Gå til innhold

Hvor slutter vårt moralske ansvar?


Pawn Hearts

Anbefalte innlegg

Denne tråden har sporet fullstendig av:

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=891648&page=1

Kort fortalt har TS (en kvinne) blitt bedratt av mannen sin, og hun vurderte å sende en sint og syrlig melding til mannens elskerinne. Etter råd fra KGs lesere lot hun være.

Case closed. Eller …? Nei da, det sparket i gang en debatt der skyldfordelingen ble sentral. TS kunne opplyse at denne kvinnen ikke bare var fullstendig klar over at mannen var gift og hadde barn, men at hun også aktivt hadde gått inn for å kapre ham (hun hadde sett meldingene de sendte hverandre). Innsenderne delte seg i to leire, en som mente at kvinnen også hadde et moralsk ansvar i saken, og en som mente at hun var skyldfri. Alle var for øvrig enige i at mannen, den utro parten, måtte ta hoveddelen av skylden.

Argumentasjonen for at kvinnen var skyldfri, var interessant. Det ble først hevdet at single mennesker kan legge seg etter hvem de vil uten at det er noe galt i det. Dette ble siden moderert til ikke å gjelde hvis man også kjente offeret. Da ble den eksakt samme handlingen brått moralsk forkastelig. Og tanken bak det igjen var at man ikke har noe moralsk ansvar overfor folk man ikke kjenner.

I tillegg var det utvilsomt en kjønnsvri i debatten, kanskje ikke hos alle, men iallfall noen av dem som mente kvinnens handlinger var verdinøytrale. Det ble hevdet at denne mannen ville vært utro uansett, og at det alltid er menn som prøver å få kvinner til køys og ikke omvendt. Det håper jeg vi holder oss unna her og diskuterer som om reaksjonene hadde vært de samme om kjønnene hadde vært byttet om.

I den norske straffeloven går det tydelig fram at man har plikt til å hjelpe mennesker i nød. Det nytter ikke å forsvare seg med at man ikke kjente vedkommende; man kan uansett straffes med bøter eller fengsel i opptil 6 måneder (§287, lenke til Lovdata: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/KAPITTEL_2-10#%C2%A7278). Det er vel unødvendig å argumentere for en paragraf det er så bred enighet om, men de som ikke er overbevist, kan jo selv forestille seg å ligge hjelpeløs på gata mens folk gir faen fordi det ikke er en de kjenner. Hvis noen her fremdeles mener det er en verdinøytral handling, skulle jeg likt å se hvordan de begrunner det.

La oss ta et langt mer uskyldig eksempel: En gammel dame, tydelig dårlig til beins, går om bord i en full buss. Ingen reiser seg for henne. Verdinøytralt? Ikke faen. Man tenker lksom ikke at "hun ligner litt på tante Olga, men det er jo ikke henne, så jeg blir sittende". Det verdinøytrale her er, slik jeg ser det, å tilby henne plassen sin, forutsatt at man ikke er dårlig til beins selv, selvfølgelig.

Det finnes utallige andre situasjoner der vi føler et moralsk ansvar for våre medmennesker. En mann mister lommeboka si på gata uten å oppdage det. En unge blir banket opp av to andre. En kvinne blir voldtatt i et smug. Ikke en du kjenner? Da er det ikke din sak.

Prinsippet om at vi alle har et visst moralsk ansvar for hverandre, er viktig for at vi skal kunne fungere som en flokk. I mange tilfeller tas det som en selvfølge, og i noen er det nedfelt i loven.

Kan vi da sette dette prinsippet til side når det er snakk om seksualitet? Er det verdinøytralt å tenke at "jeg er singel, jeg har lyst på A, han er riktignok gift med B, men jeg kjenner ikke henne, så da er det bare å følge lystene"?

Jeg poster denne i dette underforumet fordi det først og fremst dreier seg om moralfilosofi og ikke om samliv og relasjoner. En liten bønn til dere som vil delta: Tenk før dere skriver. Ikke kast dere over tastaturet for å få fram billige retoriske poenger.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Problemet her på KG er at kvinner synes det er helt greit at en singel mann prøver å kapre en gift kvinne, eller kvinne som har kjæreste.
Mens det er helt ulovlig for en kvinne å prøve å kapre en gift/opptatt mann.

Dette er fordi de er kvinner selv, og nokså egoistiske i denne situasjonen. De vil bli kapret, men de vil ikke at noen skal kapre deres mann.



Anonymous poster hash: 05704...82d
  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pawn Hearts,

Jo finere mannen er, jo greiere er det å være utro ovenfor venninnen din.

Jo mer du liker venninnen din, jo vanskeligere er det.

