ville bare ta en test men den var negativ. Det eneste jeg tenker da, er at jeg angrer på at jeg tok testen, fordi det var en av de dyre men nå kom akkurat en del el-tester og 3 (?) g-tester i posten. Så nå har jeg alikevell:)

Du da, Teriyaki? Hvordan går det? Du har en sønn sant?

[Teriyaki]

Nicket ringer noen bjeller, men klarer ikke heelt å plassere deg Gi meg gjerne noen hint. Brukte du kanskje å henge i Ulva sin dagbok?

Joda her går det fint. Styrer med bachelorskriving om dagen, men er snart ferdig. Har en sønn på to år og fem måneder ja. Liten gullklump.

Endret 4. april 2014 av Teriyaki

[Johanne88]

Nicket ringer noen bjeller, men klarer ikke heelt å plassere deg Gi meg gjerne noen hint. Brukte du kanskje å henge i Ulva sin dagbok?

Joda her går det fint. Styrer med bachelorskriving om dagen, men er snart ferdig. Har en sønn på to år og fem måneder ja. Liten gullklump.

Ulva... Nei tror ikke det. Men vi hengte i ca de samme bøkene til tider:)

Vet ikke helt hvilke andre hint jeg kan gi:p jeg hadde i allefall prøvedagboken frem til 2013 ca?

Når jeg begynner å tenke tilbake i tid blir jeg som regel forvirret av meg selv!

Åhhh! Hvordan er det med bachelorskriving og barn da? Kan jeg spørre hva du studerer?

Nå sitter jeg i stuen med en god kopp "svart, rykende lykke". Kidden har egentlig blitt lagt i sengen igjen. Da han pleier å ta sin første lur ca rett etter frokost. Men av og til må jeg si at jeg tviler på mine evner som "leggemester" For jeg kan jo se at han begynner å bli trøtt igjen, men når jeg legger han ligger han bare i sengen å klager og snakker om hverandre... Og da begynner jeg av og til å lure: " Er det jeg som "får" han til å bli trøtt ved å legge han i sengen igjen"?

For når jeg går inn etter en liten stund med klaging ser han ut som han ikke har sovet på flere timer. Men... Det må jo bety at han var trøtt i utgangspunktet...?

Hahah... Jeg mener det... Når det kommer til søvn, synes jeg det er noe av det vanskeligste med å ha baby Vet ikke.. Men det sier vel litt om hvilke "problemer" jeg har i hverdagen

Nå har vi flyttet poden inn på sitt eget rom! Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor vi ikke har gjort det før, for fra 4 mnd og frem til nå (7mnd), har han våknet hver natt og vært urolig. Nattmaten sluttet han med da han var 3(?) mnd eller noe... Så jeg har vært sååå i tvil på om han har vært sulten om natten. Men så viste det seg alt han faktisk ble forstyrret av oss... Det virker i allefall sånn. For nå har alle tre sovet gjennom hele natten i flere dager! Det er diiiigg!

Men så flytter vi inn til svigers i sommer, da vi flytter fra Kristiansand igjen. Og da tror jeg vi må ligge på samme rom igjen. Det blir litt stress tror jeg. Men jeg vil heller bo hos svigers litt. Slik av vi kan kjøpe selv, enn å ikke bo hos svigers og heller leie for så å kjøpe selv. Er så innmari lei av å leie!! Ahhhh!! Hater det faktisk!

Men nå har i allefall far i huset landet seg en god jobb, så skuldrene våres er senket og vi vet at han har fått lønn for strevet! Han holder på med mesteren as we speak. Og hver gang han snakker med meg om det han holder på med skjønner jeg virkelig ingenting! Han studerer økonomi og administrasjon. Og det er sååååå langt i fra det jeg interesserer meg for. Så hver gang han enten er fornøyd med noe eller er irritert over noe, så har han bare meg å dele det med 90% av gangene. Og da vil jo han snakke litt om det. Og jeg vettu..... Jeg zoomer faktisk HELT ut!!! Haha. Kan ikke noe for det. Det bare flyr forbi!

