Pappa "nekter meg" å ta den utdannelsen jeg vil!

[Gjest Honeyfern]

Hva gjør du nå om dagen TS? Siden du har tid til å være her inne hele dagen...

Burde ikke du være opptatt med skole....? Evt jobb...

Anonymous poster hash: 016ce...a7a

Koffor heng du de opp i det, e no mange her inne som virke å være her mange tima for dagen uten at man treng å sette spørsmålstegn ved det.

[appelsinjuice]

La meg spørre deg: Hvor mange venner har du utenfor menigheten?

Hadde du noen nære venner før du ble medlem av menigheten, eller er menigheten det første stedet du har følt deg inkludert og akseptert?

Hva er det som får deg til å ønske å vie livet ditt til denne menigheten?

[oeas]

Han kan jo så klart ikke bokstavelig talt nekte meg, men han truer med å gjøre meg arveløs og kommer ikke til å støtte meg økonomisk i studietiden hvis jeg velger det studiet jeg vil. Dette har skapt stor splid i vår familie og nå snakker han nesten ikke til meg. Han innser liksom ikke at jeg er voksen og må få gjøre mine egne valg. Han er selv sjef i et stort firma og er vandt til at folk føyer seg etter han, så det at jeg nå vil gå mine egne veier tåler han rett og slett ikke.

Og du mener at du har rett på penger fra han, er det slik å forstå?

Beklager, men jeg er enig med faren din hva gjelder økonomisk støtte under studietiden. At han vil gjøre deg arveløs er kanskje å overdrive. Men, likevel. Du har jo ikke krav på noe penger fra han utover det du får hjemme.

Endret 22. oktober 2014 av oeas

[Timza]

En bachelor i teologi ved menighetsfakultetet. Jeg er blitt kristen og min far liker det ikke i det hele tatt

Anonymous poster hash: f4590...c4b

Det er slemt, men jeg hadde nok reagert på samme måte. Det at noen faktisk ønsker å studere noe slikt er for meg merkelig. Uansett kan han jo ikke gjøre deg arveløs, og du klarer deg uten penger fra han under studiene.

Hadde jeg vært sjef i mitt eget selskap, så hadde jeg jo håpet at mine barn hadde hatt lyst til å ta over for meg og fortsette på det jeg startet slik at det virkelig kan være et familie-selskap og bære familien opp og frem over flere generasjoner. Så det at han blir litt skuffet er forståelig syns jeg. Han tenker på ditt beste økonomisk sett, selv om ditt beste ikke nødvendigvis trenger handle om penger.

[Timza]

Det er så frustrerende for ingen i familien min støtter meg i dette. Min mor og mine søsken er også veldig i ot dette, men pappa er verst... Er så tungt å skulle gjøre noe som alle motarbeider!

Anonymous poster hash: f4590...c4b

Grunnen til at de går imot det, er jo fordi de mener du kan gjøre det bedre. Altså de føler det er sin plikt å fraråde deg å ta en utdannelse som ligger langt under hva du egentlig kan få til. Samt er det jo litt kjipt å se at noen så nære faktisk velger å gå den veien.

[hjelpme4]

Hvordan i huleste, ble du kristen??

[Timza]

Men det er jo dette jeg vil og det er dette jeg tenker å jobbe med. Jeg er nødt til å ta denne utdannelsen om jeg skal få jobbe med det jeg ønsker å gjøre.

TS

Anonymous poster hash: f4590...c4b

Du blir ikke dyttet gjennom meningheten din til å gå der da? Det kan faktisk virke litt slik, og at det er det familien din reagerer på. Du har sikkert forandret deg på de 2 årene du har vært der, og de blir frustrerte og redde av å se at du faktisk blir det, samt velger å gå "menighetens" vei fremfor å tenke litt lengre på hva som kan være lurt.

[sofie777]

Det er en pinsemenighet, og jeg har vært der i 2 år. Min familie tror og håper at denne religionen er noe jeg skal vokse av meg ja. Jeg er helt sikker på at jeg alltid kommer til å være kristen ( selv om min familie ikke liker det), jeg har mange venner i menigheten som støtter meg. Menighetsfakultetet er faktisk ikke "ekstremt", hva nå enn det skulle bety?

Anonymous poster hash: f4590...c4b

Det er faktisk få pinsepastorer som er utdannet på Menighetsfakultetet. De fleste har gått et eller flere år på en bibelskole, kanskje i USA, men da trenger du vel ihvertfall den støtten du kan få. Menighetsfakultetet er en skole som kan ta deg bort fra troen om du ikke holder tungen rett i munnen, så den anbefaler jeg absolutt ikke. Som sagt: sjekk heller bibelskoler både i Skandinavia og USA. Snakk med pastorene i menigheten din og eventuelle lignenede nabomenigheter. Da får du bedre råd om hvor veien skal gå. Hilsen pinsevenn.

