Angstanfall.. Bestille legetime...? Sykmelding..?

[AnonymBruker]

Hei

Har flere netter siste tre ukene våknet av noe som føles som panikk. Får ikke sove igjen. Ligger å gruer meg til noe jeg ikke vet hva er..

Har hatt lett for å bli nervøs når det er noe men ikke slik før nå..

I dag er jeg på jobb. Tårene presser på og jeg kjenner en enorm indre uro.

Prøvde å prate med sambo i dag tidlig, men tror ikke han forstår noe av dette..

Føler det er en nedtur å ringe legen. Er på mange måter tabu dette. Klarer ikke å prate med hvem som helst av turnuslegene, og fastlegen her 6ukers ventetid. Mest lyst hjem å legge meg under dybden. Håper virkelig det er bedre til i morgen. Har to barn hjemme å ta meg av også...

Anonymous poster hash: 5885e...277

[AnonymBruker]

Har hatt det som deg, men det var ikke løsningen å bli sykmeldt. Hvorfor? Fordi da har du plutselig mye tid der du kan tenke ENDA mer, enda mer tankespinn og rom for å la angsten gro.

Jeg dro til legen. .Han spurte hva jeg bekymret meg over. Jeg sa, ingenting? Jeg hadde ingen grunn. Så kjente jeg etter hva som hadde forandret seg i det siste, og da var det et par ting.

En ting jeg hadde sett på TV som var helserelatert der jeg var i risikosone,og et spørsmål om jobb som jeg var usikker på.

Jeg fikk resept på beroligende, og også piller hvis jeg fikk et virkelig anfall der jeg hyperventilerer, får snørr og gugg ut av nesa, griner som en unge og stivner totalt. Den andre skulle jeg evt ta daglig som roet ned angsten.

Du kan gjøre en god del selv, som jeg skrev over, analyser om det har vært endringer i livet ditt, men hadde jeg vært deg ville jeg ikke tenkt at sykmelding blir bedre. Etter å ha eliminert disse tingene som utgjorde angsten for meg har jeg ikke hatt anfall og jeg har ikke tatt de daglige pillene.

Det verste for angst er å ha mye tid på hjernen til å tenke.

Anonymous poster hash: a4112...2f2

[AnonymBruker]

Har hatt det som deg, men det var ikke løsningen å bli sykmeldt. Hvorfor? Fordi da har du plutselig mye tid der du kan tenke ENDA mer, enda mer tankespinn og rom for å la angsten gro.

Jeg dro til legen. .Han spurte hva jeg bekymret meg over. Jeg sa, ingenting? Jeg hadde ingen grunn. Så kjente jeg etter hva som hadde forandret seg i det siste, og da var det et par ting.

En ting jeg hadde sett på TV som var helserelatert der jeg var i risikosone,og et spørsmål om jobb som jeg var usikker på.

Jeg fikk resept på beroligende, og også piller hvis jeg fikk et virkelig anfall der jeg hyperventilerer, får snørr og gugg ut av nesa, griner som en unge og stivner totalt. Den andre skulle jeg evt ta daglig som roet ned angsten.

Du kan gjøre en god del selv, som jeg skrev over, analyser om det har vært endringer i livet ditt, men hadde jeg vært deg ville jeg ikke tenkt at sykmelding blir bedre. Etter å ha eliminert disse tingene som utgjorde angsten for meg har jeg ikke hatt anfall og jeg har ikke tatt de daglige pillene.

Det verste for angst er å ha mye tid på hjernen til å tenke.

Anonymous poster hash: a4112...2f2

Jeg har hatt mye stress i det siste. Mye borte pga jobb. Barna må da til besteforeldre. Mulig det er samvittigheten som spiller inn. Når jeg først er hjemme så må jeg få gjort litt husarbeid.. Klarer ikke å ha rot rundt meg..

Hadde ikke lyst til å møte folk i dag.

Har kontorjobb som jeg styrer selv så tankene Kværner her og. Hjemme kan jeg jobbe og glemme det litt.. Bare ikke om natten.. Mulig jeg kunne fått noe midlertidig og avvente sykmelding.

Vært lite sykmeldt, syns det er så fælt, men har heller aldri følt meg slik før..

TS

Anonymous poster hash: 5885e...277

[AnonymBruker]

Kjære deg!

Jeg hadde det for kort tid tilbake slik som deg. Jeg ønsket heller ikke kontakte lege, så forsøkte å kjempe selv. Presset meg for hver dag. Helt til det ikke gikk mer. Det var legetime eller døden.

Jeg var så langt nede at jeg var redd legen skulle legge meg inn. Ikke visste jeg hva jeg skulle si heller. Sa at jeg var sliten, og at jeg våknet av hjertebank, og en angst for noe jeg ikke visste hva var. Jeg tok blodprøver og ekg.

Da jeg kom tilbake neste uke, var blodprøvene og ekg ok. Hun gikk da igjennom en depresjonstest, der jeg skåret høyt. Hun har fortalt at hjertebank og angst for noe man ikke vet hva er, er typisk for depresjon... For meg har det vært veldig mye bekymringer de siste årene. Tilslutt ble angsten eller hva det nå kalles, til stede også uten grunn, et rent helvete var det.

