Jeg tror ikke min bror er far til sitt barn. Hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Du kan jo få tatt en dna test og om det skulle vise seg at din bror umulig kan være faren, så kan du jo også printe ut et bilde av mannen du så store likheter med i forhold til barnet og sende dette til broren din i postkassen. Da er du jo anonym. Men om dette da skulle slå ned som i bombe i din brors familie og de spør deg om du kjenner til dette, så ville nok jeg vært forberedt på at det kunne komme spørsmål og holdt et pokerfjes som du aldri har holdt før. Ikke sikkert at du hadde blitt spurt, men du måtte for all del ikke avslørt at det var du som sendte dette brevet. Under noen omstendighet. Det hadde nok slått veldig tilbake på deg.

Men begynn med dna test og vurder deretter å sende et anonymt brev. Ikke sikkert at de hadde spurt deg om noe som helst, men du måtte heller ikke spurt eller hintet om noenting. Altså forholdt deg helt rolig.

Ser at noen synes åpenhet og direkte konfrontasjon hadde vært best her. Og noen mener du burde holde deg unna dette, men jeg hadde i allefall valgt denne løsningen, MEN da skulle jeg vært ganske sikker på at det var noe hold i det. En dna test vil gi deg svaret på det ivertfall.

Anonymous poster hash: 7c10a...3b1

[AnonymBruker]

Er det bare jeg som synes det nesten er kriminelt at du bare kan går rundt å dna teste barn som du ikke har noe omsorgansvar for? Det høres jo helt rart ut...

Får man tak i DNA som noen har kastet fra seg så ser jeg ingen grunn til at det ikke blir finnerens eiendom og som da kan gjøre hva h*n vil med det.

Anonymous poster hash: 33350...709

[AnonymBruker]

Ekstremt kinkig situasjon her.

Jeg har en bror som har to barn med sin kone. Den yngste er nå fire år.

Jeg hørte for noen år siden et rykte av en venninne. Hun sa at hun hadde hørt at min svigerinne hadde blitt observert sammen med en ukjent mann ved noen anledninger og at det hadde versert et rykte om en affære. Jeg valgte å ikke si noe til min bror om dette så lenge det ikke fantes noe bevis. Jeg visste ikke engang hvem denne angivelige elskeren var, da min venninne ikke visste hva han het til etternavn. Vi snakket ikke mer om temaet.

Min bror hadde på denne tiden en veldig travel jobb, så rent praktisk kunne min svigerinne ha hatt en affære. Min bror fortalte at de hadde sklidd litt fra hverandre i ekteskapet grunnet travelhet. Han kuttet ned på stillingsprosenten for å ha mer tid med sin kone og barn. Hun var dessuten blitt gravid med nummer to.

Dette barnet ligner overhodet ikke på vår side av familien. Jeg kan faktisk ikke se et eneste trekk som jeg kan plassere hos min bror. Noe er jo fra moren, men det er også noe som er helt ukjent. Samboer har også kommentert manglende likhet. Men igjen, ikke alle barn ligner sin far.

For en ukes tid siden spurte jeg min venninne om hun i senere tid hadde fått vite hele navnet til denne angivelige elskeren. Og det hadde hun. Jeg sjekket ham ut på facebook, og kunne se flere bilder av ham. Jeg fikk sjokk. Han er virkelig prikk lik mitt yngste tantebarn. Virkelig påfallende lik! De er som to dråper vann.

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg sitter her med en ganske bestemt følelse av at min bror kanskje ikke er biologisk far til sitt barn og har blitt lurt. Men han aner jo ikke det. Jeg er helt sikker på at han ikke har peiling på dette utroskapsryktet, og han elsker jo barnet. Bør jeg si noe? Eller bare holde kjeft?

Anonymous poster hash: c225e...c2b

Det du skal gjøre er å IKKE blande deg inn. Så enkelt er det.

Anonymous poster hash: dd17c...a76

[Sissan1]

Man skal ikke ta DNA-test av andres unger - PUNKTUM.

Du har det vanskelig fordi du tror du vet noe som det egentlig bare er en person (kanskje) vet, og det er ikke deg TS...

