De som gir bort/selger smådyr

[AnonymBruker]

Jeg kikker på finn.no og ser hvor utrolig mange som gir bort eller selger dyrene sine. Det er rotter, marsvin, hamstre, kaniner ++
99% skriver: "Jeg gir bort rottene mine fordi jeg har ikke tid til det lenger." Jeg gir bort kaninen fordi barna er ikke like opptatt av de lenger." "Jeg har ikke plass og må gi bort marsvinet mitt."

Jeg synes det er så trist å lese. Når de skaffer seg dyr så må de jo søren meg skjønne at de kan leve i mange år, og at barna selvfølgelig synes det er morsomst i starten, og at foreldrene må ta hovedansvaret!

Det er mange som gir bort dyrene sine etter mange år, og det kan jeg ikke skjønne at de klarer. Virker som mange gir bort dyrene fordi de er dritt lei, rett og slett. Og de som skylder på at de ikke har tid... Hvis man har tid å se på tv om kvelden, så har man jammen meg tid til å kose litt med dyrene sine om kvelden også.

Selv har jeg marsvin, og jeg kunne aldri i verden gitt de bort til noen andre. Man vet jo ikke hvordan folk det er, eller hvordan de blir behandlet i sitt nye hjem. Og alle de titalls folkene på finn som gir bort marsvinet sitt pga "ikke har tid eller økonomi" Vel, marsvin er i hvert fall meget lite utgifter på! Kjøper grønnsaker og det koster ikke all verden. Og det er virkelig ikke mye jobb med dem, jeg skifter buret hver 3.dag og det er gjort på 10 min. Og om kvelden koser jeg masse med de samtidig som jeg ser på tv.

Anonymous poster hash: 95195...da4

[AnonymBruker]

Vi lever i Norge, dyr er en forbruksvare for familier... Dessverre.

Anonymous poster hash: 94441...dc3

[Rotemor]

Jeg synes det er bra at folk tar ansvar og gir smådyra en anledning til å få bedre hjem, med mer interesserte barn.

Har må først anskaffet seg dyret, så er jo dette det eneste rette i etterpåklokskapens navn.

EDIT: skrivefeil

Endret 16. oktober 2014 av Rotemor

[AnonymBruker]

Jeg ga bort kaninen min da jeg var 16 tror jeg. Har hatt mange oppigjennom som jeg fikk av andre igjen, og stelte med til de døde av alderdom.

Dyrene mine var mitt ansvar og stelle godt med, om jeg ikke hadde gitt den bort haddr jeg likevel stelt godt med den, men ei nabojente jeg var trillepike/barnevakt for når hun var yngre ønsket seg veldig kanin og var alltid i hagen hoss oss og koste og stelte med den.

Siden jeg visste den kom til å få godt stell så spurte jeg foreldrene om hun fikk lov til å ha den hvis hun ville. Det var de kjempeglade for, de var ikke vandt med dyr selv og var redd at en ny kanin skulle værevanskelig for jenta (6år) og temme.

Min var jo helt tam og veldig snill.

vinn-vinn situasjon spørr du meg.

Anonymous poster hash: 53d0c...be5

[Gypsy22]

Folk bli fort lei bur dyr.. De er lite krevende men de er bruk og kast

[Gjest Anubiel]

Jeg kommer aldri til å skjønne det der. Har man anskaffet seg et dyr er man ansvarlig for det livet ut. Kun i helt ekstreme tilfeller må det omplassering til - at man ikke har tid er ikke godkjent grunn.

Den ene av mine katter kjøpte jeg da hun var 2.5 år gammel. Jeg kan ikke forstå at forrige eier kunne selge henne, hun er verdens søteste, herligste, snilleste katt. Absolutt ingen uvaner, snill som dagen er lang. Helt uforståelig for meg, men samtidig er jeg kjempeglad for at jeg har fått sjansen til å få en slik fantastisk venn

[Gjest Haaploes]

Jeg mente som mange andre her. Så satt jeg plutselig i en situasjon selv hvor omveltningene i livet hadde blitt så store at fuglene mine ikke hadde det best mulig hos meg lenger. Det blir for ille å skjære alle som gir fra seg / selger dyrene sine over én kam, i blant kommer livet i veien.

[AnonymBruker]

Jeg solgte skorpionen min, og har ikke dårlig samvittighet for det. Arten kan bli 10 år og var like giftig som en veps, og like dødelig om en er allergisk. Ville ikke ha den lengre da jeg ble gravid. Den gikk fra "kul og interessann" til "farlig og kanskje dødelig".

