Du som tror på noe av "det alternative"

[AnonymBruker]

Jeg er i utgangspunktet det jeg vil klassifisere som en jordnær, fornuftig og relativt skeptisk person. I min ungdom og barndom hadde jeg en vill fantasi, som mange andre barn, og "trodde på spøkelser" i en periode. Opplevde dog aldri noe rart eller overnaturlig. Det er det nærmeste jeg kom det alternative.

Jeg har levd livet i noen og tyve år, og trodd det jeg har trodd, ledd av folk som tror på spøkelser og gjenferd, vært sikker i min sak, og sikker i troen på at det ikke er mer mellom himmel og jord enn det man kan se. Det kan kanskje høres ut som at denne tråden handler om spøkelser, det gjør den altså ikke...

Men hadde jeg ikke opplevd dette sammen med andre personer, hadde jeg tvilt på meg selv og trodd at jeg bare fantaserte!...

Dette kan jeg ikke noe for. Og jeg vet ikke hva det er. Men jeg vet at det ER, det finnes, og det skjer. Uansett hvor skeptisk jeg ønsker å være, kan jeg ikke glemme eller overse dette, når det skjer når andre er tilstede og kan bekrefte hendelsene. Jeg sverger på at dette er sant:

Jeg kan, ukontrollert, "se" ting som skal skje eller som skjer. Ikke forutsi ulykker og død, og det skjer når jeg ikke tenker på det engang. For meg føles verden tryggere om "slikt" ikke finnes, og jeg skulle på en måte ønske at det ikke var sånn, men...

Hvis noen er gravide, vet jeg hvilket kjønn de har i magen. Visste det med min egen og. Det er ikke gjetning, det er en overveldende følelse, jeg bare vet det. Jeg vet også om folk er gravide, selvom de ikke har sagt noe til noen.

Noe helt annet: En gang for noen år siden gikk jeg kveldstur med samboeren, skulle lufte hunden, det var vel egentlig nærmere natt enn kveld. Kaldt, på grensen mellom høst og vinter, og tåkete ute. Vi gikk og småpratet og hadde det hyggelig, ganske lett og god stemning. Plutselig sier jeg: "hva hadde du gjort dersom det lå en elg der (pekte 50 meter opp i bakken) som reiste seg akkurat idet vi gikk forbi?". Han sa at han ikke visste, hva var det for et merkelig spørsmål å stille? Vi hadde gått forbi samme stedet for 10 minutter siden uten å se noen dyr.

Jeg tenkte ikke mer over det de neste 50 meterne, men da vi kom dit jeg pekte, så skvatt vi og nesten løp bakover! Der lå det en elg, som reiste seg idet vi gikk forbi!

Den lå 2-3 meter fra veien, på jordet litt ned i en grøft. Den reiste seg, gikk ut på jordet og forsvant i mørket. Hvordan visste jeg at det lå en elg akkurat der? Jeg hadde ikke sjans til å se den på så lang avstand. Og idet jeg stilte spørsmålet, lette øynene etter et sted å peke, dvs at spørsmålet kom fra intet, og jeg pekte fra intet. Noen som har opplevd noe i samme kategori? Heter det noe spesielt?

Man hører jo om vardøger, og jeg vet om mennesker som har opplevd vardøger, blir det noe av det samme? Det er det desidert rareste jeg har opplevd, og jeg kan ikke kontrollere det eller fremprovosere det. Rare hendelser som det oppstår relativt sjeldent også, med års mellomrom... Håper på svar!

Anonymous poster hash: fe56e...5c8

[Gjest paramount]

Jeg er i utgangspunktet det jeg vil klassifisere som en jordnær, fornuftig og relativt skeptisk person. I min ungdom og barndom hadde jeg en vill fantasi, som mange andre barn, og "trodde på spøkelser" i en periode. Opplevde dog aldri noe rart eller overnaturlig. Det er det nærmeste jeg kom det alternative.

Jeg har levd livet i noen og tyve år, og trodd det jeg har trodd, ledd av folk som tror på spøkelser og gjenferd, vært sikker i min sak, og sikker i troen på at det ikke er mer mellom himmel og jord enn det man kan se. Det kan kanskje høres ut som at denne tråden handler om spøkelser, det gjør den altså ikke...

Men hadde jeg ikke opplevd dette sammen med andre personer, hadde jeg tvilt på meg selv og trodd at jeg bare fantaserte!...

