Gå til innhold

Barn som er voldelige mot dyr


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Som liten husker jeg at jeg ikke var spesielt snill mot katten vår. Men jeg lærte meg etterhvert å behandle dyr pent. Samme med broren min. Jeg vet at vi ikke har hatt noen dårlig oppvekst, det har ikke vært noe omsorgssvikt akkurat, men det har likevel vært enkeltelementer i oppveksten vår som ikke har vært bra. Som har gjort at jeg tror det har vært en del indre aggresjon, som igjen har gått ut over dyrene...

Så har jeg ei venninne som har en sønn som rett og slett er slem med dyr... Er han i samme rom som en katt så kan han piske og slå, dra den i halen og trykke den ned etc etc... Han er i barnehagealder. Og jeg vet at det er ting i oppveksten hans som IKKE er bra...

Ønsker ikke at denne diskusjonen skal peiles inn mot BV eller ikke BV, det er en mye mer komplisert sak og det er ikke vits i å spekulere i alle detaljer og omstendeligheter her på KG. Men det jeg lurer på er om akkurat dette med barn og pining av kjæledyr er normalt, bare at de ikke forstår helt dyrene sine grenser? At de må settes grenser for og læres inn hvordan man behandler dyr rett og slett? Eller er det et signal om at atferden til barnet skylder at det er ting som ikke er bra der, at barn i utgangspunktet forstår at de skal være snille mot dyr?

Vet at folk her inne ikke nødvendigvis er eksperter, men vil gjerne høre deres erfaringer og tanker...



Anonymous poster hash: 3d939...208
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg beklager å måtte si det, men de fleste voldsmenn starter med å være slemme mot dyr i barndommen. Hos meg ringer varselklokkene alarmerende høyt ved det du skriver, og jeg ville ha rådført meg med noen som kan dette, for eksempel barnevernet.



Anonymous poster hash: 0ee0b...7ee
  • Liker 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg beklager å måtte si det, men de fleste voldsmenn starter med å være slemme mot dyr i barndommen. Hos meg ringer varselklokkene alarmerende høyt ved det du skriver, og jeg ville ha rådført meg med noen som kan dette, for eksempel barnevernet.

Anonymous poster hash: 0ee0b...7ee

Takk for svar. Som sagt ønsker jeg ikke at denne diskusjonen skal handle om BV, men jeg og en person til har allerede meldt til BV, av mange årsaker i barnet sitt liv. Synes likevel dette er veldig interessant (i mangel på et bedre ord), med tanke på at jeg selv plagde dyr når jeg var liten, og jeg og broren min finnes ikke voldelig i voksen alder.

Jeg er ikke sikker på om jeg kunne korrigeres til å handle dyr bedre da jeg var liten. Sånn jeg husker det så var det nesten som en tvangshandling, som om jeg var i et maktforhold overfor det dyret. Så jeg tenker på om selv om det er viktig for barn at voksne setter grenser, så er det vanskelig å endre slik atferd med mindre behovet for en slik maktfølelse(?) forsvinner. Det er bare mine tanker..

Anonymous poster hash: 3d939...208

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å snu litt på flisa da, de fleste voldsmenn har vært slemme mot dyr i barndommen, men ikke alle som var slemme mot dyr i barndommen er voldsmenn i dag. Likevel er statistikken tydelig på dette punktet, og derfor ville jeg ha tatt det opp med BV. I og med at du allerede har meldt så er jo det en smal sak.

Dersom ungen har fått det forklart at dyrene får vondt av slik behandling og ingenting skjer, tyder det på at ungen mangler empati. Hos noen utvikles empatien senere enn normalt, så det KAN hende at han slutter med dette når han innser hva han driver med, men gjør han ikke dette tyder det på en personlighetsforstyrrelse som må behandles.



Anonymous poster hash: 0ee0b...7ee
  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg beklager å måtte si det, men de fleste voldsmenn starter med å være slemme mot dyr i barndommen. Hos meg ringer varselklokkene alarmerende høyt ved det du skriver, og jeg ville ha rådført meg med noen som kan dette, for eksempel barnevernet.

