Barn sitter for lenge i barnevogn

[QBee]

En ting at barn kan ha sykdommer en ikke ser, en annen er at selv store barn kan slå seg vrange og nekte å gå. Dere som dømmer friske barn over en viss alder som sitter i vogn har kanskje ikke tenkt over at noen ikke har bil og bruker vognen som et alternativt fremkomstmiddel når man skal fra a til b og kanskje rekke noe på knapp tid, IKKE som erstatning for gåturer og fysisk aktivitet. Jeg kjenner iallfall ingen som har 4-åringer i vogn som hovedregel.

[Gjest Badebuksa]

Mitt barn ser også helt normalt ut. Han kan løpe, gå, klatre osv. Men han sitter i vogn og blir ofte bært. Dette fordi han har en utviklingsforstyrrelse som gjør at han ikke er moden nok mentalt til å forstå at når han stikker fra oss uten å se seg tilbake så er det farlig, eller at det å hoppe utenfor et stup kan drepe han, eller at han kan bli hardt skadet ved å løpe mot biler i fart osv. Han er rett og slett en fare for seg selv på plasser som ikke er sikret godt nok.

Var i matbutikken for en god stund tilbake der vi møtte et barn fra samme bhg sammen med sin mor. Barnet spør moren sin "hvorfor sitter **** i vogn? Han kan jo gå". Moren ble helt taus.

Forstår at folk kanskje kan se litt rart på oss, men det er faktisk ikke dems sak om mitt barn sitter i vogn/blir bært eller hva som er årsaken til det. Tenker man kan passe på sine egne saker så blir kanskje verden et litt bedre sted, iallefall for foreldre til barn med spesielle behov som blir dømt hver eneste dag fordi diagnosen(e) ikke preger barnets utseende

Ja, og hva mener du med det egentlig? Regner med at han er tilbakestående, selvom han ser normal ut.

Men HVEM VET, som sagt. Kanskje foreldrene syntes det var enklere med barnevogn.

Og ja, dersom hdu hadde trillet en femåring hadde jeg sett litt rart på deg, i skjul, lurt litt på hvorfor du trillet en såpass stor unge. For det er ikke akkurat normalt?

[Gjest Badebuksa]

Man skal ikke trekke forhastede slutninger. Denne gutten kan ha en sykdom, muskelsvakhet for eksempel.

Jaaaa, som sagt, "hvem vet". Facepalm!

[Ciara]

Det er mulig det er et problem at noen sitter lenge i vogn... Men selv har jeg aldri sett på det slik.

Min eldste gikk i barnehage en kilometer unna fram til han var 3. Har noen prøvd å gå en kilometer med en toåring? I blant gikk vi hjem, og det kunne ta én time. I tillegg var han gjerne sliten etter å ha løpt i barnehagen hele dagen. Så at han satt i vogn til og fra barnehage ser jeg ikke på som et problem.

Minstemann kommer nok til å droppe vogna før. Men nå bor vi 300 meter fra barnehagen, og det er en annen verden.

[Missy1]

Ja, og hva mener du med det egentlig? Regner med at han er tilbakestående, selvom han ser normal ut.

Men HVEM VET, som sagt. Kanskje foreldrene syntes det var enklere med barnevogn.

Og ja, dersom hdu hadde trillet en femåring hadde jeg sett litt rart på deg, i skjul, lurt litt på hvorfor du trillet en såpass stor unge. For det er ikke akkurat normalt?

Hvorfor mener du at det er din sak om noen andre sin unge sitter i vogn? Det har vel ikke noe innvirkning på deg og ditt liv?

[makkapakka]

jeg droppet vogna når han var 3 år, men det ble litt av et slit uten eks. vis 17 mai tog og på ferie der jeg ønsket mer kontroll over han.

[Harlekin]

Å bruke barnevogn eller bære til og fra barnehagen på store barn, synes jeg er TOTALT uproblematisk og idiotisk å sette fingeren på. Husk at mange barn er slitne, spesielt etter barnehagen, og om morgenen har man gjerne dårlig tid. Uansett hvor flinke 3-4-åringene er til å gå, så tar det tid å gå, og den tiden har man rett og slett ikke alltid. Jeg har ikke brukt vogn på flere år, barnet er snart 5, men jeg bærer henne stort sett alltid på ryggen til barnehagen, for vi har vanligvis bare få minutter på oss. Klart hun kan gå, langt også, men hun går sakte, skal alltid se på ting, tar avstikkere osv. og jeg har helst ikke lyst til å hale og dra på henne, si "vi har ikke tid" hele tiden og generelt skape dårlig stemning. Da bærer jeg henne heller.

