Gå til innhold

Fosterhjem for katt, men den er veldig redd og engstelig. Hva gjør jeg?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg tok for ikke mange dager siden inn en katt fra Dyrebeskyttelsen, og skal være fosterhjem for den i en og en halv måned. Men den er veldig redd og engstelig, tror ikke den er vant med mennesker. Hver gang jeg kommer litt for nærme freser den på meg, og mjauer innimellom. Den er livredd meg.

Den skal ha gått ute og muligens blitt forlatt av noen mennesker men tror sannsynligvis disse kun har matet han, da han er veldig folkesky. Men jeg tviler på at noen har gjort den noe vondt da den ikke forsvarer seg fysisk.

Jeg har skjønt at jeg bør gi den mest mulig fred og la den utforske leiligheten min på egen hånd når den er klar for det (noe det ser ut som er lenge til den kommer til å gjøre). Men det er vanskelig å gi den helt fred og la den gjemme seg helt, av to grunner;
1. Jeg bor alene i en veldig liten hybelleilighet, og har ingen rom den kan få være helt alene i da jeg må bruke alt arealet jeg bor på.

2. Jeg er nødt til å gi den øyedråper morgen og kveld og derfor har jeg måttet stenge for mulighetene den har til å gjemme seg helt - da blir den der hele tiden slik at jeg ikke får tak i den når den skal ha øyedråpene sine. Evt må jeg skremme den til å komme fram og det er jo heller ikke bra. Jeg har tenkt til å la den få gjemme seg disse stedene når den er ferdig med å få øyedråper, men inntil videre har den ingen mulighet til å være helt skjermet fra meg.

Hva skal jeg gjøre? Noen dager fremover må den jo bare gjemme seg under åpne bord og inne i kriker og kroker for at jeg skal kunne få gitt den øyedråpene den trenger, men den har det jo ikke bra. Hver gang jeg ser på den møter jeg et forskremt blikk, og bare jeg skal noe i nærheten av der den er så freser den og mjauer. Får så vondt av den. Det at jeg hele tiden er nødt til å overtrampe behovet den har for å være i fred, gjør jo ikke akkurat at den blir mer trygg på meg. Jeg synes det er så leit at den kanskje ikke blir trygg på meg før rett før den må dra igjen, og det er jo ikke bra for den? At den kanskje faktisk rekker å knytte seg til et menneske og så blir det båndet bare plutselig brutt opp.

Noen som har tips til noe jeg kan gjøre for å få den til å føle seg litt mer trygg? Disse gjemselsbarrierene får jeg jo nesten ikke gjort noe med uten at det går utover den selv :(



Anonymous poster hash: ed96b...f94
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Prøv å sette deg rolig i nærigheten av katten og bli sittende der helt rolig. Gi den små godbiter en gang i blant, så den lærer at den kan få gode ting fra deg, og ikke bare de ekle øyedråpene. Hvis den ikke vil komme bort til deg kan du rolig strekke ut armen, legge fra deg godbiten og trekke deg tilbake. Hvis den heller ikke vil det kan du prøve å kaste godbiten inn til den.

Du kan lage et midlertidig gjemmested ved å legge et teppe over en stol. Da har den et lite mørkt sted, men samtidig kan du få tak i den. Mange katter liker å sitte høyt og se ned på alt, hvis du har mulighet til å ordne et slikt sted kan det være at den vil trives der.



Anonymous poster hash: 52e6d...dda
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at pusen får medisin for en periode øker nok følelsen av kjip verden, slik at pus virker mer utrygg, men det kommer til å gå seg til så snart medisineringen er over.

Noen katter er veldig flinke til å ta imot medisiner, mens andre katter ikke like mye.

Gamlepus her i huset hadde samme behandlingen som du nå gir din fosterpus, den gangen hun ble funnet. Øyedråper hver dag i noen uker, men hun var så glad for å få være inne og bli tatt vare på at hun tok imot medisin om enn noe motvillig, og søkte kos med en gang etterpå.