Jeg har heldigvis en fantastisk lege, fått henvisning til psykolog, og får komme til legen en gang i uken frem til dette. Har begynt med anti- depresiv, noe som gjør det lettere å holde ut dagen.

Jeg vil råde deg til å ringe legen. Det er lange ventetider, og ja, en turnuslege blir sjelden det samme. Bestill en time, så har du et utgangspunkt. Blir det for vanskelig å holde ut, få en turnuslege til å skrive ut anti- depresiv, mens du holder på at du vil ha en time hos fastlegen.

Ingenting er lett akkurat nå, men det er utrolig godt å vite at man gjør det man kan for å få det bedre. For min del, tenker jeg på barna. Jeg skylder dem det.

Masse lykke til, stor klem fra meg.

Anonymous poster hash: 311e0...bd4

[AnonymBruker]

Jeg er den første ABen som svarte. Jeg er enig med svaret over, men denne testen jeg tok hos legen der jeg måtte krysse av for en masse spørsmål, det var ikke depresjon det handlet om. Det sa han også, det er panikk-angst, ikke depresjon. Det var jeg selv veldig klar på. Hjerteklapp hver dag, angst, hyperventilering osv. Altså ikke anta at du har depresjon. Disse lykkepillene som AB over skriver om, er også det jeg fikk utskrevet, men fordi folk flest bruker dem som lykkepiller hjelper de også på angstlidelser.

Du må nok uansett bestille deg en time, for også å få sjekket blodtrykket og slike ting, og så ta det opp.

Det som er med folk med angst er at ofte hos legen sier vi det ikke som det er, fordi det høres så teit ut.

Du må stå opp for deg selv og gi det en stemme, en beskrivelse.

Lykke til!

Anonymous poster hash: a4112...2f2

[AnonymBruker]

Jeg er den første ABen som svarte. Jeg er enig med svaret over, men denne testen jeg tok hos legen der jeg måtte krysse av for en masse spørsmål, det var ikke depresjon det handlet om. Det sa han også, det er panikk-angst, ikke depresjon. Det var jeg selv veldig klar på. Hjerteklapp hver dag, angst, hyperventilering osv. Altså ikke anta at du har depresjon. Disse lykkepillene som AB over skriver om, er også det jeg fikk utskrevet, men fordi folk flest bruker dem som lykkepiller hjelper de også på angstlidelser.

Du må nok uansett bestille deg en time, for også å få sjekket blodtrykket og slike ting, og så ta det opp.

Det som er med folk med angst er at ofte hos legen sier vi det ikke som det er, fordi det høres så teit ut.

Du må stå opp for deg selv og gi det en stemme, en beskrivelse.

Lykke til!

Anonymous poster hash: a4112...2f2

Takk for støtte og gode ord. Tror ikke jeg er deprimert. Er nok mer panikkangst og angst generelt. Jeg har det bra utover dette. Blodtrykket var i alle fall lavt så er nok ikke det som gjør det. Var 90/58 for fire mnd siden..

Ts

Anonymous poster hash: 5885e...277

[AnonymBruker]

Jeg har mye erfaring med panikkangst og generell angst, og har prøvd det meste.

Alt fra ignorering, avslappingsøvelser, vanlig psykolog og i det hele tatt.

Det som hjelper meg mest er to ting; eksponeringsterapi, samt ei bok jeg kjøpte på Amazon som heter "mindfullness workbook", med bilde av en stein på.

Jeg vil ikke bruke anhstdempende medikamenter selv og anbefaler det ikke uten videre til andre da det ikke gjør noe med mestringsevne, og det bare "dekker over" symptomer fremfor å lære deg å gjennomføre hverdagen selv om du skulle oppleve anfall igjen(hvilket skjer).

Medikamenter som er aktuelle for angst har og rimelig heavy bivirkninger, bl.a suicidale tanker. Ikke så kult mao.

Jeg anbefaler deg å kjøpe deg boka og lese den mens du venter på legetime.

Det som vil fjerne angsten er aksept av den, og eksponering gang på gang.

Det eksisterer ikke lete løsninger dessverre.

Angst er ikke farlig, bare ufattelig ubehagelig og skremmende med alle de kroppslige sensasjonene man får.

Dette får du til!

Anonymous poster hash: 15b9b...6ab

[AnonymBruker]

Veldig enig med AB over. Dette kan du lære deg å leve med, og å takle når det topper seg. Jeg har vært til behandling med tankefeltterapi, og det gjorde underverker. Medisin tar symptomene, ikke årsakene, vær klar over det.

Anonymous poster hash: 8e7d7...c77

[AnonymBruker]

igjen AB nummer 2 og 5 her =)

Helt enig med de andre som sier medisinene ikke er noe å trakte etter!

FIkk resepten, men ville ikke ta pillene, sa til legen at jeg ville prøve uten for det føltes ikke som om dette skulle løse problemet.