Husk også at selv store barn av og til kan få lyst til å sitte i vogn litt - det er jo ikke sikkert at 5-åringen du så i vogn EN gang, alltid sitter i vogn. Kanskje var han eller hun småsyk akkurat da? Ekstra sliten? Min jente vil av og til sitte i sin 2-årige fetters vogn når vi er på tur, enten fordi hun er trøtt eller fordi det er morsomt å gjøre noe man vanligvis ikke gjør. Det er ingenting galt i det.

Men selvsagt, å alltid ha friske, store barn i vogn overalt man går, DET er ikke nødvendig eller bra. Men ærlig talt tror jeg ikke akkurat det problemet er så stort.

[Madelene B]

Har en sønn på 1 og datter på 3- Sønn sitter i vogn, datter sitter kun i vogn om vi skal langt, selv om hun går mesteparten av tiden selv da.

[Tante-Sofie]

Det er mulig det er et problem at noen sitter lenge i vogn... Men selv har jeg aldri sett på det slik.

Min eldste gikk i barnehage en kilometer unna fram til han var 3. Har noen prøvd å gå en kilometer med en toåring? I blant gikk vi hjem, og det kunne ta én time.

Det er nettopp det. Vi hadde også barnehage en km unna og mitt sønn gikk selv fra før han fylte to. Men jeg var student og hadde mulighet til å bruke den tiden det tok, så for oss var det kvalitetstid, og det tok gjerne 40-60 minutter. Jeg kan garantere at det ikke er noe jeg hadde prioritert dersom jeg hadde jobbet fullt og måtte levert grytidlig i barnehagen og hente 8-9 timer senere.

Gutten min får fremdeles sitte i vogn når vi skal til sentrum eller andre ting som ender med mye gåing, hvis han vil. Vi er mye ute i skogen og da går han selv, da har vi tid til å stoppe ofte, titte på ting, gå sakte, løpe litt før en hvilepause osv.

Og jeg har også lært barnet mitt at om han stikker av inni butikken, må han holde hånda mi. Men han er tre år, impulskontroll er ikke akkurat hans sterkeste side.

[AnonymBruker]

Vi har en på 1,5 som er ekstremt aktiv, når vi er i butikken eller går langs trafikkert vei så sitter han i vogn ja (men til gjengjeld sitter han vendt mot meg, og jeg prater faktisk med ham). Jeg prøver heller å gjøre unna kjedelige ærend og transportstrekninger så fort som mulig slik at han kan få strekke på bena i trygge omgivelser, uten at jeg må holde ham i hånda hvert sekund.

Jeg må også si at jeg ikke reagerer hvis jeg ser barn som blir trillet hjem fra barnehagen, mange barn er ekstremt slitne på slutten av dagen og vil helst hjem for å hvile og spise middag før de slår seg løs igjen. Synes ikke man utifra det kan slå fast at akkurat disse barna beveger seg for lite.

Anonymous poster hash: cafa2...c62

[Gjest Stjerner og planeter]

Dette har eg og reagert på. Min son slutta med vagn då han var to.

Eg ser ungar oppi 4-5 år på kjøpesenter som sit i vagn og majoriteten av dei er av utanlandsk opphav. Eg er ikkje rasist, berre seier det eg observerar.

[mara2012]

Jeg har en 3-åring, og vi bruker kun vogn om vi skal langt eller være borte lenge. Når ungen blir trassen, sliten eller trøtt er det flott å kunne sitte i fred oppi der. Men for dere som kjører bil over alt til daglig, er det jo ikke så lett å forstå behovet med vogn lenger når ungen tross alt har lært å gå.

[Irja]

Blir så lei av å høre folk si "snakk om å ta den enkle veien.. Raske løsninger osv"

Hva bryr det dere om en 3 åring av og til sitter i vogna? Grunnene til det kan være mange.

Nå er jenta mi bare 14 mnd, så jeg vet ikke hvordan vognbruken vår kommer til å være fremover.. Men av og til må også 3 åringer i vogna for at ting skal rekkes osv. For et mas.

Endret 24. april 2014 av Irja

[Stinelin]

Det mases om alt helt fra ungen er født synes jeg. Sove hele natta, ikke bruke smokk for lenge, pottetrening med halvårsgamle babyer, og nå sitter de visst for lenge i vogn.