Jo sterkere følelser du har ovenfor begge to, jo mer vil du argumentere moralsk for dine valg, for å forsøke å føle deg mer vel med det du har valgt.

Jo kraftigere omgivelsene dine reagerer, jo mer vil du kvie deg for å være utro.

Generelt er det mindre greit om utroskapen kommer i din disfavør.

Generelt er de fleste kvinner mer opptatt av å beskytte seg for utroskap, enn å skulle høste applaus for at de er utro, derfor ser du flest som argumenterer kraftig mot utroskap. Det har med å beskytte reviret sitt å gjøre.

Spm til deg:

Trenger man moralsk realisme for å forklare noe som helst i verden?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moralsk relativisme eksisterer ikke. Ateister kan selvsagt unnskylde seg med at de ikke har noen holdepunkter her i livet, og kan gjøre "hva de vil" (tror de, da). Man kan ikke klandre en ateist, h*n vet bare ikke bedre?

For ateister er alt relativt, som sagt har de ingen faste holdepunkter siden livssynet deres er basert på ar alt er tilfeldig og kan rasjonaliseres eller vris om til det som passer deg best. Derfor kommer et endel drittprat og merkelige meninger og holdninger i tråder.

Det finnes moral og umoral, og ethvert menneske med moral (en kristen person) vet at det er feil at en singel person legger seg etter en gift person. Hvis den single vet at han/hun har ektefelle.

Anonymous poster hash: f4352...626

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg var det utvilsomt en kjønnsvri i debatten, kanskje ikke hos alle, men iallfall noen av dem som mente kvinnens handlinger var verdinøytrale. Det ble hevdet at denne mannen ville vært utro uansett, og at det alltid er menn som prøver å få kvinner til køys og ikke omvendt. Det håper jeg vi holder oss unna her og diskuterer som om reaksjonene hadde vært de samme om kjønnene hadde vært byttet om.

Som kvinne kan jeg skrive under på at det ikke stemmer. Dessuten vil jeg legge til at jeg for min del alltid legger størstedelen av skylden i et scenario som nevnt over, hos parten som er i et forhold, enten det er en mann eller en kvinne. Betyr det at den enslige parten er helt uskyldig? Neida, selvfølgelig ikke, men det er parten som allerede er i et forhold som bærer størstedelen av ansvaret.

Anonymous poster hash: 966f9...e01

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet her på KG er at kvinner synes det er helt greit at en singel mann prøver å kapre en gift kvinne, eller kvinne som har kjæreste.Mens det er helt ulovlig for en kvinne å prøve å kapre en gift/opptatt mann.Dette er fordi de er kvinner selv, og nokså egoistiske i denne situasjonen. De vil bli kapret, men de vil ikke at noen skal kapre deres mann. Anonymous poster hash: 05704...82d

Jeg hadde ikke trodd at det var slik, men etter å sett begge trådene så har du dessverre et veldig godt poeng.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Pawn Hearts,

Jo finere mannen er, jo greiere er det å være utro ovenfor venninnen din.

Jo mer du liker venninnen din, jo vanskeligere er det.

Jo sterkere følelser du har ovenfor begge to, jo mer vil du argumentere moralsk for dine valg, for å forsøke å føle deg mer vel med det du har valgt.

Jo kraftigere omgivelsene dine reagerer, jo mer vil du kvie deg for å være utro.

Generelt er det mindre greit om utroskapen kommer i din disfavør.

Generelt er de fleste kvinner mer opptatt av å beskytte seg for utroskap, enn å skulle høste applaus for at de er utro, derfor ser du flest som argumenterer kraftig mot utroskap. Det har med å beskytte reviret sitt å gjøre.

Spm til deg:

Trenger man moralsk realisme for å forklare noe som helst i verden?

Du sikter til kognitivisme slik man finner det hos bl.a. Platon og Kant? Problemet er forholdet mellom deskriptive og normative utsagn. Kan man si at det finnes en objektiv moral og at moralreglene omhandler forhold som faktisk eksisterer? Det er en vanskelig posisjon å forsvare. Kristenfolket gjør det lett for seg ved å trekke inn en gud som visstnok skal være en sikker veiviser i alle moralske spørsmål. Da har de i det minste forankringen i orden, men den forsvinner jo når man ikke tror på noen gud.

Det er tvilsomt om den moralske kognitivismen kan forklare eller bevise noe på samme måte som naturvitenskapelige utsagn. Hvis den kunne det, måtte jo filosofene klart å enes om moralske spørsmål. Det jeg likevel synes er viktig, er å tenke over hva man mener med begreper som riktig og galt. Og med mindre man følger et eller annet metafysisk prinsipp, vil man uvegerlig måtte trekke inn hva som er konsekvensene av handlingene man utfører.