Men jeg prøver å vise interesse selv da... Selv om man skulle tro han snakket latinsk

Nei, jeg er litt mer praktisk av meg. Hadde aldri klart å studere noe sånt som han. Men det er en av grunnene for at jeg elsker ham. Han er smart ( synes ikke det selv), og har en arbeidsinnsats jeg skulle ønske jeg hadde. Han gir seg ikke før han er 100% fornøyd. My man <3

Så over til prøvesnakk!! (Plutselig hadde jeg MASSE på hjertet!!)

Jeg hadde jo som sagt en liten blødning i forrige mnd. Det må jo ha vært TR.... Men jeg har aldri hat el-smerter rett etter TR... Og dessverre fikk jeg ikke testet meg.

Men! Nå har jeg en del el-tester, og begynte å teste og tempe i forrigårs.

Den første dagen hadde jeg blank el- test. Og 37.1 når jeg tempet. I går hadde jeg to streker på el-testen og tempen viste 37.3. I dag har jeg ikke testet enda, men tempen har falt til 36.7. Nå har jeg jo bare tempet i 3 dager, men det var jo virkelig en forskjell på tempen da! Og jeg har tempet på samme tid hver dag. I allefall mellom 06:30 og 06:50.

(Udelikate detaljer) i tillegg hadde jeg en slim/geleklump i trusa som kunne strekkes ca 5-6 cm, etterfulgt av en del slim med litt hvitt i. Slimet var helt blankt, mens det hvite var... Ja, hvitt. Akkurat som noen tråder. Så ut som eggehvite som var litt kokt i midten

Er så rart å forklare slike ting

Så det jeg tenker er at alt dette må jo ha en viss sammenheng da? Og da må jo den blødningen jeg hadde i slutten av forrige mnd være TR?? For... Ellers ville vel ikke el-testen være positiv og .. Alt det slimet?

Og OM dette stemmer, så kom EL på den 17. Dag i syklusen. Men finnes det noe slikt som "nesten positiv" el-test? Altså, at den blir f.eks sterkere i dag?

Så mange spørsmål! Haha

Og så til slutt, da. Så er jeg egentlig litt ambivalent når det kommer til dette med nr 2. Ikke misforstå, jeg vil ha! Jeg kommer til å bli kjempe glad! Men også litt... Nervøs? Spent? "Redd"?

La oss ta det første først:

-Vekten min.

Jeg er ikke overvektig eller noe, men jeg tåler virkelig å gå ned noen kilo til. Det er ÅR siden jeg har kunnet gått inn i en butikk og funnet meg en bukse so. Ikke var en jeanstights. Og etter jeg begynte å spise LCHF ser jeg virkelig resultater, jeg koser meg med maten og trener 10-30 minutter hver dag. Og nå er jeg 1 kg ifra vekten jeg var på da jeg ble gravid første gang. Men jeg skal 9-10 kg til! Og ja, en sunn og sprek kropp er veldig viktig for meg! Etter så mange år med drittmat, sukker og hvetemel har jeg ENDELIG funnet noe som faktisk funker mer enn bra for meg.

Søtsuget finnes ikke, brus drikkes sjeldent/aldri og ja.. Hvetemel og prossesert mat er long gone. Og endelig(!!!!!!!) har jeg fått en positiv el-test uten hormonkur!!! Trodde ikke det var mulig, men så mye har faktisk kosthold å si, altså!! Det er helt vilt for meg i allefall!

Så det jeg "bekymrer" meg for når det da gjelder graviditet, er om jeg kommer til å legge på meg masse igjen! Jeg gikk faktisk opp 18kg!!!! Og det vil jeg ikke igjen. Jeg rekker bare 164 over bakken, og det skal ikke mye til før lårene mine ser ut som to... Godt polstrede puter !

Men.. Så lenge jeg fortsetter på denne måten jeg gjør nå, fortsetter å ikke sluke sukker og diverse og i tilleg trener.. Da må det jo gå greit!!!

