Dysleksi

[AnonymBruker]

I fare for å høres sykt kynisk ut...

Er det vanlig å arve dysleksi? Min kjære har det, og stort sett hele familien hans.
Ønsker virkelig ikke at mitt barn skal slite med dette (jeg leser uhyre fort, aspergers) og har rett og slett angst for at barnet mitt skal slite med noe så essensielt som skriving og lesing. Altså, ikke fordi jeg mener de er noe dårligere enn andre, men fordi jeg unner ikke at barnet mitt skal sitte dobbelt så lenge som andre med lekser og slite med å lære grammatikk osv (har veldig lett for dette selv).

Noen som vet sånn ca hva sannsynligheten hadde blitt?

Anonymous poster hash: f04b5...987

[FrøkenMånestråle]

http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/livsstil/dysleksi-15298.html?page=3

[AnonymBruker]

Takk. Stod ikke så mye om hvor genetisk det er da?
Noen her som har dysleksi og har fått barn som IKKE arvet?
I kjærestens familie er det bare en av foreldrene som har, men alle barna har fått (4 stk).

Ser ut som god hjelp hjemmefra kan hjelpe da, så sånn sett er jeg trygg på det - er jo helt nazi på sånt og har hjulpet kjæresten mye med sin dysleksi. Men han sliter jo fortsatt veldig syns jeg da.

Anonymous poster hash: f04b5...987

[FrøkenMånestråle]

Ettersom hva jeg forstår så mener forskere at det er arvelig ut fra det jeg har lest. Men det er ingen eksakte tall eller prosenter på det... Skyt meg hvis jeg tar feil...

Det vil jo alltid være noen som har barn som fikk dysleksi som de selv og som ikke fikk.

Den ene venninna mi har 3 barn og en av dem har dysleksi som hun selv.

Og en kamerat av meg har 4 unger og ingen av dem har dysleksi.

Blir jo ikke så vitenskapelig da...

[AnonymBruker]

Er sikkert bare en av mine unødvendige angster som alt annet, men hjelper å høre sånt

Anonymous poster hash: f04b5...987

[FrøkenMånestråle]

Hyggelig å være til hjelp

[AnonymBruker]

Ja det er arvelig, men jeg vet ikke prosentandel. I vår familie har pappa det men jeg er eneste søsken av tre som har fått diagnosen.

Jeg har likevel fått mastetutdanning og klart meg fint, ja det er en ekstra belastning men de fleste klarer seg fint.

Anonymous poster hash: 02889...b71

[kaprifolen]

Hadde ærlig talt vært mer bekymret for å arve bort aspergers jeg, da? Dysleksi finnes det som regel god hjelp for, selv ide tyngste tilfellene, og enda lettere å få det når man er obs på at det kan komme.

Aspergers kan i verste fall få en mye mer graverende effekt på det vi i dag anser som god livskvalitet, og være en vanskeligere karusell å delta på hva utredning og hjelp angår?

[Gjest Sala21]

Dysleksi er arvelig, men det er også slik at hvis man vet at muligheten er der så kan man "forebygge" ved å disponere barnet/barna for mye lesing og skriving i hjemmet. Les mye for barna dine, du, ta dem med på å skrive lapper og handlelister, brev o.l fra de er helt små.

Dette vil ikke ta bort dysleksien hvis h*n har det, men det vil gjøre det enklere for barnet om h*n får øve seg mye.

Dysleksi er kanskje tungt for de som har det, men som de over her sier så er det utrolig mye hjelpemidler nå for tiden bare man ønsker å gi barnet den hjelpen h*n trenger istedet for å tenke at det er så trist.

[AnonymBruker]

Det er mer vanlig at sønner arver det enn døtre, akkurat sånn som Asbergers. Det er jo flere gutter enn jenter som har begge diagnosene. Jeg ville også vært MYE mer redd for at barnet skulle arve Aspergers! Det er en mye mer alvorlig diagnose.

Men altså jeg ville vært mer bekymret for at deres sønn skulle arve begge....

Anonymous poster hash: aae1b...5f2

[AnonymBruker]

Er redd for at barnet skal arve aspergers også, men gidder ikke spørre om sannsynligheten for jeg vet jo svaret på det fra før.

Anonymous poster hash: f04b5...987

[AnonymBruker]

Er redd for at barnet skal arve aspergers også, men gidder ikke spørre om sannsynligheten for jeg vet jo svaret på det fra før.