Anonymous poster hash: 0ee0b...7ee

Har du noe forskning å vise til på dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, hadde det kommet en drittunge og vært slem med dyret mitt, hadde det jammen ikke vært noen kjære mor her altså. Og foreldre som lar sånt skje, skulle ikke hatt barn.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kommer jo helt an på hvor lite barnet er. Foreldre sitt ansvar og det er IKKE ok at de ikke griper inn og forhindrer dette!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, hadde det kommet en drittunge og vært slem med dyret mitt, hadde det jammen ikke vært noen kjære mor her altså. Og foreldre som lar sånt skje, skulle ikke hatt barn.

Bare så det er sagt så prøvde mine foreldre hardt å få oss til å slutte å plage katten vår. Derfor jeg sier at jeg ikke tror jeg kunne korrigeres til å behandle dyr bedre, det var noe inni meg som fikk meg til å gjøre det og en livssituasjon som var vanskelig for alle. Jeg hadde mine gode stunder med dyret også, og det var veldig glad i oss barna. Hun ble 17 år gammel og ville ligge i fotenden på senga mi helt til siste leveår.. En liten digresjon, men bare sånn at det ikke fremkommer at foreldrene mine ikke prøvde å stoppe det, eller at den katten ikke hadde et godt liv hos oss...

Anonymous poster hash: 3d939...208

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer jo helt an på hvor lite barnet er. Foreldre sitt ansvar og det er IKKE ok at de ikke griper inn og forhindrer dette!

Helt enig i at foreldre skal gripe inn og det gjør ikke mor til denne gutten.

Anonymous poster hash: 3d939...208

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo allmennkunnskap at psykopater, drapsmenn og voldsmenn har startet med dyreplageri i ung alder.
Selv så gjorde jeg noe slemt mot et dyr èn gang, men ikke av ondskap. Jeg og ei venninne sperret en hjemløs katt inne i en boks (stor boks) fordi vi ikke ville at den skulle stikke av. Skammer meg når jeg tenker på det nå, men den gangen så var det liksom.. logisk og ikke slemt gjort. Var vell 5 år eller noe.

Det er forskjell på å gjøre en feil i ung alder, og det å med viten og vilje skade et dyr.



Anonymous poster hash: a0194...3ec
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barn har ikke ferdigstillelse empati, husker ikke når de ulike empatiene utviklet, men googles enkelt. Så det er ingen automatisk korrelasjon mellom plaging av dyr som småbarn og lite empati som voksen. Vi må sette grensene for barna.

Barn som nærmer seg slutten av bhg og tenårene og fremdeles plager dyr derimot, ser ikke bort fra at korrelasjonen er høyere mot avvikende voldelig adferd senere for disse.

Anonymous poster hash: 883b0...368

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barn har ikke ferdigstillelse empati, husker ikke når de ulike empatiene utviklet, men googles enkelt. Så det er ingen automatisk korrelasjon mellom plaging av dyr som småbarn og lite empati som voksen. Vi må sette grensene for barna.

Barn som nærmer seg slutten av bhg og tenårene og fremdeles plager dyr derimot, ser ikke bort fra at korrelasjonen er høyere mot avvikende voldelig adferd senere for disse.

Anonymous poster hash: 883b0...368

Slutten av barneskolen mente jeg.

Anonymous poster hash: 883b0...368

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er jo allmennkunnskap at psykopater, drapsmenn og voldsmenn har startet med dyreplageri i ung alder.

Selv så gjorde jeg noe slemt mot et dyr èn gang, men ikke av ondskap. Jeg og ei venninne sperret en hjemløs katt inne i en boks (stor boks) fordi vi ikke ville at den skulle stikke av. Skammer meg når jeg tenker på det nå, men den gangen så var det liksom.. logisk og ikke slemt gjort. Var vell 5 år eller noe.

Det er forskjell på å gjøre en feil i ung alder, og det å med viten og vilje skade et dyr.

Anonymous poster hash: a0194...3ec

Allmennkunnskap eller ikke, jeg tror det er riktig som noen over her skriver at mange har plaget dyr som barn, men ikke er voldelige som voksne fordi. Hadde blitt irritert hvis noen skulle kommet og antatt at jeg var voldelig eller morder fordi jeg plaget den stakkars pusen når jeg var liten.

Anonymous poster hash: 3d939...208

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barn har ikke ferdigstillelse empati, husker ikke når de ulike empatiene utviklet, men googles enkelt. Så det er ingen automatisk korrelasjon mellom plaging av dyr som småbarn og lite empati som voksen. Vi må sette grensene for barna.

