Familiens grunnmur er rystet- datter har tatt et utdanningsmål jeg ikke forstår!

[Mermaid Blues]

Skjønner deg godt, er ikke mye matnyttig med en teatergrad. Du må være veldig god og ha et spesielt talent for å klare å bli en av de gode og kunne leve av det.

Dette er noe hun heller burde bruke fritiden sin på, eller ta ett år med teater på folkehøyskole så får hun et innblikk i hvordan det er.

På den andre siden så er det hennes valg, men det skader ikke å veilede.

For å si det på godt norsk: Gi meg en pause! Jeg er snart ferdigutdannet regissør, har tidligere jobbet i 8 år ved et institusjonsteater, og kan si fra både utdanning, kunnskap og erfaring at dette med talent er renspikket testikkelgrøt. Talent er like reelt som spøkelser og julenissen, en skuespiller er en skuespiller i kraft av hva han/hun gjør, ikke hva de er "født til". Man lærer teknikker, metoder og egenskaper, og det handler om trening, trening og atter trening. Hardt arbeid og sterk vilje er det som kreves.

Det er heller ikke få som lever (godt) av det - skuespillere tjener generelt ganske greit i Norge, jeg beskriver lønninger og jobbmuligheter lenger ned i innlegget mitt.

Skuespiller er et fag, et yrke og en profesjon, ikke en hobby eller en magisk, medfødt evne.

Jeg tror man bør være forsiktig med å veilede innen en yrkesvei man vet lite om.

TS, jeg forstår fortvilelsen din. Ingen liker å se egne barn ta dårlige valg og det er smertefullt å bevitne at de kaster bort ungdom og penger på noe som ikke leder noen steder. Det er dessverre blitt en epidemi at det ikke er "godt nok" å ha noe som hobby. Det skal bli din levevei og noe du kan drive på med på fulltid.

Hun vil ikke "slå igjennom" som skuespiller, like lite som hun vil vinne i lotto. Vi har en håndfull skuespillere i Norge som har dette som jobb, de har kontrakter og okkuperer så og si alle ledige jobber. De har likevel moderate inntekter og få til ingen utenlandsoppdrag, samt er under konstant press. Dette er mennesker som i tillegg til å ha hatt flaksen på sin side, ofte har kontakter fra sin familiebakgrunn, samt har spilt teater siden de var barn. Datteren din har ingen av delene.

Jeg har sett dette fra innsiden, da jeg har familie innen denne bransjen. Ikke på skuespillersiden, men på produsentsiden. Faren min har jobbet med skuespillere og andre innen denne industrien i mangfoldige tiår, så jeg har oppfostret med et innblikk i denne realiteten. Normen er ikke at man lever et kult, bohemsk liv som skuespiller. Normen er at man går på nav, eller evt. jobber i klesbutikk mens man har et gratis oppdrag i en forestilling en gang annenhver måned. Det er greit når du er 22 og har livet foran deg. Det er helvetes trist når du er 40.

Uansett - du kommer ingen vei med å trosse henne her. Jeg har selv foreldre som har presset meg i retning akademiske fag, til dels som resultat av hvordan de kjenner til de kunstneriske bransjene. Dersom man finner ut at faget ikke er det man vil eller ting går skeis (man blir deprimert, umotivert el.l.) er det lette å skylde på foreldrene. Du vil ikke bli den som presset henne mot hennes vilje.

Det andre er at du må gi henne rom til å feile om hun vil. Noen ganger er motvilje fra foreldre noe som kan brukes som motivasjon. La oss si du har en gutt som aldri stod sterkt akademisk og språkmessig, ei heller var selvdisiplinert. Han annonserer for deg og din mann at han vil bli forretningsadvokat. En reaksjon som "jeg tror ikke du vil klare det" kan dytte ham i riktig retning - fordi faget han har valgt seg er ett fag der stå på vilje og hardt arbeid gir uttelling.

I fag med dårlig utsikter der din lykke stort sett avhenger av flaks og du har alle oddsene mot deg, har det motsatt effekt. Du kan risikere at datteren din normalt sett ville kastet inn håndkleet etter noen år med teaterskole, og begynt på noe annet. Men hun synes hun har noe å bevise overfor sine foreldre - de som aldri trodde på henne. Så hun trår videre på en umulig karrierevei fordi det å kutte av og tilstå at det var feil valg er ydmykende og vanskelig.

Gi henne rom. Hun er ung, hun kan starte på en grad og t.o.m. bli ferdig med den, og samtidig begynne på noe nytt senere. Hun kan bygge på en teatergrad med business eller administrasjon og jobbe innen produksjonsdelen i et teater. Eller hun kan bli noe helt annet og fortsette med teater som hobby.

Du kommer ingen vei med å presse henne her.