Det må jo ikke være sånn at jeg ofrer noe her?

Nr 2:

2 barn samtidig.

Nå er minsten her bare 7 mnd. Og hadde det klaffet i denne mnd, er det bare 16(?) mnd i mellom barna. Klarer jeg det? Er det ubegripelig slitsomt? Jeg synes jo det ikke er slitsomt nå da. Dt eneste jeg finner "vanskelig" er at han sover mye og da kan det være vanskelig å komme seg ut av huset, siden han ikke vil sove i vogn. Men.. Nå har jeg fått ny vogn, da. Og i går satt han ingen utn å klage en enest gang!! For det gjorde han med den forrige vognen. Så mulig han ikke syntes den var noe god...

Det er jo ikke bare dette med søvnen jeg tenker på, men alt det andre som følger med også. Jeg er redd for å i underbevisstheten behandle han som om han skulle vært eldre. Jeg vil ikke at hans barndom skal bli "tatt bort" fordi vi plutselig ser på han som en "stor gutt". Jeg vil at han fortsatt skal være den lille gode gutten vår, bare at han har fått en bror. At han ikke blir definert av ordet "STOREbror". Skjønner?

Hovedsakelig vil vi "bli ferdig" med å få barn så fort vi kan, da vi vil være unge foreldre og at barna skal ha noen å vokse opp med. De får jo lvfølgelig det om det er større aldersforskjell mellom de, men jeg liker tanken på å ha en jevnaldrende bror eller søster. Og krangling vet jeg det kommer til å bli. Men sånn er det bare. Men også gode og koselige stunder de kommer til å huske for resten av livet!!

Selv ble jeg ikke storesøster før jeg var blitt 8 til han første og 12-13 til han andre. Og ja, det er jo en tydelig stor forskjell. Jeg måtte passe min første lillebror veldig mye, og han andre også egentlig. Men jeg er... Teit å si det, men jeg er på en måte nærmere min første lillebror enn den andre. Kanskje fordi jeg var så innmari lei av å ta vare på barn da jeg selv var så ung... Også var jeg veldig mye hos venner i tenårene.

Så i bunn og grunn. Både meg og min samboer vil ha to tette. Hehe, jeg viste han el-testen i går. Han ble stille og spurte om det var en graviditetstest. "Nei, en eggløsningstest", sa jeg.

Han sendte meg et lite lurt smil og sa: " hva vil du gjøre med dette da" ? Vi snakket ikke mye om det etterpå, men det ble nå i allefall sengekos da vi la oss

Ideelt sett skulle vi nok ventet til hus og sånn var i boks, men.. Hallo... Det ordner seg. Dt viktigste for oss er at vi har det godt med hverandre, ikke er lut fattig og at vi vet hva vi går til:)

At vi ikke har råa til sydenferie med det første eller andre goder er ikke så viktig. Ønskelig, ja, men ikke viktigere enn familie.

Så.. Den 3 ting:

Fødselen. Den grusomme, smertefulle, helt ubeskrivelig fødselen.

Den var fæl. Det er noe jeg aldri vil å igjennom igjen. Eller, jo. Det er FULLSTENDIG verdt det. Men alt som skjedde under fødselen vil jeg ikke gå igjennom en gang til.

At pressriene begynte ved første rie, at lystgass og epidural ikke funket som det skulle, at det var avføring i forstervannet, at han var stjernekikker som ikke klarte å komme helt ned i bekkenet, at hjerterytmen hans sank, at jeg ikke kjente når jeg måtte presse fordi reisene var helt lik og konstant, at han måtte bli tatt med vakuum og at han hadde pusteproblemer da han kom ut.

DET vil jeg ikke oppleve igjen. Men jeg husker også gode ting fra fødselen. Alle de smilende, ubeskrivelig hjelpsomme og tålmodige sykepleierene. Jordmoren min som var over all forventing!!! Hun var med meg 90% av tiden da jeg lå der med epidural og høynsom en pære på lystgass. Jeg pratet hull i hodet på henne mens jeg måtte ha nytt påfyll av lystgass hvert 5sek. Og hun holdt ut med meg

Samtalen kunne gå som dette:

"når du er i.........i... ... I..... København neste gang.........................................ååå... Au.... Mmmmm... Da må du gå på den blues baren.............. Den ER .... Så kul....!!!!