Dette kan jeg ikke noe for. Og jeg vet ikke hva det er. Men jeg vet at det ER, det finnes, og det skjer. Uansett hvor skeptisk jeg ønsker å være, kan jeg ikke glemme eller overse dette, når det skjer når andre er tilstede og kan bekrefte hendelsene. Jeg sverger på at dette er sant:

Jeg kan, ukontrollert, "se" ting som skal skje eller som skjer. Ikke forutsi ulykker og død, og det skjer når jeg ikke tenker på det engang. For meg føles verden tryggere om "slikt" ikke finnes, og jeg skulle på en måte ønske at det ikke var sånn, men...

Hvis noen er gravide, vet jeg hvilket kjønn de har i magen. Visste det med min egen og. Det er ikke gjetning, det er en overveldende følelse, jeg bare vet det. Jeg vet også om folk er gravide, selvom de ikke har sagt noe til noen.

Noe helt annet: En gang for noen år siden gikk jeg kveldstur med samboeren, skulle lufte hunden, det var vel egentlig nærmere natt enn kveld. Kaldt, på grensen mellom høst og vinter, og tåkete ute. Vi gikk og småpratet og hadde det hyggelig, ganske lett og god stemning. Plutselig sier jeg: "hva hadde du gjort dersom det lå en elg der (pekte 50 meter opp i bakken) som reiste seg akkurat idet vi gikk forbi?". Han sa at han ikke visste, hva var det for et merkelig spørsmål å stille? Vi hadde gått forbi samme stedet for 10 minutter siden uten å se noen dyr.

Jeg tenkte ikke mer over det de neste 50 meterne, men da vi kom dit jeg pekte, så skvatt vi og nesten løp bakover! Der lå det en elg, som reiste seg idet vi gikk forbi!

Den lå 2-3 meter fra veien, på jordet litt ned i en grøft. Den reiste seg, gikk ut på jordet og forsvant i mørket. Hvordan visste jeg at det lå en elg akkurat der? Jeg hadde ikke sjans til å se den på så lang avstand. Og idet jeg stilte spørsmålet, lette øynene etter et sted å peke, dvs at spørsmålet kom fra intet, og jeg pekte fra intet. Noen som har opplevd noe i samme kategori? Heter det noe spesielt?

Man hører jo om vardøger, og jeg vet om mennesker som har opplevd vardøger, blir det noe av det samme? Det er det desidert rareste jeg har opplevd, og jeg kan ikke kontrollere det eller fremprovosere det. Rare hendelser som det oppstår relativt sjeldent også, med års mellomrom... Håper på svar!

Anonymous poster hash: fe56e...5c8

Tror du har veldig sterk intuisjon Som noen kaller menneskets beste venn....Har opplevd veldig mye selv som enkelte sikkert vil klassifisere som galskap...eller tilfeldigheter...Det ene opplevde jeg sammen med min kjære som er det mest skeptiske mennesket i 2 sko Han tror på det han ser...ferdigsnakka liksom Det jeg opplevde var å drømme noe som skjedde 3 døgn etterpå.....Jeg fortalte min kjære hva jeg hadde drømt og alle detaljene..Han fikk hakeslepp da det skjedde 3 dager etterpå...

[AnonymBruker]

Tror du har veldig sterk intuisjon Som noen kaller menneskets beste venn....Har opplevd veldig mye selv som enkelte sikkert vil klassifisere som galskap...eller tilfeldigheter...Det ene opplevde jeg sammen med min kjære som er det mest skeptiske mennesket i 2 sko Han tror på det han ser...ferdigsnakka liksom Det jeg opplevde var å drømme noe som skjedde 3 døgn etterpå.....Jeg fortalte min kjære hva jeg hadde drømt og alle detaljene..Han fikk hakeslepp da det skjedde 3 dager etterpå...

Intuisjon? At jeg mottar "hendelser" på forhånd, eller der og da? det betyr vel egentlig at fremtiden er bestemt på forhånd?

Jeg kan tro han ble overrasket ja, man er jo som skeptiker ganske bestemt og ja.. Skeptisk.. Jeg vet at mamma opplever noe av det samme, men hun nevner det som "morsomme hendelser" (hun tror ikke på sånt).

Jeg er åpen for at telepati finnes.

Anonymous poster hash: 11bc4...052

[SRC]

Intuisjon? At jeg mottar "hendelser" på forhånd, eller der og da? det betyr vel egentlig at fremtiden er bestemt på forhånd?

Jeg kan tro han ble overrasket ja, man er jo som skeptiker ganske bestemt og ja.. Skeptisk.. Jeg vet at mamma opplever noe av det samme, men hun nevner det som "morsomme hendelser" (hun tror ikke på sånt).

Jeg er åpen for at telepati finnes.

Anonymous poster hash: 11bc4...052

Intuisjon er mer som en magefølelse, som f.eks. at man "vet" hvilket kjønn barnet er. Ikke så mye alternativt eller overnaturlig med det.

