Når kan foreldre reise uten baby?

[Ciara]

Hehe, snakker om klassisk KG-diskusjon, da!

Enten innrømmer man at man synes det er greit å ha fri fra baby/småbarn innimellom, og voila: hvorfor får du barn når du ikke vil være sammen med dem?

Eller så innrømmer man, som jeg, at det ikke har passet å ha barnevakt før og det ikke er så viktig for meg å ha fri de første årene. Og da er jeg enten ute etter å imponere noen, eller sjalu, eller sitter på ungene mine, eller har et parforhold som skranter. Imponerende.

Gjerne basert like mye på folks erfaring med sitt ene barn, i sin spesielle familiesituasjon som er unik akkurat for dem. Helt ærlig tror jeg at holdningene til dette sjeldnere styres av prinsipper, enn av den konkrete situasjonen familien befinner seg i

For å holde fast i den generelle siden, er jeg enig i mye av det Trøffel skriver. Og også synspunktene om at det står og faller med om babyen har andre personer i sin nærhet som den kjenner virkelig godt og er trygg hos, som lillemini nevner, og ikke minst Mary Quants innspill om at det er relativt mer krevende å være barnevakt for flere barn og at man bør ha respekt for at det kan være slitsomt for barnevakten også.

Men tror dere ikke at folk gjør det som er riktig for dem, ut fra deres situasjon, og at de fleste løsninger duger for de som velger dem? Det tror jeg. 90% av alle foreldre tar det riktige valget for seg og sine, ut fra sine forutsetninger. Så har du vel en 5% som utnytter alt som kan krype og gå av barnevakter og setter ungene bort til hvem det skulle være så fort de er hjemme fra sykehuset, og tilsvarende mange som ikke lar lilleprinsen sove borte før han er 16. Men dette er jo ytterpunktene. Folk flest tar vel helt fornuftige valg, som verken betyr at de ikke liker å være sammen med barna sine, eller at de utnytter besteforeldrene sine, eller at de er sjalu, stakkarslige kjerringer som verken liker å drikke vin eller å ha sex med mannen sin.

Som jeg skulle sagt det selv.

Og bare så det er sagt - selv om våre barn har overnattet veldig lite borte, så betyr ikke det at jeg ser ned på andre som bruker barnevakt mer. Med mindre det er urovekkende mye - som et familiemedlem som leverte babyen på to måneder borte en uke - dét syntes jeg var drøyt.

[AnonymBruker]

Da yngste var ca 8 mnd ble svigermor pensjonist. Hun gikk hver dag til jobben, ca 3 km, og likte å gå tur. Hun spurte om hun kunne gå tur med babyen. Nesten hver dag kom hun og hente småen og gikk tur, kom hjem noen timer senere. Passet fint da jeg ble gravid og utrolig kvalm igjen. Svigermor sa og nei til nyttårsfest, da det kunne hende vi trengte barnepass. Da fikk hun grei beskjed om at dersom vi trengte hjelp med pass, skulle vi høre med de god tid før. Ungene spurte senere farmor og farfar om de fikk sove over der. Noen ganger ville de sove hos mormor og morfar.

Nå er mine så store at barnevakt trenger vi ikke. Men ser at barna har kost seg når de har vært hos besteforeldre eller tante.

Anonymous poster hash: 24cb3...5fe

[tøva]

Når barnet er ca 1år,da kan det sikkert være en natt eller to borte fra foreldrene hvis den kjenner barnepasser godt

[Vera Vinge]

Som de andre sier, kommer mye an på barnet og relasjonen til den som skal passe. Vi hadde gutten vår på overnatting hos besteforeldre en natt allerede da han var fem mnd. Det gikk veldig fint (det var vel verre for svigermor som måtte nattmate annen hver time - utrolig at hun insisterte på å få gjøre dette). Barnet hadde da truffet besteforeldrene ukentlig siden fødsel. Nå er han fylt to, og han har vært på overnatting der noen få ganger til, inkl. en langhelg da han var rundt 20 mnd, da vi var i bryllup. Det gikk også veldig bra. At han ikke har sovet der mer, har egentlig handlet om at jeg har hatt lyst til å tilbringe mest mulig tid sammen med ham når han er så liten. Og at vi har hatt lite behov for avlastning, siden han ikke sliter oss ut. Samvær med besteforeldre har skjedd mest når vi har vært med og en del ved henting i barnehagen.

Først nå har det blitt snakk om at han kanskje til sommeren kan overnatte hos min far og hans samboer. Min far og jeg har tidligere følt at det har vært litt for tidlig, og så har vi ikke tenkt så mye på det.