Det fine var au hun faktisk var interessert i hva jeg sa og skrev til og med ned navnet på baren Nei, hun var herlig. Nyutdannet og dansk. Like gammel som meg. Skulle gjort hva som helst for å ha henne igjen altså.

Nei, merker at jeg heller mer mot å bli gravid igjen enn å vente. Hehe. Det er så rart dette med fødsler. Alt er fremdeles "ferskt" i minnet. Jeg har ikke glemt smertene, at jeg ikke kom meg ut av sykehussengen da jeg måtte på do og bæsjet i buksen(!!!!) Jeg har ikke glemt den uovervinnelige køen og soppinfeksjonen jeg fikk eller bekkenløsningen/bekkenlåsning?

Men jeg har heller ikke glemt den sterke kjærligheten som plutselig angrep oss. Lukten av vår lille sønn. Nærheten. Gleden. Alt.

Nei, nå er det allefall bestemt. Er ikke noe særlig ambivalent lenger

Let's do it!!

[Teriyaki]

Hehe, du var pratsom i dag ja

Åja du var i prøvedagbøkene! Jeg er sååå dårlig på navn, så jeg klarte ikke helt å huske det. Ansikter (avatarer) legger jeg derimot godt merke til, hehe.

Det går helt fint å kombinere bachelor og barn. Hadde jeg ikke vært sammen med faren så hadde praksisperiodene vært utfordrende da vi må jobbe kveld og sånt, men siden han har hatt gutten når jeg har vært borte på kveldene så har det gått fint. Selve bachelor-skrivingen går helt fint. Skal ikke legge skjul på at det er slitsomt, men det går. Nå er jeg ferdig om to måneder og fem dager, så da er det ut i arbeidslivet.

Studerer sykepleie.

O var ganske greit når det kom til soving. Han hadde selvsagt perioder hvor han sov lite på dagtid eller våknet ofte om natten, men for det aller meste så har han vært veldig enkel der altså. Han sov to lurer i vogna ute. Den ene var på mellom to til tre timer, avhengig av hvor gammel han var, og den andre var på 30-60 min. Han fikk nattmat helt til han var åtte måneder, men han begynte ikke å sove gjennom natten før han var halvannet.

Det er ikke uvanlig å være litt ambivalent til å skulle få nr to. Du er jo enda inni babyboblen også, så det skjønner jeg godt. O nærmer seg jo 2,5, men jeg tenker av og til at "åh, hadde vært godt å slippe å gjennomgå søvnmangel og alt sånt på nytt", men så tenker jeg fort at "nei, det er verdt det".

Jeg hadde ikke orkset å bli gravid da O var syv måneder gammel, men det var muligens litt mer søvnmangel inne i bildet hos oss da? Var i alle fall alt for sliten til å begynnte å tenke på nr. to da. Han nærmet seg vel halvannet når jeg begynte å kjenne at jeg ville ha en til.

Kan jo virke som at du har hatt EL ja, men når det kommer til både temping og testing så er jeg heeelt newbie, så jeg aner ikke. Det slimet er EL-slim i alle fall. Regner jeg med.

Fødselen er vond og intens, men på mange måter er det jo også en flott opplevelse. Hadde ingen drømmefødsel jeg heller, men gleder meg likevel til å oppleve det igjen. Skal sies at jeg tror ikke jeg gledet meg da gutten bare var syv måneder, da var det litt for friskt i minnet enda

[Johanne88]

Hehe, du var pratsom i dag ja

Åja du var i prøvedagbøkene! Jeg er sååå dårlig på navn, så jeg klarte ikke helt å huske det. Ansikter (avatarer) legger jeg derimot godt merke til, hehe.

