Alt det fokuset på "psykopatene blandt oss"

[AnonymBruker]

Jeg ser dem over alt. På facebook, på internett ellers. Det skrives også mye at personer med dårlig selvtillit, er stadig på jakt etter "viktige" personer, for å føle seg viktige selv. Jeg er en person som sliter med selvtilliten, og er tiltrukket av en. Er det slik at den ene i forholdet MÅ være psykopat? At om du ska gå inn i et forhold, velger du egentlig bare et liv i helvete? Og hva er "viktige" personer? De som alltid har oppmerksomhet og er ledertyper? Sånn er isåfall ikke han jeg liker.

Anonymous poster hash: 35320...9f4

[AnonymBruker]

For mange jenter så virker det som om det er nødvendig å være sammen med psykopater ja. Du er ganske typisk sånn sett.

Anonymous poster hash: 9c025...7c6

[AnonymBruker]

Selvfølgelig MÅ ikke den ene parten være psykopat. Dette maset om psykopater er selvfølgelig veldig overdrevet. Men folk må lære seg å rette ryggen. Si nei. Ikke la seg manipulere. Det skaper psykopater.

Anonymous poster hash: 91ed2...b1b

[Gjest]

Det er ikke slik at det finnes psykopater på hvert eneste gatehjørne i dette landet om det et det du tror. Det er alt for mange som roper "psykopat" så fort en mann har et par kjennetegn. Man har ikke en personlighetsforstyrrelse kun fordi man har, selvtillit, er populær og/eller blir sett på som en "viktig" person. (Hva enn det er?)

Så selvfølgelig er det ikke slik at en av partene i et forhold må være psykopat, ei heller psykopatiske tendenser.

Endret 3. mars 2015 av Calavi

[AnonymBruker]

Det skal mye til for å møte en ekte psykopat. Og har du først møtt en vet du hva det er. Noe heldigvis få gjør. Mange kaller folk for psykopater fordi de ikke agerer slik de forventer.

Dessverre for mange som misbruker denne tilstanden.

Man vet heller ikke at man er utsatt for en psykopat før det er for sent. Så man kan ikke si at enkelte damer tiltrekker seg slike menn. Det er helt tilfeldig at man ender opp med slike.

Anonymous poster hash: 8beaa...ddd

[AnonymBruker]

Jeg tror aldri jeg har møtt en ekte psykopat (og takk for det!), men jeg vet om flere mennesker med helt klare psykopatiske trekk, og det kan være ille nok. Det finnes en god del av dem. De aller fleste har visst nok en slik person i sin familie.

Anonymous poster hash: 0ee0a...278

[AnonymBruker]

Det er ikke så mange psykopater som folk vil ha det til. Mange, spesielt kvinner, er bare raske med å rope "psykopat" når de er i et dårlig forhold.

Anonymous poster hash: e26e7...e93

[AnonymBruker]

Dette snakket om psykopater overalt får psykolgistudenten i meg til å krympe seg hver gang. Folk ANER ikke hva de snakker om.

Anonymous poster hash: 6101a...44e

[Tba]

Psykopat er den nye motediagnosen.

For en del år siden var alle som ikke passet inn plassert AD-HD boksen, så ble det

veldig populært med Asbergers. Nå er det psykopatdiagnosen som skal misbrukes.

[Gjest Zeitgeist]

Psykopat er den nye motediagnosen.

For en del år siden var alle som ikke passet inn plassert AD-HD boksen, så ble det

veldig populært med Asbergers. Nå er det psykopatdiagnosen som skal misbrukes.

Jeg er redd for at du faktisk har rett. Det er blitt en motediagnose som folk slenger rundt seg uten i det hele tatt ha kjennskap eller kunnskap om hva psykopati/dyssosial hhv. antisosial personlighetsforstyrrelse faktisk er. I tillegg ilegges personer denne diagnosen av legfolk som veldig ofte mangler de psykologiske hhv. psykiatriske/medisinske forutsetningene og kvalifikasjonene til å med sikkerhet kunne avgjøre om en person er psykopat.

Omtrent en gang i uka dukker det opp minst en "Min eks er psykopat"-tråd - eller noe med lignende ordlyd - i Barn og Famile-forumet her inne. Når man leser HI, er det åpenbart at det er skrevet i affekt og gjerne omhandler emosjonelt opprivende temaer som barnefordeling o.l. Når tidligere partner ikke reagerer som ønsker, tituleres vedkommende sporenstreks som psykopat.