Jeg har funnet ut at det meste går nok bra så lenge man bruker sunn fornuft. Vår 2åring klarer fint å gå selv, men han sitter også i vogn når vi er på tur. Fordi vi da kommer oss fra A til B i normal fart, og fordi han liker å sitte på. Og sikkert også fordi lillebror er i vogn. Vi er en rimelig sporty familie i utgangspunktet, så jeg ser ikke problemet.

Men alt med måte, de man ser i vogn sitter antageligvis ikke der ved hver anledning.

[Gjest Mary Quant]

Det mases om alt helt fra ungen er født synes jeg. Sove hele natta, ikke bruke smokk for lenge, pottetrening med halvårsgamle babyer, og nå sitter de visst for lenge i vogn.

Jeg har funnet ut at det meste går nok bra så lenge man bruker sunn fornuft. Vår 2åring klarer fint å gå selv, men han sitter også i vogn når vi er på tur. Fordi vi da kommer oss fra A til B i normal fart, og fordi han liker å sitte på. Og sikkerti også fordi lillebror er i vogn. Vi er en rimelig sporty familie i utgangspunktet, så jeg ser ikke problemet.

Men alt med måte, de man ser i vogn sitter antageligvis ikke der ved hver anledning.

Nå dreide jo artikkelen seg om reelle problemer. Det er faktisk er problem at antall overvektige barn er stigende og en stor prosentandel barn i dag har dårlig motorikk og er overvektige. Barn i dag er langt mer stillesittende enn sine foreldre da de var barn. Så det har faktisk vært en endring til det verre.

[Stinelin]

Nå dreide jo artikkelen seg om reelle problemer. Det er faktisk er problem at antall overvektige barn er stigende og en stor prosentandel barn i dag har dårlig motorikk og er overvektige. Barn i dag er langt mer stillesittende enn sine foreldre da de var barn. Så det har faktisk vært en endring til det verre.

Sikkert, men jeg tok jo forbehold om at man bruker sunn fornuft. Mulig jeg ikke er bekymret fordi vi lever aktivt, spiser sunt og generelt tenker "alt med måte". Jeg tror problemet er mer sammensatt, ikke at vogna i seg selv er så ille.

[Tante-Sofie]

Nå dreide jo artikkelen seg om reelle problemer. Det er faktisk er problem at antall overvektige barn er stigende og en stor prosentandel barn i dag har dårlig motorikk og er overvektige. Barn i dag er langt mer stillesittende enn sine foreldre da de var barn. Så det har faktisk vært en endring til det verre.

Men jeg har vondt for å tro at vognbruk er en reell del av grunnen til dette. Det som er mye verre er nok at barnehager får mindre og mindre utfordrende uteareal (noen av dem er helt flate) og utetid, barna blir kjørt i bil alle steder og etter barnehagen sitter de i sofaen og slapper av med barnetv eller nettbrett. Det er svært få barn som sitter i vogn flere timer om dagen i hverdagen, og om de da tilbringer litt tid der i helgene kan umulig spille noe stor rolle.

Jeg er veldig enig med det Stinelin skriver.

[AnonymBruker]

Jeg ser stor forskjell på 20 år tilbake i tid, og nå.

Her jeg bor er det relativt vanlig å se foreldre med tvillingvogner med barn i ulik alder i vognen, det så vi aldri for 20 år siden. Ikke for 10 år siden heller, for den saks skyld.

Det er også realtivt vanlig å se barn i 4-5 årsalderen i sportstriller, det så vi heller ikke for noen få år siden.

Ting har endret seg, og jeg tror mye skyldes økte krav til foreldre, som gjør at alt må gå fort, og foreldrene må multitaske!

Da var det vanlig å se barn på 2-3 år i sykkelsete, eller på sparkstøtting. Det var også vanlig at foreldre dro barna på trehjulssykkel,sparkstøtting, akebrett, eller kjelke (avhengig av årstid), men når de ble 4-5 år måtte de selv sykle, gå, eller sparke. (Med litt hjelp fra foreldre, og god tid)

Tidligere var det vanlig å se små barn stabbe avgårde på ski, falle, le, og reise seg opp igjen.

Behøvde de hvile fikk de sitte på ryggen til mamma eller pappa en liten stund, og så var det på'n igjen.

Nå sitter barna i pulk, sykkelvogn eller joggevogn fordi alle andre alternativer går for treigt, eller gir ikke mulighet til at foreldrene får trent aktivt samtidig som de har med seg barna.