Det går helt fint å kombinere bachelor og barn. Hadde jeg ikke vært sammen med faren så hadde praksisperiodene vært utfordrende da vi må jobbe kveld og sånt, men siden han har hatt gutten når jeg har vært borte på kveldene så har det gått fint. Selve bachelor-skrivingen går helt fint. Skal ikke legge skjul på at det er slitsomt, men det går. Nå er jeg ferdig om to måneder og fem dager, så da er det ut i arbeidslivet.

Studerer sykepleie.

O var ganske greit når det kom til soving. Han hadde selvsagt perioder hvor han sov lite på dagtid eller våknet ofte om natten, men for det aller meste så har han vært veldig enkel der altså. Han sov to lurer i vogna ute. Den ene var på mellom to til tre timer, avhengig av hvor gammel han var, og den andre var på 30-60 min. Han fikk nattmat helt til han var åtte måneder, men han begynte ikke å sove gjennom natten før han var halvannet.

Det er ikke uvanlig å være litt ambivalent til å skulle få nr to. Du er jo enda inni babyboblen også, så det skjønner jeg godt. O nærmer seg jo 2,5, men jeg tenker av og til at "åh, hadde vært godt å slippe å gjennomgå søvnmangel og alt sånt på nytt", men så tenker jeg fort at "nei, det er verdt det".

Jeg hadde ikke orkset å bli gravid da O var syv måneder gammel, men det var muligens litt mer søvnmangel inne i bildet hos oss da? Var i alle fall alt for sliten til å begynnte å tenke på nr. to da. Han nærmet seg vel halvannet når jeg begynte å kjenne at jeg ville ha en til.

Kan jo virke som at du har hatt EL ja, men når det kommer til både temping og testing så er jeg heeelt newbie, så jeg aner ikke. Det slimet er EL-slim i alle fall. Regner jeg med.

Fødselen er vond og intens, men på mange måter er det jo også en flott opplevelse. Hadde ingen drømmefødsel jeg heller, men gleder meg likevel til å oppleve det igjen. Skal sies at jeg tror ikke jeg gledet meg da gutten bare var syv måneder, da var det litt for friskt i minnet enda

Du er jammen meg flink med skole da! Det er respekt!

Ja, jeg tror vi har vært umåtelig heldig med gutten vår! Jeg er sjeldent sliten og energi har jeg nok av. Så jeg klager absolutt ikke på det:)

Det er derfor jeg tror at en til nå ikke hadde vært så fælt i grunn. Men barn forandrer Johnsen som natt og dag. Så man vet jo aldri, Hehe.

Fødsel sitter ganske ferskt enda hos meg også, som du sikkert skjønte. Men... Ja, det er verdt det. Og så er man ferdig, liksom. Det er det jeg tenker også. Vil bare bli ferdig med den "delen" av livet. Fødsler. Og når jeg hører om venninner som har født nylig blir jeg jo helt på gråten, for jeg husker hvor stort det var!

Sitter p planlegger navnefesten til gutten vår og har funnet ut at jeg vil at min mor og tante skal synge Forever Young fra Bob Dylan. Den teksten er så vakker og sterk. Om du ikke har hørt den, handler den om alle ønskene han har for sitt barn. Er bare helt.... Ah... Nydelig, rett og slett! Tok den på isted. Johan Baez versjonen. Hørte på den mens jeg holdt bebisen min i armene. Da begynte tårene å trille skal jeg si deg!! At en sang kan få en til å grine er fantastisk!

[Teriyaki]

Forresten så la jeg på meg 24 kg sist, så jeg hadde i alle fall ikke vært misfornøyd med 18

Koselig med navnefest da. Det har jeg akdri vært på. Huff, gruer meg litt til å planlegge neste dåp. Det er jo koselig, men slitsomt også!

[Johanne88]

Hehe, ja det finnes jo alltid mer kilo

Gleder meg veldig! Aldri vært på det selv. Nå er det jo ikke mye jeg kan gjøre

, siden festen skal være i Bergen, men jeg har nå tenkt ut lit av hvert:) gleder meg til å pynte med masse farger og få samlet hele familien! Kommer nok til å merke at det er slitsomt når jeg kommer hjem til helgen!