Får du gitt øyedråpene når du skal, kan du ellers la pus gjemme seg og luske rundt hjørnene så mye den vil. Vær tilgjengelig for kos eller oppmerksomhet, men la pus bestemme selv om den vil ta kontakt.

Så snart medisineringen er over, fortsett å "ignorere" pus, og pass for all del på at du ikke gjør noen brå bevegelser når du går rundt i leiligheten. Småprat til pus med kosestemme, særlig når du gir mat eller godbiter. Gi også gjerne godbit like etter medisin, det hjelper ofte på velvilligheten ;)

Gjør ellers alt du pleier, og unngå for mye brå lyder, så skal du se at pus plutselig en dag lusker ut fra under sofaen og opp i armkroken din.

Sånne ting tar tid, særlig for hittekatter som kan ha blitt mishandlet eller plaget av voksne eller barn, og noen av dem forblir skvetne resten av livet.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingenting fornuftig å komme med, bortsett fra at jeg syns at du gjør en veldig bra gjerning i å være fosterhjem for "vanskelige" katter. Er selv medlem i SPCA og vi mangler absolutt fosterhjem som er villig til å ta inn annet en søte små katteunger. :)



Anonymous poster hash: 4c659...106
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt omtrent 35 fosterhjemskatter for en annen dyrevernsorganisasjon. Mange av dem ville eller veldig redde.

Om du vil må du gjerne sende PM :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv å sette deg rolig i nærigheten av katten og bli sittende der helt rolig. Gi den små godbiter en gang i blant, så den lærer at den kan få gode ting fra deg, og ikke bare de ekle øyedråpene. Hvis den ikke vil komme bort til deg kan du rolig strekke ut armen, legge fra deg godbiten og trekke deg tilbake. Hvis den heller ikke vil det kan du prøve å kaste godbiten inn til den.

Du kan lage et midlertidig gjemmested ved å legge et teppe over en stol. Da har den et lite mørkt sted, men samtidig kan du få tak i den. Mange katter liker å sitte høyt og se ned på alt, hvis du har mulighet til å ordne et slikt sted kan det være at den vil trives der.

Tusen takk for tipset, nå kom jeg nettopp hjem og da hadde den gjemt seg inne i "hulen" i klorestativet sitt, og da jeg gikk forbi tror jeg den var på vei til å gå ut derfra men så slang jeg et pledd over. Og nå har den sittet inni der siden da, og selv om jeg går rett forbi så freser den ikke for den ser meg jo ikke :) så nå føler den seg nok litt mer trygg, samtidig som jeg kan få gitt den øyedråpene den må ha uten at jeg må skremme den frem fra et gjemmested. Får håpe den fortsetter å ville være inni der sånn at den kan ha en trygg "base" inntil den føler seg trygg nok til å bli litt mer kjent med leiligheten og meg. :)

Anonymous poster hash: ed96b...f94

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det at pusen får medisin for en periode øker nok følelsen av kjip verden, slik at pus virker mer utrygg, men det kommer til å gå seg til så snart medisineringen er over.

Noen katter er veldig flinke til å ta imot medisiner, mens andre katter ikke like mye.

Gamlepus her i huset hadde samme behandlingen som du nå gir din fosterpus, den gangen hun ble funnet. Øyedråper hver dag i noen uker, men hun var så glad for å få være inne og bli tatt vare på at hun tok imot medisin om enn noe motvillig, og søkte kos med en gang etterpå.

Får du gitt øyedråpene når du skal, kan du ellers la pus gjemme seg og luske rundt hjørnene så mye den vil. Vær tilgjengelig for kos eller oppmerksomhet, men la pus bestemme selv om den vil ta kontakt.

Så snart medisineringen er over, fortsett å "ignorere" pus, og pass for all del på at du ikke gjør noen brå bevegelser når du går rundt i leiligheten. Småprat til pus med kosestemme, særlig når du gir mat eller godbiter. Gi også gjerne godbit like etter medisin, det hjelper ofte på velvilligheten ;)

Gjør ellers alt du pleier, og unngå for mye brå lyder, så skal du se at pus plutselig en dag lusker ut fra under sofaen og opp i armkroken din.