Tidligere var hverdagsaktivitet bra nok, nå skal det trenes.

Så ser jeg i denne tråden at mange sier "bry dere om dere selv" og "ting er ikke alltid som de ser ut til å være".

Jeg snakker nå om en generell trend, ikke om enkelttilfeller.

Noen barn har behov for å sitte i vogn etter fylte 3 år, helt klart, men det er mange 3-åringer og eldre som ikke har dette behovet. I slike tilfeller dekker vognen foreldrenes behov, ikke barnets.

Anonymous poster hash: 7414e...80e

[metempsychosis]

Jeg er en av de "skyldige" foreldrene som har større unger i vogna, fordi det er "lettere slik". Her er det 800 m til "barnehagen", det er ikke så veldig langt men det tar tid, noe som vi ikke har så mye av. Vi må være i "barnehagen" 08:20 om morgenen, hente klokken 11:20, tilbake 13:20, ferdig dag 16:20. Hvis vi skulle gått alle tre (eldste på 4 1/2 er i barnehagen, yngste 2 1/2 er hjemme med meg), så hadde vi tilbragt dagene på veien mellom hjemmet og barnehagen

Det er "bare" yngste man som sitter i vogna. Eldstemann går endel (hjem-veien), ellers står han på vognbrettet.

Så, ja, det er nok et "lettvint" valg. Men det er nu en gang slik at tidsklemmen har forandret seg til det verre med årene.

[onyx]

Jeg ser stor forskjell på 20 år tilbake i tid, og nå.

Her jeg bor er det relativt vanlig å se foreldre med tvillingvogner med barn i ulik alder i vognen, det så vi aldri for 20 år siden. Ikke for 10 år siden heller, for den saks skyld.

Det er også realtivt vanlig å se barn i 4-5 årsalderen i sportstriller, det så vi heller ikke for noen få år siden.

Ting har endret seg, og jeg tror mye skyldes økte krav til foreldre, som gjør at alt må gå fort, og foreldrene må multitaske!

Da var det vanlig å se barn på 2-3 år i sykkelsete, eller på sparkstøtting. Det var også vanlig at foreldre dro barna på trehjulssykkel,sparkstøtting, akebrett, eller kjelke (avhengig av årstid), men når de ble 4-5 år måtte de selv sykle, gå, eller sparke. (Med litt hjelp fra foreldre, og god tid)

Tidligere var det vanlig å se små barn stabbe avgårde på ski, falle, le, og reise seg opp igjen.

Behøvde de hvile fikk de sitte på ryggen til mamma eller pappa en liten stund, og så var det på'n igjen.

Nå sitter barna i pulk, sykkelvogn eller joggevogn fordi alle andre alternativer går for treigt, eller gir ikke mulighet til at foreldrene får trent aktivt samtidig som de har med seg barna.

Tidligere var hverdagsaktivitet bra nok, nå skal det trenes.

Så ser jeg i denne tråden at mange sier "bry dere om dere selv" og "ting er ikke alltid som de ser ut til å være".

Jeg snakker nå om en generell trend, ikke om enkelttilfeller.

Noen barn har behov for å sitte i vogn etter fylte 3 år, helt klart, men det er mange 3-åringer og eldre som ikke har dette behovet. I slike tilfeller dekker vognen foreldrenes behov, ikke barnets.

Anonymous poster hash: 7414e...80e

Skjønner ikke hvorfor det skal være bedre å dra ungene på kjelke enn å ha de i en vogn? Resultatet er jo det samme. Hvorfor er det negativt at man tar med ungene ut i sykkelvogn og pulk med en gang de er eldre enn 2 år? Det er jo ikke sånn at de blir sittende der hele tiden på tur? De fleste barn vil jo røre på seg selv.. Og er det virkelig bedre at folk heller bruker bilen til/fra barnehagen eller butikken enn vogn?

Ellers må det være den mest seiglivde myten i verden at hverdagsaktivitet er nok til å holde seg i form. I såfall burde det knapt finnes småbarnsforeldre i dårlig form, men det er jo egentlig motsatt. Når jeg har gått 1,5 km i skogen med barna og brukt 1,5 time, så er det ikke voldsomt med aktivitet for meg selv om ungene er slitne. Da synes jeg det er en grei løsning at jeg jogger til skogen med joggevogna og lar ungene utfolde seg fritt der, vi får alle det vi trenger. Men det er vel bedre om jeg kjører til skogen med ungene i bilen....