Skifter dere etternavn?

[Viljaa]

 

Hvorfor har han ikke familienavn?

Anonymous poster hash: d815e...92a

 

Han har patronym, og det vil jo bare se incestiøst ut om jeg tok navnet hans.

[AnonymBruker]

Vi beholder hvert vårt navn. Jeg vurderte å ta hans etternavn, fordi det er et beskyttet navn som er stedstilknyttet, men falt ned på avgjørelsen om at jeg fortsetter å hete det jeg bestandig har hett.

 

Han er såpass konservativ at det ikke ville falt ham inn i halvsøvne å bytte til mitt etternavn, så hvorfor i alle dager skulle jeg bytte til hans? 

 

Vi skal ikke ha barn, så det blir ingen konflikter omkring hva neste generasjon skal hete uansett. 

Anonymous poster hash: e875b...2b4

[Christiane_W]

Mannen min har tatt mitt etternavn. Hans etternavn var et velig vanlig -sen navn og han ønsket selv å ta mitt sjeldnere etternavn. For meg var det uaktuelt å bytte til hans etternavn, noe han hadde full forståelse for.

[AnonymBruker]

Jeg kommer aldri til å fjerne mitt eget. Tillegg har jeg allerede 3 navn tilsammmen, min fremtidige mann må nok ta mitt eller så får jeg legge til et fjerde navn. Jeg forstår ikke hvordan folk greier å fjerne etternavnet sitt, føler jeg svikter meg selv og min far. Siden jeg har hans etternavn

Anonymous poster hash: 51190...5c9

[fima]

Har lyst til å ta hans og sette bak mitt, hvis dere skjønner pusher på at han skal ta mitt også, så vi begge to har begge. Hvis ikke våre barn får mitt etternavn er det ingen i slekten som tar det videre, og det er litt trist synes jeg.

[MJsnuppa]

Her tar sambo mitt..

[AnonymBruker]

Nei, og lager ikke mat på svartovnen heller.

Anonymous poster hash: e46cb...2d1

[Gjest Bibbipus]

Vi beholder hvert vårt navn.

Her har vi barn på hver vår side fra tidligere, så vi fortsetter å ha samme navnene som hver våre barn.

Forrige ekteskap tok han (exmannen) mitt etternavn, for han het type Hansen og jeg har et mer skjeldnere navn.

[AnonymBruker]

Jeg skiftet navn og vi gav barna vår hans navn av den grunn at jeg syntes vi som familie skulle ha samme navn

Valget sto jo mellom min fars navn eller min ektemanns navn, patriarkalsk ble det åkke som lissom...

Anonymous poster hash: 2c503...138

[Gjest Gjest_frisk]

Skal ikke gifte meg, men vet allerede nå at jeg aldri endrer navn. Skal ikke ha barn heller, så da ser jeg i hvertfall ikke vitsen med å bytte.

[Tonio]

Jeg har alltid vært usikker på hva jeg vil gjøre den eventuelle dagen dette kommer opp, jeg liker tradisjonen men jeg har også følt at det er jo mitt navn, og derfor vært midt på. Nå ble jeg nylig forlovet, vi skal gifte oss om ett år - og jeg er ikke i tvil om hva jeg vil.

 

Jeg ønsker å ta han sitt etternavn, mitt er ett av de vanligste i Norge og jeg har ingen tilknytning til det. Han er halvt Islending, så han sitt etternavn er sin farfars fornavn med -son endelsen. I tillegg skal han fjerne sitt mors etternavn, så vi begge bare har det ene etternavnet. Det at han skal fjerne sitt er hans eget valg, og jeg hadde aldri engang tenkt over at det skulle skje, men jeg skal innrømme at jeg synes det er koselig.

[annebanane]

Jeg beholder mitt etternavn uansett om jeg gifter meg eller ei. Jeg har så sterk tilknytning til det at det er uaktuelt å endre. Mellomnavnet mitt kan derimot diskuteres, men tviler på at det blir byttet også. Hadde jeg fått barn hadde det uansett fått et etternavn av hver forelder.

Endret 31. juli 2015 av Moonwalker

[AnonymBruker]

Jeg skiftet etternavn da jeg giftet meg i 2002, fordi jeg ville "samle" familien, så alle sammen het det samme (far og mor og barn). Tenkte det ville forenkle ting litt, og samhørigheten vises automatisk ved hjelp av navnet. F.eks. slipper man som regel å si til noen i skolen "Hei, jeg heter Anne Sandvik, og er da moren til Martin Overgård i klassen". Holder med et navn på postkassen og et navn på døra.

 

Det tok imidlertid ikke så lang tid før jeg egentlig begynte å angre på at jeg endret etternavn... Jeg savnet mitt gamle navn, som var det virkelige "meg". Nå hadde ingen av oss direkte vanlige etternavn heller, hans navn hadde noen-og-300 i Norge, og mitt etternavn hadde bare noen-og-80.

 

Det endte med at jeg tok tilbake mitt gamle etternavn i fjor vår :-) Mannen ble litt snurt, men svarte at "det der styrer du selv", så da gjorde jeg det bare da. Det tok meg et par tasteklikk en kveld på www.skatteetaten.no, og neste dag fikk jeg mail på ettermiddagen om at navneendringen var godkjent og gjennomført!

 

It felt goooood

 

Det skal sies at jeg uansett har tenkt å skille meg, så jeg kunne like gjerne gjøre det....

 

Anonymous poster hash: 6df14...d53

[Alice123]

Men er det ikke rart å bytte navn? Skrive nytt navn på alle papirer, ny introduksjon, ny signatur, alt sammen?

Jeg har veldig tilhørighet til navnet mitt, da. Vi er få som heter det, og stedet (det er et stedsnavn) er et sted familien min har bodd og hatt glede av i mange generasjoner (inkl. meg selv). Om jeg byttet bort halve navnet mitt ville det nok føltes som jeg ga bort halve identiteten min.

[Frk.K]

Om jeg noen gang gifter meg, så tviler jeg sterkt på at jeg kommer til å ta hans etternavn. Jeg liker mitt, mest fordi at det ikke er så mange som heter det, det er også fredet og under 100 personer i Norge har dette navnet. 

[AnonymBruker]

Vi har tatt mitt etternavn. For min del kunne vi hatt hvert vårt etternavn, men det ville ikke mannen min. Han mente at man bør ha det samme navnet når man er gift, så da tok han mitt.

Anonymous poster hash: 286eb...345

[LoveMessage]

Jeg fikk nytt etternavn da vi giftet oss, og mitt gamle etternavn ble mellomnavn. Så nå har jeg og ungene samme etternavn, og det er supert. Mannen min har barn fra før, og nå synes vi det er supert at alle 5 har samme etternavn 😀😄