Det virker som om du er redd for at du skal få skyldfølelse dersom det kommer en dag hvor din bror finner ut at han ikke er far til yngstemann. At du på forhånd tar inn "jeg skulle sagt noe" eller noe sånt. Det er egentlig ditt problem.

Dersom du opplever at du må dele (ondsinnede - uansett om de er sanne eller ikke) ryktene som går på bygda, uavhengig av at det kanskje kan ødelegge et ekteskap, en familie, og kanskje ditt eget forhold til din bror og svigerinne, tror jeg du er best tjent med å holde deg til de fakta du har.

Fortell broren din at du syns det er ubehagelig at du fra flere kilder hører at kona hans var utro rundt unnfangelsen av yngstemann, og at du blir redd for at det er sant fordi du ikke syns ungen ligner på deres familie. Du trenger ikke si noe mer, du har fått lettet ditt hjerte, og han har informasjon til å sjekke videre med kona/spørre deg/andre hvis han vil.

[Gjest Chlorophyll]

Hvis dette er sant, synes jeg svigerinnen din er ei forbanna fittekjerring, og fortjener absolutt at sannheten kommer for en dag. Veldig vanskelig med utroskap når det er unger i bildet. De fortjener ikke å stå mellom mor og far på den måten, ved et eventuelt brudd. Samtidig synes jeg at parten som er bedratt, har rett på å vite sannheten uansett.

[AnonymBruker]

GJØR NOE! Send en melding på FB til din bror (med en fake FB konto selvfølgelig) skriv alt du vet. Regner med at han tar en dna test etter at han har lest meldingen din og ingen trenger å vite at det var deg.

Anonymous poster hash: 88191...fc7

[Millimani]

Hold kjeft. Iallfall overfor den familien.

[Silfen]

Om TS velger å få tatt en DNA test av ungen, så er det vel ingen som sier at hun skal komme trampende inn og smelle DNA testen på bordet og lage masse bråk.

Hvis TS tar en DNA test, så kan to ting skje.

1. Hun kan avkrefte ryktene, og ser at broren er barnets far (om hun selv er 25% match). Da vil TS ikke behøve å gjøre noen ting, annet enn å senke skuldrene og slappe av.

2. Hun får bekreftet at hun selv ikke er i slekt med barnet. Da vet hun at ryktene bygger på en kjerne av sannhet, og hun kan forholde seg til det. Hun kan for eksempel finne bilder av den misstenkte barnefaren, og skrive ut noen der likheten ses tydelig. Om anledningen byr seg, og broren på tomannshånd lufter at han har vonde tanker rundt utseende til barnet, så kan hun fortelle at hun har vært veldig usikker på om hun skulle ta det opp med han, men det gikk en de rykter om kona hans og denne mannen omtrent på denne tiden. Og så viser hun han bilde.

Jeg ville vært forsiktig med å fortelle at jeg faktisk hadde sendt inn dna til analyse! Det trenger han ikke å vite. Han må selv bestemme hvordan han skal forholde seg til dette. La han ta føringen i saken.

Og så får vi håpe at TS ikke er adoptert selv

Dette.

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke skjønne at folk sier at du skal holde kjeft om dette!? Det finnes da 100000 forskjellige måter du kan fortelle din bror om det. Enten sier du det til han direkte eller så skriver du en melding til han på FB med falsk konto og forteller alt du vet.

Jeg er kvinne selv, men nå synes jeg faktisk veldig synd på menn! Kvinner kan være utro og få barn med hvem de vil, mens mennene ikke trenger å vite noe om det . De går rundt og tror at de er faren til de barna, når de ikke er det. Menn bør vel også han noen rettigheter???? Det er ikke galt å sjekke om barnet er hans, når hun har vært utro!

Anonymous poster hash: 88191...fc7

[Sissan1]

Hemmelige DNA-tester av andres unger og fake Facebook-kontoer?

Really?

[AnonymBruker]

Hemmelige DNA-tester av andres unger og fake Facebook-kontoer?

Really?

YES, really! Sånne ting holder man bare ikke hemmelig. Hvis han ikke er faren til det barnet bør han vite det. Når moren til barnet ønsker å holde det skjult må de andre som vet noe si i fra.