Anonymous poster hash: b4114...680

Det første jeg har uthevet her er temmelig provoserende og respektløst ovenfor oss som har dette som profesjon og yrke. Kan man ikke ha nevrokirurgi som hobby? Hva med revisjon? Byggmester på hobbybasis kanskje? Teater er ikke en "hobby", det er jobben til flere tusen mennesker i Norge, fordelt på et bredt spekter av profesjoner (skuespiller, regissør, scenograf, lysdesigner, lyddesigner, scenetekniker, dramatiker, dramaturg/produksjonsdramaturg, kostymedesigner, teatersjef, inspisient, sufflør, koreograf, danser, etc, etc, etc).

Utheving nummer to: Bollocks! Det er mange profesjonelle skuespillere som jobber i Norge i dag, enten ved et av landets teatre eller kompani, innen TV, film, reklame eller radio. Noen underviser, jobber som skuespillercoacher, dramaterapeuter eller underholder barn på sykehus. Enkelte går videre til regi, dramaturgi, teknikk, scenografi eller blir dramatikere. Med andre ord: det er ikke et smalt marked dominert av noen få.

Lønn for skuespillere starter fra 384.000 (ingen annsiennitet) til 479.000 (full ansiennitet), med andre ord er det også akseptabelt betalt med tanke på at KHiO er gratis. Det er et ganske stort generasjonsskifte underveis ved flere av landets institusjonsteatre, og behovet er i høyeste grad til stede for nye skuespillere. Samtidig utdannes det svært få, KHiO har et årskull normalt på 8, HiNT og HiØ noen fler, samt at noen velger å utdanne seg utenlands. Generelt sett er det ikke mange som kommer ut på markedet hvert år, noen av disse drar også utenlands for å jobbe. Avgangsstudentene ved KHiO blir tett fulgt av samtlige teatersjefer rundt i landet, og det er ikke uvanlig at størsteparten av kullet har fått jobb før de mottar vitnemål.

Internasjonal anseelse har fint liten betydning for en skuespiller, og vi som jobber i teater driver ikke med stjernedyrking, uansett hvor på kloden man befinner seg. (Kanskje med unntak av det kommersielle teateret i Londons West End og på Broadway, men det er en helt annen debatt) Vi gjør jobben vår, som er å inspirere, provosere, underholde, utfordre og få folk til å tenke og reflektere. Er det virkelig for mye forlangt at andre respekterer at det vi gjør er et yrke?

Det er ingen forutsetning at man har drevet med teater siden man var barn for å lykkes. Forutsetningen er at man har vilje nok til å jobbe under svært krevende forhold, med ugunstig arbeidstid, harde mentale og fysiske utfordringer, og er villig til å ofre endel komfort som er mer tilgjengelig i enkelte andre yrker, som feks lørdagsfri. Man kan heller ikke spontant ta ut ferie, det er ikke akseptabelt å ta en sykedag om man er "litt pjusk" og man kan normalt sett ikke klippe eller farge håret midt i en spilleperiode uten avtale med maskeavdelinga.

Jeg kjenner jeg er utrolig glad og takknemlig for at mine foreldre er så støttende og åpensindige som de er. Og før noen spør, ingen av dem hadde noe særlig forhold til teater før jeg fattet interesse for det, de er begge regnskapsførere av yrke og har andre interesser enn meg på fritiden. Det eneste som var viktig for dem var at jeg valgte noe jeg brant for, og ikke endte opp med å hate jobben min.

[Gjest Gjest]

Jeg har en venninne som er helt lik. Hun har prøvd i alle år og bli skuespiller. Hun er nå 35 og her ikke slått igjennom enda. Hun hadde også foreldre med helt andre forventninger til henne. men hun ble faktisk motivert av å følge skuespillerdrømmen nettopp for å stå imot foreldrene sine og deres press. Så mitt tips er å late som dere støtter henne uansett hva hun gjør. Dette kan faktisk gjøre det lettere for henne å endre mening.

Godt råd.

[AnonymBruker]

Heier på datteren din jeg også

Anonymous poster hash: e8810...c16

[AnonymBruker]

Give me a break. En såkalt akademisk utdannelse er ikke nødvendigvis hverken mer eller mindre "nyttig" enn en teaterutdanning. Det er svært mange av yrkene dere fra "dessertgenerasjonen" anså som ganske trygge som egentlig ikke er det lenger. Dette gjelder bla. svært mange yrker innen f. eks humaniora. Ja, sågar offentligt nyttige yrker som lege er det ikke så lett å få lenger. Ja, det utdannes relativt få leger, men velferdsstaten er under press den også. Kjenner mange som har slitt med å finne legejobb etter endt utdannelse, hvertfall der de ønsker å jobbe. Skal du bli fastlege eller sykehuslege i de største byene er det ofte nødvendig med mange års praksis i mer grisgrendte strøk.