Barn som nærmer seg slutten av bhg og tenårene og fremdeles plager dyr derimot, ser ikke bort fra at korrelasjonen er høyere mot avvikende voldelig adferd senere for disse.

Anonymous poster hash: 883b0...368

Husker ikke hvor gammel jeg var når jeg sluttet å plage katten.. Men tror det verste gikk over i slutten av barneskolen.

Anonymous poster hash: 3d939...208

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Hvis foreldre er i samme rom som barnet når dette skjer, hadde jeg blitt svært overrasket over at de ikke griper inn. Jeg hadde nok bedt de få barnet til å slutte, hvis ikke hadde jeg selv fjernet barnet. Tanken på at et barn skal skade katten min mens foreldrene bare sitter og ser på gjør meg provosert. Med BV aner jeg ikke, jeg vet heller ingenting om voldsmenn og plaging av dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jobbet mye med både dyr og barn, og jeg tror både arv og miljø spiller en rolle her. Selvsagt er empati noe som læres etter hvert som barnet vokser til, men det er ikke tvil om at vi også er født med ulike doser evne til empati. Når det kommer til læring, er det eksempelets makt som gjelder. Barn er uhyre observante. Jeg snakker ikke bare om foreldre som slår og er åpenbart voldelige mot dyr, men barn leser veldig tidlig kroppsspråk og stemmebruk som blir brukt overfor dyrene, og får fort med seg manglende respekt og nedlatenhet m.m.

Det er min erfaring at barn i stor grad "arver" sine foreldres holdninger og væremåte overfor dyrene. Det betyr ikke dermed at alle barn som har genuint dyreelskende foreldre blir dyreelskere selv, men det er i alle fall uhyre sjelden disse barna bevisst plager og vanskjøtter dyr.

I de tilfellene der familien ikke har dyr, er det foreldrenes omtale av andres dyr som påvirker barna. Sånn typ: "Helvetes gneldrebikkje" "Forbanna katter som driter overalt". Den type konstant negativ omtale av dyr, koblet sammen med manglende kunnskap og nærkontakt med dem, leder til en grunnleggende negativ holdning (og gjerne også redsel for) til dyr som gjerne varer livet ut.

Jeg har derimot aldri sett at det å vokse opp i et utrygt og voldelig hjem (altså der foreldre utøver omsorgssvikt - og/eller vold overfor barna), i seg selv fører til at de blir voldelige mot dyr. Snarere tvert om. De barna jeg har hatt med å gjøre som er i den kategorien er oftest de mest elskelige overfor dyr. De er varsomme, følsomme overfor dyrets signaler og viser ofte en rørende omsorg. Dette gjelder også svært små barn. De gir det de kjenner på egen kropp at de mangler.. De har ofte en grunnleggende mistillit overfor mennesker, men får og gir tillit og kjærlighet til dyrene.

For de som liker å misforstå, så sier jeg altså ikke at alle barn som har opplevd omsorgssvikt/vold blir snille mot dyr, jeg sier bare at jeg ikke ser noen sammenheng mellom omsorgssvikt og dyremishandling i seg selv.

Barn lærer tidlig å skjelne mellom dyr og mennesker. Det kan altså være barn fra de mest velmøblerte hjem med alt på stell, det kan være barn som har fått alt de kunne ønske seg av goder- inklusive omsorg, som blir dyremishandlere. Det er dels medfødt/nedarvet og deretter foreldrenes holdninger som avgjør hvem som ender opp slik.

Når det er sagt, er det også gjort en rekke undersøkelser som viser at notorisk voldelige voksne og drapsmenn (spesielt de som ikke har relasjon til offeret) svært ofte har startet sin voldskarriere som dyremishandlere. Dette er almen kjent, og politiet i en rekke land tar dette faktum svært alvorlig og setter derfor inn store (om enn ikke store nok...)ressurser på å fakke dyremishandlere så tidlig som mulig. En har gjort undersøkelser som viser at det ofte eskalerer. Man starter med små dyr (typ nappe vingene av fluer), går over til litt større dyr (som å skyte katter med luftpistol som beskrevet i en annen tråd her), går over til hunder.. Før man ender opp med grov vold mot mennesker, og til slutt drap.

Men det at de fleste voldsmenn har startet som dyremishandlere, betyr jo selvsagt ikke at alle barn som mishandler dyr blir voldelige voksne. Jeg vil tro de fleste får korrigert adferden sin før de kommer så langt.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...