Når man plutselig blir forelska i en venn...

[AnonymBruker]

At det av og til kan oppstå seksuell spenning med en venn av det motsatte kjønn er det vel mange som har opplevd, men hva om man plutselig blir forelska i vedkommende? Jeg har blitt superinteressert i en fyr som jeg har kjent i mange år. Har alltid syntes han var veldig ålreit, men ikke hatt et spesielt nært forhold til ham Nå i det siste har vi liksom kommet mye tettere inn på hverandre og kan sitte og prate i timesvis. Jeg tror kanskje han er interessert i meg også, men jeg er redd for å gjøre framstøt i tilfelle jeg tar helt feil. 

 

Noen som har erfaringer med dette, eller som har gode råd? Klarer ikke å tenke på stort annet enn han akkurat nå.

Anonymous poster hash: 66397...cef

[AnonymBruker]

Om han gidder så sitte å prate i timesvis med deg uten at dere har hatt et veldig nært forhold så er han muligens interessert ja. Det er ikke noe kleint eller flaut med å spørre om han har lyst til å bli med på en kaffe eller lignende. Det verste som kan skje er at du får et nei mens du i beste fall kan få mannen i ditt liv.

Anonymous poster hash: 8d77d...100

[Gjest O.G.]

Jeg var litt interessert i en kamerat her ei vending, men jeg visste med meg selv at vi ville vært katastrofe som kjærester, ergo jeg ventet til det gikk over og nu er alt som vanlig.

[AnonymBruker]

Min erfaring er at de aller fleste menn som har gode jentevenner, helt bakerst i tankene absolutt kan se for seg å bli sammen med henne/komme seg ut av friendzonen. Så hvis du liker han syns jeg du bare skal si det, bedre det enn å gå rundt å lure og ingen av dere tør å ta det første steget.

Anonymous poster hash: 333b3...877

[Gjest Balian de Ibelin]

I motsetning til hva folk tror så man man ikke bli sammen med noen bare fordi man er forelsket i dem.

[Miklo Velka]

 

Det er ikke noe kleint eller flaut med å spørre om han har lyst til å bli med på en kaffe eller lignende. 

Anonymous poster hash: 8d77d...100

 

 

Men om vedkommende takker ja til invitasjonen så trenger vel ikke det nødvendigvis å bety noe? Min venninne har takket ja til middagsinvitasjoner, kaffekopper, pils, vinglass, til og med en date (ja jeg brukte det ordet når jeg inviterte henne), men jeg oppfatter det uansett ikke som noen interesse, bortsett fra i mine fantasier. 

Endret 25. august 2015 av Miklo Velka

[AnonymBruker]

Men om vedkommende takker ja til invitasjonen så trenger vel ikke det nødvendigvis å bety noe? Min venninne har takket ja til middagsinvitasjoner, kaffekopper, pils, vinglass, til og med en date (ja jeg brukte det ordet når jeg inviterte henne), men jeg oppfatter det uansett ikke som noen interesse, bortsett fra i mine fantasier. 

 

Det tenkte jeg også! Hvis jeg bestemmer meg for å gjøre et fremstøt må det nok være ganske direkte - kanskje si rett ut at jeg er interessert. Men hjelp, så skummelt, da! Kommer sikkert til å ende med at jeg blir drita på fest og buser ut med det. 

Anonymous poster hash: 66397...cef

[AnonymBruker]

Men om vedkommende takker ja til invitasjonen så trenger vel ikke det nødvendigvis å bety noe? Min venninne har takket ja til middagsinvitasjoner, kaffekopper, pils, vinglass, til og med en date (ja jeg brukte det ordet når jeg inviterte henne), men jeg oppfatter det uansett ikke som noen interesse, bortsett fra i mine fantasier.

Hun er interessert! Ellers hadde hun ikke brukt så mye tid på deg.

Anonymous poster hash: 208b2...02c

[Gjest BethD]

I motsetning til hva folk tror så man man ikke bli sammen med noen bare fordi man er forelsket i dem.

Jeg skjønner faktisk hva du mener,men fytti grisen så deprimerende tanke du slenger ut da..! 

[Gjest Balian de Ibelin]

Jeg skjønner faktisk hva du mener,men fytti grisen så deprimerende tanke du slenger ut da..! 