[AnonymBruker]

enig med sprettballen, kjenner at det koker litt i meg når den første grunnen din er økonomisk, det er fult mulig å studere uten pappas penger.

Jeg trosset mine foreldre i min tid og reise til england for å studere kunst/design, gjorde alt på egenhånd. Fikk ingen moralsk støtte hjemmenifra for å jage etter et eventyrstudie, økonomisk støtte var så utelukket at det aldri en gang ble snakket om.

Jeg endte opp med å ha det kjempegøy, men med en utdanning som ikke ga jobb og et kjempelån. Tok grep senere og gikk veien mine foreldre anbefalte i utgangspunktet og nå har jeg en flott jobb med masse fritid der jeg kan dyrke mine interesser.

Men forskjellen er at man underveis lærer og innser for sin egen del at en vei man staket ut kanskje ikke fungerer for seg selv likevel. Det er forskjell på å være ung og uerfaren og bare ha foreldrenes egne meninger å lene seg på og faktisk oppleve og bygge erfaring selv. Erkjennelsen om at tidligere utdannelse/karriere/whatsoever likevel ikke fungerer for en er gull verdt, men mange har behov for å komme til denne konklusjonen selv.

Dessuten er det mange som har stor nytte av å ha en annen utdannelse fra før og/eller andre erfaringer i forkant av en "matnyttig" utdannelse. Det hjelper også veldig å faktisk ha motivasjon for en ny sti i livet, og det er det mange som velger studier for første gang som ikke har. Og motivasjon for å velge en ny vei kommer vel så ofte av at man har jobbet med/erfart noe som ikke fungerte så bra likevel, som det å velge ut fra det man tror man er interessert i.

Når det er sagt så ser dette ut til å handle om mer enn utdannelse, men om at hun har blitt religiøs. Når resten av familien ikke er det så kan det skape gnisninger, særlig om noen i nær familie går inn i miljøer man tolker som religiøst konservative. Har hørt en del om MF selv, men om det virkelig er så "strengt" skal jeg ikke uttale meg om. TS bør jo kunne imøtekomme familien med å forklare litt om det og være åpen om det, men til syvende og sist er det jo også hennes eget valg som foreldre og familie ikke kan gjøre noe med. Foreldrene har selvsagt rett til å utelate henne arvemessig utover pliktdelsarven, men det er ingen god fremgangsmåte om de ikke ønsker å splitte familien, særlig med tanke på at søsken allerede blir begunstiget med leilighet. Om TS virkelig ønsker å gå TF og sin egen vei uansett så oppnår ikke foreldrene noe annet enn en splittet familie. Å nekte arv og begunstige et søsken fremfor en annen er en utmerket oppskrift til familiekonflikt og vil kunne påvirke familie og foreldre resten av deres levetid. Det er ikke et spesielt rasjonelt valg å støte barna sine fra seg og ende opp uten kontakt med et eller flere av sine egne barn på gamlehjem.

Anonymous poster hash: 77da4...3bf

[AnonymBruker]

Du behøver ikke ta imot økonomisk hjelp av han. Du kan vise deg voksen og klae deg selv. Da jobber du og tjener penger ved siden av.

Gjøre deg arveløs? Fyren er jo latterlig. Det har han ikke mulighet til

Anonymous poster hash: 666f1...e5e

[Maeije]

Bare en liten kommentar: Det er vel ikke verdens ende om du blir gjort "arveløs" (selv om dette ikke er mulig), og at han ikke gir deg støtte gjennom studietiden. Jeg har klart meg hele livet uten noen foreldres økonomisk hjelp. Vil du studere det du vil? Søk studielån hos lånekassen og skaff deg en deltidsjobb. Verre er det ikke. Gjør det DU vil!

[.Askepott.]

Hvorfor har ikke TS som skrev den aller første posten samme anonym bruker kode som "TS" som har svart videre i tråden og oppgitt at det er teologi h*n vil studere?

[ashera]

Litt på siden, men har behov for å tilføre denne tråden litt fakta: Studier ved Menighetsfakultetet og Det teologiske fakultet, UiO er veldig like. Historisk sett ble MF opprettet i protest mot liberalteologi på TF, men de siste ti - femten årene har studiestedene blitt likere og liker og MF mindre konservativt, og det er få forskjeller i dag. Dette har med en aktiv kursendring fra ledelsen ved MF å gjøre. Studier og forskning ved begge steder er anerkjent og akkreditert i norsk og internasjonal sammenheng.