Anonymous poster hash: 4dc43...8a6

[AnonymBruker]

Vi ga bort marsvina til barna etter 5 år, de var glad i dem men lei av dem. Synes det er helt greit at de får noen år hos noen andre som tar bedre vare på dem, gnagere binder seg ikke såååå til eierene sine at de ikke kan få det bra et annet sted!

Anonymous poster hash: ada06...6be

[Rotemor]

Vi ga bort marsvina til barna etter 5 år, de var glad i dem men lei av dem. Synes det er helt greit at de får noen år hos noen andre som tar bedre vare på dem, gnagere binder seg ikke såååå til eierene sine at de ikke kan få det bra et annet sted! Anonymous poster hash: ada06...6be

Helt enig.

[Gjest GlutenBlaster]

Jeg har aldri forstått hvordan man logisk kommer frem til at folk som har dyr av "plikt" der enten praktiske ting kommer i veien som allergi, flytting, at man aldri er hjemme lenger, masse reising eller man har mistet interessen for dyreholdet er et bedre alternativ enn å omplassere disse dyrene. Det er liksom aldri greit å gi opp dyr, får man et allergisk barn får man heller vurdere å adoptere ungen bort.

[Tvist]

Jeg har aldri forstått hvordan man logisk kommer frem til at folk som har dyr av "plikt" der enten praktiske ting kommer i veien som allergi, flytting, at man aldri er hjemme lenger, masse reising eller man har mistet interessen for dyreholdet er et bedre alternativ enn å omplassere disse dyrene. Det er liksom aldri greit å gi opp dyr, får man et allergisk barn får man heller vurdere å adoptere ungen bort.

Dette skjønner jeg ikke.

Det er et stort problem at folk tar for lett på dyreholdet sitt, ikke omvendt. Hvis man blir lei, gi det bort. Hvis man skal flytte, gi det bort. Hvis man får barn, ny jobb, en ny hobby - gi det bort. Det gjelder alle dyr, både små og store. Og hva gjør man om man ikke finner en ny eier? Avlive? Fordi man ikke gidder å tenke frem i tid?

Når man kjøper et dyr må man ta høyde for at det vil leve i mange år og at i den tiden har man ansvar for dyret.

Barn skal aldri ha eneansvar for dyr, fordi det er sannsynlig at de vil gå lei av dyret, og man kan ikke forvente at de kan tenke så langt frem i tid. Da må foreldrene være klare til å ta seg av dyret om nødvendig.

[tøydokka]

kunne aldri falle meg inn å gi bort/ omplassere katten min. Ikke med mindre jeg hadde blitt langvarig og alvorlig syk/døende. Da hadde jeg sørget for at den fikk bli i familien.

Folk som tar så lett på det å ha dyr at de bare gir de vekk pga plassmangel, dårlig tid el.l. har jeg null respekt for! Og desto verre er det med de som bare dumper dyrene!!

Anskaffer man et dyr, så må man sørge for å ha plass nok, også om man må flytter. Og så må man sørge for å prioritere slik at man har tid!! Selv ville jeg aldri vurdert å skaffe en hund, fordi jeg bor alene, og innser at jeg nok ikke ville klart å ta meg skikkelig av den.

[Gjest GlutenBlaster]

Dette skjønner jeg ikke.

Det er et stort problem at folk tar for lett på dyreholdet sitt, ikke omvendt. Hvis man blir lei, gi det bort. Hvis man skal flytte, gi det bort. Hvis man får barn, ny jobb, en ny hobby - gi det bort. Det gjelder alle dyr, både små og store. Og hva gjør man om man ikke finner en ny eier? Avlive? Fordi man ikke gidder å tenke frem i tid?

Når man kjøper et dyr må man ta høyde for at det vil leve i mange år og at i den tiden har man ansvar for dyret.

Barn skal aldri ha eneansvar for dyr, fordi det er sannsynlig at de vil gå lei av dyret, og man kan ikke forvente at de kan tenke så langt frem i tid. Da må foreldrene være klare til å ta seg av dyret om nødvendig.