 

Jeg kan ikke se hva som er så deprimerende med det jeg skrev.

[Gjest BethD]

Jeg kan ikke se hva som er så deprimerende med det jeg skrev.

Den evige romantikeren i meg syns det var deprimerende !

[Toxicwonderland]

Er litt i samme situasjon! Har en klassekompis jeg har vært ganske god venn med i et år eller noe, og helt siden jeg ble kjent med han har han vært i friendzonen. Tidligere har han sagt at han har likt meg litt, men etter det har vi bare oppført oss som venner. Vi henger også sammen på fritida med andre venner. Men nå kjenner jeg at jeg begynner å tenke litt ekstra på ham (ofte!), bry meg mer om han, tenker på ham når jeg pynter meg, og ja... det er bare rart!

Vet ikke om det er fordi jeg begynner å bli desperat eller om jeg faktisk begynner å bli betatt...

[Miklo Velka]

Hun er interessert! Ellers hadde hun ikke brukt så mye tid på deg.

Anonymous poster hash: 208b2...02c

 

Hadde en "virkelig" person sagt det til meg så kunne jeg nok funnet på å tro på det, men når en anonym bruker på internett sier det så klarer jeg dessverre ikke å tro på det.

 

Men hodet mitt vil tro det. Vi henger mye sammen, spiser middag, tar en pils eller et glass vin sammen, enten hjemme eller på pub. Vi skal på festival sammen snart, og vi planlegger en weekendtur. Men allikevel så tror jeg ikke på det. Jeg tror ikke hun er typen som tar initiativ, og siden jeg heller ikke er det, så er jeg ganske fucked.

 

Åh, ja, så har hun kjæreste da, det kompliserer vel ting litt. Men det får meg bare til å tro at hun er usikker, eller at hun bare ikke tror at jeg er interessert. Det er et avstandsforhold, og jeg ser myye mere til henne enn hva kjæresten hennes gjør. Bortsett fra når han er på besøk, da ser jeg henne ikke. Det tenker jeg jo er forståelig, da de vil tilbringe tid sammen, men samtidig så tenker jeg at hun ikke vil at jeg skal tilbringe tid sammen med han, fordi at hun liker meg. Hun snakker heller ikke særlig om han med meg, og det får meg også bare til å tenke det samme.

 

Men hver dag når vi går hvert til vårt, og vi holder rundt og gir hverandre en klem, og sier takk for i dag, god natt, og snakkes i morgen, så har jeg bare lyst til å holde henne tettere, kysse henne, og si at jeg elsker henne. Så er det den hersens kjæresten da, som gjør at hun blir off limit, og det irriterer meg grenseløst.

 

I tillegg så føler jeg at vi har blitt veldig close de siste månedene, og fått en mye bedre kontakt og kjemi enn før. Og for et par uker siden stod vi utenfor leiligheten hennes og snakket, og hun var da veldig glad og rørt over noe jeg hadde gjort for henne. Jeg aner ikke hvordan det føles egentlig, men for meg så kjentes det ut som seksuell spenning. Men det kunne naturligvis bare vært min seksuelle frustrasjon for alt jeg vet.

 

Forvirret? Frustrert? Fortvilet? Ja, kan si det sånn.

[AnonymBruker]

Hadde en "virkelig" person sagt det til meg så kunne jeg nok funnet på å tro på det, men når en anonym bruker på internett sier det så klarer jeg dessverre ikke å tro på det.

Men hodet mitt vil tro det. Vi henger mye sammen, spiser middag, tar en pils eller et glass vin sammen, enten hjemme eller på pub. Vi skal på festival sammen snart, og vi planlegger en weekendtur. Men allikevel så tror jeg ikke på det. Jeg tror ikke hun er typen som tar initiativ, og siden jeg heller ikke er det, så er jeg ganske fucked.

Åh, ja, så har hun kjæreste da, det kompliserer vel ting litt. Men det får meg bare til å tro at hun er usikker, eller at hun bare ikke tror at jeg er interessert. Det er et avstandsforhold, og jeg ser myye mere til henne enn hva kjæresten hennes gjør. Bortsett fra når han er på besøk, da ser jeg henne ikke. Det tenker jeg jo er forståelig, da de vil tilbringe tid sammen, men samtidig så tenker jeg at hun ikke vil at jeg skal tilbringe tid sammen med han, fordi at hun liker meg. Hun snakker heller ikke særlig om han med meg, og det får meg også bare til å tenke det samme.