Det høres så dumt ut når folk forventer at alle skal holde kjeft og holde alt skjult. Hvorfor må hun ikke si ifra til boren sin om sin mistanke??? Skal hun holde dett skjult slik at det ikke kommer ut at dama har vært utro? Han har jo rett til å vite det. Skal livet hans være basert på en løgn!?

Anonymous poster hash: 88191...fc7

[Jus sanguinis]

Og om man er far eller ikke handler ikke alltid om biologiske ting.

Anonymous poster hash: 40b55...cb5

Blod er tykkere enn vann!

[AnonymBruker]

Jeg får ofte høre hvor lik sønnen min er på min mann... Og han er ikke biologisk far til mitt barn (dette er ingen hemmelighet, vi ble sammen etter at barnet var født). Just saying.

Anonymous poster hash: a6ef0...d08

[Sissan1]

Det var jo ikke det jeg svarte AB #51

Om du leser mitt svar lenger opp sier jeg at hun gjerne må gjøre det, men at hun må være ærlig om at hun egentlig ikke har peiling på hva kona hans gjør, men syns det er ubehagelig når andre mistenkeliggjør henne, og derfor vil si fra.

Det jeg reagerer på er at hun skal snike seg rundt hushjørnene og lete etter hårstrå fra ungen, sende det til DNA-testing mot seg selv uten at broren vet det, samle beviser og underbygge et rykte hun ikke vet om er sant. Deretter skal hun opprette en feig fake FB-konto og sende ham melding.

Hva skjedde med ærlighet og åpenhet da?

Hva om hun gjør alt dette, og svigerinnen ikke har gjort noe annet galt enn å irritere feil kjerring i bygda?

[AnonymBruker]

Blod er tykkere enn vann!

Det er det så absolutt ikke

Anonymous poster hash: a6ef0...d08

[Peter007]

Ekstremt kinkig situasjon her.

Jeg har en bror som har to barn med sin kone. Den yngste er nå fire år.

Jeg hørte for noen år siden et rykte av en venninne. Hun sa at hun hadde hørt at min svigerinne hadde blitt observert sammen med en ukjent mann ved noen anledninger og at det hadde versert et rykte om en affære. Jeg valgte å ikke si noe til min bror om dette så lenge det ikke fantes noe bevis. Jeg visste ikke engang hvem denne angivelige elskeren var, da min venninne ikke visste hva han het til etternavn. Vi snakket ikke mer om temaet.

Min bror hadde på denne tiden en veldig travel jobb, så rent praktisk kunne min svigerinne ha hatt en affære. Min bror fortalte at de hadde sklidd litt fra hverandre i ekteskapet grunnet travelhet. Han kuttet ned på stillingsprosenten for å ha mer tid med sin kone og barn. Hun var dessuten blitt gravid med nummer to.

Dette barnet ligner overhodet ikke på vår side av familien. Jeg kan faktisk ikke se et eneste trekk som jeg kan plassere hos min bror. Noe er jo fra moren, men det er også noe som er helt ukjent. Samboer har også kommentert manglende likhet. Men igjen, ikke alle barn ligner sin far.

For en ukes tid siden spurte jeg min venninne om hun i senere tid hadde fått vite hele navnet til denne angivelige elskeren. Og det hadde hun. Jeg sjekket ham ut på facebook, og kunne se flere bilder av ham. Jeg fikk sjokk. Han er virkelig prikk lik mitt yngste tantebarn. Virkelig påfallende lik! De er som to dråper vann.

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg sitter her med en ganske bestemt følelse av at min bror kanskje ikke er biologisk far til sitt barn og har blitt lurt. Men han aner jo ikke det. Jeg er helt sikker på at han ikke har peiling på dette utroskapsryktet, og han elsker jo barnet. Bør jeg si noe? Eller bare holde kjeft?

Anonymous poster hash: c225e...c2b

Hvis du ønsker kan du kjøpe deg en DNA test på nettet. Er flere seriøse også norske.

Alt du trenger er en prøve fra barnet og din bror med spytt/hårstrå eller noe lign.

Du får du svaret i anonym konvolutt

[Marie90]

Hvis de har hatt problemer, har de hatt langt flere samtaler og konfrontasjoner enn du overhodet er klar over. Det klart at bare toppet av isberget er synlig for slektninger og venner. Hvis han selv sier at han har reist mye og de har tilbragt mye tid hver for seg er det jo klart at dette er noe de har snakket om i lengre tid.

