Min kommende ektemann vil ikke ha barn.

[AnonymBruker]

(usikker på om jeg skulle skrive det her, men tar skjansen)

Jeg skriver ikke dette for og snakke stykt om samboeren, vil heller ikke at noen andre skal gjøre det. For han er en fantastisk mann på alle måter.

Vi har vert sammen i over 6 år, forlovet i 1..

Har et fantastisk forhold og elsker hverandre veldig høyt, jeg er så utrolig knyttet til både han og hele familien hans at det er blitt min familie og.

når vi hadde verdt sammen i ca 2 år fant han ut han ikke vil ha barn.

jeg har alltid villet hatt vertfall 1, og jeg er utrolig glad i barn.

Han er veeldig flink med barn, og de blir veldig fort glad i han.

ikke bare det at han ikke vil ha, men han er ikke noe særlig glad i de heller.

Når han fortalte meg at han aldri ville ha så ga han meg skjansen og ende forholdet for han fårsto om jeg ikke kunne vær sammen med han mer, han sa han var redd jeg skulle angre når vi ble eldre.

men jeg har alltid sagt det at heller ingen barn enn og miste han.

men nå har jeg blitt litt eldre og jeg kjenner det mer og mer, jeg vil ha barn..

han vet jo det innerst inne at jeg vil det.

Jeg er livredd for og fortelle han at jeg ikke kan leve livet uten vertfall 1 barn.

for jeg vet at da går vi fra hverandre, og det vil jeg ikke.

Jeg har desverre utsatt samtalen i flere måneder.

jeg gråter bare jeg skriver det her for jeg vet at det er det som kommer til og skje.

det er så tungt og tenke på det, vi skal jo gifte oss ;-(

jeg trenger noen å snakke med for når jeg snakker med venner eller familie sier alle det samme, at han forrandrer sikkert mening.

men det gjør han ikke, han ser ikke vitsen med og få barn, og han snakker om det ofte.

er her kansje noen her som har vert eller er i samme situasjon?

jeg vet ingen kan gi meg fasit på hva jeg skal gjør, men det hjelper bare å snakke med noen.

jeg vil ha barn, men jeg vil bare at han skal vær far til barnet.

og jeg kan bare ikke miste han, men fortsetter vi forholdet kan jeg ende opp og bli bitter når vi er eldre.

hilsen fortvilet

(skriver ikke alderen vår for jeg vil vær mest mulig anonym, men vi er ikke ungdommer bare så d er sagt:-))

Anonymous poster hash: 9570d...32d

[AnonymBruker]

Dette er sånn du snakker med mannen din om. Hvis dere skal være livspartnere er kjipe samtaler en del av pakka.

Anonymous poster hash: 8fab3...9b2

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare ta en spansk en da? Droppe prevensjon...opps jeg ble visst gravid jeg. Så ser du nok han forandrer synet sitt på barn.

Anonymous poster hash: bd6f5...090

[Marie90]

Dette er jo ditt valg selvsagt og som du selv sier, kan vi ikke gjore noe for deg.

Men valget du tar faar store konsekvenser. Jeg tror ikke folelsen av tomhet naar du gjerne vil ha barn vil forsvinne - den vil bli sterkere, spesielt naar aarene kommer der fertiliteten synker.

Jeg vil ha barn og kunne aldri blitt sammen med en mann som ikke ville det.

Det er kvinner der ute som ikke vil ha barn og det er mange menn der ute som vil det. Saa det finnes noen for alle.

Er selvsagt lett aa vaere etterpaaklok, men dette er en paaminner for mange om aa ikke utsette de store samtalene til man er kommet til et punkt der man kvier seg for aa bryte.

Endret 21. mars 2014 av Marie90

[AnonymBruker]

Kjære deg, snakk med mannen din NÅ. Du må være ærlig med han, hvis ikke kan du ikke bli lykkelig med han.

Lykke til!

Anonymous poster hash: b7b53...2fc

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare ta en spansk en da? Droppe prevensjon...opps jeg ble visst gravid jeg. Så ser du nok han forandrer synet sitt på barn. Anonymous poster hash: bd6f5...090

nei fysj, det hadde jeg aldri kunnet gjort

Anonymous poster hash: 9570d...32d

[AnonymBruker]

Siden han ga deg det ultimatet den gangen, så får du gi dette ultimatet nå. At du vil ha barn, og dersom han ikke kan leve med å få et barn med deg får han pakke sakene sine og gå. Det er bare rett og rimelig, nå har du forsøkt å leve med han uten å få barn, og nå er det hans tur. Se om ikke pipen får en annen lyd.

Anonymous poster hash: e7c3a...292

[AnonymBruker]

Viss dere ikke vil det samme i livet, han vil ikke ha og du vet at du vil, er det den beste ideen å gifte deg med han? Kan du gi opp å ha barn? Kan han endre mening?