Prinsippet om at man ikke skal slå i hjel, vil for eksempel utfordres av tenkte situasjoner der man enten handler i selvforsvar eller for å forsvare andre. Heldigvis havner de færreste av oss i en slik situasjon, men det viser at ingen moralregler er absolutte: Man må veie handlngen mot konsekvensen.

De moralske kognitivistene er også opptatt av at det som fortoner seg som godt i øyeblikket, kan vise seg å ikke være det på lengre sikt. Dette er relevant for den aktuelle saken: Konsekvensene av det denne mannen har gjort, blir antakelig svært negative både for familien hans, elskerinnen og ham selv. Elskerinnen gikk inn i dette med åpne øyne og må etter min mening bære sin del av ansvaret når ubehagelighetene melder seg.

Den moralsk kognitivismen kan kanskje ikke forklare noe, men den kan hjelpe oss å ta mer bevisste og gjennomtenkte valg. Det er ikke så verst det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet her på KG er at kvinner synes det er helt greit at en singel mann prøver å kapre en gift kvinne, eller kvinne som har kjæreste.

Mens det er helt ulovlig for en kvinne å prøve å kapre en gift/opptatt mann.

Dette er fordi de er kvinner selv, og nokså egoistiske i denne situasjonen. De vil bli kapret, men de vil ikke at noen skal kapre deres mann.

Anonymous poster hash: 05704...82d

Er vel da vi sier enkelte har en dobbelmoral..!?

Anonymous poster hash: d2c0b...443

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moralsk relativisme eksisterer ikke. Ateister kan selvsagt unnskylde seg med at de ikke har noen holdepunkter her i livet, og kan gjøre "hva de vil" (tror de, da). Man kan ikke klandre en ateist, h*n vet bare ikke bedre?

For ateister er alt relativt, som sagt har de ingen faste holdepunkter siden livssynet deres er basert på ar alt er tilfeldig og kan rasjonaliseres eller vris om til det som passer deg best. Derfor kommer et endel drittprat og merkelige meninger og holdninger i tråder.

Det finnes moral og umoral, og ethvert menneske med moral (en kristen person) vet at det er feil at en singel person legger seg etter en gift person. Hvis den single vet at han/hun har ektefelle.

Anonymous poster hash: f4352...626

Kristne har litt av en historie å skulle bortforklare, om de skal heve en pekefinger og hevde en form for autoritet.

Guden deres er vanskelig å rettferdiggjøre ut ifra noen som helst moralske prinsipper. Det er så åpenbart at de gamle stammesamfunnene har skapt en blodtørstig gud ut ifra hva de hadde som holdninger back in the day, at du framstår som en dust bare du trekker det inn.

Kristne følger bare hva de har fordeler av, akkurat som alle andre, men de veier andre fordeler og ulemper når du tar med det sosiale og reglene de er omgitt av.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sikter til kognitivisme slik man finner det hos bl.a. Platon og Kant?

Jepp. Moralsk realisme = underkategori av kognitivisme.

Og selv om du skulle bruke livet ditt på å definere noe som rett og noe som galt, så vil du i neste omgang ha vanskeligheter med å forklare hvorfor du i det hele tatt skal bry deg.

Vi shopper nok prinsipper akkurat som det passer oss. Jeg kan fint snu på den utroskapen og si, hvorfor skal en dott få lov til å beholde ei dame for seg selv, bare fordi han kom først til mølla?

Endret av MaxiMelisma
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke trodd at det var slik, men etter å sett begge trådene så har du dessverre et veldig godt poeng.

Det er også heelt greit at en mann forsørger en kvinne i et forhold pga manglende ambisjoner/latskap, men hjelp for et ramaskrik det blir her om en kvinne må forsørge en mann pga manglende ambisjoner/latskap......;-)

For en gjeng.....:D

Ang moral er det komplett umulig å føle et moralsk ansvar for hele verden (som man ikke kjenner), man setter en grense for hvor ens egen moral går, og dener slettes ikke A4, og noe som KG-hylekoret kan gjøre noe som helst for å endre på.

Annet enn å oppføre seg på en måte som gjør en interessant for den partneren en har, så man slipper at han mister respekten, og finner seg en bedre makker....;-)

Anonymous poster hash: 7a576...265

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er også heelt greit at en mann forsørger en kvinne i et forhold pga manglende ambisjoner/latskap, men hjelp for et ramaskrik det blir her om en kvinne må forsørge en mann pga manglende ambisjoner/latskap......;-)

For en gjeng.....:D

Ang moral er det komplett umulig å føle et moralsk ansvar for hele verden (som man ikke kjenner), man setter en grense for hvor ens egen moral går, og dener slettes ikke A4, og noe som KG-hylekoret kan gjøre noe som helst for å endre på.