[Gjest paramount]

Intuisjon er mer som en magefølelse, som f.eks. at man "vet" hvilket kjønn barnet er. Ikke så mye alternativt eller overnaturlig med det.

Men hvordan *vet* man det? Det er det som blir det alternative mtp dette med intuisjon...Er man født med intuisjon...eller trenes den opp? Hvorfor har noen sterkere intuisjon enn andre?

[Polly Ester]

Jeg tror intuisjonen kan trenes opp. Man føler jo ting på seg, på godt og vondt. Og hvis man lytter til følelsene framfor det som kverner oppi hodet så vil man etterhvert øve seg opp til at intuisjonen blir sterkere.

Noen har sikkert sterkere intuisjon enn andre fordi de har blitt vant til å stole på det de føler. Og at de klarer å skille magefølelse fra tanker.

[AnonymBruker]

Intuisjon er mer som en magefølelse, som f.eks. at man "vet" hvilket kjønn barnet er. Ikke så mye alternativt eller overnaturlig med det.

Hvordan forklarer du at "magefølelsen" sa at det lå en elg der etc? I det øyeblikket min mormor døde, visste jeg det og. Jeg var hjemme og skulle vel på skolen. Så på klokka og tenkte på henne. Fikk i etterkant vite at hun døde nøyaktig da jeg så på klokka.

Anonymous poster hash: 11bc4...052

[AnonymBruker]

Men hvordan *vet* man det? Det er det som blir det alternative mtp dette med intuisjon...Er man født med intuisjon...eller trenes den opp? Hvorfor har noen sterkere intuisjon enn andre?

Ja, hvordan vet man det? For det er snakk om å vite, hvis jeg vet at noen er gravide er det ikke en konsekvens av at jeg vet at det er hunnkjønn i fruktbar alder. Jeg snakker om, og tenker på helt andre emner, og så får jeg plutselig et sjokk i kroppen: "oi, hun er gravid!". Ut av det blå.

Anonymous poster hash: 11bc4...052

[AnonymBruker]

Jeg tror intuisjonen kan trenes opp. Man føler jo ting på seg, på godt og vondt. Og hvis man lytter til følelsene framfor det som kverner oppi hodet så vil man etterhvert øve seg opp til at intuisjonen blir sterkere.

Noen har sikkert sterkere intuisjon enn andre fordi de har blitt vant til å stole på det de føler. Og at de klarer å skille magefølelse fra tanker.

Jeg er også høysensitiv, om det har noe å si? Et veldig følelsesmenneske på godt og vondt. Da jeg selv var alvorlig syk for kort tid tilbake, visste jeg det ikke. Jeg følte det ikke, annet enn ekstreme smerter. Jeg visste ikke at jeg kunne dødd. Så det gjelder tydeligvis ikke meg selv?

Anonymous poster hash: 11bc4...052

[SRC]

Men hvordan *vet* man det? Det er det som blir det alternative mtp dette med intuisjon...Er man født med intuisjon...eller trenes den opp? Hvorfor har noen sterkere intuisjon enn andre?

Hmm, husker jeg så en dokumentar der det ble forklart en gang. Vil ikke si at jeg har noe særlig intuisjon selv, men jeg ville bare få frem at jeg tviler for at de som "vet" slike ting har overnaturlige evner

[Gjest paramount]

Hmm, husker jeg så en dokumentar der det ble forklart en gang. Vil ikke si at jeg har noe særlig intuisjon selv, men jeg ville bare få frem at jeg tviler for at de som "vet" slike ting har overnaturlige evner

Jammen da forstår jeg hva du mener

[Polly Ester]

Jeg har selvfølgelig ikke noen fasit på dette jeg heller. Jeg vet ikke om jeg er høysensitiv, men av noen tester jeg har tatt på nettet så sier de at jeg er det. Jeg tenker ikke noe særlig på det sånn til daglig. Jeg vet ikke om det kan være grunnen til at du føler ting som du gjør.

Jeg var alvorlig syk for noen år siden jeg også, og alle rundt meg freaka litt ut og var redd for at jeg skulle stryke med, men jeg var så veldig rolig hele tiden. Jeg bare visste at dette gikk bra. Mulig jeg hadde en kjempestor dose med tillitt til legene, men det gikk jo bra også. Det var nok intuisjonen min.

Det kan hende at du ble så redd eller hadde det for vondt, den gangen du var syk at intuisjonen din ble "hysjet" på?