[sullå]

Hei! Jeg fulgte deg tidligere. Hadde gjenkjent deg på skrivemåten, hvis du ikke hadde skrevet ditt tidligere nick Følger deg gjerne videre, men mest sannsynlig litt i det skjulte. Er ikke prøver selv, bare litt over gjennomsnittet interessert i temaet! Hehe.

Dessuten er jeg spent på hvordan det går for deg når du har lagt om kostholdet. Jeg spiser lavkarbo selv, og tror absolutt at det kan hjelpe deg :D

Endret 8. april 2014 av sullå

[Johanne88]

Hei! Jeg fulgte deg tidligere. Hadde gjenkjent deg på skrivemåten, hvis du ikke hadde skrevet ditt tidligere nick Følger deg gjerne videre, men mest sannsynlig litt i det skjulte. Er ikke prøver selv, bare litt over gjennomsnittet interessert i temaet! Hehe.

Dessuten er jeg spent på hvordan det går for deg når du har lagt om kostholdet. Jeg spiser lavkarbo selv, og tror absolutt at det kan hjelpe deg :D

Haha! Så tidig at du hadde kjent meg igjen på skrivemåten! Jeg tror jeg skriver veldig rotete her inne, siden det bare er tanker...Hihi jeg husker forresten deg også!

Er bare å snike så mye du vil!

Jeg var en av de som fnyste av lavkarbo og syntes det hele var tull. Men nå når jeg har satt meg inn i det er det jo helt fantastisk! Man skal jo ikke akkurat drikke baconfett Noe som jeg så for meg

Jeg har jo som sagt gått ned til min startvekt før svangerskapet og jeg tror hormonene mine er på normalen igjen. I allefall ifølge blodprøvene! Så dette er jo bare fryd og gammen!

[Teriyaki]

Jeg hater lavkarbo fordi jeg ELSKER karbo Når det er sagt så har jeg ikke selv tro på LCHF. På lang sikt er jeg overbevist om at alt det fettet ikke er bra for kroppen. Derimot så tror jeg moderat lavkarbo hvor man spiser lite karbohydrater (men ikke kutter helt), spiser mye rent kjøtt, grønnsaker etc. er veldig sunt og bra for kroppen. Det hele handler jo egentlig om balanse tenker jeg. Ikke overdrive med karbo, ikke overdrive med mettet fett osv.

[Johanne88]

Jeg hater lavkarbo fordi jeg ELSKER karbo Når det er sagt så har jeg ikke selv tro på LCHF. På lang sikt er jeg overbevist om at alt det fettet ikke er bra for kroppen. Derimot så tror jeg moderat lavkarbo hvor man spiser lite karbohydrater (men ikke kutter helt), spiser mye rent kjøtt, grønnsaker etc. er veldig sunt og bra for kroppen. Det hele handler jo egentlig om balanse tenker jeg. Ikke overdrive med karbo, ikke overdrive med mettet fett osv.

Det er helt sant:) Jeg spiser en del avokado, blomkål, brokoli, tomater, agurk...ja.. Og mer da, Hehe. Jeg er ikke noe glad i bacon og det fettet der, fordi det ikke er bra i lengden. Sunt fett, derimot.

Men av kjøtt spiser jeg fisk, kylling osv. Sjømat..

Brød har jeg aldri hatt noe forkjærlighet for. Så om jeg spiser det, er det lavkarbobrød. Jeg løper pålegget best, da! Så kveldsen min kan bestå av deilig eggerøre og spekekjøtt. Dette har funket for meg fordi jeg hadde insulinresistens. Og da har kroppen vanskelig for å ta opp karbo. Er det sånn det henger sammen?

Mn alt i alt, så spiser jeg karbohydrater, altså. Men jeg begrenser meg:) før spiste jeg nesten bare grønnsaker og frukt. Er veldig glad i det, så jeg kunne i grunn ha levd på det. Men det ble forferdelig lite av annen type mat. Jeg hadde søtsug, lagde sjeldent mat fra bunnen osv. Men nå er det all in, Hehe.