Dette misbruket ufarliggjør tilstanden psykopati, det svekker begrepet, og fører i verste tilfelle til at man ikke reagerer slik en muligens burde når man hører ordet.

[AnonymBruker]

Man vet ikke at man har møtt en psykopat før lenge etterpå, når det er for sent. Samtidig er man da heller ikke i tvil. Jeg har møtt 2. En fikk jeg desverre barn med. Jeg fikk, selv om hun ikke kunne si noen diagnose til meg, relativt klar beskjed fra en psykiater vi gikk til i terapi om å passe godt på meg selv og skjerme barnet mitt fordi jeg representerer det normale for barnet. Det er lettere sagt enn gjort, men jeg prøver så godt jeg kan å ikke la meg manipulere og rive med. Likevel har jeg måttet ofre mye for å bevare freden for barnet mitt. Jeg må ha strenge grenser for hva jeg aksepterer og kan bare håpe at barnet mitt kommer helskinnet ut av det i voksen alder. Vedkommende kommer aldri til å gi opp. Hjelpeapparatet er maktesløse ift slike mennesker og forstår ikke spillet fra psykopaten sin side. Det er forferdelig vanskelig.

Anonymous poster hash: f66c0...966

[AnonymBruker]

Jeg ser også at begrepet blir mye misbrukt, og at mange (umodneog/ eller usikre?) mennesker stempler andre med diagnosen veldig lett om de møter motstand de synes er ufortjent.

Samtidig reagerer jeg ganske ofte i tråder her inne hvor ts fastslår, spør eller lurer på om det kan være en psykopat (eller en med psykopatiske trekk) de har vært eller er nær. Ofte virker ordet psykopat som en rød klu,t og mange kaster seg over selve ordet og ts - uten å se sammenhengen og hvorfor ts lurer. Dersom man blir manipulert og kontrollert over tid, enten av en psykopat eller en som ikke passer i "diagnosen", så blir man forvirret og usikker på seg selv og egen opplevelse av hva som skjer. Det kan også påvirke hvordan man ordlegger seg, og hvordan man klarer å presentere fakta. Da blir egentlig hva man kaller det uviktig, men det må være lov å lure/spørre. Kanskje er det en del av prossessen med å se at man selv ikke er det gale og syke mennesket man hele tiden blir beskyldt for å være.

Det viktige blir å se at det ikke er sunt å leve i en slik situasjon/relasjon, og at noen ganger så bør man fjerne seg så mye man klarer emosjonelt og fysisk fra et helseskadelig menneske.

Jeg levde med en mann og opplevde mye kontroll og fysisk og psykisk mishandling. Jeg har lest en del om emnet for å forstå egne reaksjoner, og selv om jeg er veldig sikker på at min eks ikke var psykopat - så ville han kvalifisert utfra de sjekklistene jeg har sett i forskjellig litteratur. Jeg har også en del jeg sliter med i ettertid som kunne kommet fra å leve med en psykopat over tid.

Det er jo også flere som påstår at det er de som bor eller har bodd sammen med noen som er de nærmeste til å kunne stille en diagnose. Ofte er det de som får se/høre tankene, meningene og reaksjonene som ellers blir skjult for de fleste.

Uten å sjekke, så mener jeg også at det antas at ca 1% er psykopater. Dersom 1 av 100 faller "innenfor boksen", så vil jeg tro de fleste av oss har møtt en eller flere - uten at vi nødvendigvis vet om det siden de fleste skjuler mye og spiller et spill som de fleste ikke har noen grunn til å sette spørsmlstegn ved.

Anonymous poster hash: 23925...46c

[AnonymBruker]

Helt sant som dere andre her sier. Det har blitt en motediagnose som forsmådde kvinner bruker om eksen, satt på spissen. Det vanner ut begrepet/diagnosen....

Men har man vært i forhold med en psykopat/en med psykopatiske trekk vet man det. Ikke i begynnelsen, i begynnelsen av forholdet er en psykopat fantastisk. Hans sanne jeg kommer ikke til syne før det er for sent. I mitt tilfelle da jeg var gravid. To barn senere...Etter å ha blitt manipulert, løyet til, brukt som boksesekk, nedpsyket så til de grader at jeg tvilte på mine egne tanker...kom jeg i kontakt med fagfolk som hjalp meg å se hva som foregikk. Etterhvert klarte jeg å flykte, jeg flyktet langt, over landegrenser.