Annet enn å oppføre seg på en måte som gjør en interessant for den partneren en har, så man slipper at han mister respekten, og finner seg en bedre makker....;-)

Anonymous poster hash: 7a576...265

Tilgi meg hvis jeg feiltolker deg, men det ser ut som om du forsvarer utroskap ved å legge skylda på den som blir bedratt. Det må jeg si er en original vri. Men la oss tenke litt videre: Sett at partneren din er helt uenig i dette, ville du da ha løyet for at h*n ikke skulle miste respekten for deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilgi meg hvis jeg feiltolker deg, men det ser ut som om du forsvarer utroskap ved å legge skylda på den som blir bedratt. Det må jeg si er en original vri. Men la oss tenke litt videre: Sett at partneren din er helt uenig i dette, ville du da ha løyet for at h*n ikke skulle miste respekten for deg?

For å si det sånn: Jeg har ikke noe behov for å lyve, og jeg har heller aldri vært utro.

Jeg vet bare at verden ikke er så svart-hvit som KG-mafiaen synes å mene, og det er mange 25-åringer her som påstår at de skal Aldri være utro (vent til de har fått seg noen år på baken)..

Jeg reagerer bare på at det er så mange sneversynte og dømmende kjerringer her, og jeg vet også at årsaken til at mange menn er utro er manglende respekt for partner.

Og hadde jeg vært mann hadde jeg mistet respekten for disse sneversynte dømmende kjerringene....(jeg hadde forøvrig aldri giftet meg med dem i utgangspunktet da...)

Hvem som har skylda? Begge, mener jeg, dersom mannen har hatt ei på si over lengre tid...men mener selvsagt at mannen burde ha baller nok til å gå i såfall. Og kvinnene burde ha baller nok til å la ham gå, istedenfor å først kaste eder og galle over elskerinnen, for deretter å unnskylde den stakkars gubben, som ble lurt, og tilgi alt. For at han kan le inni seg og gjøre det samme igjen og igjen, og samtidig lære alle andre menn at det er ok å være utro, dersom man har ei kjerring uten baller, og sånn går nu dagan....;-)

Anonymous poster hash: 7a576...265

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Her vil jeg dra inn Kohlberg.

Nivå 1: Prekonvensjonelt nivå
Stadium 1: Orientering mot straff og lydighet
På dette stadiet er det som er tillatt moralsk riktig, mens det som straffes er galt. Unngåelse av straff sees her på som essensielt.
Stadium 2: Orientering mot individualitet og instrumentalitet
På dette stadiet er det egne behov og interesser som står i fokus. Dette stadiet kjennetegnes av hedonisme. Det som gagner en selv, er det moralsk riktige.

Nivå 2: Konvensjonelt nivå
Stadium 3: Gjensidige forventninger, relasjoner og konformitet
Det som er moralsk riktig, bestemmes av gruppas holdninger. Ønske om å være "good boy" eller "nice girl" kan knyttes til dette stadiet.
Stadium 4: Sosiale systemer og samvittighet
Det som sees som moralsk rikitig her, er det som tjener samfunnets beste. Utsagn som "hvordan ville verden ha vært hvis alle hadde gjort som deg?" passer inn her.


Nivå 3: Postkonvensjonelt nivå
Stadium 5: Individuelle rettigheter og sosial kontrakt
Hva som er rett og galt blir her i stor grad bestemt av verdier i samfunnet, men regler kan være urettferdige og bli utfordret.
Stadium 6: Universelle etiske prinsipper
Her er samvittigheten og de etiske prinsippene individet har valgt seg, som bestemmer hva som er rett og galt.

Klippet fra Wikipedia, for enkelhetens skyld.

Tenker at disse kvinnene ikke har kommet så langt i sin moralske utvikling. Det er nesten litt synd på dem.



Anonymous poster hash: 3cf0f...723
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er en avtale svært viktig. To par har en avtale seg imellom. En elskerinne har ikke inngått noen avtale. Selvfølgelig sier all moral at elskerinnen bør avstå fra mann i parforhold, men som du selv leser i tråden du viser til kan en ikke regne med at alle mennesker føler et morals ansvar. Da mener jeg at en avtale gir mer ansvar for her har begge parter aktivt deltakende. Og et parforhold er jo en avtale.

Jeg er kjempeskuffet i dag fordi en person har brutt en avtale med meg. Det er en person jeg ikke kjenner, men en avtale er en avtale. Denne avtalen betydde mye for meg, det er noe som ville gjort en stor forandring i livet en stund fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...