Men hver dag når vi går hvert til vårt, og vi holder rundt og gir hverandre en klem, og sier takk for i dag, god natt, og snakkes i morgen, så har jeg bare lyst til å holde henne tettere, kysse henne, og si at jeg elsker henne. Så er det den hersens kjæresten da, som gjør at hun blir off limit, og det irriterer meg grenseløst.

I tillegg så føler jeg at vi har blitt veldig close de siste månedene, og fått en mye bedre kontakt og kjemi enn før. Og for et par uker siden stod vi utenfor leiligheten hennes og snakket, og hun var da veldig glad og rørt over noe jeg hadde gjort for henne. Jeg aner ikke hvordan det føles egentlig, men for meg så kjentes det ut som seksuell spenning. Men det kunne naturligvis bare vært min seksuelle frustrasjon for alt jeg vet.

Forvirret? Frustrert? Fortvilet? Ja, kan si det sånn.

Det var meg som startet en annen tråd her nylig om at jeg er forelsket i min kompis samtidig som jeg selv er i et forhold.

Jeg skrev blant annet at jeg mener det er han som må ta initiativ om det skal bli noe mellom oss. Fordi jeg føler at jeg ikke kan gjøre det når jeg selv er i et forhold. Det ville stille meg i et ekstremt dårlig lys om han ikke er interessert. Av ulike grunner ønsker jeg ikke å slå opp med min samboer hvis det ikke kan bli noe mellom meg og min venn.

Jeg tviler på at venninnen din hadde brukt så mye tid med deg om hun ikke var interessert. Hun ville i alle fall ikke klemt deg. Fordi en klem signaliserer at du er interessert. Og om tanken på det var ubehagelig for henne, altså om hun selv ikke var interessert, så ville hun ikke klemt deg hver gang.

Anonymous poster hash: 208b2...02c

[AnonymBruker]

 

Det tenkte jeg også! Hvis jeg bestemmer meg for å gjøre et fremstøt må det nok være ganske direkte - kanskje si rett ut at jeg er interessert. Men hjelp, så skummelt, da! Kommer sikkert til å ende med at jeg blir drita på fest og buser ut med det. 

Anonymous poster hash: 66397...cef

Det gjorde jeg. Og det gikk dessverre ikke så bra. Nå var forhistorien litt spesiell, han hadde kysset meg en måneds tid før (på fest, og nei vi er ikke 18 år, vi var begge 26 da det skjedde), og da hadde jeg allerede gått rundt med følelser for han en god stund. Vi pratet kort om kysset og at det kanskje var best at vi forble venner. 

Det gikk 6 uke før jeg sprakk og fortalte at jeg var forelska i han. Han hadde ikke de samme følelsene, og jeg ble vel ganske knust. Var vanskelig å omgås han i etterkant (vi var i en gjeng, så ble mye felles sammenkomster), men han var veldig grei på det. 

 

Mitt erfaring er at det kan bli fantastisk hvis det er gjengjeldt. Men hvis ikke kan du bli veldig såret.

Anonymous poster hash: 0f073...c7b

[Erfaren Traver]

Venner med det motsatte kjønn uten at det oppstår noe emosjonellt på det helt naturlige plan?

Det er nok bra det du opplever. Det viser hvertfall at du ikke er homo.

Enough said, over and out!

[Miklo Velka]

Jeg skrev blant annet at jeg mener det er han som må ta initiativ om det skal bli noe mellom oss. Fordi jeg føler at jeg ikke kan gjøre det når jeg selv er i et forhold. Det ville stille meg i et ekstremt dårlig lys om han ikke er interessert.

Anonymous poster hash: 208b2...02c

 

Men er det ikke umoralsk av han å prøve seg på deg når du er i et forhold?

 

 

 

Jeg tviler på at venninnen din hadde brukt så mye tid med deg om hun ikke var interessert. Hun ville i alle fall ikke klemt deg. Fordi en klem signaliserer at du er interessert.