Han har funnet seg et nytt offer. Selv om det er grusomt å tenke på hva hun må gå igjennom, er det vanskelig å ikke være glad for at så lenge hun er der får jeg og mine barn fred, det håper jeg iallfall. Men jeg klarer ikke å slappe helt av. Tar meg selv i å se meg over skuldra og selv om jeg er en oppegående og selvstendig dame, kan jeg sitte å skjelve ukontrollert, stiv av frykt, om jeg hører en mistenksom lyd.

Er jeg ødelagt for livet? Ja, til en viss grad. Det er veldig vanskelig å stole på menn. Jeg klarer ikke helt å begripe at noen faktisk vil meg godt. Jeg vet med logikken at det er bare et fåtall menn som er onde, at de aller fleste er gode. Men følelsene mine tar ofte styringa over fornuften.

Anonymous poster hash: 71326...952

[AnonymBruker]

Jeg ser dem over alt. På facebook, på internett ellers. Det skrives også mye at personer med dårlig selvtillit, er stadig på jakt etter "viktige" personer, for å føle seg viktige selv. Jeg er en person som sliter med selvtilliten, og er tiltrukket av en. Er det slik at den ene i forholdet MÅ være psykopat? At om du ska gå inn i et forhold, velger du egentlig bare et liv i helvete? Og hva er "viktige" personer? De som alltid har oppmerksomhet og er ledertyper? Sånn er isåfall ikke han jeg liker.

Anonymous poster hash: 35320...9f4

Huff har en Facebookvenn som tydeligvis har vært utsatt for en psykopat. Plutselig skiftet hun navn på profilen og la ut den ene artikkelen etter den andre om psykopater. I tillegg var det statusoppdateringer om hvor glad hun var for støtte og omsorg i denne vanskelege perioden- masse ❤️❤️❤️ Til svar osv osv.

I går var navnet skiftet tilbake til det hun heter, alle linker om psykopater slettet og eksen/typen tilbake på vennelisten?!

Ok- skjønner at det er grusomt å råke ut for en psyko- men dette sirkuset blir for dumt....

Anonymous poster hash: 17280...caa

[Gjest Mythic]

Det går inflasjon i ordet psykopat, ja. Folk aner ikke hva de snakker om. De fleste av oss har vel vært borti noen som er skikkelig drittsekker, og det er ille nok i seg selv. Betyr likevel ikke at vedkommende er psykopat. Er nok heller bare noen som lever for å gjøre livet surt for andre.

[AnonymBruker]

TS her, takk for svar. Det er godt å se at det er flere som mener det jeg mener, for jeg begynte nemlig å tro at jeg var helt naiv, som kunne bli glad i noen, som tør stole på NOEN..har så lenge vært innstilt på at det vil straffe seg. Men jeg har jo vært utsatt for noen jeg og, som har ødelagt en god del av tiden min.. mammas nye kjæreste, kom inn i familien når jeg bare var barn, og var med i hele ungdomstiden. Han nektet meg nermest å tro at noen var til å stole på, jeg fikk forandret syn på mange uten grunn, han løy om vennene mine og i ettertid kan jeg se at det var jeg som ble dritt mot dem, fordi jeg trodde at de var slemme, som min stefar skulle ha det til. De har ikke skjønt seg på meg. Han var verdens snilleste utad, alle syntes jeg var så heldig å få bo med han, jeg fikk alt jeg pekte på en stund (mamma hadde lite penger så det ble en drømmetilværesle å få han i hus i FØRSTE periode), men etter hvert så begynte jeg å være redd for å være hjemme pga sinnet hans..han begynte å slå og truet med ditt og datt til min mor, økonomisk har vi også fått svidd en del.. nå bor jeg langt fra hjemme og kan enedelig tenke selv. Jeg vet ikke om dette var en psykopat eller bare en som har trekk..

Anonymous poster hash: 49ac8...aa1

[AnonymBruker]

Dette snakket om psykopater overalt får psykolgistudenten i meg til å krympe seg hver gang. Folk ANER ikke hva de snakker om.

Anonymous poster hash: 6101a...44e

Psykologistudenten i deg bør vel vite at psykopat ikke er en diagnose og således kan brukes av hvem som helst om hvem som helst egentlig.. Det har jo blitt mer en slags betegnelse enn en faktisk diagnose av hva noen er.

Anonymous poster hash: 768fc...a25