Det er lenge siden jeg har kost meg så mye med mat. Man må jo fortsatt passe på mengden mat man spiser, men til forskjell fra tidligere, veier jeg ikke maten. Jeg blir god og mett og slapper mer av.

Men jeg skjønner du er skeptisk. Jeg er mer skeptisk til hvete, melk og sukker

[sullå]

For meg er lavkarbo:

- mat som er hjemmelaget, altså ikke halv- eller helfabrikata.

- naturlig mat, dermed ikke mat hvor man fjernet fett, og erstatter med tilsetningsstoffer.

- mye grønnsaker, og det erstatter stivelsesrike varer som potet, pasta (som er laget av mel!!) og ris.

- tilnærmet glutenfritt (utelukker altså mel og korn)

- sukkerfritt

At dette kan være usunt, har jeg problemer med å tro.

Og denne frykten for fett er ganske urovekkende. At blant annet en forskning (feks Ancel Keys i 1958), basert på løgn kan gjøre så mye skade, er hårreisende.

Men: Jeg forstår til en viss grad frykten og skepsisen, problemet er at myndighetene ikke gjør noe med det. Så lenge de sier at fett er farlig, vil folk flest tro på det...

Endret 8. april 2014 av sullå

[Johanne88]

Word

Men det var jo nettopp ekstremt skeptisk jeg var før jeg satt meg inn i det og leste om andre som har blitt frisk av dette. Greien er at det ikke er en diett. En diett er jo lagd for å feile:p det gjelder alle dietter.

Ta Shake eller suppe- dietter. Hvorfor? Hva er gunstig med det? Når man begynner å spise normalt igjen etterpå fyker man jo opp igjen.

Karbohydrater trenger vi. Absolutt. Men ikke i form av hvete og prosesserte lugubre greier. Når jeg går i butikken blir jeg ofte oppgitt over alle de unødvendige produktene som finnes der.

Det er sukker i alt jo! Til og med stabburet sin makrell i tomat:o

Jeg velger heller karbo via grønnsaker.

WHO sier at et voksent menneske ikke skal gå over 5% sukker daglig. Altså 25 g (?). Men legger man sammen alt det folk spiser uten å tenke over det.. Så vil det overstige de 5% på de fleste. Det tror jeg.

Nå ble det en del sukkersnakk:p men det er noe av det jeg reagerer på at mange er så passive og sier "kan ikke bli hysterisk heller. Må jo kose seg litt. Ta deg en sjokoladebolle".

Hysterisk over hva? At man vil gi kroppen det beste?

Hater forresten det ordet.

Sier ikke de at sukker er som heroin da?

"Kan ikke være så hysterisk heller. Må jo kose seg litt. Ta deg et skudd heroin"

Haha, var vel kanskje å overdrive litt? Eller.. ?

Poenget mitt er at 98% av de jeg kjenner ikke tenker på hav de faktisk putter i seg. Og det skremmer meg litt. Men man kan jo ikke gjøre noe med det. Det er jo opp til hver enkelt å velge var de selv vil spise.

Men for min del blir det aldri mer Toroposer, stivelse, hvetemel og sukker.

[sullå]

Så herlig å se at jeg ikke er alene! Jeg har et par venninner som er enige, samt samboer og svigermor. Hvordan er det hos deg, spiser samboeren din det samme som du gjør?

[Johanne88]

Han prøver:) ham er veldig opptatt av kosthold og trening også. Men siden han rett student blir det ofte litt karbo. Men han spiser ikke sukker da. Det går mest i quinoa, ris til nøds, kanskje noen skiver. Men han vil heller spise mer lavkarbo enn det han gjør nå. Ellers har vi svigerinnen min.

Svigermor levde lavkarbo en periode. Men .. Jeg vet ikke. Er ikke så viljesterk? Hehe. Så hun har hoppet av...

Men ellers er det bare oss tre