Kanskje har de begge hatt affaerer. Kanskje ingen. Kanskje bare ham eller bare hun, kanskje de har snakket om det. Uansett saa er det deres ekteskap, og ikke ditt. Jeg ville blitt fly forbanna og min soster blandet seg inn i mitt ekteskap og bedrev detektivetterforskning uten min viten. Jeg ville tolket det som om hun hadde et bedrident liv og maatte engasjere seg i andres og jeg ville ikke tilgitt henne - uansett resultat.

Du har ikke mer enn mistanker, men du kan velge aa legge disse mistankene frem for ham. Da staar dere likt. Du vet ingenting sikkert, men du kan dele det du vet.

Dette kommer an paa hvor naer du er din bror og din venninne, for ikke aa snakke om hvor troverdig hun er. Noen kvinner er sladrete, kjeder seg, og elsker aa skape drama og hause opp saker.

Hvis din venninne er aerlig, paalitelig, reflektert og intelligent ville jeg tatt det hun sa til rette.

Ha en fortrolig samtale med broren din, spoer hvordan det gaar i ekteskapet. Dersom du foeler at han faktisk er uinformert til tross for at han er svaert aapen med deg, kan du hinte til hva du har faatt hoere

(hvilket faktisk boer vaere langt sikrere fakta enn bare rykter om at samboeren er "sett med en mann". Man omgaas da vitterlig mennesker av motsatt kjonn).

[Peter007]

Hvis du ønsker kan du kjøpe deg en DNA test på nettet. Er flere seriøse også norske.

Alt du trenger er en prøve fra barnet og din bror med spytt/hårstrå eller noe lign.

Du får du svaret i anonym konvolutt

Ville gjort det i stillhet uten noen bemerkninger til noen.

Levert resultatet til min bror om det viste seg han ikke var far.

Hvis ikke holdt tett om det hele.

Om han hadde blitt sint men det hadde jeg tatt det på strak arm.

[Jus sanguinis]

Det er det så absolutt ikke

Anonymous poster hash: a6ef0...d08

Jo, i virkeligheten er faktisk blod tykkere enn vann.

[AnonymBruker]

Hvis de har hatt problemer, har de hatt langt flere samtaler og konfrontasjoner enn du overhodet er klar over. Det klart at bare toppet av isberget er synlig for slektninger og venner. Hvis han selv sier at han har reist mye og de har tilbragt mye tid hver for seg er det jo klart at dette er noe de har snakket om i lengre tid.

Kanskje har de begge hatt affaerer. Kanskje ingen. Kanskje bare ham eller bare hun, kanskje de har snakket om det. Uansett saa er det deres ekteskap, og ikke ditt. Jeg ville blitt fly forbanna og min soster blandet seg inn i mitt ekteskap og bedrev detektivetterforskning uten min viten. Jeg ville tolket det som om hun hadde et bedrident liv og maatte engasjere seg i andres og jeg ville ikke tilgitt henne - uansett resultat.

Du har ikke mer enn mistanker, men du kan velge aa legge disse mistankene frem for ham. Da staar dere likt. Du vet ingenting sikkert, men du kan dele det du vet.

Dette kommer an paa hvor naer du er din bror og din venninne, for ikke aa snakke om hvor troverdig hun er. Noen kvinner er sladrete, kjeder seg, og elsker aa skape drama og hause opp saker.

Hvis din venninne er aerlig, paalitelig, reflektert og intelligent ville jeg tatt det hun sa til rette.

Ha en fortrolig samtale med broren din, spoer hvordan det gaar i ekteskapet. Dersom du foeler at han faktisk er uinformert til tross for at han er svaert aapen med deg, kan du hinte til hva du har faatt hoere

(hvilket faktisk boer vaere langt sikrere fakta enn bare rykter om at samboeren er "sett med en mann". Man omgaas da vitterlig mennesker av motsatt kjonn).

Jeg skjønner ikke hva som da er problemet med å ta en DNA prøve? Da får man fakta. Men på KG skal isteden alt løses med snakk. Jeg skjønner ikke denne filosofien.

Anonymous poster hash: 4565a...4e8