Selvfølgelig skal man ikke ta lett på dyrehold, og selvfølgelig skal ikke barn ha eneansvar for dyr, men da misset du faktisk hovedpoenget i innlegget mitt, og det er at jeg synes fortsatt det er bedre at folk har selvinnsikt nok til å forstå at dyret vil ha det bedre hos noen andre enn å la det gå for lut og kaldt vann i årevis. Hvis man tror at gnagere lider stor nød med å bytte hjem så lenge de kommer til et sted der de behandles pent og får godt stell og kjærlighet, har man nok gått litt langt i menneskeliggjøring av dyrene. (generell kommentar ikke svar til ditt innlegg)

kunne aldri falle meg inn å gi bort/ omplassere katten min. Ikke med mindre jeg hadde blitt langvarig og alvorlig syk/døende. Da hadde jeg sørget for at den fikk bli i familien.

Folk som tar så lett på det å ha dyr at de bare gir de vekk pga plassmangel, dårlig tid el.l. har jeg null respekt for! Og desto verre er det med de som bare dumper dyrene!!

Anskaffer man et dyr, så må man sørge for å ha plass nok, også om man må flytter. Og så må man sørge for å prioritere slik at man har tid!! Selv ville jeg aldri vurdert å skaffe en hund, fordi jeg bor alene, og innser at jeg nok ikke ville klart å ta meg skikkelig av den.

Mener du helt oppriktig at du har full kontroll over absolutt alt i livet ditt de neste femten årene? Hvor du skal bo, hvem du er sammen med, hvor du skal jobbe? Det er jo det man forlanger av folk hvis man aldri skal kunne godta at livssituasjonen endrer seg slik at man kanskje må revurdere dyreholdet.

[AnonymBruker]

Vi ga bort marsvina til barna etter 5 år, de var glad i dem men lei av dem. Synes det er helt greit at de får noen år hos noen andre som tar bedre vare på dem, gnagere binder seg ikke såååå til eierene sine at de ikke kan få det bra et annet sted!

Anonymous poster hash: ada06...6be

Får vond smak i munnen av dette. Ingen dyr, selv ikke hunder som er svært knyttet til menneskene sine, har vondt av å bli omplassert forutsatt at det nye hjemmet er bra.

Men at et levende dyr er noe man skaffer som underholdning til barna, og så kvitter seg med når de blir lei - da har man ikke mye respekt for individets egenverdi. Jeg ville aldri kjøpt dyr til barna, unger har ikke evne til å tenke langt nok frem i tid (og ut fra mengden omplasseringer har tydeligvis ikke foreldrene lært det heller...), så alle dyr her i hus er dyr jeg selv har tid og lyst til å ta meg av.

Og joda, uforutsette ting kan skje, men man må planlegge litt. Bor man i utleieleilighet i et område der leiemarkedet er trangt, så må man ta med i beregningen at man plutselig kan stå uten bolig med mulighet til å ha dyr. Er man ung student er det sannsynlig at man kommer til å flytte. Er man i verpeklar alder kan man ikke skaffe seg dyr og så kvitte seg med det når man blir gravid. At ungene blir lei er nærmest en selvfølge og bør definitivt ikke komme som noen overraskelse.

Ta ansvar. Tenk fremover. Kjæledyr skal være familiemedlemmer, og dem skal man i utgangspunktet ha for livet. Orker man ikke mer enn et par år, får man skaffe hamster. Eller hvis det er til ungene, en furby...

Anonymous poster hash: 70d38...206

[AnonymBruker]

Får vond smak i munnen av dette. Ingen dyr, selv ikke hunder som er svært knyttet til menneskene sine, har vondt av å bli omplassert forutsatt at det nye hjemmet er bra.

Men at et levende dyr er noe man skaffer som underholdning til barna, og så kvitter seg med når de blir lei - da har man ikke mye respekt for individets egenverdi. Jeg ville aldri kjøpt dyr til barna, unger har ikke evne til å tenke langt nok frem i tid (og ut fra mengden omplasseringer har tydeligvis ikke foreldrene lært det heller...), så alle dyr her i hus er dyr jeg selv har tid og lyst til å ta meg av.

Og joda, uforutsette ting kan skje, men man må planlegge litt. Bor man i utleieleilighet i et område der leiemarkedet er trangt, så må man ta med i beregningen at man plutselig kan stå uten bolig med mulighet til å ha dyr. Er man ung student er det sannsynlig at man kommer til å flytte. Er man i verpeklar alder kan man ikke skaffe seg dyr og så kvitte seg med det når man blir gravid. At ungene blir lei er nærmest en selvfølge og bør definitivt ikke komme som noen overraskelse.

Ta ansvar. Tenk fremover. Kjæledyr skal være familiemedlemmer, og dem skal man i utgangspunktet ha for livet. Orker man ikke mer enn et par år, får man skaffe hamster. Eller hvis det er til ungene, en furby...