Sånne ting tar tid, særlig for hittekatter som kan ha blitt mishandlet eller plaget av voksne eller barn, og noen av dem forblir skvetne resten av livet.

Ja, det at jeg må gi den øyedråpene bryter nok atter opp følelsen om å være det minste trygg, om den i det hele tatt har fått bygget det opp over en liten periode :/

Jeg fikk dog klappe den litt i går, ser at den liker veeldig godt å bli klødd på halsen og i nakken, men etterhvert ble det for mye for den slik at den ville gjemme seg igjen. Så håper det går seg til etterhvert som medisineringen er over :)

Jeg lar den bare være i fred og gå rundt der den vil, men det som har vært problemet til nå (inntil den fant den lille "åpne" hulen sin) er at uansett hvor jeg eller den gikk så måtte den være i nærheten av meg eller jeg i nærheten av den, da det er så lite areal her. Så den følte nok at den ikke fikk gått noe sted der den fikk være helt i fred, siden jeg er jo nødt å spise, dusje osv og bruker derfor alt arealet her. Og den fant seg et gjemmested under et tv-bord som var helt umulig for meg å nå uten å skremme den eller stikke noe under, men jeg måtte jo få gitt den medisin, og hvis den er der hele tiden så får den ikke det den må ha :/ Men det ser ut til å ha ordnet seg for den nå.

Tusen takk for tipsene dine, skal fortsette å la være å ta kontakt med den når den er ferdig med medisineringen også :)

Anonymous poster hash: ed96b...f94

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler deg også å se videoene om kattens språk som Jackson Galaxy fra My Cat From Hell har lagt ut på youtube. Det er masse gode tips i dem om hvordan du skal klare å formidle til katten at du er en venn som bare vil den godt, og ikke en stor og skummel, fæl ting som bare skremmer :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingenting fornuftig å komme med, bortsett fra at jeg syns at du gjør en veldig bra gjerning i å være fosterhjem for "vanskelige" katter. Er selv medlem i SPCA og vi mangler absolutt fosterhjem som er villig til å ta inn annet en søte små katteunger. :)

Jeg også synes de som jobber som frivillige i Dyrebeskyttelsen og folk som ellers tar seg av dyr, gjør en fantastisk gjerning :) Det er jo veldig lite som skal til for at man skal ta seg av et forkomment dyr.

Og jeg synes det er forkastelig at noen mennesker bare er glad i de små søte kattungene, og ikke bryr seg om de når de er/blir voksne. Et katteliv er jo like mye verdt om katten er liten eller voksen.

Anonymous poster hash: ed96b...f94

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt omtrent 35 fosterhjemskatter for en annen dyrevernsorganisasjon. Mange av dem ville eller veldig redde.

Om du vil må du gjerne sende PM :)

For en fantastisk jobb du har gjort :) du er et godt menneske.

Tusen takk for tilbudet, skal sende deg PM om jeg trenger råd fra noen som er erfaren :)

Anonymous poster hash: ed96b...f94

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg også synes de som jobber som frivillige i Dyrebeskyttelsen og folk som ellers tar seg av dyr, gjør en fantastisk gjerning :) Det er jo veldig lite som skal til for at man skal ta seg av et forkomment dyr.

Og jeg synes det er forkastelig at noen mennesker bare er glad i de små søte kattungene, og ikke bryr seg om de når de er/blir voksne. Et katteliv er jo like mye verdt om katten er liten eller voksen.

(Hilsen TS)

Anonymous poster hash: ed96b...f94

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler deg også å se videoene om kattens språk som Jackson Galaxy fra My Cat From Hell har lagt ut på youtube. Det er masse gode tips i dem om hvordan du skal klare å formidle til katten at du er en venn som bare vil den godt, og ikke en stor og skummel, fæl ting som bare skremmer :P

Det skal jeg gjøre! TS

Anonymous poster hash: ed96b...f94

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...