Anonymous poster hash: f04b5...987

jeg mener jeg har hørt sånn 30-40 % sjanse for å få det når en forelder har det, men er ikke helt sikker her altså... Og som sagt mer vanligere for gutter...

Anonymous poster hash: aae1b...5f2

[Celtic Heart]

Min mann har dysleksi og det samme har min mor. Hverken jeg eller mine barn har dysleksi.

Alle aspergere er også ulike. Selv om du ikke sliter med skolearbeidet, kan ditt barn arve asperger i en mye alvorligere grad enn du har og komme til å måtte slite langt mer enn ved "bare" dysleksi.

Barna våre kommer både med og uten diagnoser. Vi må akseptere dem, elske dem og respektere dem uansett vansker eller ikke.

[AnonymBruker]

Min mann har dysleksi og det samme har min mor. Hverken jeg eller mine barn har dysleksi.

Alle aspergere er også ulike. Selv om du ikke sliter med skolearbeidet, kan ditt barn arve asperger i en mye alvorligere grad enn du har og komme til å måtte slite langt mer enn ved "bare" dysleksi.

Barna våre kommer både med og uten diagnoser. Vi må akseptere dem, elske dem og respektere dem uansett vansker eller ikke.

Det vet jeg. Jeg bare lurte pga jeg er redd for at det skal få problemer.

Anonymous poster hash: f04b5...987

[AnonymBruker]

Jeg arvet det av min far. Mine to søsken fikk det ikke!

Jeg var flau over dette på barneskolen, men lærte meg fort at jeg bare var nødt til og sitte litt lengre (ja litt, ikke DOBBELT så lentge), for og få det jeg leste til og sitte. Jeg leste og jobbet dobbelt så hardt, ble også flinkere enn de fleste i klassen under prøver og på total karakter...

Kan også få lese skrive vansker dersom mor røyker o.l under svangerskapet.

Kjenner jeg blir irritert av og lese hva du skriver!!

Anonymous poster hash: 884b6...9d0

[Madelene B]

Dysleksi er nok ikke "så ille". Det finnes god hjelp, og det er de voksne som får barn til å tenke stygt om andre barn. Så om foreldre/voksne tar seg sammen, så blir det nok bedre enn da jeg gikk på skolen. Punktum finale.

[AnonymBruker]

Jeg arvet det av min far. Mine to søsken fikk det ikke!

Jeg var flau over dette på barneskolen, men lærte meg fort at jeg bare var nødt til og sitte litt lengre (ja litt, ikke DOBBELT så lentge), for og få det jeg leste til og sitte. Jeg leste og jobbet dobbelt så hardt, ble også flinkere enn de fleste i klassen under prøver og på total karakter...

Kan også få lese skrive vansker dersom mor røyker o.l under svangerskapet.

Kjenner jeg blir irritert av og lese hva du skriver!!

Anonymous poster hash: 884b6...9d0

Hvordan kan du bli irritert over at jeg bryr meg om mitt barns fremtid? Jeg kan ikke spesielt mye om dysleksi, men min halvsøster har det og kan ikke stave sitt eget navn riktig engang. Det må da være lov å håpe at barnet sitt klarer såpass.

Anonymous poster hash: f04b5...987

[AnonymBruker]

OMG! Bekymre deg heller for Asperger du

Anonymous poster hash: 48b06...8a8

[AnonymBruker]

OMG! Bekymre deg heller for Asperger du

Anonymous poster hash: 48b06...8a8

Takk for det. Føler meg veldig velkommen i samfunnet av sånne kommentarer.

Anonymous poster hash: f04b5...987

[AnonymBruker]

Ja, det er vel arvelig. Men hvor stor sannsynligheten er vet jeg ikke.

Min mann har kraftig dysleksi, og jeg har dysleksi på min side av familien. Ser ikke på det som det store problemet at barna våre kan ha arvet det. Men vi vil følge ekstra nøye med, slik at det kan bli satt inn tiltak så tidlig som mulig dersom det skulle være behov.

I og med at vi vet det er stor sannsynlighet for at vi vet barna våre kan ha arvet det, føler jeg at vi står sterkere enn de som får barn med dysleksi uten at noen av foreldrene har det. Både fordi vi kjenner til noe av problemene rundt det, og vi vil være veldig obs på det når barna blir gamle nok. Dermed tror jeg våre barn muligens vil bli fanget opp tidligere enn barn der foreldrene ikke har det.

Ikke minst er vi begge forberedt på å at kampen for å få den hjelpen barnet har krav på og behov for :-)

Anonymous poster hash: fd336...599