Dessuten er det mye som har skjedd - og kommer til å skje - på grunn av effiktivettsskruen som stadig blir strammet hardere og hardere til. Det er vanskelig å vite hva som er nyttige yrker en 20 år fra nå, så alt i alt har man faktisk ikke så mye bedre valg enn å velge noe man selv tror man kan holde ut med istedet for en jobb man hater og som man med større risiko ender opp utbrent og sykemeldt i.

Jeg reagerer også på dette med at man liksom må ofre så mye kun i kreative yrker. Vel, det er svært mange yrker, inkludert legeyrket, administrative/tekniske yrker som er svært arbeidskrevende. Selv jobber jeg i en bransje som har 8-16 jobb på på papiret men som ofte har 100 timers arbeidsuker i lange perioder, og slik er det for svært mange jeg kjenner i kunnskapsintensive yrker, så dette at man må ofre en del for å jobbe med det man vil er ikke noe som er unikt for skuespillere.

Anonymous poster hash: e011d...c7b

[jabx]

Det er ikke mitt liv nei, men det er min datter og jeg føler hun skusler bort masse studielån på en utdannelse som ikke kan brukes til stort! Klart jeg er oppegående, jeg vil mitt barns beste og om jeg er uenig med henne så gjør ikke det meg til en dårlig mor, hun er myndig og kan bestemme selv men å stå på sidelinjen og heie på alt barnet sitt gjør , er ikke min definisjon av å være en god mor..

Nei, det er ikke å være en god mor å oppføre seg slik. Du klarer å krangle med henne om dette. Dårlig mor.

Hun er ung. Hun har mange, mange år på seg til å prøve og feile og eventuelt finne på noe annet hvis det skulle være nødvendig. Det er ikke slik at man bare får en enkelt sjanse til å finne ut hva man vil med livet sitt. Jeg kjenner flere som har tatt en ny utdannelse i godt voksen alder.

Endret 25. oktober 2014 av jabx

[Gjest Gjest]

Nei, det er ikke å være en god mor å oppføre seg slik. Du klarer å krangle med henne om dette. Dårlig mor.

Hun er ung. Hun har mange, mange år på seg til å prøve og feile og eventuelt finne på noe annet hvis det skulle være nødvendig. Det er ikke slik at man bare får en enkelt sjanse til å finne ut hva man vil med livet sitt. Jeg kjenner flere som har tatt en ny utdannelse i godt voksen alder.

Nå synes jeg ikke TS er dårlig mor pga hun ikke liker tanken på skuespillerutdanning.

[jabx]

Nå synes jeg ikke TS er dårlig mor pga hun ikke liker tanken på skuespillerutdanning.

Hun er en dårlig mor på grunn av måten hun reagerte på. Å begynne å krangle om det! Jesus.

[Gjest Gjest]

Hun er en dårlig mor på grunn av måten hun reagerte på. Å begynne å krangle om det! Jesus.

Ok, så en god mor bifaller og tar bølgen når de egentlig mener ungene tar dårlige valg her i livet?

[AnonymBruker]

Å si at Teaterhøgskolen ikke kan brukes til noe, vitner rett og slett om uvitenhet.

Anonymous poster hash: 50fd1...bbf

[AnonymBruker]

Det lureste du gjør et å støtte henne. Jeg fikk alltid høre at jeg måtte gå studiespesialisering og bli lege eller ingeniør. Jeg ville ikke dette da jeg var 16, var skolelei så begynte heller på elektrofag. Foreldrene mine støttet meg og var glade for at jeg hadde tatt et valg og gledet meg til å starte. Elektrikere tjener jo bra og er et sikkert yrke. Nå er jeg på bacheloren min og tar opp fag til medisinstudiet. Hadde foreldrene mine presset meg også videre, hadde det nok blitt til at jeg fortsatte på elektrofag, og på min skole var det relativt dårlig miljø der og det gikk til helvette for mange.

Støtt henne.

Anonymous poster hash: 36d72...fa2

[Red-Ruby]

Pappaen hennes sier det samme.. Jeg må roe meg ned, skaffe informasjon og oversikt over hva dette egentlig innebærer og late som jeg støtter... Kanskje det går over og at hun er litt trassen for tiden! Hun har snudd helt på flisen, dette er ikke en drøm hun har snakket høyt om... TS

Anonymous poster hash: 6bba9...9a3

Helt enig med faren.

Men jeg lurer litt: er dette et plutselig nytt ønske? for det høres litt sånn ut.

Har hun tidligere hatt interesse for teater? Har hun noen gang stått på scenen?