[AnonymBruker]

Jeg har selvfølgelig ikke noen fasit på dette jeg heller. Jeg vet ikke om jeg er høysensitiv, men av noen tester jeg har tatt på nettet så sier de at jeg er det. Jeg tenker ikke noe særlig på det sånn til daglig. Jeg vet ikke om det kan være grunnen til at du føler ting som du gjør.

Jeg var alvorlig syk for noen år siden jeg også, og alle rundt meg freaka litt ut og var redd for at jeg skulle stryke med, men jeg var så veldig rolig hele tiden. Jeg bare visste at dette gikk bra. Mulig jeg hadde en kjempestor dose med tillitt til legene, men det gikk jo bra også. Det var nok intuisjonen min.

Det kan hende at du ble så redd eller hadde det for vondt, den gangen du var syk at intuisjonen din ble "hysjet" på?

Jeg scorer på alle punktene, bortsett fra lav smerteterskel. Ja, du kan ha rett i at jeg hadde så vondt at det meste annet ikke fikk mulighet til å være der. Kun smertene og gråten. Men på den andre siden, så kan dødsangsten ha vært fraværende fordi jeg visste at det skulle gå "bra"? (Har PTSD, det er vel relativt om det gikk så bra, men jeg kunne jo dødd).

Det jeg mener er at det ikke er noe jeg kan kontrollere, som en maskin. Det er ikke alltid jeg vet at noen er syke, eller dør, eller at det kommer en harepus foran bilen. Men det skjer noen ganger, og de gangene det faktisk skjer, hva er det egentlig som skjer med meg?

Anonymous poster hash: 11bc4...052

[AnonymBruker]

Og det jeg også er redd for er å tro på det for mye. Jeg tror på det jeg har opplevd, men er redd for å miste kontrollen over meg selv og miste evnen til kritisk tenkning.

Det kan være hverdagslige ting jeg "tar inn" også, f.eks at noen har håret på en uvanlig måte, som viser seg å stemme når vi møtes samme dag. Hva er vitsen med det? skulle ønske jeg kunne få svar på alt jeg lurer på. Men det eneste jeg vet er at det er ekte.

Anonymous poster hash: 11bc4...052

[Polly Ester]

Og det jeg også er redd for er å tro på det for mye. Jeg tror på det jeg har opplevd, men er redd for å miste kontrollen over meg selv og miste evnen til kritisk tenkning.

Det kan være hverdagslige ting jeg "tar inn" også, f.eks at noen har håret på en uvanlig måte, som viser seg å stemme når vi møtes samme dag. Hva er vitsen med det? skulle ønske jeg kunne få svar på alt jeg lurer på. Men det eneste jeg vet er at det er ekte.

Anonymous poster hash: 11bc4...052

Jeg kjenner ikke deg, men jeg tror ikke du kommer til å miste kontrollen.

Jeg vet ikke hvorfor dette skjer noen ganger, mens andre ganger merker du ingenting. Kanskje i de øyeblikkene du opplever sånne ting så er du helt avslappet? Ikke tenker eller bekymrer deg over andre ting? Er mer åpen?

Jeg tror på masse. Jeg har opplevd ting, og jeg har hatt skeptikere rundt meg som har himlet med øynene over mye jeg har fortalt om ting som har skjedd. Men så har de opplevd ting rundt meg de ikke kan forklare selv og selv om de fortsetter å være skeptiske, så har de opplevd det de har opplevd allikevel. Nesten som at de er skeptiske-skeptiske før og så blir de undrende-skeptiske etterpå - eller noe sånt.

Jeg er også skeptisk til ting som skjer, både med meg og andre, men samtidig tror jeg på det. Så det er mulig å være både skeptisk og aksepterende.

Det er litt sånn som at telefonen ringer og så vet du hvem som er i andre enden før du får sett i displayet f.eks. Det er jo også relativt vanlig.

Du kan jo lete litt rundt på nettet etter informasjon om ESP. Kan hende du opplever noe i den retning?

[AnonymBruker]

Ja, det skjer når jeg er avslappet eller ikke er bekymret. Sliter veldig med stress, kanskje det er årsaken til at hendelsene ikke er hyppige?

Anonymous poster hash: 11bc4...052

[AnonymBruker]

Det har skjedd mange ganger. Død, slag, påkjørsel, innbrudd, graviditet osv. Er noen av de tingene jeg har visst om før det har skjedd/fått beskjed om. Veldig guffent

Anonymous poster hash: a9cf0...fb8

[AnonymBruker]

Det er gud som prøver å gi dere et tegn. Han har sagt at man ikke får se han mere i egen person, men at han vil vise det gjennom uforklarige ting. Det står i bibelen at noen mennesker skal bli skjenket evnen til å helbrede, se ting som vil skje osv.

Anonymous poster hash: 8d99f...2ee