Dere som mistrives som midtpunkt

[AnonymBruker]

Vi var bare familie, 25 stk. Gikk greit

Anonymous poster hash: cd15b...075

[AnonymBruker]

Takk igjen for mange fine svar . Vi vil begge at det skal være litt formelt ja, og er veldig glad i det tradisjonelle. Festen er grei nok, det er selve vielsen som er utfordringen - slik jeg forstår det på han. I utgangspunktet ønsker vi å ha den i kirka, men der kommer utfordringen i forhold til at man får så mye fokus på seg med mange tilskuere. Så vurderer tinghus også. Men er kanskje mulig å gjøre det i kirka med kun en liten forsamling, jeg vet ikke om man liksom kan stenge kirka for andre enn de man ønsker skal være der.

Anonymous poster hash: 7b804...2ef

[fima]

Vi tar bryllupsdagen rolig, med vielse på tinghuset og middag med den nærmeste familien etterpå. Føler at store bryllup blir upersonlig og slutter å handle om selve ekteskapet på et tidspunkt, men det der bare min mening

[AnonymBruker]

Jeg sliter med angst for å være "låst", og gruer meg derfor for å sitte i kirken under vielsen. Kan jo ikke akkurat snu halvveis opp kirkegulvet å løpe ut! Eller snike meg ut bakveien midt under vielsen!

Men det går vel på et vis..

Anonymous poster hash: 30189...a9a

[AnonymBruker]

Vi feiret søsters bryllup i sommer, de hadde allerede giftet seg på tinghuset så var rolig fest med ca 30 stk, familie og venner, og ingen tale fra søster, men tale fra mannen da. Ingen som merket at hun hadde nerver heller og alt gikk bare fint.

Anonymous poster hash: a1b47...a11

[AnonymBruker]

Vi hadde vielsen på Tinghuset og en veldig uformell kveld etter det. Ingen taler, ikke noe store greier. Det var mer en markering enn et bryllup. Det den som gruer seg kan tenke på (og som overrasket meg veldig, -jeg er den med skrekken) er at alle gjestene ønsker dere alt godt! Folk er der for å kose seg, stemningen er helt fantastisk! Alle ser etter små kjærlighetstegn mellom dere to, og folk smiler nesten uavbrutt. Sånn husker i alle fall jeg dagen. Til og med masse fremmede på gaten kom bort og gratulerte. Man feirer kjærligheten og det er virkelig noe de fleste liker (gamle tanter især). Føler man at man sier noe dumt i en tale går det veldig fort på kontoen for sjarmerende glipp, gråter man litt eller mister munn og mæle, blir folk rørt og synes det er søtt. Folk har en egen evne til å ta det meste i beste mening denne dagen. Det er jo ikke alle som greier å være så offentlige med sin kjærlighet.

Anonymous poster hash: 2a014...54c

[SiMa]

Hvis jeg hadde vært brudgom og skulle sitte oppe ved alteret og vente på bruden ville jeg blitt kjempestressa. Da ville jeg foretrukket at vi gikk opp sammen. (Og da er det bruden og kjolen som får mest oppmerksomhet.) Har dere mulighet kan dere også ha brudepike/brudesvenn som går opp før dere, de tar også litt oppmerksomhet.

 

Gratulerer og lykke til.

[AnonymBruker]

Kan man ikke be presten om å holde vielsen kortest mulig? Jeg tror de er forpliktet til å ha med noe, men resten kan han korte ned.

 

 

Anonymous poster hash: 16d38...9f5