Anonymous poster hash: 70d38...206

Synes du overeagerer. Dersom gnagere får det bedre et annet sted er vel det greit! Vi har hund og katt også vi, og de skal ikke omplasserers - dette er dyr man får en helt annen kontakt med uten at jeg sier at marsvina våre har lidd noen nød- for det har de nemlig ikke! De ble servert de godeste saker hver eneste dag, og hadde rent bur og vann i alle årene de bodde hos oss! Vi har da ikke drept dem! Vi har gitt de til nye eiere hvor de skal fortsette med et godt marsvinliv..

Hadde folk konsentrert seg om dyr som virkelig har det ille ville det gjort en forskjell

Anonymous poster hash: ada06...6be

[AnonymBruker]

Synes du overeagerer. Dersom gnagere får det bedre et annet sted er vel det greit! Vi har hund og katt også vi, og de skal ikke omplasserers - dette er dyr man får en helt annen kontakt med uten at jeg sier at marsvina våre har lidd noen nød- for det har de nemlig ikke! De ble servert de godeste saker hver eneste dag, og hadde rent bur og vann i alle årene de bodde hos oss! Vi har da ikke drept dem! Vi har gitt de til nye eiere hvor de skal fortsette med et godt marsvinliv..

Hadde folk konsentrert seg om dyr som virkelig har det ille ville det gjort en forskjell

Anonymous poster hash: ada06...6be

Nei, men dere har en bruk-og-kast-holdning til dyr. Hvorfor skaffe seg et dyr man vet lever i mange år når man ikke har lyst å ha det?

Står det gode hjem på rekke og rad klar til å overta dyrene så er det jo greit for dem (forutsatt at de neste faktisk HAR tenkt gjennom ansvaret og beholder dyrene til de dør), men holdningen til de "mindre verdifulle" smådyrene som man bare kan kvitte seg med når man blir lei er like fullt usunn.

Anonymous poster hash: 70d38...206

[Gjest Evans]

I utgangspunktet burde man ta ansvar for dyra livet ut, ettersom man har gått til anskaffelse av de. Men ting kan skje i livet som gjør det vanskelig å beholde dyra, eller det blir mer jobb enn man hadde tenkt, unga går lei osv.

Hvis dyra kan få det bedre et annet sted, syns jeg det er bra at de omplasseres i stede for å lide/ikke få den oppmerksomheten de fortjener hvor de er.

[AnonymBruker]

jeg kjøpte pelsjakke med vilje.

da måtte jeg meditere sammen med kaninen i buret den viste seg å være meget ulykkelig og trist og dette stod for meg som et levende symbol på all verdens fengsler(hint hint) og alt mulig. aldri sett maken til bitter kanin. særlig søt var den heller ikke.

vel, det jeg egentlig skulle si er at jeg liker hvordan beyonce styler hesten sin i run the world videoen. sånn apropos dyr.

men sånn egentlig; dyr eller mennesker hva er egentlig forskjellen når mennsker blir dyr og dyr blir mennesker og omvendt. CIRCLE OF LIfE aHAHAHAHAHAHAHA lol magekrampe.

i skogen som liten var jeg først ekstremt sjenert pga ulvene og bjørnene, nå har jeg gitt opp skogen.

takk for meg. ahahahahahahahahaha. går for gull men jeg FEILER DET og hvis du ikke er FORVIRRET ER DU F.E.I.LINFORMERT.

Anonymous poster hash: 69725...faa

[Tvist]

I utgangspunktet burde man ta ansvar for dyra livet ut, ettersom man har gått til anskaffelse av de. Men ting kan skje i livet som gjør det vanskelig å beholde dyra, eller det blir mer jobb enn man hadde tenkt, unga går lei osv.

Hvis dyra kan få det bedre et annet sted, syns jeg det er bra at de omplasseres i stede for å lide/ikke få den oppmerksomheten de fortjener hvor de er.

Det er derfor man skal tenke seg om. Uforutsette ting kan skje ja.Men at barn går lei av marsvinet er vel ikke en bombe, derfor skal man ikke ta til seg dyr man ikke vil ta seg av når barna blir lei. Det er vel ikke bare bare å omplassere voksne dyr, når man kan få gratis/billige marsvinunger over alt.

Om man finner et godt hjem til dyret, ok. Men hva om man ikke gjør det? Lar man marsvinet bare gå for lut og kaldt vann? Eller avliver man? Ingen av alternativene er i orden.