Anonymous poster hash: a5e0e...6d6

[AnonymBruker]

Dette er jo ditt valg selvsagt og som du selv sier, kan vi ikke gjore noe for deg.

Men valget du tar faar store konsekvenser. Jeg tror ikke folelsen av tomhet naar du gjerne vil ha barn vil forsvinne - den vil bli sterkere, spesielt naar aarene kommer der fertiliteten synker.

Jeg vil ha barn og kunne aldri blitt sammen med en mann som ikke ville det.

Det er kvinner der ute som ikke vil ha barn og det er mange menn der ute som vil det. Saa det finnes noen for alle.

Er selvsagt lett aa vaere etterpaaklok, men dette er en paaminner for mange om aa ikke utsette de store samtalene til man er kommet til et punkt der man kvier seg for aa bryte.

ja jeg er helt enig med deg, helt ærlig ligger det litt egoisme bak at jeg ikke vil ta den samtalen. jeg vet han kommer til og få seg ny dame etterhvert, og den tanken er gruusomt vond og tenke på.. tåpelig, ja d vet jeg

Anonymous poster hash: 9570d...32d

[AnonymBruker]

Viss dere ikke vil det samme i livet, han vil ikke ha og du vet at du vil, er det den beste ideen å gifte deg med han? Kan du gi opp å ha barn? Kan han endre mening? Anonymous poster hash: a5e0e...6d6

jeg trodde jeg kunne gi slipp på barn, men d kan jeg ikke. jeg vil ikke ha barn nå, er ikke klar.. men en gang..

jeg har vell innerst inne håpe han skulle forandre mening, men det skjer desverre ikkje

Anonymous poster hash: 9570d...32d

[Marie90]

ja jeg er helt enig med deg, helt ærlig ligger det litt egoisme bak at jeg ikke vil ta den samtalen. jeg vet han kommer til og få seg ny dame etterhvert, og den tanken er gruusomt vond og tenke på.. tåpelig, ja d vet jeg

Anonymous poster hash: 9570d...32d

Da maa du manne deg opp. Slik er livet. Naa sier du ikke hvor gammel du er, men iom. at dere har vaert sammen i 6 aar gaar jeg utifra at du ikke er purung. Du maa tenke paa fremtiden og ved et evt. brudd skal du ut paa markedet og finne en ny mann og realisere familiedrommen og der har man ikke all verdens tid.

Du kunne gaatt da du fikk beskjeden, svart paa hvitt, for fire aar siden. Selv om du var like glad i ham da, var du mindre involvert, i hvert fall ikke forlovet og du hadde ikke folt at du kastet bort like mye tid paa et dodfodt forhold.

[AnonymBruker]

Kjære deg, snakk med mannen din NÅ. Du må være ærlig med han, hvis ikke kan du ikke bli lykkelig med han. Lykke til! Anonymous poster hash: b7b53...2fc

jeg vet,hver gang jeg tenker at nå må jeg, så ser jeg han og så må jeg bare gå på rommet å gråte.. det er bare altfor vanskelig

Anonymous poster hash: 9570d...32d

[Teeny]

Hadde det vært meg hadde jeg nok gitt han et ultimatum. Hvis han elsket meg høyt nok ville jeg tenke at da hadde han kunnet ofret seg for minst 1 barn. Du bør ta en ordentlig alvorsprat med han før dere gifter dere i hvertfall!

Hvorfor vil han ikke ha barn da? Hvor gammel er han? Er ofte slik at yngre menn under 30 år ofte ikke ønsker seg barn, men dette kan jo endre seg med tiden. Mannen min ble ikke klar før han var 31 og var ikke så giret på barn før. Nå venter vi en liten en i april og nå gleder han seg kjempemasse.

[AnonymBruker]

"Glem" prevensjon da vel. Hvor vanskelig skal man gjøre det?

Anonymous poster hash: cf38b...f0c

[Teeny]

Jeg tror at hvis du har et sterkt barneønske i framtiden og ikke får barn for hans skyld så kommer du til å angre bittert. Tror det kan ødelegge forholdet senere også, i og med at du alltid vil skylde på han for at ditt liv ikke ble komplett.

[AnonymBruker]

Kjære deg, snakk med mannen din NÅ. Du må være ærlig med han, hvis ikke kan du ikke bli lykkelig med han. Lykke til! Anonymous poster hash: b7b53...2fc

jeg vet,hver gang jeg tenker at nå må jeg, så ser jeg han og så må jeg bare gå på rommet å gråte.. det er bare altfor vanskelig

Anonymous poster hash: 9570d...32d

[AnonymBruker]

Hadde det vært meg hadde jeg nok gitt han et ultimatum. Hvis han elsket meg høyt nok ville jeg tenke at da hadde han kunnet ofret seg for minst 1 barn. Du bør ta en ordentlig alvorsprat med han før dere gifter dere i hvertfall!