Menighetsfakultetet (og nei, jeg har verken studert der eller jobbet der) er altså ingen "ekstrem skole", men et vitenskapelig høyskole som utdanner folk i teologi, religion, kristendom og samfunnsvitenskap. Det sier jo sitt når en pinsevenn i denne tråden advarer TS mot MF pga. at det er for liberalt, så jeg antar TS kommer fra en mindre konservativ pinsesammenheng. En bachelor ved MF eller TF er en lur bakgrunn å ha som pastor i en frimenighet og kan tilføre frimenighetene veldig, veldig mye. En slik bachelor kan også brukes i skolesammenheng eller kulturarbeid og er anvendelig til mye mer enn kirkelig arbeid.

Endret 22. oktober 2014 av ashera

[AnonymBruker]

Jeg ser absolutt poenget til AB ang. hva familien mener om dette. Slik du la det frem i åpningsposten var jo de fleste forberedt på at dette handlet om foreldre som hadde strenge akademiske krav og en datter som vil noe annet (pappa vil du skal bli advokat, du vil bli kunstner f.eks.).

Men her ser vi jo at det er helt andre årsaker som spiller inn, og at noe av dette er genuine bekymringer. Jeg tror veldig, veldig mange foreldre hadde reagert likedan. At noen blir religiøse er en ting, men at de rett og slett velger det som livsvei begrenser jo ting veldig. Om man blir del av en religion i seg selv er sjelden et problem, men når man skal gjøre det til sin levevei tar man valg som påvirker fremtiden, og veldig mange "vokser det av seg", slik dine foreldre indikerer. Jeg forstår at du mener dette er et valg for livet, men du må forsøke å se det fra deres side også, der dette er en "fase" (hvilket det faktisk er for en del).

Faren din takler nok dette på feil måte, men det er av desperasjon. Han opplever at han ikke når frem til deg med sine bekymringer, kanskje har du også gradvis forandret deg siden du ble med i menigheten. Hans eneste pressmidler er de rent økonomiske.

Jeg støtter deg i å ta valget du selv vil ta, livet er tross alt for kort til å drive med noe man ikke liker. Men husk at de faktisk, ultimat sett, vil ditt beste selv om det ikke virker slik. Og at litt vilje til samtale antakelig gjør ting lettere. Jo mer du setter deg konsekvent på bakbena eller isolerer deg, jo sterkere blir deres inntrykk av at du er "hjernevasket" og ikke klarer å se saken fra en annen side.

Til de som mener man ikke kan bli gjort arveløs - selvsagt har vi en pliktdelsarv, men det å kun gi barna pliktdelsarven er det vi i prinsippet refererer til som å gjøre noen arveløse. Mange godt voksne mennesker i dag har langt mer å gi barna sine når de dør, så når man bruker uttrykket "gjør noe arveløse" så betyr ikke dette at man ikke er klar over pliktdelsarven.

Årh som jeg støtter innholdet i dette innlegget!

Jeg ble kristen i en alder av 14 år, og var i bibelgruppe, ungdomskveld og kirka tre-fem(!) dager i uken. Når jeg ble 20 "vokste jeg det av meg" hvor jeg fremdeles har kristne verdier, men ikke lengre ser på meg selv som kristen.

Dette er et viktig valg i livet, og ja, dette er tiden du kan prøve og feile. Likevel støtter jeg bekymringen din far har over deg. Jeg tror dette handler mer om hans bekymring enn at du ikke tar nøyaktig den utdannelsen han ønsker at du skal ta.

Om du velger dette, er det helt greit, men det er viktig å være klar over at dette kan være noe du kan angre på i senere tid.

Jeg var for øvrig medlem av frikirke, i noe som viste seg å være en sekt som "hjernevasket" ungdommer til å bli kristne.

Jeg hadde noen fine år som kristen, og angrer ikke på at jeg var med, men min familie var oppgitt over situasjonen i flere år, fordi jeg endret personlighet, begynte å snakke om Gud o.l ved middagsbordet og var... rar :/

Ønsker deg lykke til med dine valg.

Anonymous poster hash: 496a1...ed9

[Vinni]

Er det mulig? Truer virkelig en voksen mann med å gjøre et av sine barn arveløse? Jeg trodde det var noe som bare skjedde på film.

Same feelings, exactly.