[AnonymBruker]

Pappaen hennes sier det samme.. Jeg må roe meg ned, skaffe informasjon og oversikt over hva dette egentlig innebærer og late som jeg støtter... Kanskje det går over og at hun er litt trassen for tiden! Hun har snudd helt på flisen, dette er ikke en drøm hun har snakket høyt om... TS

Anonymous poster hash: 6bba9...9a3

Sannelig ikke rart hun aldri har fortalt om sine drømmer før. Hva med å faktisk støtte henne, istedenfor å late som?

Anonymous poster hash: 50fd1...bbf

[Knirke]

På en måte skulle jeg ønske jeg ble presset til å tenke matnyttig da jeg skulle velge utdannelse... Jeg trodde jo faktisk på det folk sa om at man måtte velge utifra interesser og "hjertet". Mine foreldre har alltid støttet meg, og sagt at det viktigste er at jeg trives. På den annen side vil man jo helst trosse foreldrene sine i den alderen.

Nå, over 10 år senere, angrer jeg på mye. Jeg har studert forskjellige fag i mange år uten å ha blitt noe som helst, jeg har hatt lavtlønna drittjobber, jeg har reist verden rundt og ikke blitt særlig klokere. ... Kanskje jeg trengte de feiltrinnene.. Kanskje jeg trengte reisene, nedturene, opplevelsene... Nå er jeg ihvertfall sikker på hva jeg vil, men det har tatt lang tid. Har begynt på nytt med ny utdannelse og tenker at det er aldri for sent

Det med "trivsel" er forresten veldig overvurdert. En jobb er en jobb, og man lærer seg å like oppgaver og rutiner som man kanskje ikke hadde rosa drømmer om i barnehagen. Målet må jo ikke være å gå rundt og ha det så himla gøy hele tiden, men heller å tjene penger nok til det forbruket man legger opp til (for det er jo tross alt derfor man har en jobb!). Hvis man gjør hobbyen sin til et yrke risikerer man å bli drit lei, og deretter sitte igjen uten hobby. Du kan jo prøve å fortelle det til din datter

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt TS, jeg har Også store forventninger til mine barn. Samtidig så kan du ikke tvinge henne. Trøsten er vel at hun neppe kommer inn på teaterhøyskolen og da kan ha medisin på andre?

Anonymous poster hash: 5e945...34d

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt TS, jeg har Også store forventninger til mine barn. Samtidig så kan du ikke tvinge henne. Trøsten er vel at hun neppe kommer inn på teaterhøyskolen og da kan ha medisin på andre?

Anonymous poster hash: 5e945...34d

Ja, så har vi dessertgenerasjonen med sine "store forventninger" ute igjen da...Dere skjønner fortsatt ikke hva som er i ferd med å skje i Norge? Mange av de såkalte trygge jobbene i Norge er i ferd med å bli rasjonalisert vekk fordi sparekniven brukes effektitvt over alt. Om 20 år er det knapt noe offentlig helsevesen i Norge, og det vil være relativt få som har råd til private helseforskringer etter oljealderens fall. Lege er ikke nødvendigvis noen trygg vei i Norge fremover.

Anonymous poster hash: e011d...c7b

[jabx]

Ok, så en god mor bifaller og tar bølgen når de egentlig mener ungene tar dårlige valg her i livet?

Så disse to ytterpunktene er de eneste alternativene du ser for deg?

Denne datteren er sannsynligvis myndig og burde vært gjort i stand til å ta egne valg av sin mor.

Dårlig mor: Gjør ikke avkommet i stand til å leve voksenlivet, og begynner å krangle på avkommets valg i stedet for å takle det på en annen måte.

[Gjest Keikolina]

Å herregud, mine er bare glad jeg har en jobb. Ha ha. Godt jeg har sluppet unna sånne foreldre.

[AnonymBruker]

Anders Danielsen Lie har jo fått til beggedeler.

Anonymous poster hash: 4ecbd...e3c

[Gjest Booker]

Anders Danielsen Lie har jo fått til beggedeler.

Anonymous poster hash: 4ecbd...e3c

Også Hans Olav Brenner! (:

[AnonymBruker]

Ja, så har vi dessertgenerasjonen med sine "store forventninger" ute igjen da...Dere skjønner fortsatt ikke hva som er i ferd med å skje i Norge? Mange av de såkalte trygge jobbene i Norge er i ferd med å bli rasjonalisert vekk fordi sparekniven brukes effektitvt over alt. Om 20 år er det knapt noe offentlig helsevesen i Norge, og det vil være relativt få som har råd til private helseforskringer etter oljealderens fall. Lege er ikke nødvendigvis noen trygg vei i Norge fremover.

Anonymous poster hash: e011d...c7b

Uansett fremtid, så kan jeg love deg at det ikke kommer til å bli en stor økning i behovet for skuespillere. For øvrig var det ts som nevnte medisin. Mine barn skal ikke studere medisin, men ingeniør...

Anonymous poster hash: 5e945...34d