Hvorfor vil han ikke ha barn da? Hvor gammel er han? Er ofte slik at yngre menn under 30 år ofte ikke ønsker seg barn, men dette kan jo endre seg med tiden. Mannen min ble ikke klar før han var 31 og var ikke så giret på barn før. Nå venter vi en liten en i april og nå gleder han seg kjempemasse.

så kjekt a det ordnet seg for deg og gratulerer:-)

han er 27. jeg er 30..

men han er så sikker han har tilogmed snakket om og drs og ordne det så han aldri kan få..

ja jeg skulle ønske det, er litt skummelt om vi er sammen i mange år til fordi jeg håper han blir klar, og så blir han det ikke :-/

Anonymous poster hash: 9570d...32d

[AnonymBruker]

Jeg tror at hvis du har et sterkt barneønske i framtiden og ikke får barn for hans skyld så kommer du til å angre bittert. Tror det kan ødelegge forholdet senere også, i og med at du alltid vil skylde på han for at ditt liv ikke ble komplett.

er desverre helt enig med deg :-(

ts

Anonymous poster hash: 9570d...32d

[Ansjosen]

Hadde det vært meg hadde jeg nok gitt han et ultimatum. Hvis han elsket meg høyt nok ville jeg tenke at da hadde han kunnet ofret seg for minst 1 barn. Du bør ta en ordentlig alvorsprat med han før dere gifter dere i hvertfall!

Hvorfor vil han ikke ha barn da? Hvor gammel er han? Er ofte slik at yngre menn under 30 år ofte ikke ønsker seg barn, men dette kan jo endre seg med tiden. Mannen min ble ikke klar før han var 31 og var ikke så giret på barn før. Nå venter vi en liten en i april og nå gleder han seg kjempemasse.

Dette provoserer meg kjenner jeg, å ofre seg for et barn bare fordi man "elsker noen høyt nok". For meg, uten kvinners normalt sterke barneønske så høres det bare absurd ut. Et barn er ikke noe man kan levere tilbake, eller bytte ut, eller som kan selges om man går fra hverandre. Noen av oss som ikke har et sterkt ønske om barn har faktisk tenkt gjennom ansvarsbiten også, og ønsker det ikke. Og aller mest, alle som syns han skal endre mening underveis og som sier "han blir nok glad bare barnet er der", er det virkelig en sjans man er villig til å ta på vegne av et menneskeliv? At kanskje noen blir glad i barnet? Hva om det ikke skjer? Hva om han føler seg akkurat så låst, så bundet og så lei seg som han kanskje nå tenker han kommer til å gjøre?

Klart det kan hende han velger barn framfor brudd. Kanskje når han har tenkt litt på det blir det bedre. Men det har da virkelig ingenting å gjøre med hvor høyt man elsker noen ?? Og det kan jo ikke bli bedre før du har tatt denne litt kjipe samtalen TS.

(og før noen drar for mange forhastede konklusjoner her; jeg håper selvsagt at han skifter mening, siden dette er så vitkig for TS samtidig som han er så viktig for henne... men å definere hvor mye han elsker henne utfra om han skifter mening eller ikke mener jeg er litt på siden av målet)

[Marie90]

så kjekt a det ordnet seg for deg og gratulerer:-)

han er 27. jeg er 30..

men han er så sikker han har tilogmed snakket om og drs og ordne det så han aldri kan få..

ja jeg skulle ønske det, er litt skummelt om vi er sammen i mange år til fordi jeg håper han blir klar, og så blir han det ikke :-/

Anonymous poster hash: 9570d...32d

Jeg regner med at de som snakker om aa "glemme" prevensjon er troll eller useriose. For saant gjor man ikke - ikke mot noen man elsker og i hvert fall ikke mot fremtidige barn. Men det virker jo som du har hodet paa rett plass der.

Han vet tydeligvis hva du tenker og hvis han ogsaa har snakket om sterilisering saa er jo dette noe han tror paa. Jeg er ikke fan av tankegangen noen kvinner har om at de er unntaket i enhver situasjon. Som i "mannen min fridde etter 10 aar", "kjenner en som sa han ikke ville ha barn men som ville etter 8 aar". Det faller i samme kategori som kvinner som faar hoere at en mann "ikke er ute etter et forhold" og tar det som en utfordring fremfor et faktum. Det finnes unntak til alt, du er ikke ett av dem. Og du boer i vaert fall ikke kaste vekk dine fertile aar i et forsok paa aa pushe ditt eget hell.

Det er menn der ute som vil ha barn. Hvor enn smertefullt et brudd er, saa er ikke du og mannen paa samme side. Det blir aa rive av et plaster naa (sannsynligvis) men det er foretrekkbart over et trist liv med bitterhet - som kanskje gjor at forholdet ryker i lengden, og da vil du alltid vaere forbanna for at du ofret barn for en mann du ikke engang endte opp med.