OT: Det spiller ingen rolle hva du vil studere - det er ditt liv og dine valg!
F.eks. hadde jeg vært mora di/faren din, ville jeg ikke like at du studerer teologi, men jeg vil absolutt støtte deg, og prøve å lære å like det eller i det minste akseptere det.
Ditt liv - dine valg, kjør på! Og lykke til

[annina]

Jeg er av den oppfatningen at det ikke bare er ett yrke som passer for en person. Vi er alle komplekse personer med flere sider! Jeg jobber i helsevesenet og er svært fornøyd med jobben min. Samtidig kunne jeg godt hatt et mer kreativt yrke, jeg har også tenkt at jeg kunne likt å være bibliotekar... Jeg syns det virker litt snevert å tenke at du MÅ bli pastor som eneste mulighet - spesielt siden en her i tråden skriver at de aller fleste pastorer i pinsemenigheter må ha jobb ved siden av, så sannsynligvis må du også jobbe med noe annet ved siden av uansett. De fleste aktive i pinsemenigheten er jo ikke utdannet innen religion.

[AnonymBruker]

Først og fremst er det i mine øyne galskap å frivillig lulle seg inn i den fantasiverdenen som religion tilbyr. Derfor forstår jeg faren din sin frustrasjon veldig godt, spesielt fordi frikirker blir ansett som sære og mer ekstreme. Jeg hadde også blitt veldig bekymret om det var mitt barn som plutselig ble religiøs og begynte å tro på noe som ikke kan bevises på noen måte, og jeg syns du skal tenke på om det virkelig er verdt å vie det eneste livet du har her på jorda til noe du bare TROR kommer etter livet, om det er det som er poenget.

Foruten min personlige mening om religion vil jeg legge til at det er fullt mulig å ha en vanlig jobb du trives i, samtidig som du kan praktisere og dyrke religionen din på fritiden! De aller fleste kristne gjør det jo på denne måten.

Anonymous poster hash: cd75a...a14

[AnonymBruker]

Vel, jeg er av den oppfatning at man ikke kan velge utdanning kun med hjertet, ei heller kun med hjernen. En kombinasjon av disse to må til for å ta bærekratftige valg. I ditt tilfelle er det hjertet ditt som styrer. Visste du for eksempel at de aller fleste pastorer i frikirker (og Pinsemenigheten) må ha andre jobber ved siden av pastorgjerningen?. Jeg er ikke personlig kristen, men har giftet meg inn i en kristen famile hvor det befinner seg 4 pastorer, alle pastorer i ulike kirker. De er ansatte i alt fra 40 - 100% stillinger, men de må likefullt jobbe mye ved siden av pastorjobben. Ene søsteren til min mann er ikke pastor, men tilhører en veldig stor pinsemenighet her. Likefullt må pastoren her jobbe tilnærmet fullt ved siden av pastorgjerningen til tross for at menigheten er så stor at pastortillingen tar mye tid. Ikke minst er det svært vanskelig å få tak i pastorstillingene, og da spesielt ungdomspastorstillingene. det er liksom alltid så mange som står "foran" i køen innad i de ulike menighetene, og de som får stillingene sitter på de i svært mange år.

Jeg tenker at du kanskje ikke tar et helt gjennomtenkt og informert valg nå. Jeg tenker at det mest fornuftige hadde vært å tatt en utdannelse man kan stå mye bredere på, sikre deg selv økonomisk, men likefullt ikke gi opp pastordrømmen. Du kan ta pastirutdanningen deltid, via nett eller reise til danmark eller australia og ta pastorutdannelsen der på mindre enn 5 år, når du er ferdig med en annen bachelor f.eks? Det ene bør ikke utelukke det andre.

Anonymous poster hash: db063...164

Enig i dette. Min samboer har en kollega som jobber 100% og også er pastor i en frikirke.

Forøvrig er det enkelt for faren å gjøre ts arveløs ved å planlegge på forhånd og det er ikke ulovlig. Men det forutsetter at alt er ordnet før han faktisk dør, så skulle han dø brått i en ulykke for han har alt på stell har hun krav på pliktdelsarven. Men det er ikke noe problem for han å gjøre henne helt arveløs om han faktisk vil.

Anonymous poster hash: 6cc9a...8ba

[Gjest made4u]

Ikke rart din far står imot ditt dårlige valg, jeg støtter han fult og helt i at er et unødig studie innen et felt som er meningsløst sett fra min side... Og hva godt skal dette føre med seg for din del om jeg tør spørre? Tenke deg grundig om og lytt til din fars argumenter.

[lykkelige.meg]

Tenker å at du er "hjernevasket".

Du har plutselig blitt kristen og vært med i menigheten i bare 2 år. På de to årene har du kommet frem til at det du vil mest i hele verden er å vie resten av ditt liv til denne menigheten. Jeg tenker dette er et valg som trenger mer enn 2 usikre ungdomsår i menigheten. I den alderen du er i nå er det veldig lett til å bli ledet til hva du burde gjøre, i ditt tilfelle av menigheten.

Hadde du vært en del av menigheten hele livet, og dette var en avgjørelse som kom på grunn av at du kjente menigheten godt mener jeg det hadde vært en annen sak.