Det krever at du stiller spørsmål til deg selv =) Og selv om du sier at du har like mye tankespinn på jobb som hjemme da ang sykmelding osv, så er det kanskje OK de første dagene, men så sitter du der etterhvert og så blir det enda verre. Hvorfor? Fordi vi har en tendens til å være mer fornøyd når vi har noe å gjøre, en jobb osv. Være til nytte, ha et sted man kan gjøre en jobb, som er DIN jobb. Når man er hjemme og ikke har noe "Mål" for dagen blir det tungt.

Anonymous poster hash: a4112...2f2

[FruLuna]

Husk at angst ikke er farlig. Det er veldig ubehagelig, men du dør ikke av det. Det er viktig å ha i hodet når det står på som verst.

Medisiner kan hjelpe i en periode, men på lang sikt, og for å bli kvitt problemet, er det viktigere med annen type terapi. Både kognitiv terapi og mindfullness-teknikker kan hjelpe. Å få avdekket negative tankerekker og automatiske tanker som ligger i bakgrunnen, er essensielt for å unngå angsten. Du bør nok kontakte legen din uansett, men du kan også få god hjelp for dette i mellomtiden ved å lese bøker.

[AnonymBruker]

Jeg ville gjerne bare presisere at jeg ikke mener at alle skal unngå medisiner, men man bør ha prøvd strukturert og hardt arbeid først og fått konstantert at man virkelig ikke funker overhode i hverdagen uten.

Problemet når man først får angst er at man også gjerne får en nulltoleranse for normalt stress og nervøsitet, og får "angst for angsten".

Det viktigste er å lære seg at man faktisk kan gjennomføre og leve med en viss porsjon usikkerhet, ubehag og ja, angst.

Anonymous poster hash: 15b9b...6ab

[Cerasus]

Husk at angst ikke er farlig. Det er veldig ubehagelig, men du dør ikke av det. Det er viktig å ha i hodet når det står på som verst.

Medisiner kan hjelpe i en periode, men på lang sikt, og for å bli kvitt problemet, er det viktigere med annen type terapi. Både kognitiv terapi og mindfullness-teknikker kan hjelpe. Å få avdekket negative tankerekker og automatiske tanker som ligger i bakgrunnen, er essensielt for å unngå angsten. Du bør nok kontakte legen din uansett, men du kan også få god hjelp for dette i mellomtiden ved å lese bøker.

Signerer denne. Kontakt fastlegen din, og få en henvisning til psykolog.

Anbefaler eksponering, kognitiv terapi, mindfulness.

Angst og panikklidelse går sjelden vekk av seg selv, og blir istedet ofte verre når man går ubehandlet, dessverre. :/ Medisiner kan være greit, men pleier å være mye mer effektivt med god terapi.

[malinhi]

Jeg har angst, er oppe om natta hele tiden. skipper skolen veldig ofte.. litt for ofte.. men jeg har ordnet meg plass til psykolog. Å det har blitt mye bedre. Jeg vet det høres helt galt ut med psykolog, men de kan hjelpe på bare små ting som gjør livet litt vanskeligere.

[Colargol]

Men Ts, du sitter jo inne hele dagen, ikke rart du blir litt ekstra tullete. Skjønner godt at du ikke har lyst til å møte folk, men kjør deg en tur ut i naturen! Ta med deg ungene om du vil, men kom deg ut og vær ute hele dagen, stillhet og ro, frisk luft og mosjon. Ta med noe å grille? Du kommer til å føle deg frisk etterpå, og kanskje du får tenk litt i underbevisstheten mens du kjenner på lukta og ser på utsikten.

[AnonymBruker]

Hei

Har flere netter siste tre ukene våknet av noe som føles som panikk. Får ikke sove igjen. Ligger å gruer meg til noe jeg ikke vet hva er..

Har hatt lett for å bli nervøs når det er noe men ikke slik før nå..

I dag er jeg på jobb. Tårene presser på og jeg kjenner en enorm indre uro.

Prøvde å prate med sambo i dag tidlig, men tror ikke han forstår noe av dette..

Føler det er en nedtur å ringe legen. Er på mange måter tabu dette. Klarer ikke å prate med hvem som helst av turnuslegene, og fastlegen her 6ukers ventetid. Mest lyst hjem å legge meg under dybden. Håper virkelig det er bedre til i morgen. Har to barn hjemme å ta meg av også...

Anonymous poster hash: 5885e...277

Du må gå til legen og få hjelp. Det går an å jobbe med angst og de fleste ser gode resultater. Det er mange som opplever angst en eller flere ganger i løpet av livet, nesten alle gjør det. Men vi snakker jo ofte ikke om sånt med andre enn kanskje aller nærmeste venninner og samboer/kjæreste.

Prøv å gå på jobb, prøv å trene litt, prøv å få sove. Det er ingen løsning på angst å ligge rett ut på sofaen og vente på at det blir bedre. Angst kommer av noe annet enn at du er sliten. Det er ikke utbrenthet.

Legen kan gi deg hjelp, kanskje piller som demper symptomene. Og så bør du gå til psykolog og få ryddet litt i de tingene som bekymrer deg i livet ditt.

Anonymous poster hash: 9616f...a4d