AnonymBruker Skrevet 23. april 2014 #1 Del Skrevet 23. april 2014 Hva har du fått til bra når det gjelder ungen(e)? Anonymous poster hash: 59c26...a7a Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. april 2014 #2 Del Skrevet 23. april 2014 Vanskelig å si hva jeg har fått til og hva som bare har blitt slik samt hva som er medfødt. Er fornøyd med at hun sovner kjappt og har et godt søvnmønster, særlig etter 8 mnd med store søvnvansker. Liker å tro at vi har hatt noe innvirkning i alle fall men hvem vet. Vi jobba i alle fall godt med nedtrapoingsrutine for å sovne alene. Fornøyd med at hun spiser det meste og elsker frukt og grønnsaker selv ettter at hun har fått smake godteri. Liker å tro at vi har vært flinke med å introdusere smaker etc men kanskje hun bare er lite kresen og det kan jo plutselig snu også. Utaevennt, selvsikker og sosial, god mot andre veldig tidlig. Medfødt, tillært? Er jo uendelig masse jeg er stolt av med henne men jeg vet jo ikke hvor mye jeg har påvirket akkurat det. Meg selv som forelder er flink til å gi sunn mat (men tillater godteri og kaker på besøk), flink til å gi masse positiv oppmerksomhet, flink til å tilrettelegge for hennes utvikling og la henne forsøke seg mye på egenhånd og flink til å tilberinge tid med barnet.Anonymous poster hash: 44a88...9a1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 23. april 2014 #3 Del Skrevet 23. april 2014 Jeg er litt stolt over at sønnen min på 20 mnd har lært å kjenne igjen alle bokstavene i alfabetet i løpet av den siste uka, etter at jeg kjøpte bokstav magneter til han. Jeg har ikke gått inn for å lære han det, kjøpte de egentlig bare fordi jeg var lei av at han kastet magnetene på kjøleskapet over alt, så jeg kjøpte noen han kunne ha selv. Jeg er selvfølgelig stolt over mye som ikke er så overfladisk, men det er det nyeste jeg er litt stolt over, hihi Anonymous poster hash: b6e40...70d 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Sushi Skrevet 24. april 2014 #4 Del Skrevet 24. april 2014 At jenta mi er glad i skikkelig mat og spiser sunt. At hun sitter rolig ved matbordet og ofte skryter av middagen. "Pappa den var veldig god!" At hun har godt språk. At hun viser empati og er snill og god. Skal ikke si at alt er BARE vår fortjeneste, men vi har selvsagt jobbet med alt dette. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
kaprifolen Skrevet 24. april 2014 #5 Del Skrevet 24. april 2014 At hun har en tydelig og oppmerksom kommunikasjon med omgivelsene sine... hun er bare 1,5 år, men det går ikke bare på godt ordforråd, men samspill med de rundt. Ser flere av jevnaldrende venner som bare stort sett bare svinser rundt i sin egen verden og virker helt "fjerne" i forhold til min datter. Også er vi veldig fornøyd med at takk-takk kommer naturlig enten hun mottar mat, ting eller hjelp... Hun er også flink til å hjelpe til, og går til søplebøtten av seg selv når hun finner noe som skal dit, samt rydder sammen maten og bestikket sitt før hun gir oss tallerkenen etter middag. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Vera Vinge Skrevet 24. april 2014 #6 Del Skrevet 24. april 2014 Det er vel en del som tyder på at foreldrenes oppdragelse ikke har så stor betydning som mange tror. Så lenge de får et nødvendig minimum av kjærlighet og grenser. Det er nok mye mer som ligger i genene enn man skulle tro, og der førstegangsforeldre kan ha en tendens til å ta æren for mye av det barna gjør "bra", skjønner nok mange flergangsforeldre at det er mye man ikke rår over. Jeg syns mao det er vanskelig å vite hva jeg har "fått til" hos barna og hva som er deres natur. Jeg er egentlig ikke fryktelig opptatt av å sammenligne med jevnaldrende, i den forstand at jeg aldri at bekymret meg om en annen har ligget litt foran eller vært veldig opptatt av at min har klart noe tidligere enn andre. Når det gjelder soving f.eks, har jeg innsett at mye har vært utenfor min kontroll. Som babyer har f.eks. de to barna mine vært radikalt forskjellige, både med soving og annet (yngste er bare noen uker). Og at den eldste er så utrolig blid og fornøyd store deler av tiden, skal jeg heller ikke ta æren for. Jevnt over ser jeg mest at han visstnok ligner mye på meg selv som barn - godt humør, språklig sterk og med et lynende temperament. Tror likheten handler mest om at vi deler mye av de samme genene. Men, hvis jeg skal komme med et ferskt eksempel på et stolt mammaøyeblikk. Han oppdaget gledesstrålende at lillebror var våken i dag morges, og løp bort og ga ham en kos. Jeg sa at da blir lillebror så glad. Og storebror svarer, med et tenksomt blikk "jej bi også glad". Det ene var at det er første gang jeg har hørt ham si at han er glad og så er han en veldig søt og god storebror. 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå