Begynner å bli ganske motløs nå...

[AnonymBruker]

Ja, jeg vet. Ennå en sånn tråd til... Men jeg må bare komme med en liten utblåsning blant andre i samme situasjon. Forhåpentligvis er det noen med gode råd eller bedre erfaringer som kan gi litt håp

 

Jeg er ei jente på 25 år som har vært singel hele livet. Har vel møtt ca 10 personer de siste årene. Som oftest strander det etter et møte, men noen få har jeg møtt flere ganger. Av og til "dør" det ut på en fin måte for begge parter, av og til har jeg mistet interessen, og jeg har også blitt hodestups forelska i noen som mistet interessen for meg. Nå har det vært ganske dødt i noen måneder, og jeg begynner alvorlig å bli redd for å aldri finne noen.

 

Nå er det sikkert mange som tenker at "såså, du er ung, plenty more fish in the sea, den rette finnes". Og jada, jeg ser den. "Problemet" er bare at jeg er lesbisk. Flyttet for 5 år siden til en storby fra et mindre tettsted for å studere, og tenkte at her må det da finnes noen. Og det gjorde jo til en viss grad det, men føler det er vanskelig å få kontakt med folk. Som oftest "de samme" som frekventerer på de homofile møteplassene. Nettdating har heller ikke gitt noen resultater... Er rett og slett vanskelig å "finne" andre/nye lesbiske.

 

Jeg lengter så utrolig etter noen å dele livet mitt med. Noen å sovne tett inntil, våkne med, oppleve livet med... Har aldri hatt sex, kun kysset 4 fire jenter Kjenner etterhvert nå på en slags sorg over dette som påvirker meg i dagliglivet. Ligger feks ofte og tenker på dette om kvelden og sliter med å få sove.

 

Virker sikkert ganske desperat og patetisk nå (er kanskje litt det og), men jeg tror selv jeg er relativt OK på skalaen. Snart ferdig med god utdannelse, har egen leilighet og veldig god økonomi, har en kul stil og slikt. Er ganske sjenert da, men har bedret meg en del med tiden. Er genuint opptatt av å lytte til og ivareta dem jeg treffer når det klaffer. 

 

Noen som har følt på det samme og faktisk fått en happy ending? 

Anonymous poster hash: fb064...b08

[Gjest BethD]

Stor klem til deg !!!  

[Ivy]

har du store krav til distanser ? Ikke ta dette negativt for jeg mener ingenting vondt med det, men som lesbisk/homofil vil jo "utvalget" bli mindre uansett hvordan man vrir å vender på det, så at de samme personene frekventerer det lokale vannhullet er normalt. 

 

Ser du skriver du har prøvd nettdating uten hell og kan kjenne meg godt igjen der. 

 

Jeg har dog ikke den samme problemstilling som deg, men det er irrelevant. I guess what I'm trying to say is don't give up.

 

PS: Om du ikke har de helt store kravene til distanse og muligens vil prøve deg litt mer på nett, så kan kanskje qruiser være noe til hjelp. Er mange svensker der inne. 

[etram3]

Kjenner meg så veldig igjen i det du skriver U are not alone!

[AnonymBruker]

Jeg tror også du ikke kan være kresen med distanser. Jeg har 3 lesbiske venninner, som alle fant sin partner på Gaysir. To av de flyttet til en annen landsdel for å være sammen med den de traff. Forøvrig er de alle fortsatt sammen og.

 

Nå er jeg heterofil, og har dermed et mye større utvalg, men jeg har også alltid vært singel og kjenner meg igjen i det du skriver. Er like gammel som deg og. Prøv å ikke gi opp, selv om jeg vet det er fristende. Du virker til å ha alt på stell, så dette vil ordne seg.

Anonymous poster hash: 475cf...319

[AnonymBruker]

Takk for fine ord og gode tips

 

Ser noen av dere nevner dette med avstand. Jeg er egentlig ikke veldig kresen på det (sånn prinsipielt sett), og vet at jeg kanskje må flytte på meg når jeg er ferdig utdannet om et år. Men vil jo egentlig aller helst ikke det da, trives ellers der jeg er. I tillegg er det jo ganske problematisk med tanke på å treffe folk og bli kjent; er liksom enklere å stikke ut for en kaffe enn å fly til Trondheim for noen. 

Anonymous poster hash: fb064...b08

[Ivy]

 

Takk for fine ord og gode tips

 

Ser noen av dere nevner dette med avstand. Jeg er egentlig ikke veldig kresen på det (sånn prinsipielt sett), og vet at jeg kanskje må flytte på meg når jeg er ferdig utdannet om et år. Men vil jo egentlig aller helst ikke det da, trives ellers der jeg er. I tillegg er det jo ganske problematisk med tanke på å treffe folk og bli kjent; er liksom enklere å stikke ut for en kaffe enn å fly til Trondheim for noen. 

Anonymous poster hash: fb064...b08

 

Den er jeg helt enig med i, det er mye enklere å bare stikke ut å ta en kaffe å bli kjent på den måten. Men er det virkelig så problematisk å reise over distanser den dag idag ? Hva med dating generelt ? Du må muligens ofre litt for å finne hva du er på jakt etter, som med alt annet her i livet. Hva hvis du hadde fått deg en date en godt stykke unna der du bor. Det er jo en gylden mulighet til å få oppleve en annen plass. Om så daten ikke går bra, så kan du jo i forveien lage deg en backup-plan. 

 

Just my two cents.