 

Hvorfor tviler du på det? Er det ikke mulig for mann/kvinne å ha et så nært vennskap uten følelser? Sier ikke at det er det eller ikke, bare nysgjerrig på hva du tenker.

[AnonymBruker]

Men er det ikke umoralsk av han å prøve seg på deg når du er i et forhold?

Hvorfor tviler du på det? Er det ikke mulig for mann/kvinne å ha et så nært vennskap uten følelser? Sier ikke at det er det eller ikke, bare nysgjerrig på hva du tenker.

1. Ja, det er umoralsk. Men mindre umoralsk enn om hun skulle gjort det - gitt at begge er interessert.

2. Menn og kvinner kan sikkert ha nære vennskap uten følelser. Men dere gjør i overkant mange kjæresteting sammen tatt i betraktning at hun er i et forhold. En person i et lykkelig forhold vil vel ikke planlegge weekendtur, spise middag, drikke vin etc med en annen mann. At hun gjør slike ting med deg og i tillegg gir deg hadetklem hver gang, tyder på meg at hun er interessert. For hvis ikke hadde hun ikke gjort så mye dateaktige ting med deg. Enten det, eller så er hun en bekreftelsessyk flokse, som nyter oppmerksomheten vel vitende om at hun utnytter deg. Men det vet du bedre enn meg. Skulle sistnevnte være tilfelle trenger du heller ikke være redd for å dele følelsene dine. For hun antar allerede at du er interessert.

PS. Dere er vel ikke barndomsvenner? Da kan saken stille seg noe annerledes.

Hvor gamle er dere?

Anonymous poster hash: 208b2...02c

[Miklo Velka]

1. Ja, det er umoralsk. Men mindre umoralsk enn om hun skulle gjort det - gitt at begge er interessert.

Anonymous poster hash: 208b2...02c

 

Men hvis ei dame som er i et forhold blir interessert i en annen mann, hvorfor ikke avslutte forholdet? Gjør hun ikke det så tenker jeg at hun er usikker, og at sjansen for en positiv respons er liten. 

 

2. Menn og kvinner kan sikkert ha nære vennskap uten følelser. Men dere gjør i overkant mange kjæresteting sammen tatt i betraktning at hun er i et forhold. En person i et lykkelig forhold vil vel ikke planlegge weekendtur, spise middag, drikke vin etc med en annen mann. At hun gjør slike ting med deg og i tillegg gir deg hadetklem hver gang, tyder på meg at hun er interessert. For hvis ikke hadde hun ikke gjort så mye dateaktige ting med deg.

 

Er det så uvanlig at slikt skjer mellom venner av motsatt kjønn? Jeg har flere jentevenner i dag, men ingen som jeg har et slikt forhold til. Men siden jeg har flere jentevenner, som også er felles venner av oss, så frykter jeg litt at jeg blir sett på som en av "jentene" av og til, spesielt siden jeg er en følsom mann, og ikke av den typen macho manne-mann som så mange liker.

 

PS. Dere er vel ikke barndomsvenner? Da kan saken stille seg noe annerledes.

Hvor gamle er dere?

 

Vi er ikke barndommsvenner nei. Har kjent hverandre i snart 1,5 år. Like lenge som hun har vært sammen med kjæresten sin. Jeg er 37, hun er 31.

[guttemann]

Det var meg som startet en annen tråd her nylig om at jeg er forelsket i min kompis samtidig som jeg selv er i et forhold.

Jeg skrev blant annet at jeg mener det er han som må ta initiativ om det skal bli noe mellom oss. Fordi jeg føler at jeg ikke kan gjøre det når jeg selv er i et forhold. Det ville stille meg i et ekstremt dårlig lys om han ikke er interessert. Av ulike grunner ønsker jeg ikke å slå opp med min samboer hvis det ikke kan bli noe mellom meg og min venn.

Jeg tviler på at venninnen din hadde brukt så mye tid med deg om hun ikke var interessert. Hun ville i alle fall ikke klemt deg. Fordi en klem signaliserer at du er interessert. Og om tanken på det var ubehagelig for henne, altså om hun selv ikke var interessert, så ville hun ikke klemt deg hver gang.

Anonymous poster hash: 208b2...02c

En klem signaliserer at man er interessert? Jøss, da er det mange venninner og kolleger som er interessert i meg og som jeg tydeligvis er interessert i.